Innlegg ved Utenriksminister Thorbjørn Jagland

St. meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum Handlingsplan for menneskerettigheter

Stortinget 14. november 2000

President!

Arbeidet for fremme av menneskerettighetene i Norge så vel som internasjonalt er en meget viktig del av Regjeringens politikk.

Ved framleggelsen av Handlingsplanen har Norge fulgt opp vedtaket fra FNs menneskerettighetskonferanse i Wien i 1993, der all land ble invitert til å utarbeide nasjonale handlingsplaner for menneskerettigheter.

Den nasjonale og den internasjonale innsats må gå hånd i hånd, slik at norsk menneskerettighetspolitikk blir mest mulig helhetlig.

For ytterligere å styrke menneskerettighetenes stilling i Norge vil Regjeringen - etter en grundig utredning - fremme forslag om innarbeiding i norsk rett av FNs barnekonvensjon, FNs kvinnekonvensjon og FNs konvensjoner mot tortur og rasediskriminering.

Handlingsplanen vil være et konkret bidrag i arbeidet for å gi menneskerettighetene gjennomslag også internasjonalt.

De frivillige organisasjonene spiller en viktig rolle i arbeidet for å fremme respekten for menneskerettighetene.

Regjeringen er glad for den dialogen som har funnet sted med disse organisasjonene under utarbeidelsen av handlingsplanen, og ønsker å videreføre dette samarbeidet også i gjennomføringsfasen.

Regjeringen legger stor vekt på den positive mottakelse som Handlingsplanen for menneskerettigheter har fått i Utenrikskomiteen. Det at komiteen i all hovedsak støtter Handlingsplanen, gir planen stor tyngde under oppfølgingsfasen.

Når det gjelder nasjonale tiltak, viser jeg til at Utenrikskomiteen i hovedsak er tilfreds med de tiltak som er iverksatt og planlagt med hensyn til å styrke forskning, informasjon, undervisning og utdanning om menneskerettigheter. Komiteen støtter også tanken om å opprette en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, og viser til at denne institusjonen skal legges til det eksisterende Institutt for menneskerettigheter. Regjeringen vil arbeide videre med organisatoriske og finansielle forhold rundt instituttet med henblikk på etablering av en nasjonal institusjon for menneskerettigheter i 2001.

Det er videre gledelig at Utenrikskomiteen gir sin støtte til arbeidet med å styrke det internasjonale regelverket for urfolk, og ikke minst at komiteens flertall er enig i forslaget i planen om opprettelse av et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Norge. Som et urfolk står samene i en særstilling her til lands. Blant flere tiltak, vil Regjeringen fortsette arbeidet med overføring av myndighet fra departementene til Sametinget. Regjeringen vil for øvrig legge fram en stortingsmelding om nasjonale minoriteter, der vi vi redegjøre nærmere for de prinsipper og mål som bør gjelde på dette viktige feltet.

Norge må fortsatt være i første rekke når det gjelder kampen mot rasisme. FN har vedtatt at det skal holdes en verdenskonferanse mot rasisme neste år. Det er allerede nedsatt en komite som forbereder vår deltakelse på denne konferansen. I denne komiteen er berørte departementer, institusjoner og frivillige organisasjoner godt representert.

For å styrke menneskerettighetene internasjonalt er det viktig at Norge støtter det arbeidet som internasjonale organisasjoner som FN, Europarådet og OSSE driver. Vi må også gi støtte til innsatsen for å gi forpliktende internasjonale menneskerettskonvensjoner størst mulig gjennomslagskraft. Det er spesielt viktig å bidra til at virksomheten til de overvåkningsmekanismer som er opprettet i medhold av enkelte av konvensjonene blir effektive. Norge bør være et foregangsland når det gjelder å følge opp forslag og påpekninger fra overvåkningsorganene, og når det gjelder å følge opp rapporteringsforpliktelsene.

I det internasjonale arbeidet legger Norge også avgjørende vekt på kampen mot dødsstraff og tortur, noe som blant annet avspeiler seg i vårt virke i FN og andre multilaterale organisasjoner. Vi har tatt opp bruken av dødsstraff i bilaterale samtaler med en rekke andre stater, deriblant USA. Erfaringsmessig har det vist seg nødvendig å kombinere en fast prinsippiell holdning med et nyansert valg av virkemidler. En annen strategi kan lett føre til at det internasjonale arbeidet mot dødsstraff svekkes.

Norge støtter også opp om arbeidet for å styrke internasjonal strafferett. Vi har ratifisert "Roma-vedtektene" om opprettelsen av Den internasjonale straffedomstol. Denne domstolen skal blant annet ha jurisdiksjon i saker vedrørende folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Regjeringen er glad for at Utenrikskomiteens flertall støtter en dreining mot rettighetsfokusering av bistanden. Ved at det tas et slikt utgangspunkt kan bistanden bidra til fremme av menneskerettighetene, og man vil være bevisst universelle menneskerettigheter under utformingen av bistandspolitiske initiativ og programmer.

For Regjeringen er det viktig at næringslivets økte engasjement i utlandet følges av en økt bevissthet om menneskerettighetenes betydning. Regjeringen går derfor inn for å etablere et pilotprosjekt for utvikling nye ordninger for rapportering, overvåkning og verifisering av næringslivets rolle i tilknytning til menneskerettighetene. Det vil her være hovedfokus på frivillige ordninger. Pilotprosjektet vil måtte gjennomføres i nært samarbeid med næringslivet og næringslivets organisasjoner.

I tillegg tar Regjeringen sikte på å videreføre arbeidet i Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet (KOMpakt).

President,

Handlingsplanen for menneskerettigheter inneholder et stort antall tiltak både nasjonalt og internasjonalt. Det vil derfor måtte være hver enkelt fagstatsråds ansvar at planen blir gjennomført på respektive ansvarsområder.

Som Utenriksminister vil jeg ha et særlig ansvar for at den internasjonale delen av handlingsplanen blir fulgt opp. Jeg vil samtidig ta et ansvar for at det blir rapportert om nasjonal oppfølgingen av planen.