Utenriksminister Thorbjørn Jagland

Innlegg under Stortingets behandling av Stortingsmelding nr. 13 (1999-2000)

Stortinget, 4. april 2000

President,

Etter 10 år preget av krig og konflikt er de politiske forholdene i Sørøst-Europa fortsatt svært labile og uforutsigbare.

Den politiske usikkerheten hindrer økonomisk utvikling. Manglende økonomisk utvikling bidrar på sin side til politisk ustabilitet og økte etniske motsetninger. Denne onde sirkel må brytes. Norge er innstilt på å bidra til dette, slik det legges opp til i St.meld.nr.13.

Det har vært stilt spørsmål om sanksjonspolitikken overfor den føderale republikken Jugoslavia, blant annet fra den serbiske opposisjonens side, som tvert imot mener sanksjonene bidrar til å styrke Milošević.

Sanksjonspolitikken er basert på en euro-atlantisk konsensus. Flertallet i utenrikskomiteen går i sin innstilling inn for at Norge skal arbeide sammen med våre allierte for å legge om sanksjons-politikken. Dette er regjeringen helt enig i. Ensidige norske tiltak derimot er verken ønskelig eller tjenlig. Norge vil gå inn i en aktiv dialog med nærstående land med henblikk på å oppnå en mer målrettet sanksjonspolitikk som ikke rammer det serbiske folk, men mer direkte Milošević-regimet og dets støttespillere.

Som et håndslag til den demokratiske opposisjonen, fant Norge i samarbeid med EU og andre land det denne vinteren riktig å forsyne fyringsolje til en rekke opposisjonsledede byer i Serbia. Det norske "olje for demokrati" prosjektet er nå i ferd med å avslutte leveransene av i alt 1.400 tonn fyringsolje.

Den midlertidige opphevingen av flyforbudet var etter min mening en riktig avgjørelse, og jeg håper at vi i nær kontakt med likesinnede land kan gjøre noe tilsvarende med oljeembargoen.

Norge vil i samråd med EU undersøke mulighetene for ytterligere støtte til Montenegro, uten at dette må oppfattes som en støtte til løsrivelse. Tvert om ønsker Norge - og EU - at Montenegro blir en drivkraft for en positiv utvikling i hele Jugoslavia.

President,

Situasjonen i Kosovo-provinsen er preget av uro, og påvirker også nabolandene og regionen for øvrig. Den etnisk baserte volden og trakasseringen av serbere og Roma-folk fortsetter. Kriminaliteten er faretruende høy, og rammer kosovoalbanere så vel som minoritetsgrupper. Ansvarliggjøringen av kosovo-albanske politiske ledere er viktig, men har vist seg svært vanskelig.

Bare en langvarig og målrettet internasjonal tilstedeværelse kan gi håp om en fredelig utvikling i dette herjede hjørnet av Europa.

Lyspunktet i regionen er den nye sosialdemokratiske koalisjonsregjeringen i Kroatia. Den kan bli en katalysator for positive politiske endringer også i nabolandene. Som komiteen understreker i sin innstilling, er det nå svært viktig å understøtte den positive utviklingen i landet. Bl.a. vil vi videreføre finansiering av boligprosjekter i Kroatia. Andre konkrete prosjekter til støtte for tilbakevending til landet er lagt frem under stabilitetspakten, og Norge vil bidra til finansieringen.

President,

Det er behov for et samlet, regionalt fokus på de utfordringer landene i Sørøst-Europa står overfor. Målet er at disse landene etterhvert skal kunne gå inn som likeverdige partnere i internasjonalt og regionalt samarbeid. Stabilitetspakten er et redskap for felles tilnærming til de reformer landene i regionen må gjennomføre for å sikre demokrati, stabilitet og økonomisk vekst.

Finansieringskonferansen for stabilitetspakten, som fant sted i forrige uke, førte etter min mening til god fremgang i prosessen.

Under konferansen gjorde jeg det klart at norsk bistand til regionen vil bli gitt langs de linjer man blir enige om under pakten. For øvrig har vi til nå gitt tilsagn om støtte til konkrete enkeltprosjekter under pakten med mer enn 120 millioner kroner. Jeg noterer meg at EU nå har tatt et mer direkte ansvar for stabilitetspaktens videre utvikling. Dette gjør det naturlig for oss å integrere vårt Balkan-arbeid tettere inn i vår generelle Europa-politikk.

President,

Regjeringen legger opp til fortsatt sterk støtte til landene i regionen, både på det humanitære område, innen demokratibygging, og gjennom mer langsiktige utviklingstiltak. Til sammen er det for inneværende år satt av omlag 800 millioner kroner til ulike bistandstiltak i regionen.

Regjeringen går inn for å konsentrere innsatsen i den føderale republikken Jugoslavia, inkludert Kosovo og Montenegro, og Bosnia-Hercegovina. Utover dette vil vi på sikt se på mulighetene for å trappe opp innsatsen i Kroatia.

Det er ikke tvil om at de humanitære behov i regionen fortsatt er store. Regjeringen vil derfor videreføre humanitær bistand til spesielt utsatte grupper.

President,

I vår langsiktige bistand ønsker regjeringen å konsentrere seg om tre hovedsektorer av stor betydning for regionens fremtid. For det første, til infrastrukturtiltak. For det andre, tiltak for å legge til rette for økt handel med landene i Sørøst-Europa. For det tredje, kan ikke en velstandsutvikling bare måles i økonomiske størrelser. Demokrati og sosial trygghet skaper rammer for at folk kan delta og ta ansvar for egen fremtid. Derfor legger jeg vekt på å innrette en betydelig del av innsatsen mot tiltak på demokratiområdet og innen sosial sektor.

Denne strategien er skissert i Stortingsmelding nr. 13. Utenrikskomiteen har i sin innstilling uttrykt støtte til de sentrale, bærende punkter i strategien. Det gleder meg at det er en stor grad av enighet om hovedretningen på vår bistand til Sørøst-Europa.

President,

Jeg vil nå omtale enkelte emner som er spesielt tatt opp av Utenrikskomiteen i dens innstilling, og som jeg ikke allerede har berørt.

Romania og Bulgaria rammes også av den vedvarende krisesituasjonen i regionen. Jeg deler ønsket til flertallet i komiteen om å få til et tilfredsstillende samarbeid med disse landene. I innstillingen peker komiteen på at det må være det aktuelle behovet som må være avgjørende for innsatsen, og ikke om landet formelt har rett til utviklingsstøtte i henhold til DACs regelverk. Regjeringen er enig i at det må være de aktuelle behov som må ligge til grunn for den videre innsatsen overfor Romania og Bulgaria.

I tråd med anbefalingen til flertallet i komiteen, vil regjeringen om nødvendig legge fram for Stortinget forslag om tilleggsbevilgning eller omdisponering for å få et tilfredsstillende samarbeid med Bulgaria og Romania.

President,

Komiteen nevner spesielt Serbia og forholdene for de mange flyktninger og fordrevne. Den føderale republikken Jugoslavia er blant de land regjeringen ønsker å vie mest ressurser til. Dette inkluderer en sterk innsats på det humanitære og demokrati-byggende område. Den humanitære innsatsen er spesielt rettet inn mot de mange flyktninger, fordrevne og nødlidende sivile. De rådende politiske forhold i Serbia gjør det imidlertid vanskelig å iverksette tiltak av større omfang enn de som allerede er i gang.

Til slutt noen ord om bindingen av deler av vår bistand til regionen. Jeg støtter målsettingen om ubundet bistand. Men hvis vi skal få til dette, må det bygge på enighet mellom de viktigste giverne. Det foreligger foreløpig ingen slik enighet for Sørøst-Europa. Både EU og andre viktige givere har bundet sin bistand.

Jeg beklager at vi derfor må fravike prinsippet om ubundet bistand, men jeg finner det både naturlig og viktig at Norge gjør det samme så lenge som de sentrale giverland gjør dette. Regjeringen vil imidlertid arbeide aktivt for at alle større bidragsytere avbinder sin bistand til regionen, slik at dermed også Norge kan gjøre dette.