Historisk arkiv

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes' innlegg i budsjettdebatten

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes

Innlegg i budsjettdebatten

Stortinget, 8. desember 2000

President,

La meg først si at jeg er glad for at vi i dag får vedtatt et bistandsbudsjett som styrker vårt internasjonale solidaritetsarbeid betydelig.

Et rikt land som Norge har råd til å investere i kampen mot fattigdom. Vi har råd å stille opp for de som hver eneste dag må kjempe en kamp for å skaffe barna sine mat.

Internasjonal solidaritet handler om å bry seg. Det handler om å ta et moralsk ansvar gjennom konkrete handlinger En økning på 14 prosent i vårt bistandsbudsjett, en økning på 1,5 milliarder kroner til kampen mot fattigdommen, viser at Regjeringen tar dette ansvaret på alvor. Det er også i vår egen interesse å gjøre dette.

President,

I finansdebatten slo Fremskrittspartiet kategorisk fast at bistand ikke nytter. Det er feil. Bistand nytter.

En rekke studier viser at bistand er svært viktig i situasjoner hvor samarbeidslandene viser vilje og evne til å redusere fattigdom.

Verdensbanken fremholder at norsk bistand er et meget effektiv bidrag til fattigdomsbekjempelse. Det er vi glade for. Men utgangspunktet vil selvfølgelig være det ansvaret som landenes selv må påta seg. Ingen givere kan overta dette ansvaret. Det vi kan og må gjøre, er å støtte opp om landenes egen innsats for å møte disse store utfordringene.

Målet er å gjøre bistanden overflødig, men mange land vil i lang tid fortsatt ha behov for bistand. Derfor vil vi fortsatt bidra til å bygge landenes egen kapasitet til å bekjempe fattigdom.

President,

Bistanden har størst effekt i land med godt styresett. Godt styresett fremmer utvikling.

Derfor må vi stille krav til våre samarbeidsland. Når det er nødvendig, må vi være rede til å sette foten ned. Vi gjorde det i Zimbabwe, og vi kan bli nødt til å gjøre det igjen.

Dette handler ikke bare om å sende et klart signal til et regime som ikke respekterer demokratiske spilleregler. Bistand er i lengden bare nyttig dersom landene selv viser vilje til utvikling. I land hvor det er umulig å oppnå forbedringer i styresettet og bekjempe korrupsjon er det svært vanskelig å bidra til varig fattigdomsreduksjon.

Vi legger nå opp til en bred vurdering av hvordan vi bør innrette bistanden i forhold til de enkelte samarbeidslandene. Vi ønsker å rette bistanden inn mot de land og innsatsområder der den vil virke mest fattigdomsreduserende. Samtidig må vi også bistå mennesker som lider i land med styresett vi misliker. Slike avveininger vil være en hovedsak i den utviklingspolitiske redegjørelse jeg vil gi Stortinget til våren.

President,

Dårlig styresett skyldes ikke alltid vond vilje. Dette er også et spørsmål om foreldede, lite effektive og ressursfattige forvaltningsinstitusjoner, dårlig fungerende demokratiske institusjoner og et rettsvesen som ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse.

Det er en kjerneoppgave for bistanden å bidra til å styrke landenes kapasitet til å bedre sitt styresett. Vi kan bidra med kompetanse, erfaring, utdanningsstøtte og støtte til nødvendig infrastruktur. Opplæring av dommere vil styrke rettssikkerheten. Styrking av mediene vil bidra til en mer aktiv og åpen samfunnsdebatt.

Flertallet i denne sal er enig med Regjeringen i at det er nødvendig og riktig med mer bistand. Men en vekst i bistandsbudsjettet på 1,5 milliarder kroner stiller store krav. Vi må være målrettet i vår innsats. Vi må tenke effektivitet. Vi må jobbe smartere. Og vi må tenke resultater. GAVI, det globale vaksineinitiativet, er et eksempel på målrettet, effektiv innsats – et smart partnerskap for å sikre barns helse.

Utviklingssamarbeidet vil ha størst effekt dersom vi lykkes med en god internasjonal koordinering. Vi må tenke medvirkning. Vi må tenke "eierskap" til utviklingsprosessene både hos giver og mottakerland. I de internasjonale organisasjonene kan utviklingslandene selv delta og selv påvirke beslutningene.

Derfor går Regjeringen i forslaget til statsbudsjett inn for å styrke samarbeidet med multilaterale organisasjoner.

I alle år har Norge lagt stor vekt på multilaterale løsninger. Derfor vil vi også i utviklingssamarbeidet satse sterkere på FN-systemet. Vi vil samarbeide med de internasjonale organisasjonene som er tilpasningsdyktige, viser handlekraft og har tillit i våre samarbeidsland. Vi skal stille krav, men vi vil samtidig også være rede til å bidra. Norge skal framstå som en troverdig partner for verdensorganisasjonen.

Det er like viktig å bedre kvaliteten på vår bilaterale bistand. Derfor vil vi styrke samarbeidet med andre bilaterale givere. Jeg legger stor vekt på å videreføre samarbeidet med de andre nordiske land og innen Utstein-gruppen. Utstein-samarbeidet, som min forgjenger på en prisverdig måte tok initiativ til er nyttig. Sammen med noen av de største bilaterale giverne,- Storbritannia, Tyskland og Nederland, bedrer vi samordningen under mottakerlandenes ledelse.

President,

Jeg ser på samarbeidet med de frivillige organisasjonene som svært verdifullt. I samsvar med komitéflertallets innstilling vil Regjeringen raskt ta initiativ til å gjennomføre en uavhengig evaluering av effekten av den bistand som kanaliseres gjennom de frivillige organisasjonene. De overordnede retningslinjene for støtten vil i denne omgang derfor bare bli justert for å sikre større klarhet i de ulike krav som stilles til deltakelse i humanitært hjelpearbeid og langsiktige utviklingstiltak.

Jeg er glad for komitéens tilslutning til Regjeringens forslag til omlegging og forenkling av næringslivsordningene. Dette vil skape en klarere rollefordeling og gi en mer effektiv og helhetlig satsning på næringsutvikling i norsk utviklingssamarbeid. Samtidig vil endringene legge til rette for økt deltakelse fra norsk næringsliv i dette arbeidet.

President,

Afrika står nå midt oppi en utviklingskatastrofe av ufattelige dimensjoner. I et belte i det sørlige Afrika er mer enn 20 prosent av den voksne befolkningen smittet av Hiv. Aids-epidemien utraderer store segmenter av befolkningen. Arbeidskraften - bønder, industriarbeidere, faglærte og ufaglærte - alle rammes. Barn blir sittende igjen uten foreldre, eldre mennesker uten et familienettverk og nøkkelinstitusjoner uten fagkompetanse.

Her hjemme bringer media grundig dokumentasjon om Hiv/Aids-epidemien. Bevisstheten øker og vi tvinges til å forholde oss til denne enorme utfordringen. Regjeringen vil gjøre kampen mot Hiv/Aids til en hovedsak i vårt utviklingssamarbeid. Jeg er glad for at det er bred enighet i Stortinget om dette.