Det er veldig bra at ForUM fins! Det er stor bredde i det norske organisasjonslivet. Det kan av og til være vanskelig å forholde seg til enkeltorganisasjoner, blant mange andre. ForUM representerer et forbilledlig eksempel på koordinering!

Jeg skjønner at Toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i september neste år vil bli en viktig del av ForUMs arbeid det kommende året. Det er fint for meg å få anledning til å snakke med dere om dette i dag. Takk for invitasjonen.

ForUM sto sentralt i norsk deltakelse i Det Sosiale Toppmøtet i Geneve i fjor, og har nettopp hatt sine representanter både ved CSD-forhandlingene og i det forberedende møtet til konferansen om Finansiering for Utvikling, som nettopp er avsluttet i New York. Dere vet, og vi vet hvordan resultatene på en rekke internasjonale møteplasser de kommende 12 måneder vil ha avgjørende betydning for møtet i Johannesburg. MUL- konferansen som nå er like om hjørnet og forberedelsene til ny runde i WTO hører også med i dette bildet.

Det skjer nå mye positivt og i raskt tempo, som gir grunn til en forsiktig optimisme. De internasjonale utviklingsmålene har nå for alvor slått gjennom. Vårmøtene i finansinstitusjonene i Washington viste dette med tyngde. De instrumentene vi har for internasjonalt samarbeid tilpasses mer og mer disse målene. OECD-landene har bekreftet vilje til å gå lenger enn bistand for å oppnå utviklingsmålene, ved å gjennomgå sammenhengen i ulike deler av egen politikk og skape mest mulig synergi. Det gjelder utviklingslandenes interesser. Men det gjelder også felles interesser. Ikke minst ser vi det på miljø-området. Skal vi få til noe i Johannesburg, må vi få gjort noe med fattigdom og utviklingslandenes kapasitet til å forhandle og forplikte seg. De må være medeiere i prosessen.

Rio-toppmøtet 1992

Aldri før hadde så mange statsledere vært samlet som i Rio i 1992. Da samlet representanter fra 178 land seg for å drøfte utvikling og miljø. Som nedfelt i Rio-erklæringen og Agenda 21, bidro toppmøtet til å skape felles oppfatninger om trusler og muligheter for vår felles fremtid. Det ble også utviklet bred enighet om behovet for handling.

Resultatene fra Rio er ikke bare de forhandlede dokumentene. For å vurdere verdenstoppmøtet i 1992 må vi se på prosessen også forut for møtet. Foranledningen til Rio-møtet var Brundtland-rapporten som knyttet utvikling og miljø ufravikelig sammen. - Kort fortalt; for å oppnå bærekraftig utvikling må miljøbeskyttelse utgjøre en integrert del av utviklingsprosessen. I Norge ble integrering av bærekraftsmål i hver enkelt økonomisk sektor satt i system allerede før Rio-møtet.

Også etter Rio-møtet har Norge fortsatt å være en pådriver for utvikling av det internasjonale miljøregelverket. Senere oppfølging av Rio-møtet innenfor ulike fora har skapt ny internasjonal miljøpolitikk, bla gjennom å styrke adgangen til miljøinformasjon, utfasing av miljøgifter og anvendelse av føre-var-prinsippet.

Rio + 5

Rio + 5 i 1997 viste at ikke alle intensjonene som ble fremlagt i Rio var blitt fulgt opp i handling. På miljøområdet gikk det riktignok framover. Nye avtaler og problemområder ble identifisert. Men på utviklingsområdet gikk bistanden jevnt og trutt nedover etter Rio, stikk i strid med hva som ble sagt i 1992. G77 gav klart uttrykk for at hvis ikke mer bistand og investeringer kom på bordet, ville ikke de være med på ’Nords’ miljøagenda.

Jeg kan på mange måter forstå deres syn. For utviklingslandene er fattigdom og økonomisk vekst det som er viktigst. Samtidig er det viktig å ha i mente at miljøproblemene ofte vil ramme de fattigste mest. Derfor er det så viktig å integrere miljøhensyn i all virksomhet, også i utviklingssamarbeidet.

Resultatene fra Rio + 5, eller ’UNGASS’, var ikke oppløftende. Arbeidsprogrammet for videre gjennomføring av Agenda 21 var kanskje ikke det mest banebrytende arbeid vi har sett i FN- sammenheng. Samtidig var det kanskje det beste vi kunne oppnå den gangen.

Utsiktene ett år før Johannesburg

Situasjonen nå i 2001 - et drøyt år før Johannesburg - er kanskje ikke så annerledes. Tiden er inne – noen vil si overmoden - for å gjennomføre alt vi i fellesskap har vedtatt allerede. Vi må gjøre vårt, både nasjonalt og internasjonalt.

Som jeg sa i utviklingspolitisk redegjørelse i Stortinget 24. april, mener jeg det er viktig å stille krav til de landene vi samarbeider med. Utvikling av godt styresett er en forutsetning for at utviklingslandene skal kunne tiltrekke seg bistand og private investeringerer. Demokratisering, rettferdig fordeling, respekt for menneskerettighetene, korrupsjonsbekjempelse og ansvarlig ressursforvaltning er nødvendige betingelser for varig fattigdomsreduksjon. Vi skal ikke forvente at våre samarbeidsland skal greie å oppnå alt dette på en gang, men vi må definitivt kunne forvente at de strekker seg etter disse målene.

Norge vil være aktive med i forberedelsesprosessen fram mot Johannesburg. Norge ønsker at Toppmøtet

• blir et framoverskuende møte som tar utfordringene som knytter seg til bærekraftig utvikling på alvor,

• mobiliserer politisk vilje og engasjement,
• bidrar til å bygge bro mellom utviklings- og industriland, og
• fokuserer på fattigdomsbekjempelse og sammenhengene mellom fattigdom og miljø.

Dessuten ønsker vi at forberedelsen av Toppmøtet skal favne om alle relevante aktører og virke mobiliserende på grasrota og det sivile samfunn.

Fattigdomsbekjempelse er den største utfordringen for verden i dag og en hovedutfordring i arbeidet med bærekraftig utvikling. Dette vil derfor måtte stå sentralt i Johannesburg. Under CSD 9, som ble avsluttet for halvannen uke siden, kom det klart til uttrykk fra G77 at utviklingsaspektene ved bærekraftig utvikling ikke har fått den ønskede oppmerksomhet og at det er miljøspørsmål som har dominert i CSD. Fattigdomsproblemene er klart det viktigste for utviklingslandene. Utfordringen blir å bekjempe fattigdom og få til økonomisk vekst, uten å ødelegge naturressursgrunnlaget.

Energi for utvikling

Dagsorden for Johannesburg er ikke bestemt og utover høsten vil man se nærmere hvilke tema som sannsynligvis kommer opp. Jeg vil gå inn for at ’energi for utvikling’ blir en viktig sak i Johannesburg. 2 milliarder mennesker har ikke tilgang på kommersiell energi. Dette er igjen nært korrelert med fattigdom. Å få tilgang på kommersiell energi vil lette den daglige situasjonen for mange, spesielt for kvinner. Jeg vil derfor gå inn for at mer bistand skal gå til energisektoren.

Jeg har nedsatt en arbeidsgruppe som skal lage en plan for hvordan Norge skal styrke satsingen på fornybar energi i bistanden. Ett av siktemålene er å finne fram til områder hvor norsk kompetanse kan være til særlig nytte for utviklingslandene. Vi må bidra til en energidialog med våre samarbeidsland som setter bærekraftig energiforsyning til de fattige i sentrum. Fornybare energikilder vil stå helt sentralt i denne dialogen.

De frivillige organisasjonenes rolle

Forberedelsesprosessen til Johannesburg vil foregår på flere nivåer. Man har de regionale forberedelsesmøtene i regi av UNEP og de regionale økonomiske kommisjonene. Dette vil i hovedsak være regjeringenes forberedelsesprosess.

Det vil også bli avholdt dialogmøter med interessegrupper, inkludert frivillige organisasjoner. Under CSD 10 i forrige uke påpekte mange betydningen av at næringslivet blir trukket mer med. For Norge er det viktig at dialogen med de ulike interessegrupper blir reell og inkluderende.

Frivillige organisasjoners deltakelse i ulike internasjonale prosesser er viktig for Norge - og har vært det siden før Riokonferansen. Jeg registrerer at flere sentrale utviklingsland (bl.a. Egypt og Kina), under CSD 10 stilte spørsmålstegn ved NGOers deltakelse gjennom at de vil ha meget restriktive regler for akkreditering. Fra norsk side var vi svært klare i vårt innlegg og sa at det ikke var akseptabelt å være så restriktiv. Norge fikk bred støtte fra mange land etter innlegget og i vedtaket som ble fattet er NGO-deltakelse sikret ved at man bruker de vanlige reglene som gjelder for CSD.

De frivillige organisasjonene fyller flere funksjoner, blant annet

• representerer de interessegrupper som også i mange tilfeller sitter på mye kunnskap,
• de skaper engasjement,

• de informerer,
• de stiller ofte kritiske spørsmål ved myndigheters politikk,
• og de prøver å påvirke denne.

Det norske NGO-miljøet, privat sektor og det sivile samfunn kan stimulere til debatt og skape engasjement rundt forberedelsene til konferansen, og skape forståelse for de tiltak som behøves for å legge om samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning. Et bredt engasjement bidrar også til å skape politisk vilje til endring. Regjeringen har selvfølgelig hovedansvaret for å utforme politikken, men alle deler av samfunnet må ta sin del av ansvaret. Regjeringens kontakt med det sivile samfunn vil særlig foregå gjennom Nasjonalkomiteen for internasjonale miljøspørsmål (NIM). Gjennom NIM ønsker Regjeringen å mobilisere miljø- og bistandsorganisasjoner og også andre deler av norsk samfunnsliv som næringslivet, forskningsmiljøene og arbeidstakerorganisasjonene. Vi ser det som særlig viktig å mobilisere yngre mennesker i denne forberedelsesprosessen.

Vi synes det er viktig å ha med NGOene i de offisielle delegasjonen og har en lang tradisjon for det. Til de store møtene trekkes også andre ikke-statlige grupper med. Men ForUM står i en særstilling. Ja, dere deltar i mange flere møter enn f.eks. LO og NHO - glem ikke det!

Det er viktig med NGO-innspill til de offisielle posisjonene. Dere supplerer. Og dere korrigerer. Utvikling av norsk politikk er en kontinuerlig prosess. Men husk: dere må komme med innspill tidlig i prosessen når norske posisjoner skal utarbeides. Det er begrenset hvilken innflyelse man kan ha noen uker før et stort møte eller midt under et FN-møte.

Samtidig er det viktig at det er bred støtte i NGO-miljøet for de innspill man kommer med overfor myndighetene. Jo større tyngde bak et standpunkt, desto større gjennomslag vil det kunne få.

Vi er på mange måte gjensidig avhengige av hverandre når det gjelder å få debatt om miljø og utviklingsspørsmål ut i det norske samfunn. I de neste 12 – 14 måneder må vi arbeide på hver våre måter for å få til dette. Vi skal gjøre vår del av jobben. Med hjelp av ForUM og andres aktiviteter håper vi å legge et godt grunnlag for å involvere det norske folk fram mot Johannesburg.

Takk for oppmerksomheten.