Utenriksminister Thorbjørn Jagland

Innledning ved UD-seminar om EUs utvidelse

Oslo 31. Mai 2000

Kjære venner,

Velkommen til dette viktige seminaret om EU-utvidelsen.

Den forestående EU-utvidelsen vil på en dramatisk måte endre Europakartet. Jeg er overbevist om at utvidelsen vil bidra til økt sikkerhet og stabilitet i Europa. Den vil samtidig skape nye utfordringer som Norge må forholde seg til, og nye muligheter som Norge må forsøke å utnytte.

Det er derfor nyttig at vi i dag kan ha en uformell og åpenhjertig utveksling av synspunkter om ulike sider ved EU-utvidelsen.

Jeg er spesielt glad for at fremstående internasjonale og nasjonale eksperter har sagt seg villig til å dele sine erfaringer med oss her i dag.

Den mer konkrete foranledning til gjennomføringen av dette seminaret er at Utenriksdepartementet har gitt Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), i oppdrag å foreta en nærmere analyse av hvilke utenrikspolitiske konsekvenser utvidelsen vil kunne få for Norge. Rapporten offentliggjøres i dag. Vi ser fram til å høre Instituttets direktør, Sverre Lodgaard, redegjøre nærmere for rapportens konklusjoner.

La meg først gi en oversikt over hovedlinjene i regjeringens Europa-politikk og deretter skissere noen viktige problemstillinger knyttet til EU-utvidelsen.

****

En av de viktigste hovedlinjene i regjeringens utenrikspolitikk, er en mer aktiv Europa-politikk med vekt på muligheter vi ser og det medansvar Norge har for utviklingen på vårt eget kontinent.

EU er drivkraften i det europeiske samarbeidet. Utviklingen av forholdet til EU og EU-landene er derfor det naturlige hovedsporet i vår egen politikk.

I tillegg til vektleggingen av nærområdene, er Norges forhold til EU det område der denne regjeringen skiller seg klarest fra den forrige i utenrikspolitikken.

Regjeringen arvet en Europa-politikk som var innrettet mot passiv tilpasning. Vi ønsker å føre en aktiv og offensiv Europapolitikk, hvor Norge oppfattes som en konstruktiv bidragsyter og medspiller. Vi må ta medansvar selv om vi ikke er medlem i EU.

Hvis ikke, risikerer vi – på mer eller mindre permanent basis – å bli satt på sidelinjen i europeisk politikk. Vi må sikre oss at Norges stemme blir hørt. Uansett partitilhørighet og politisk oppfatning er vi nødt til å erkjenne at Norge er og forblir en del av Europa.

Mitt mål er at Norge skal fremstå overfor EU som en ekstern ressurs som EU har en egeninteresse av å involvere på en rekke konkrete områder!

Mitt mål er at Norge skal bli sett på som en viktig og interessant bidragsyter i arbeidet med å skape fred og stabilitet i Europa!

Mitt mål er at Norge skal være med å prege den framtidige utviklingen i Europa!

Folkeavstemningen må respekteres og EøS-avtalen vil fortsatt stå sentralt i vårt forhold til EU. Men vi står i dag overfor et Europa som ser adskillig annerledes ut enn det gjorde i 1994.

De mange endringsprosessene i Europa er i ferd med radikalt å forandre rammebetingelsene for det europeiske samarbeidet. Samtidig ser vi at samarbeidet innad i EU blir både utdypet og mer omfattende.

Det er nok her å vise til utviklingen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk - ESDP, som vil påvirke våre sikkerhetspolitiske rammebetingelser; til den økonomiske og monetære union - øMU, som vil påvirke vår økonomiske situasjon; og ikke minst til EUs utvidelse mot øst og sørøst, hvor et hovedmål er å utjevne de tidligere skillelinjer mellom øst og vest i Europa.

Det er derfor en hovedoppgave for Regjeringen, og jeg håper det samme er tilfelle for de politiske partiene som ikke er med i regjeringen, å sikre Norge handlefrihet med hensyn til tilknytningsform.

Det er viktig at vi får en bred debatt i Norge om vårt forhold til Europa. Regjeringen ønsker derfor å gi Stortinget en bred gjennomgang av utfordringene og mulighetene i Norges forhold til Europa i en egen stortingsmelding som fremlegges i løpet av høsten.

Vi står overfor et Europa i endring, hvor integrasjonsprosessen omfatter stadig større deler av det europeiske kontinent. EU forhandler nå om medlemskap med tolv kandidatland - ti i øst samt Kypros og Malta. Utvidelsen vil skape et nytt EU og et nytt Europa. Konsekvensene for Norge blir uansett betydelige.

Sikkerhet, økonomisk og sosial stabilitet over en større del av Europa vil være av betydning også for Norge. Utvidelsen av EU har som mål å komme hele Europa til gode. Norge har sammenfallende interesser med EU og andre europeiske land i at utvidelsesprosessen lykkes. EU-medlemsskap og tilpasning til det indre marked stiller store krav både til baltiske og sentral-europeiske land. Norge må derfor bistå søkerlandene i denne prosessen. Vi har derfor tatt initiativ til identifiseringen av konkrete prosjekter, som vil inngå i utviklingen av en samlet norsk strategi overfor søkerlandene. Det vil redegjøres nærmere for denne strategien i europameldingen som regjeringen vil fremlegge til høsten.

De mest direkte og konkrete konsekvensene av utvidelses-prosessen for Norge relaterer seg til EøS-avtalen, siden nye medlemsland i EU også vil bli parter i denne avtalen, i henhold til artikkel 128. En utvidelse av det indre marked er positivt - også for Norge. Det vil føre til et tettere samarbeid mellom Norge og de nye medlemslandene på alle områder under EøS-avtalen.

Samlet vil imidlertid utvidelsen berøre Norge og norske interesser over et bredt spekter og innebære både nye utfordringer og muligheter. Skal Norge være en troverdig aktør, kan vi ikke stille oss utenfor denne historiske prosessen.

Det vil særlig være viktig å legge til grunn et bredt og helhetlig perspektiv på hvordan utvidelsesprosessen på ulike måter vil berøre Norge, og spesielt våre næringsøkonomiske interesser i et utvidet indre marked.

Det vil være viktig å opprettholde de fordelene våre EFTA-frihandelsavtaler med søkerlandene gir oss i dag, først og fremst med hensyn til fisk og fiskeprodukter (som ikke omfattes av EøS-avtalen).

Fra norsk side er vi i ferd med å foreta en gjennomgang av slike virkninger for norske interesser. Her samarbeider Utenriksdepartementet med samtlige fagdepartementer i kartleggingen.

Følgende sektorer synes spesielt viktige for norske interesser: Fiskeri, landbruk, energi, miljø, transport (luftfart), fri bevegelse av personer og tilknyttede problemstillinger (trygd, folkehelse m.v.).

Det er også interessant å følge den debatten som nå pågår i flere EU-land om hvilken innvirkning utvidelsen vil få for den videre fordypning av EU-samarbeidet.

Betyr utvidelsen at en kjerne av medlemsland vil fortsette integrasjonen med større tempo og dybde enn de øvrige?

Det er ikke usannsynlig. Og sett med norske øyne kan det være en gunstig utvikling dersom det åpnes for litt mer variasjon i tilknytningsform.

Jeg håper dere under dette seminaret vil kunne drøfte denne og også andre aktuelle problemstillinger knyttet til EU-utvidelsen.

****

EU kan om noen år komme til å omfatte de fleste europeiske land. Norge må være en medspiller i denne prosessen. Norge må bli en konstruktiv og seriøs bidragsyter. Vi har konkrete interesser å ivareta. Vi må legge vekt på å fremme et fokusert budskap om hva våre interesser er og hva vi kan bidra med. Vi må være en aktiv partner for å sikre fred og stabilitet på vårt eget kontinent.

Europas fremtid er også Norges fremtid!

Jeg svarer gjerne på spørsmål fra salen.