(Sjekkes mot fremføringen)

President,

Utenriksdepartementets budsjettrammer er i hovedsak knyttet til den offisielle utviklingshjelpen, som utgjør 12,3 mrd. kroner av den totale rammen på bortimot 15 mrd. kroner.

Men i tillegg til utviklingshjelpen, er det også andre viktige utenrikspolitiske innsatsområder som skal ivaretas. Jeg er derfor glad for at det er stor grad av enighet om Regjeringens forslag til budsjettrammer for Utenriksdepartementet.

Som jeg redegjorde for i Stortinget 14. november, vil medlemskapet i Sikkerhetsrådet fra 1. januar 2001 stå sentralt i Regjeringens arbeid og trolig prege den utenrikspolitiske debatten her hjemme. Departementet er nå i sluttfasen av forberedelsene til den toårige medlemsskaps-perioden. En periode som naturlig nok vil sette sitt preg på arbeids- og ressurssituasjonen i utenrikstjenesten i de kommende årene.

Medlemskapet i Sikkerhetsrådet forplikter og skaper samtidig forventninger. Som opplyst i redegjørelsen 14. november, er Regjeringen i ferd med å vurdere hvilke økonomiske og administrative konsekvenser medlemskapet vil få. Dette blant annet i lys av hvilken sanksjonskomite Norge vil måtte lede. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget tidlig på nyåret med de økonomiske konsekvenser av medlemsskapet.

President,

Jeg har merket meg at komiteflertallet understreker betydningen av et høyt engasjement for å bistå land i Sentral- og Øst-Europa i omstillingen til demokrati og markedsøkonomi, samt ulike miljøtiltak.

Jeg deler komiteens synspunkter. Norge har en klar forpliktelse til å ta medansvar for utvikling, fred og stabilitet i Europa - som EUs utvidelsesprosess innebærer. Det er også i norsk interesse å forsterke og utvikle forholdet til fremtidige medlemsland i EU. Vi har derfor lagt opp til en egen handlingsplan som skal bidra til landenes tilpasning til medlemsskap i EU og EØS. Denne innsatsen vil også omfatte de baltiske land. Handlingsplanen skal følges opp av prosjekter i første rekke basert på landenes egne prioriteringer, EU-kommisjonens vurderinger, samt norske interesser og erfaringer.

Rammeavtalen for atomsikkerhetssamarbeid med Russland, vil være et prioritert område for Regjeringens arbeid i våre nærområder i nord. Det er viktig å sikre miljøet i disse ressursrike områdene. Det er en lang rekke konkrete prosjekter som skal gjennomføres i samarbeid med russiske myndigheter i 2001. Enkelte av disse er knyttet til opprydning av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Nordvest-Russland, sikkerhetstiltak ved kjernekraftverkene på Kola og i Leningrad-fylke, samt overvåkning av radioaktive utslipp rundt den forulykkede ubåten "Kursk".

Også samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har høy prioritet neste år. Regjeringen vil foreta en vesentlig opptrapping av helseplanen for Barentsregionen neste år, med særlig vekt på bekjempelse av smittsomme sykdommer i Østersjøregionen.

President,

Regjeringen legger stor vekt på å videreføre et fortsatt høyt nivå på bistanden til Sørøst-Europa. Etter et tiår preget av konflikter trenger landene i regionen omfattende hjelp til å gjennomføre nødvendige reformer for å kunne integreres i et bredt og forpliktende europeisk samarbeid. Bistand til omstilling til demokratisk styre og markedsøkonomi, samt institusjonsbygging, bør prioriteres.

Stabilitetspakten for Sørøst-Europa skal fortsatt utgjøre rammen for bistand til regionen. Det er gjennom dette samarbeidet det oppnås enighet om hvilke skritt landene i regionen må gjennomføre for å integreres i Europa. Samtidig som ulike prioriterte prosjekter koordineres. Norge har påtatt seg en viktig rolle i dette samarbeidet gjennom formannskapet for arbeidsbordet for sikkerhetsspørsmål.

Den fredelige revolusjonen i Jugoslavia er nok den enkelthendelsen som vil være av størst betydning for utviklingen i regionen. I tillegg til bistand til Kosovo, vil derfor også de øvrige deler av Serbia stå høyt på Regjeringens prioritetsliste.

President,

Norge gir aktiv støtte til flere viktige freds- og forsoningsprosesser. Innsatsen på dette området økes i tråd med Regjeringens prioriteringer. Vi ønsker å bidra til å forebygge konflikter og å hjelpe partene finne fram til varige politiske løsninger.

Norge skal fortsatt være en vesentlig bidragsyter på det humanitære området. Like viktig er det å se på tiltak som kan forhindre og forebygge kriser, konflikter og brudd på menneskerettighetene.

Vi ønsker gjennom vår humanitære innsats også å støtte opp om politiske løsninger på de konflikter som nettopp skaper humanitære nødsituasjoner.

President,

Kulturelt samarbeid og kontakt over landegrensene er et viktig satsningsområde for Norge. Dette er også viktig for vår egen kultur og samfunnsutvikling.

Utenriksdepartementet - i samarbeid med andre berørte departement - har derfor tatt initiativ til å utarbeide en handlingsplan på det utenrikskulturelle felt for 2001-2005. Målsetningen med planen er å utvikle effektive virkemidler for å synliggjøre og koordinere fagdepartementenes internasjonale innsats - med særlig vekt på Europa. Jeg er glad for at komiteflertallet gir sin tilslutning til Regjeringens satsing på dette området.