Innledning ved Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes

Lansering av Forum for aids og utvikling

Møte med forumets medlemmer. 2. november 2000

34 millioner mennesker lever nå med hiv/aids.
95% av disse lever i utviklingsland.
Av disse vet 9 av 10 ikke engang at de er smittet.
Aids har hittil tatt 19 millioner menneskeliv, hvorav nesten 4 millioner barn.
13 millioner barn har blitt frarøvet én av eller begge sine foreldre.

I Afrika sør for Sahara lever nå 24,5 millioner mennesker med hiv-smitte.
Dette utgjør to tredjedeler av det totale antall hiv-smittede mennesker i verden.
I et belte av land i dette området er mer enn hver femte voksne innbygger hiv-smittet.

I Afrika sør for Sahara døde mer enn 2 millioner mennesker av AIDS i 1998.
I dette kjerneområdet for norsk bistand er aids nå dødsårsak nummer én.
I dette området dør nå ti ganger så mange av aids som av krig og konflikt.
Smitte- og dødstallene er 3 ganger verre enn prognosene fra begynnelsen av 1990-tallet.
I noen land er gjennomsnittlig levealder redusert med nesten 20 år.

I Afrika sør for Sahara smittes 8 mennesker hvert minutt.
460 mennesker hver time.
11.000 hver dag.
330.000 hver måned.
4 millioner hvert år.

Og hiv/aids-tallene i en del asiatiske land gir nå grunn til stor bekymring.
Bare Sør-Afrika har i dag flere hiv-smittede enn India.
Dette dreier seg på langt nær bare om Afrika!

Dette kan vi ikke leve med.
Denne trenden må alle land arbeide for å snu.
Men dette greier ikke offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner alene.
Da må alle gode krefter samarbeide.
Derfor er dere her.
Derfor: Hjertelig takk for at dere har sagt ja til å delta i Forum for aids og utvikling! Jeg ser dette forumet som et viktig bidrag til den aller viktigste kampen i internasjonalt utviklingssamarbeid: kampen mot hiv/aids! Regjeringen vil styrke innsatsen mot hiv/aids. Vi gjør det bl.a. gjennom etableringen av Forum for aids og utvikling - en ny, sterk allianse på tvers av organisasjoner og faggrenser.

_____

For ti år siden ble hiv/aids oppfattet først og fremst som et helseproblem. I dag innser vi at den er mye mer enn som så: hiv/aids-epidemien er en utviklingskatastrofe. Hiv/aids- epidemien truer sosial og økonomisk utvikling, velferd og millioner av menneskeliv. Derfor har vi ikke noe valg: vi må gi kampen mot hiv og aids topp prioritet i alt utviklingssamarbeid! Det er denne kampen jeg nå ber dere bidra til.

Aids rammer utdanning og derved fremtiden til hundretusenvis av barn og ungdom. I Zambia dør to lærere av aids for hver tredje lærer som utdannes ved landets lærerskoler. Samtidig bruker flere og flere barn tiden på omsorg for aidssyke familiemedlemmer, heller enn til å gå på skolen. Eller de må sørge for inntekt til familiens overlevelse når de voksne faller fra.

Aids rammer dem som skal skape utvikling i fattige land. Unge arbeidsføre mennesker - ja, ofte nettopp de som skal føre landene ut av fattigdom. Industrien rammes ved at arbeidstakere dør. Verdiskapningen hemmes av noe så prosaisk som at svært mange mennesker rett og slett tilbringer mye av sin tid i begravelser. I enkelte bedrifter i våre samarbeidsland skyldes nå så mye som ^3 av sykefraværet hiv-relaterte sykdommer. Viktig infrastruktur som stiller krav til faglig kvalifisert personell bryter sammen. Produksjon av varer, tjenester og kunnskap stopper opp.

Helsevesenet blir sterkt belastet. Sosiale ulikheter øker fordi det offentlige tilbudet blir dårligere. De fattigste klarer ikke de ekstra økonomiske belastningene sykdommen medfører. Inntektstap, økte helseutgifter og økt forsørgerbyrde gjør de fattige enda fattigere. Fattigdom, manglende utdanning og sosial sårbarhet fører til øket utsatthet for smitte.

I sum: Aids-epidemien truer resultatene av flere tiårs utviklingssamarbeid. Aids-epidemien undergraver nasjonale anstrengelser for sosial og økonomisk utvikling.

_____

Aids er en kolossal utfordring for internasjonal solidaritet. Vi har ikke lov til å si at det ikke nytter. Vi har en moralsk forpliktelse til å gjøre vårt ytterste. Norge alene kan ikke redde verden fra aids. Men sammen med andre skal vi være en pådriver i kampen for mer ressurser, for politisk lederskap og for koordinering av den internasjonale innsatsen mot epidemien.

Regjeringen arbeider nå på flere fronter i kampen mot hiv/aids. Vi foreslår blant annet å doble støtten til FNs arbeid mot epidemien. Den norske innsatsen skal støtte opp om FNs globale strategi mot aids. Både ved å bevilge mer penger til FN og ved å samordne stat-til-stat samarbeidet best mulig med arbeidet gjennom FN.

Men kampen mot aids kan ikke føres utenfra. Den må først og fremst drives frem av dem det gjelder. Innsatsen må komme innenfra. Kampen mot hiv/aids krever politisk lederskap og politisk mot til å sette epidemien på dagsorden. Derfor vil vi støtte nasjonale planer. Derfor vil vi bidra med penger og kompetanse som støtter myndighetenes og frivillige organisasjoners arbeid i de landene vi samarbeider med.

Vi vet at barn og ungdom er særlig utsatte grupper. Vi skal støtte tiltak som reduserer risikoen for at barn smittes av sine mødre. Og vi skal støtte de barna som blir foreldreløse som resultat av epidemien.

Hiv/aids rammer ikke tilfeldig. Jenter og unge kvinner er mer utsatt enn menn. Antall smittede tenåringsjenter er tre til fem ganger så høyt antall smittede gutter. Både sosiale, kulturelle og biologiske forhold gjør jenter og kvinner spesielt utsatt for smitte. Vi skal bidra til å styrke jenters og unge kvinners stilling og aktivt involvere menn som partere i dette arbeidet. Vi må bidra til å endre menns seksuelle adferd. Tilgang til prevensjon og informasjon er grunnleggende viktig.

Faglært arbeidskraft dør nå i et omfang som rammer verdiskaping og inntekter til land og lokalsamfunn. Vi skal satse på forebyggende tiltak og behandlingstilbud på arbeidsplasser for å nå ansatte og deres familier.

Det finnes medisiner som demper symptomer og som utsetter døden. Men de koster i dag for mye til at fattige land har råd til dem. Vi må arbeide for bedre tilgjengelighet til behandling og rimeligere medisiner.

Aids fører til urettferdighet og sosial utestengning av de som rammes. Vi skal arbeide for at menneskerettighetene til hiv-positive og aids-syke mennesker respekteres fullt ut.

_____

Norge har støttet kampen mot hiv/aids siden epidemien ble kjent på 1980-tallet. Norske frivillige organisasjoner har gjort en stor innsats. Andre lands regjeringer og organisasjoner har gjort det samme. Vi starter på ingen måte på noe nullpunkt. Likevel har vi kommet så alt for kort. Likevel stamper vi fremdeles i motbakke. Vi må bygge videre på den innsatsen som allerede er gjort. Men vi må jobbe mer. Og vi må jobbe smartere.

Regjeringen vil nå øke innsatsen. Og vi vil gjerne bidra til at privat og offentlig sektor trekker sammen med de frivillige organisasjonene. Inspirert av liknende grep i en del utviklingsland ønsker vi å skape nye strategiske allianser. Derfor har jeg tatt initiativ til Forum for aids og utvikling.

• Jeg vil be LO og NHO bidra til at arbeidsgivere og fagbevegelse går sammen om informasjonstiltak og styrking av arbeidstakeres rettigheter i hiv/aids-sammenheng. Arbeidsplassene blir en av de viktigste arenaene for kampen mot hiv/aids!
• Jeg vil be frivillige organisasjoner i nettverket Involve yourself bidra med kreative ideer for involvering av ungdom. Når vi ikke fram til ungdommen, taper vi kampen!
• Jeg vil be kirken være en pådriver for åpenhet om hiv/aids i lokale kirkesamfunn i aids-rammede land og gjennom Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund. Kirkens rolle som døråpner må nyttiggjøres fullt ut!
• Jeg vil be Norges Friidrettsforbund arbeide for bevisstgjøring om hiv/aids i idrettslag og informere om hiv/aids ved idrettsarrangementer i Afrika og i Norge, som for eksempel Norway Cup. Hva hjelper vel fysisk fostring hvis barna likevel dør unge?
• Jeg vil be Kirkelig Kulturverksted være en pådriver overfor kulturlivet i Norge og i Afrika for arrangementer som kan bidra til å redusere stillheten omkring hiv/aids i mange afrikanske samfunn. Musikk har til alle tider vært en av våre mest effektive budbringere!
• Jeg vil be Redd Barna - som representant for de frivillige organisasjonene – om å gå i bresjen for synliggjøring av hiv/aids i samarbeid med lokale organisasjoner. Det er bare gjennom direkte og likeverdig dialog vi kan vinne fram!
• Jeg vil oppfordre mediene til å gi hiv/aids-epidemien synlighet og bidra til kunnskap og årvåkenhet om aids-epidemiens dramatiske konsekvenser. Kampen mot aids er en informasjonskamp – og mediene må kjenne sin besøkelsestid!

_____

Vi har et livsviktig budskap.
Vi trenger støtte i de brede nettverkene dere representerer for den jobben vi skal gjøre.
Vi trenger oppmerksomhet og debatt om måten vi jobber på.
Vi trenger engasjement fra en våken opinion.

Folk lytter til det dere har på hjertet.
Det ønsker jeg å utnytte.
Derfor inviterer jeg til en kraftsamling.

Jeg ser frem til å jobbe sammen med dere!
Dere kunne bare våge å skuffe meg!