Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes tale

Korrupsjon – en hovedutfordring
i utviklingssamarbeidet

"Standpunkt Korrupsjon" NHO konferansesenter
30. november 2000

Kjære seminardeltakere,

Invitasjonen til å innlede på dagens seminar – det første virkelig store næringslivsseminaret om korrupsjon i Norge - var uimotståelig. Én grunn er at kampen mot korrupsjon er blant mine hjertesaker og at jeg derfor ikke vil la en anledning til å ta det opp gå fra meg. Én annen grunn er at jeg ønsker å benytte anledningen til å berømme NHO for arbeidet de har nedlagt - ikke minst konkretisert i den rykende ferske publikasjonen "Standpunkt korrupsjon".

La meg helt innledningsvis få understreke at korrupsjon ikke bare er noe vi møter utenlands. Korrupsjon er også et norsk problem, en del av norsk virkelighet. Det må vi ta inn over oss, også i arbeidet ute.

_____

La meg gå rett på sak. Norske midler er gitt til et utdanningsprogram for kvinner i Bangladesh. Det er mistanke om at det er innrapportert flere studenter enn det faktiske antallet og at utbetalinger dermed har forekommet til "ghost students". Hva gjør vi?

Jo, vi igangsetter en egen, ekstraordinær revisjonsgjennomgang av prosjektet. Deretter forlanger vi at de midler som det ikke kan gjøres rede for skal tilbakebetales. Dette er standard reaksjon i slike tilfeller.

Fra det konkrete til det overordnede: Fra mitt ståsted som utviklingsminister er dagens tema aktuelt i to henseende. For det første som investor, eller rettere sagt forvalter av bistandsmidlene, det vil si over 12 milliarder neste år, om vi får det som vi ønsker. Dernest som partner for utviklingsland i kampen mot fattigdom og for utvikling.

For å fjerne enhver mulig misforståelse: korrupsjon er et globalt problem og kan ikke tolereres i noe land. Problemet er bare så mye mer alvorlig i utviklingsland. Det rammer de fattigste så hardt. Korrupsjon er – i siste instans – å stjele fra de fattigste; å skusle bort ressurser som kunne ha vært brukt til å bekjempe fattigdom og skape utvikling. Som ett av de største hindre for utvikling kan vi ikke tolerere korrupsjon.

Dette prinsippet om null-toleranse er ufravikelig.

Når det da er en kjent sak at korrupsjon ikke bare forekommer men også er svært utbredt i enkelte land, reiser likevel spørsmålet seg: hvordan etterlever vi vårt prinsipp?

Dette spørsmålet vil jeg forsøke å besvare utfra de to perspektivene jeg nevnte. Deretter vil jeg mer konkret ta opp forventninger til og forslag om samarbeidstiltak med norsk næringsliv.

_____

Kort om forvalterrollen først:

Norsk lovverk på området, inkl. straffeloven, gjelder for alle statsansatte, også de som arbeider i utlandet.

Selv om vi fortsatt kan bli flinkere, er Norge i front for oppfølging av aktuelle internasjonale regler. Et eksempel er OECD-konvensjonen om forbud mot bestikkelse av offentlige tjenestemenn.

(En liten digresjon: Utgangspunktet for at konvensjonen ble etablert er interessant. Drivkraften var næringslivet i USA, som på grunn av strengere nasjonale bestemmelser om skattefritak hadde strammere konkurransevilkår enn næringslivet i de fleste europeiske land. Skattefritak for bestikkelser var inntil nylig mulig i Nederland. Som dere helt sikkert er kjent med, er det heller ikke så mange år siden vår egen skattelov ble endret på dette punktet).

Staten som arbeidsgiver har også egne virkemidler for å forebygge og sanksjonere mot mislighold av offentlige midler. Jeg tenker først og fremst på økonomireglementet, som stiller strenge krav til budsjett- og regnskapsføring, revisjon og rapportering.

I UD og NORAD er korrupsjon tema i forberedende kurs for de som skal utestasjoneres og i faste kurs om utviklingssamarbeid. Korrupsjonsbekjempelse er også på timeplanen i kurs i regnskaps- og revisjonsforståelse - et viktig og konkret verktøy for å forebygge. Et annet spennende tilbud er et nytt nettbasert kurs utelukkende om korrupsjon og korrupsjonsbekjempelse. Dette kurset, i regi av Utenrikstjenestens kompetansesenter, starter opp på nyåret.

I avtalene med våre samarbeidsland er det innarbeidet anti-korrupsjonsklausuler. Avtalene fastsetter kriterier for utbetaling av midler og sanksjonsmekanismer i tilfelle midlene ikke anvendes etter forutsetningene. For å ta en aktuell sak: Norsk støtte til Zambias regnskapssjef og landets antikorrupsjonskomite er holdt tilbake fordi institusjonene ikke har lagt frem realistiske planer for bruk av midlene. Saken illustrerer hvor vanskelig det kan være å få antikorrupsjonsarbeid på plass.

Det er også laget en egen veileder for utestasjonerte om hvordan de skal forholde seg til tilfeller der det er mistanke om korrupsjon eller andre former for mislighold. Her er budskapet klart og universelt: IKKE NØL! Jo lengre tid som går før problemet løftes fram i lyset, dess verre blir konsekvensene dersom mistanken er berettiget.

_____

Så til det andre perspektivet - den politiske dialogen med utviklingslandene.

Vi legger sammen med andre givere stor vekt på at demokrati og godt styresett er forutsetninger for utvikling og jevnere fordeling av godene. Ansvaret for dette, som også omfatter korrupsjonsbekjempelse, påligger myndighetene i utviklingslandene. Politikere, ledere og byråkratiet i utviklingsland må ta standpunkt mot korrupsjon - og de må følge det opp i praksis. Det er langt igjen til at det er tilfelle generelt, men det er noen lyspunkter.

Nigerias president Obasanjo er et slikt lyspunkt. Han har tatt et kraftig oppgjør med bl.a. parlamentet. I følge Obasanjo er mer enn halvparten av medlemmene skyldige i straffbare forhold. Andre skritt i riktig retning er innføringen av ny valglov og andre lover.

En offentlig debatt om korrupsjon har nylig kommet i gang i Lusaka. Flere sentrale personer - fra bl.a. Zambias riksrevisjon, rettsvesenet og antikorrupsjonskomiteen - har kommet med beskyldninger mot landets regjering for manglende vilje til å følge opp rapporter om korrupsjon og misbruk av offentlige midler. Zambias parlament er også blitt kritisert, blant annet for manglende tildeling av midler til antikorrupsjonskomiteen, som dermed ikke blir handlekraftig.

Vi må, både fra offentlig og privat sektor, oppfordre til og støtte slike offentlige debatter. Sammen med min svenske og britiske kollega benyttet jeg anledningen til å gjøre dette overfor både finansministeren og presidenten i Zambia for et par uker siden. Kampen mot korrupsjon er et obligatorisk tema i mine politiske samtaler i Norges samarbeidsland.

Av regionale initiativ vil jeg nevne et under organisasjonen Global Coalition for Africa, GCA. Gjennom GCA diskuterer afrikanske statssjefer nå hvordan 25 omforente prinsipper for å bekjempe korrupsjon skal gjennomføres i praksis. Dette skjedde senest i Nigerias hovedstad for en måned siden, hvor bl.a. president Obasanjo deltok meget aktivt. Det er viktig at dette er et afrikansk drevet initiativ.

Godt styresett og korrupsjonsbekjempelse var også på dagsorden for et møte jeg og flere andre givere hadde med afrikanske finansministre i Etiopia for 10 dager siden.

Fra regjeringens side ser vi det som avgjørende viktig å støtte opp om land og regjeringer som viser vilje til å satse på en renhårig økonomi. Sammen med den norske avdelingen av Transparency International - som jeg har stor tro på og tillit til - håper jeg at vi i fellesskap kan bidra til en positiv utvikling på dette området.

Verdensbanken og FN-organisasjonene er også viktige støttespillere i dette arbeidet. Verdensbanken har i løpet av de 4-5 siste årene gjort tiltak mot korrupsjon til et sentralt element i sitt arbeid, bl.a. ved å vedta en anti-korrupsjonsstrategi med fire innsatsområder -

• å forhindre svindel og korrupsjon i prosjekter finansiert av Banken
• å bistå land som ønsker støtte til kamp mot korrupsjon
• å inkludere tiltak mot korrupsjon mer eksplisitt i landstrategier
• å støtte internasjonale tiltak mot korrupsjon

Verdensbanken har iverksatt en rekke opplæringstiltak, kontrollmekanismer og sanksjoner. Bankens opplæringsenhet, World Bank Institute, har - med finansiell støtte fra Norge - et bredt anlagt program for opplæringstiltak i kampen mot korrupsjon. Instituttet gir støtte til og tilrettelegger programmer for å fremme godt styresett og bekjempe korrupsjon i 30 land.

For to år siden ble en sanksjonskomite opprettet for å vurdere tiltak mot selskaper og enkeltpersoner som har vært involvert i korrupsjon knyttet til prosjekter støttet av Verdensbanken. Selskaper og enkeltpersoner er blitt svartelistet, særlig på grunnlag av brudd på bankens regelverk for innkjøp og konsulentvirksomhet. Pr. oktober i år sto 53 selskaper på denne listen.

Blant bilaterale givere har Danmark allerede forsøkt noe lignende. Fra norsk side ser vi at dette kan være effektivt, men vi er usikre på om det er en hensiktsmessig tilnærming.

Hva gjelder sanksjoner mot Verdensbankens egne ansatte ble personalreglementet endret og strammet opp i 1997. Sanksjonene omfatter nå obligatorisk avskjedigelse for svindel og misbruk av bankens eller andre offentlige ressurser. Bruk av egen stilling i Verdensbanken til å oppnå økonomisk vinning straffes også med avskjedigelse.

_____

Hva er så forventningene til næringslivet i Norge og hvordan kan vi samarbeide?

Samarbeidet med norsk næringsliv prioriteres høyt. Fundamentet er engasjement og ansvar. Her har NHO og norske bedrifter vist hva de står for, ikke minst med lanseringen av "Standpunkt korrupsjon". Jeg er overbevist om at den blir et viktig verktøy for norske bedrifter, men også for andre norske aktører.

Akkurat som vi stiller krav til oss selv og myndighetene i våre samarbeidsland om ryddig økonomistyring og ansvarlige ledelse, har vi også klare forventninger til at norsk næringsliv legger listen like høyt i utviklingsland som i andre land.

Forventningene kan oppsummeres i fire stikkord: åpenhet, ansvarlighet, mot og bevissthet. La meg komme med noen konkrete forslag til hvordan vi i samarbeid kan ta utfordringene.

For det første; NHO har min fulle støtte når åpenhet om korrupsjon trekkes frem som avgjørende for å komme ondet til livs. Dette gjelder ikke minst når konkrete tilfeller avdekkes.

Jeg foreslår at korrupsjon settes på dagsorden for et av de neste møtene i Forum for næringsutvikling i Sør og i Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet (KOMpakt). Tilnærmingen må tilpasses mandatet for disse to fora. F.eks. kan det i Forum for næringsutvikling forankres i et konkret land, mens det i KOMpakt innrettes mot hvordan vi bedre kan håndtere problematikken internt i våre egne organisasjoner.

For det andre; vi forventer at enhver bedriftsledelse viser ansvar ved å etablere og etterleve klare interne regler for å forebygge og sanksjonere mot korrupsjon, akkurat som vi forventer det samme av våre samarbeidspartnere i sør.

Hva gjør NHO i forhold til bedrifter som bryter lovverket? Svartelisting er sensitivt og vanskelig - men det er ikke til å komme bort fra at det er effektivt å blottstille sorte får.

For det tredje;jeg skal ikke avfeie at det er krevende, men mot må til for å ta et klart standpunkt mot korrupsjon. Våg å stå imot presset om å betale bestikkelser og "smøre"! Dette koster, men på lang sikt gir det gevinst.

Ved å etablere en ordning for utveksling av informasjon om konstruktive og kreative eksempler, kan vi være inspiratorer og rollemodeller for hverandre. Læringseffekten er ikke alltid størst av å fokusere på det negative, slik media dessverre har en tendens til å gjøre. De konstruktive og positive eksemplene, de som viser at vi får til noe, er det lite blest rundt. La oss i fellesskap forsøke å rette på dette.

Vi vil også invitere til et tettere samarbeid om utvikling av og bruk av opplæringstilbud for våre ansatte. Felles kurs - enten det er snakk om felles gjennomføring eller bare felles deltakelse - må kunne gi synergieffekter.

For det fjerde; bevissthet om at omdømme er "smittsomt", ikke kun for den enkelte bedrift, men også andre norske aktører, må hamres inn. Det beste bevis vi kan få på at vi fra norsk side jobber riktig er at norske aktører kollektivt har et godt omdømme på dette området.

For å profilere at vi ikke aksepterer urettmessige krav om ekstraytelser, må vi gå ut internasjonalt. Jeg vet fra mine kolleger i enkelte EU-land at å få næringslivet på banen ikke er så lett. Her må vi utnytte at norsk næringsliv er i front – for det er vi faktisk. Hvorfor ikke 'smitte' våre respektive samarbeidspartnere internasjonalt med det gryende samarbeidet vi har etablert mot korrupsjon? Én mulighet er forberedelsene til den store konferansen Global Forum on Fighting Corruption, som Nederland skal være vertskap for i mai neste år. Ta det som en invitt - dette kommer jeg mer enn gjerne tilbake til.

_____

Avslutningsvis: Korrupsjon er per definisjon en lyssky geskjeft. Det å ta opp korrupsjon helt åpent i et slikt seminar som i dag er helt avgjørende om vi skal få bukt med problemet. Dagens seminar vitner om et sterkt ønske om å påvirke holdninger og atferd i riktig retning. Det skal NHO ha honnør for. Jeg er glad for at vi kan jobbe sammen om dette - og på den måten redusere kostnader og bidra mer effektivt til fattigdomsbekjempelse, så vel som å beskytte hverandres omdømme!

Takk!