Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 1998-99 og Norges OSSE-formannskap

St.meld. nr. 40 (1999-2000). Innlegg ved Utenriksminister Thorbjørn Jagland
Stortinget, 31. oktober 2000.

President,

Da den forrige Arbeiderpartiregjeringen i 1996 tok initiativ til at Norge skulle søke formannskapet i Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa, var vi fullt klar over at dette ville innebære krevende oppgaver for Norge - både politisk og ressursmessig.

Det norske OSSE-formannskapet ble gjennomført på en måte det står respekt av, og bidro til å styrke Norges omdømme internasjonalt. Jeg vil her spesielt berømme den viktige innsatsen til tidligere utenriksminiter Knut Vollebæk – i egenskap av OSSEs formann.

Under Norges ledelse var OSSE en viktig aktør både under krisen i Kosovo, og i arbeidet med å begrense omfanget av fiendtlighetene i Tsjetsjenia. Gjennomføringen av OSSEs toppmøte i Istanbul i november 1999, utgjorde et politisk høydepunkt under det norske formannskapet. Formannskapet ga oss verdifull erfaring på en rekke viktige områder, noe som blant annet vil kunne være til nytte under vårt arbeid i FNs Sikkerhetsråd de kommende to år.

Utviklingen av OSSE fra et forum for dialog og normsetting til en handlekraftig organisasjon med et aktivt nærvær i ulike konfliktområder, nådde sitt foreløpige høydepunkt under det norske OSSE-formannskapet. De tragiske konfliktene i Kosovo og Tsjetsjenia, stilte store utfordringer til organisasjonen og formannskapet. Konfliktene fremhevet det grunnleggende faktum at det først og fremst partenes vilje til å finne fredelige løsninger som er avgjørende. Det har ingen hensikt å påtvinge partene politiske løsninger de selv ikke ønsker.

Under toppmøtet i Istanbul ble det besluttet å styrke OSSE, særlig feltvirksomheten. Dette var i tråd med det norske formannskapets ønske om å gjøre OSSE til et mer effektivt redskap for konflikthåndtering og institusjonsbygging. OSSE vil fortsatt være blant de mest sentrale aktører i arbeidet for å fremme fred, stabilitet og demokrati i Europa.

Resultatene fra Istanbultoppmøtet legger føringer på OSSEs fremtidige oppgaver og utvikling. Den såkalte "Sikkerhetspakten" gir retningslinjer for tiltak som vil bedre organisasjonens evne til konfliktforebygging, konflikthåndtering og institusjonsbygging. Samtidig er det klart at OSSE alene hverken kan eller vil kunne løse mange av de omfattende oppgaver det internasjonale samfunn står overfor i forbindelse med håndteringen av mange vanskelige konflikter, og ikke minst i forbindelse med det etterfølgende gjenoppbyggingsarbeidet. Erfaringene fra Kosovo - der FN, EU, NATO og OSSE sammen med en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører er gått sammen om en arbeidsdeling for å få mest mulig ut av begrensede ressurser - er etter Regjeringens oppfatning en fornuftig tilnærming som det bør satses videre på.

I tillegg til Kosovo, driver OSSE i dag feltarbeid i nær 20 land og konfliktområder. Feltaktivitetene er OSSEs store styrke. Et utstrakt nærvær på bakken gir god kjennskap til lokale forhold, og gode muligheter til å spille en konstruktiv rolle for å avverge konflikter, samt å påvirke myndigheter til å vise større respekt for OSSE- forpliktelsene. Opprettelsen og driften av feltnærvær er imidlertid ikke et mål i seg selv. Målet er at et OSSE-nærvær skal på sikt bidra til å gjøre seg selv overflødig. Når OSSE avslutter sitt engasjement, vil dette kunne være et uttrykk for at organisasjonen har lykkes med sine målsettinger.

President,

Vi vil også i framtida støtte aktivt opp om OSSEs virksomhet. Samtidig er det ønskelig at OSSE beholder sin fleksible og ubyråkratiske arbeidsform, som er noe av grunnlaget for at organisasjonen er i stand til å handle raskt i krisesituasjoner.

______