Trontaledebatten

Innlegg ved utenriksminister Thorbjørn Jagland

Stortinget, 10. Oktober 2000

President,

Det er gledelig å konstatere at mer enn to tredeler av FNs medlemsland for kort tid siden har stemt Norge inn i FNs sikkerhetsråd. Jeg vil uttrykke takknemlighet for den betydelige innsats som er nedlagt over tid av veldig mange – også av den forrige regjering – for å sikre Norge et slikt resultat.

Dette har vært ansett som en nasjonal oppgave som også Hans Majestet Kongen og Hennes Majestet Dronningen har gitt et betydelig bidrag til.

Norge har alt å vinne på å arbeide for et internasjonalt samfunn basert på folkeretten og et forpliktende mellomstatlig samarbeid.

Norge vil i Sikkerhetsrådet arbeide for å bidra til å fjerne de underliggende årsaker til voldsbruk og væpnede konflikter.

Vi vil arbeide for et bredt sikkerhetsbegrep som omfatter konfliktforebygging, menneskerettigheter, utvikling, og miljø- og ressursspørsmål. Bare da kan vi bidra til å gi mennesker som lider under krig, fattigdom og vanstyre et berettiget håp om en ny og bedre framtid.

Jeg vil gi en mer detaljert og grundig redegjørelse for Stortinget i midten av neste måned om den politiske plattform og strategi for vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet.

President,

Situasjonen i Midtøsten er svært alvorlig. Mange arbeider nå på spreng for å hindre en storkonflikt.

Jeg er glad for den brede støtte Regjeringen har i Stortinget for den linje som er fulgt også etter at urolighetene begynte. Utenriksdepartementet arbeider på "den norske måten" – som er blitt vårt varemerke. Vi forsøker å spille en konstruktiv rolle i det stille sammen med partene – lyttende og ikke fordømmende – og vi fremmer forslag som kan samle og ikke splitte.

Norge står i kontinuerlig kontakt med partene og vi koordinerer våre framstøt med Kofi Annans anstrengelser for å få i stand en våpenhvile.

Jeg har fortsatt et berettiget håp om at det skal kunne la seg gjøre å komme fram til en forhandlingsløsning på konflikten i Midtøsten - i samsvar med Oslo-avtalen.

President,

Vi har i de siste dagene vært vitne til en fredelig revolusjon i Jugoslavia.

Norge har vært en viktig støttespiller for den demokratiske opposisjonen i Serbia gjennom lengre tid. Vi har bidratt med støtte til en rekke målrettede tiltak i nært samarbeid med viktige opposisjonsgrupper. I det stille bidro vi til å bygge opp et datanettverk som gjorde det mulig å avsløre valgfusket, noe som var avgjørende for å velte Milosevic.

I min samtale med den nye presidenten lørdag, fremhevet han at Jugoslavias økonomi er i ruiner og at landet trenger utenlandsk bistand i en overgangsperiode. Jeg bekreftet at Norge er rede til å gi økonomisk støtte til Jugoslavia. Jeg opplyste videre at jeg allerede har tatt initiativ til at Jugoslavia snarest mulig inkluderes i Stabilitetspakten for Sørøst Europa. Mandag opphevet vi delvis sanksjonene mot Jugoslavia.

President,

Det var som om det 20. århundre i Europa fant sin slutt sist torsdag. Dette århundre som ble preget av så mange kriger, katastrofer og blodbad forårsaket av autoritære og nasjonalistiske regimer. Milosevic’s styre var den siste rest av det 20. århundres tragedier i Europa!

Jeg er glad for at det nye århundres Europa preges av det motsatte. NATO-utvidelsen og EU-utvidelsen markerer at europeiske land vil samarbeide på en forpliktende måte både om sikkerhet og økonomi.

Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget støtter disse utvidelsene. Også de partier som gikk imot norsk medlemsskap i EU, har gitt sin støtte til EU-utvidelsen. Dette må bety at man ikke kan se for seg et Europa uten EU.

Slik utviklingen i Europa nå går vil det være en viktig oppgave for Regjeringen å sikre at Norge i årene som kommer har handlingsrom med hensyn til tilknytningsform til Den europeiske union. Hvis norsk medlemskap i EU en gang til skulle komme på dagsordenen, vil det imidlertid først kunne skje når vi står overfor et utvidet EU og når et klart og stabilt flertall av det norske folk ønsker et norsk EU-medlemskap.

En positiv holdning til Europa underbygger også en annen viktig del av Regjeringens utenrikspolitikk, nemlig vårt ønske om å bygge ut forholdet til Russland og å løse de mange problemer knyttet til atomvåpen og kjernefysisk avfall i nord.

Det er ikke mulig å løse disse problemene uten å engasjere hele Europa - og ikke minst EU.

Også på Balkan arbeider vi sammen med EU. Vi gjør det i Midtøsten og i de fleste saker i FN.

Når vi nå har begynt det 21. århundre med et Europa mer helt og samarbeidende enn noen gang, må det være en hovedlinje i utenrikspolitikken å ha et positivt og konstruktivt forhold til vårt eget kontinentet.