Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Zimbabwe

Utenriksminister Thorbjørn Jaglands svar på spørsmål fra representanten Jan Petersen (H) i Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Jan Petersen (H): Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Et av de landene som har mottatt norsk bistand over mange, mange år, er Zimbabwe, og det var et land vi hadde store forhåpninger til. Men slik vi har sett utviklingen i det siste, er det en meget dramatisk utvikling i Zimbabwe med klare overgrep mot menneskerettighetene, hvor opposisjonen har usedvanlig dårlige vilkår og forfølges av regimet, og hvor volden er under utvikling. Og om ikke dette er nok, er også Zimbabwe engasjert i krig i et naboland.

Hva akter utenriksministeren å foreta seg i denne situasjonen?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er like bekymret for situasjonen i Zimbabwe som Jan Petersen er. Jeg er glad for at vi er på linje i det spørsmålet. Vi har fra Utenriksdepartementets side protestert overfor Zimbabwe to ganger. Først den 31. mars og deretter den 20. april, en kraftig protest der vi bad om at Regjeringen gjorde det som er mulig for å stoppe voldshandlingene. Vi har sendt en delegasjon til Zimbabwe - den reiste 1. mai - for å undersøke forholdene i landet, som skal danne grunnlaget for en vurdering av hva som skal skje med bistanden til landet i framtiden.

Jeg har lyst til å si at det som vi ser her, reiser et veldig viktig spørsmål, også for norsk utviklingshjelp i det hele, og norsk utenrikspolitikk, nemlig det som også stod i Regjeringens erklæring, at det må være en viktig oppgave for oss å bidra til å bekjempe korrupsjon og vanstyre som i mange land er et hinder for utvikling. Og det er nettopp det vi ser i Zimbabwe.

Spørsmålet nå er hvordan man kan vri den hjelpen Norge har til Zimbabwe over i retning av å støtte opp under opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet. Men hvis det ikke lykkes å få til frie valg og rettferdige valg, vil jo spørsmålet måtte reises om hva vi gjør med den langsiktige bistanden til landet.

Jan Petersen (H): Jeg er glad for at utenriksministeren i likhet med meg ser så alvorlig på situasjonen at han er villig til å vurdere norsk bistand. Vi yter ganske mye bistand til Zimbabwe og har gjort det over mange år, men jeg mener at det nå er grunn til å slå neven i bordet og vise Zimbabwe at vi mener alvor, og at vi bør si nei til videre bistand til Zimbabwe.

Dette er jo midler man da vil frigjøre og som kan brukes i andre land hvor de vil ha bedre effekt enn de vil ha i dette landet. Derfor er mitt spørsmål til utenriksministeren: Er han også parat til å vurdere et totalt avbrudd av bistand til Zimbabwe?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret på det er helt klart ja. Vi er innstilt på å vurdere det spørsmålet, men først etter at delegasjonen fra Zimbabwe har kommet tilbake. Dessuten er det spørsmål om hva som er klokt akkurat nå. Vi ønsker ikke å bidra til at president Mugabes stilling skal styrkes i den hjemlige opinionen i Zimbabwe gjennom tiltak fra de vestlige og rike landenes side. Men det er helt klart at vendepunktet vil være spørsmålet om valg. Det må holdes frie og rettferdige valg i landet. Hvis ikke det skjer, er det klart at dette spørsmålet kommer opp for fullt. Men inntil det har skjedd, må vi, etter vår oppfatning, følge den linje som vi nå gjør, nemlig å vri bistanden over i retning av å støtte opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Einar Steensnæs.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg er glad for at utenriksministeren i dag bekrefter at departementet har denne situasjonen under full bevågenhet, og jeg er også glad for at departementet har tatt initiativ til å sende en delegasjon til Zimbabwe for å se nærmere på situasjonen. Jeg går ut i fra som en forutsetning at hensikten med å sende delegasjonen er at den skal danne grunnlag for tiltak fra departementets side og fra Regjeringens side, for å kunne fryse eventuelle bistandsprosjekter som ikke rammer uskyldige tredjeparter, men som vil være en reaksjon overfor myndighetene og samtidig markere politisk hvordan norske myndigheter ser på dette.

Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren om han kan bekrefte at departementet er i gang med en gjennomgang av de ulike bistandsprosjektene for raskt å kunne effektuere en frys dersom en kommer til at dette er nødvendig. Jeg vil også spørre utenriksministeren om det er kontakt med utenlandske myndigheter, fordi det er viktig at man sammen reagerer for at det skal ha effekt.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er helt riktig at det er nødvendig å ha kontakt med andre land for å koordinere oss med hva de gjør. Vi har nær kontakt, selvfølgelig, som alltid med de nordiske landene, og også med andre land, som f.eks. Storbritannia, i dette spørsmålet. Med en gang denne situasjonen ble dramatisert, ble det satt i gang et arbeid med sikte på å se hvordan man kunne vri bistanden over mot å støtte opposisjonen og menneskerettighetsarbeidet i landet.

For øvrig er hensikten med delegasjonen å vurdere det spørsmålet, men også å vurdere spørsmålet om man kan få sendt valgobservatører når det blir valg i landet, på vilkår som gjør at de kan observere om det er frie og rettferdige valg, noe som vil være et hovedspørsmål, synes vi, i forbindelse med utviklingen i landet.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Siri Frost Sterri.

Siri Frost Sterri (H): Jeg har lyst til å spørre utenriksministeren hva som egentlig må til for at Norge her skal reagere. Zimbabwe er fortsatt et av våre hovedsamarbeidsland; med andre ord kan man langt på vei si at Norge moralsk kan bli trukket inn som medansvarlig for det som nå foregår nede i Zimbabwe.

Jeg skjønner ikke hvorfor utenriksministeren mener man må vente til det er avholdt valg. Det vi jo ser, er at dato for gjennomføring av valg stadig skyves. Hvilken grunn har utenriksministeren til å tro at disse valgene vil bli gjennomført på en demokratisk måte og vil gi legitimitet? Vi vet også av erfaring fra naboområder, at det er veldig lav valgdeltakelse, så etter Høyres syn burde vi for lengst ha reagert. Det sa vi også fra om i fjor høst, nettopp fordi vi ser at situasjonen stadig er blitt forverret til tross for at det hevdes at vi forsøker å vri bistanden.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første vil jeg si at utenrikskomiteen lenge har vært opptatt av disse spørsmålene. Det har det vært bred enighet om, og utviklingen i landet er påpekt.

For det andre har Utenriksdepartementet to ganger overlevert protest - den 31. mars og den 20. april - i landets hovedstad, en kraftig protest.

Når det gjelder spørsmålet om hvorfor man venter, så er det for å legge press på Mugabe, slik at det kan bli holdt frie valg.

Jeg håper at vi her i denne forsamling er enige om at maktskifte i et land bør skje gjennom frie valg. Vi har nå en mulighet til å legge press på myndighetene i landet for at det skal holdes valg, for at det skal være internasjonale observatører som kan observere om det faktisk foregår frie, uavhengige og rettferdige valg.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Dag Danielsen.

Dag Danielsen (Frp): Jeg må si at jeg er meget forundret over den manglende handlekraften og den tafattheten som utenriksministeren her gir uttrykk for.

Det har vært en kjent sak at Zimbabwe i mange år har drevet krigføring med mer enn 10.000 soldater i sine naboland. Det burde etter min mening være klar nok grunn til å stoppe bistanden. Det som skjer nå, er bare en ytterligere forverring og en ytterligere bekreftelse på hvor despotisk dette regimet er. Hva med å fryse hjelpen øyeblikkelig? Så får man heller vurdere en permanent stopp av hjelpen på sikt.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er litt forundret over at dette kommer på denne måten nå. Det har vært en bred enighet i utenrikskomiteen om holdningen til dette spørsmålet over lang tid, og det har vært fulgt opp av utenrikskomiteen. Spørsmålet er: Hva ønsker man å oppnå? Ønsker man å oppnå her hjemme å fryse hjelpen, slik at man kan si det til sin hjemlige opinion, eller ønsker man å støtte opposisjonen og arbeidet for menneskerettigheter i Zimbabwe? Og ønsker man å støtte den fattige befolkningen i landet? Jeg vil tro at det viktigste nå er å bruke den muligheten Norge har - fordi vi har bistått landet gjennom lang tid, som mange andre land også har gjort, og som vi koordinerer vår holdning med - til å legge press på at det kan bli frie valg. Jeg tror det er en bedre utenrikspolitikk for å støtte dem som jobber for det samme syn som oss i Zimbabwe. Men hvis målet bare er innenrikspolitikk i Norge, kan man kanskje betrakte det på en annen måte.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Etter SVs mening er det ingen grunn til å kritisere Regjeringen for den handlemåte som så langt har vært overfor Zimbabwe. Det er ingen tvil om at situasjonen i Zimbabwe er svært alvorlig. Derfor kan det være nødvendig at utenriksministeren gis anledning til å forklare ordentlig hva han nå har prøvd å si til mange spørsmål.

Er det slik å forstå at hvis zimbabwiske myndigheter nå på nytt utsetter valget og ikke kommer opp med en forpliktende dato for når valget skal avholdes, og at det skal avholdes under internasjonal observasjon, så vil norske myndigheter vurdere å trekke tilbake bistandsmidler, eventuelt vurdere å fryse dem, eller eventuelt vurdere andre måter å kanalisere bistand på, enten gjennom frivillige organisasjoner eller gjennom andre kanaler enn de statsstyrte? Det er i grunnen det jeg oppfatter som det viktigste poenget, at myndighetene i Zimbabwe nå kommer opp med en forpliktende dato overfor det internasjonale samfunn og tillater at valg kan gjennomføres "free and fair" som det heter, uten utilbørlig press på befolkningen for å støtte det sittende regjeringspartiet.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Svaret er det samme som jeg har sagt lenge, bl.a. i Aftenposten for mange dager siden nå, at poenget nettopp er at vi ønsker å få opp en dato for frie og uavhengige valg. Kommer ikke det, må vi vurdere hele situasjonen når det gjelder den norske bistanden. Men vi ønsker å bruke den posisjonen vi tross alt har, til å presse fram valg, og det må være valg som kan observeres også av det internasjonale samfunn. Det er en av hovedgrunnene til at vi har sendt en delegasjon til landet for å se om det er mulig.

Presidenten: Vi vår vidare til neste hovudspørsmål.

Ikke-spredningsavtalen

Utenriksminister Thorbjørn Jaglands svar på spørsmål fra representanten Marit Nybakk (A) i Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Marit Nybakk (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren.

I dag slutter Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen - Non Proliferation Treaty - i New York. Det er et viktig politisk signal at utenriksministeren faktisk prioriterte å være til stede og holde det norske innlegget.

Konferansen ble holdt i en periode da forhandlingene hadde stått stille veldig lenge, i en periode da nye land hadde bygd opp atomvåpenarsenaler. Ukontrollert spredning av atomvåpen og nukleært materiale og andre ødeleggelsesvåpen er kanskje den aller største trusselen mot menneskeheten, særlig når det gjelder spredningsfare til land med totalitære og uberegnelige regimer, som vi nettopp har hørt om, og ikke minst der det er bitre regionale konflikter. Ikke-spredningsavtalen er derfor særdeles viktig. Hvordan gjør utenriksministeren nå opp status etter Tilsynskonferansen?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er vel litt for tidlig å gjøre opp status. Men det jeg kan si, er at konferansen begynte på en veldig god måte. Mange utenriksministre deltok, bl.a. den amerikanske og den russiske. Det er også verdt å merke seg at de fem atommaktene utstedte en erklæring om at man bl.a. ikke bare skulle beskytte ABM-avtalen, men faktisk også styrke den, noe som er helt vesentlig når det gjelder spørsmålet om atomvåpen.

Det er for tidlig å si om man kan nå fram til et sluttresultat eller om det i det hele tatt kommer et slikt resultat. Men iallfall; atmosfæren på konferansen var god i begynnelsen. Erklæringen som kom fra de fem atommaktene, var viktig. Så får vi se hva som kan komme ut av det helt til slutt. Men det er helt riktig at konferansen er svært viktig når det gjelder arbeidet med å hindre ytterligere spredning av atomvåpen.

Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for svaret. Ikke-spredningsavtalen kan jo nesten sies å være selve hjørnesteinen i det internasjonale sikkerhetssystemet og nedrustningsarbeidet. Den slår faktisk fast målet om en atomvåpenfri verden. Derfor er det, som utenriksministeren sier, veldig viktig med slike konferanser. Man kommer kanskje ikke så veldig langt, men man kan komme ett lite skritt videre. Det som jeg opplever som positivt av det som utenriksministeren sier, er at atommaktene nå også er interessert i og har sagt seg villig til å slå ring om ABM-avtalen. Det synes jeg er veldig viktig.

Ellers vil jeg bare spørre hvordan utenriksministeren har tenkt å følge opp videre arbeidet med nedrustning av atomvåpen, og hvordan vi kan komme oss videre i et veldig møysommelig arbeid, som ikke bare må inkludere de store atommaktene, men også de nye som India og Pakistan.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Norge har fremmet en rekke forslag på Tilsynskonferansen som vi arbeider med å få gjennomslag for. Det jeg tror er viktig nå, er at man også ser atomvåpen-spørsmålet i et regional perspektiv, altså at man arbeider fram avtaler innenfor de forskjellige regionene som kan gjøre atomvåpnene mindre attraktive for de statene det gjelder. Det er bare ett område som er inkludert for dette i Tilsynskonferansen, nemlig Midtøsten. Vi har tatt opp spørsmålet om også Sør-Asia skal kunne bli et område som kommer inn under Tilsynskonferansen, nettopp på grunn av India og Pakistan.

Ellers er det verdt å merke seg at den russiske duma har ratifisert START II-avtalen, og at det kan bli forhandlinger om en START III-avtale. Det tror jeg er en svært viktig milepæl.

Presidenten: Då går vi vidare til neste hovudspørsmål.

Storstreiken i Norge

Utenriksminister Thorbjørn Jaglands svar på spørsmål fra representanten Kristin Halvorsen (SV) i Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Kristin Halvorsen (SV): Det starter en storstreik i dag, og det er merkelig hvis ikke det skal være berørt i Stortingets spontanspørretime. Men siden verken statsministeren eller finansministeren er til stede, vil jeg la Regjeringens representanter selv avgjøre hvem som skal svare på mitt spørsmål.

Lønnsoppgjøret er partenes ansvar, derom er det ingen tvil. Men uravstemningsresultatet må også sies å være en kraftig politisk beskjed til Regjeringen og stortingsflertallet om at Forskjells-Norge har gått for langt og folk flest ikke finner seg i at noen melder seg ut av fellesskapet. Det kan Stortinget og Regjeringen gjøre noe med.

Mitt spørsmål er da: Hva vil Regjeringen gjøre for å bekjempe økende forskjeller og med det faktum at de 10 % rikeste gjennom hele 1990-tallet har økt sin andel av landets inntekter, og at det i seg selv er en vesentlig årsak til at forskjellene i Norge har økt?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: For det første er jeg helt enig i den tolkning som Kristin Halvorsen har av hva som har skjedd gjennom uravstemningen. Jeg tror at dette er en protest på de økende forskjellene som har vært i samfunnet, spesielt at en liten gruppe på toppen har tatt til seg - jeg vil bruke det uttrykket - så store inntektsøkninger som det vi har sett. Derfor er det en utfordring til Stortinget og tilRegjeringen, og det er en utfordring ikke minst til arbeidsgiverne, og vi fra Regjeringens side skal følge opp.

Jeg må minne om at Arbeiderpartiet, som nå har regjeringen, har hatt en lang rekke forslag for nettopp en mer rettferdig fordeling som ikke har fått gjennomslag i Stortinget. Vi hadde etter vår oppfatning hatt en bedre situasjon hvis vi hadde fått igjennom de forslagene. Vi fikk igjennom noe i fjor høst, men det var etter meget lange forhandlinger. Jeg er glad for at vi fikk til noe, men vi kom ikke langt nok.

Vi kommer i forbindelse med neste års statsbudsjett til å følge dette opp og komme med helt konkrete tiltak for en mer rettferdig fordeling.

For øvrig vil jeg peke på at vi i forbindelse med behandlingen av forskjellsmeldingen her i huset også har muligheten til å samle flertall for forslag som både kan løfte i bunnen og også kan ta noe på toppen, som det etter min oppfatning er et stort behov for.

Kristin Halvorsen (SV): Regjeringen har nylig lagt fram et forslag til en ny beskatning av opsjoner, som er en belønningsordning som stort sett toppledere i norsk næringsliv, og i andre lands næringsliv også, benytter seg av. Dette ble Regjeringen pålagt av stortingsflertallet i forbindelse med tiltredelses-erklæringen. Men Regjeringen har nå en mulighet til å utfordre Stortinget til ikke å innføre en ordning i beskatningen som er slik at forskjellene vil ta nye omdreininger - oppfatte den politiske beskjeden og utfordre stortingsflertallet til å la det ligge. Det er mitt ene spørsmål: Vil Regjeringen foreslå at forslaget om opsjonsbeskatning blir liggende, slik at man nå ikke innfører ordninger som øker forskjellene?

Det andre er spørsmålet om beskatning av kapital. En av de vesentlige grunnene til at Forskjells-Norge har utviklet seg slik på 1990-tallet, er at forskjellen i beskatning av arbeid og kapital er stor. Vil Regjeringen gjøre noe for å øke beskatningen av aksjeutbytte?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Til det siste spørsmålet: Jeg vil minne om at Arbeiderpartiet har hatt forslag når det gjelder aksjebeskatning, bl.a. å fjerne rabattene som aksjeeiere har i forbindelse med formuesbeskatningen. Hadde man fått det til, hadde vi etter vår oppfatning hatt en langt mer rettferdig beskatning. Det har ikke vært mulig å få gjennomslagi hvert fall ikke helt og fullt - for det Arbeiderpartiet har stått for. Det jeg kan si, er at vi, i og med at situasjonen er slik den er i Stortinget, vil lete etter nye muligheter for å få en mer rettferdig beskatning av kapital og lønnsinntekter.

Når det gjelder det første spørsmålet, om opsjonene, kommer det et forslag fra Regjeringen, og det skal ikke være slik at det vil bidra til å øke forskjellene, men heller tilpasse beskatningen til den nye situasjonen, som innebærer at kunnskapen betyr så mye mer i vårt næringsliv. Det er vi nødt til å ta hensyn til.

Presidenten: Oppfølgingsspørsmål - frå Carl I Hagen.

Carl I Hagen (Frp): Jeg vil først gi uttrykk for at jeg syns det er helt fantastisk at ikke Regjeringen har sørget for at det er en av dem som har ansvaret for lønnsoppgjøret, som møter i dag. Landet er oppe i en storkonflikt. Det er omtrent det eneste temaet som opptar det norske folk, og da burde det være en selvfølge at statsminister Jens Stoltenberg ryddet plass for å komme til Stortinget og svare på spørsmål, som også ville kunne bli formidlet til alle dem som følger med i spontanspørretimen. Det var hensikten med denne.

Jeg har konstatert at Regjeringen er totalt passiv når landet er inne i en storstreik. Det er derfor jeg tillater meg å anmode stortingspresident Kolle Grøndahl om å bidra til at Jens Stoltenberg som statsminister møter i Stortinget ved møtets slutt for å besvare spørsmål.

Jeg konstaterer at utenriksministeren nå har synspunkter på disse forholdene. Jeg vil tillate meg å spørre utenriksministeren om han som utenriksminister, og kanskje som partileder, vil bidra til at Jens Stoltenberg vil møte i Stortinget for på vegne av Regjeringen på en troverdig måte å svare på spørsmål.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg er glad for at Carl I Hagen endelig fikk stilt et spørsmål. Det er fullt mulig å spørre meg som Regjeringens nr. 2 og for øvrig også leder i Arbeiderpartiet, om disse spørsmålene. Jeg har svart på noe fra Kristin Halvorsens side.

Regjeringen er ikke totalt passiv, men Regjeringen forholder seg til dette spørsmålet slik den skal gjøre, nemlig å ikke blande seg inn i lønnsoppgjør. Det har vært for mye av det, etter min oppfatning, og som kanskje kan ha bidratt til den situasjonen som vi ser.

Vi har frie forhandlinger i Norge. Det kan fra tid til annen føre til at det blir streik. Regjeringen har sagt at den ikke vil blande seg inn ved tvungen lønnsnemnd. Vi må nå la partene ordne opp i dette. Men det er klart at Regjeringen oppfordrer til at for det første arbeidsgiverne forstår hva som lå i den uravstemningen som kom, og dessuten at man også kommer fram til omforente forslag mellom partene, som kan vinne tilslutning blant de som nå streiker.

Presidenten: Kjell Magne Bondevik - til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Siden utenriksministeren allerede har akseptert å svare på slike spørsmål, vil jeg gjerne følge opp.

Streikesituasjonen og hvordan en skal komme ut av den, er selvsagt LOs og NHOs hovedansvar. Vi kan ha oppfatninger om hvorfor det har blitt et nei ved uravstemningen. Jeg tror det har med leder-lønninger å gjøre. Jeg tror det har med manglende oppfølging av etter- og videreutdanningsreformen å gjøre, hvor den forrige regjering og Stortinget la til rette, men de to partene ikke fant en løsning.

Men faren ved situasjonen er jo at en god økonomisk situasjon for landet, som var opparbeidet, etter hvert kan komme til å bli ødelagt. Det er derfor også Regjeringens og Stortingets ansvar å føre en finanspolitikk som motvirker dette. Det er vårt ansvar å føre en utjamningspolitikk som motvirker dette, og der registrerer vi med tilfredshet at den sittende regjering har stilt seg bak den forrige regjerings forslag i utjamningsmeldinga, siden den ikke er trukket tilbake. Men Regjeringen selv er jo som representant for staten, direkte part i det offentlige oppgjør. Mitt spørsmål er derfor: Hvordan vurderer Jagland situasjonen i offentlig sektor nå, og fremdrift og rammer for det offentlige oppgjør?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Som jeg sa i stad, syns jeg det har vært altfor mange politikere som har prøvd å blande seg opp i, for ikke å si fyre opp under, forskjellige oppgjør som skal komme nå i vår, og som kan ha bidratt til en vanskelig situasjon. Jeg skal derfor ikke gi meg inn på noen vurdering av den situasjonen. Nå får det bli forhandlinger mellom partene, og så får vi se hva det fører til.

Ellers er jeg helt enig med Kjell Magne Bondevik i at det er viktig nå å føre en ansvarlig finans--politikk. Vi skal dekke inn de ubetalte regningene som lå fra tidligere, i forbindelse med revidert, slik at man holder utgiftsveksten under kontroll. Og det er viktig med utjamningspolitikken. Vi har ikke trukket tilbake utjamningsmeldinga, bl.a. fordi vi syns det var mange gode forslag og analyser der, men vi vil forbeholde oss retten til å komme med nye forslag i forbindelse med behandlingen her i Stortinget, og i forbindelse med statsbudsjettet for neste år.

Presidenten: Erna Solberg - til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H): Jeg vil få lov til å understreke at fra Høyres side er det opp til partene i arbeidslivet å finne frem til løsninger på den situasjonen vi er oppe i. Regjeringens ansvar er å vurdere konsekven-sene, ikke minst i forhold til liv og helse. Jeg har derfor et oppfølgingsspørsmål til justisministeren.

Det er i dag klart at servicenæringen ikke har fått dispensasjon for å drive videre samtlige volds- og trygghetsalarmer i dette landet, som er drevet i kontakt med Securitas. Streikeledelsen henviser til at det da er politiets oppgave å føre videre og følge opp dette. Hvilken beredskap har man, og hva gjør justisministeren i forhold til volds- og trygghetsalarmer, slik situasjonen er blitt nå?

Statsråd Hanne Harlem: Når situasjonen er som den da er etter at man ikke har fått dispensasjon, må politiet følge opp så godt det lar seg gjøre for å ivareta liv og helse.

Presidenten: Morten Lund - til siste oppfølgingsspørsmål.

Morten Lund (Sp): Jeg har et tilleggsspørsmål til nr. 2 i Regjeringen.

Streikeretten må vernes om, og også partenes ansvar for å løse disse konfliktene. Men årsaken til misnøyen, som er et opprør mot eliten, må også diskuteres av oss. Det var den samme misnøyen som var i 1998, da vi fikk et oppgjør som ble forferdelig kostbart og skadelig for alle sammen. Det var et opprør mot økte lederlønninger, mot bl.a. belønning til de som måtte slutte fordi de gjorde en dårlig jobb, og slike systemer liker ikke folk.

Den forrige regjeringen oppnevnte en verdikommisjon for å få til en debatt om viktige tema i samfunnet. Jeg mener at det trengs debatt om etiske holdninger i næringslivet. Vil denne Regjeringen bidra til at det føres en debatt om lederne som har utløst denne streiken, og som ikke skjønner det selv, slik at de er nødt til å ta seg selv i nakken?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Det er viktig med debatter om dette spørsmålet, men det er enda viktigere med praktisk handling. Regjeringen har sagt at den bl.a. skal fremme regler for pensjonsavtaler i offentlige bedrifter, slik at man kan sette en standard også for de private. Jeg vil vise til at statsministeren rykket offentlig ut mot den pensjonsavtalen som direktøren for Statoil fikk, og som for øvrig også førte til at han gikk bort fra den avtalen.

Jeg tror det er viktig å følge opp med konkrete utjamningstiltak også i skattepolitikken. Der har Arbeiderpartiet gjennom mange år hatt forslag som har blitt avvist av stortingsflertallet. Vi vil komme tilbake med nye forslag - ikke nødvendigvis de som ikke har flertall, men nye forslag som kan virke utjamnende. Så jeg er helt enig, det er nødvendig med debatt, men det er enda viktigere at vi som politikere har handlekraft til å gjøre noe.

Presidenten: Vi går vidare til neste hovudspørsmål.

Nordvest-Russland

Utenriksminister Thorbjørn Jaglands svar på spørsmål fra representanten Randi Karlstrøm (KrF)i Stortingets muntlige spørretime 03.05.2000

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren. Russland er en av våre naboer, og en åpen grense mot Finnmark gjør det lettere å se både for russere og nordmenn den store velstands-kløften det er mellom våre land. Det er mange som lever under eksistensminimum i Nordvest-Russland. Spesielt kvinner og barn rammes når samfunnet er i krise og mange føler at eget land er i en slags unntakstilstand.

Det er etablert nettverkskredittsystemer flere steder i Russland, med unntak av Nordvest-Russland, med utenlandske givere. Nettverkskreditt er kjent fra økonomiprofessor Yunus' kvinnebank i Bangladesh, og han mener retten til kreditt bør betraktes som en av menneskerettighetene. Banken har som hovedmålgruppe fattige kvinner, og ved å hjelpe mor, vil en også nå fattige barn. Sentrumsregje-ringen tok initiativ til en kvinnekonferanse i Nordvest-Russland, som ble arrangert i Murmansk i april i år. Utenriksdepartementet presenterte her en skisse til nettverkskredittopplegg, som skulle introdu-seres i Nordvest-Russland. Hvordan vil utenriksministeren følge opp dette forslaget, og når kan en se for seg et slikt system etablert i Nordvest-Russland?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Arbeiderpartiregjeringen sa jo i sin tiltredelseserklæring at arbeidet i forhold til Russland, spesielt Nordvest-Russland, ville ha høy prioritet. Det som er tilfellet, er at bevilgningene til dette formålet jo ble skåret kraftig ned på under den forrige regjering og av stortingsflertallet, som gjør at man ikke har hatt så veldig mye å spille på. Vi akter å gå den motsatte veien.

Når det gjelder spørsmålet som ble tatt opp her, om nettverkskreditt, må jeg bare beklage at jeg ikke kan svare konkret på det, men jeg tar det med meg som et viktig forslag tilbake til departementet når vi nå arbeider med selve Russland-strategien. Men det jeg kan si generelt sett, er at jeg er enig i det som ble sagt, at nettverkskreditt er et viktig tiltak internasjonalt for å understøtte ny næringsvirksomhet, bl.a. som kvinner setter i gang, så jeg tror det er et viktig tiltak også i denne delen av verden.

Randi Karlstrøm (KrF): Jeg tror at nettverkskreditt kan spille en viktig rolle nettopp i arbeidet med Nordvest-Russland. Her er det kanskje ikke så mye snakk om penger som snakk om vilje til å få på plass et system. En vet at til tross for sammenbrudd av de gamle systemer i Russland, etableres det likevel etter omstendighetene velfungerende system for lokal omsetning. Dette med å starte små bedrifter, små foretak, er kanskje det viktigste arbeidet for å få i gang hjelp i Russland, med deres eget utviklingsarbeid, etablere folkestyre i en mer demokratisk form enn man er vant til og gi et håp for fremtiden. Jeg tror at det kan spille en viktig rolle.

Jeg har to spørsmål. Vil utenriksministeren sørge for å beholde fattigdoms- og kvinneperspektivet i nettverkskredittordningen når den skal etableres i Nordvest-Russland? Vil man kunne tenke seg at det kunne gjøres noen nordiske initiativ på dette området?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror at jeg kan svare bekreftende ja på begge de to spørsmålene. Når det gjelder det siste spørsmålet, har vi jo et nært samarbeid med de andre landene i området gjennom Barentssamarbeidet, og det blir også nå en viktig del av den nordlige dimensjonen i EU. Så det er klart at vi kommer til å holde nær kontakt med de andre landene også, selvfølgelig også om dette spørsmålet.

Presidenten: Tida for den munnlege spørjetimen er no omme, og vi går over til den ordinære spørjetimen.