NUPI har påtatt seg ansvaret for å utarbeide en forstudie til den større utredning som UD har tatt initiativ til om globale markeder og politisk styring. Vi takker UD for tilliten ved at de har bedt oss om dette. Temaet er enormt, det er viktig, og en viktig oppgave for forstudien blir å foreta en passende avgrensning slik at prosjektet kan bli håndterlig og sikre at det kommer konstruktive resultater ut av det.

Selv om prosjektet vil omfatte temaer der det i lang tid har foregått debatt og der det er gjennomført utredning og forskning, er det viktig at UD på denne måte signaliserer en ny giv fra norsk side, der forsknings- og utredningsmiljøer brukes aktivt for å bidra til utformingen av norsk politikk rettet mot globale markeder og institusjoner. Det er flere grunner til at dette er nødvendig:

1. For det første griper den internasjonale integrasjonen sterkere enn før inn i en rekke politikkområder. Mens politikken overfor de internasjonale institusjonene for tjue år siden fortsatt kunne utformes i stor grad i "lukkede rom" og av eksperter, er den i dag gjenstand for politisk strid, demonstrasjoner og oppmerksomhet. Det er derfor viktig å bidra til en sterkere offentlig debatt og et bedre kunnskapsgrunnlag for politikken.
2. For det andre fører den samme integrasjonen til at det internasjonale samarbeidet blir stadig mer komplekst og krever mer av oss enn før. Hvis vi skal bidra til utformingen av denne politikken, er det ikke nok å vente på at andre fremmer forslag. Selv om Norge er et lite land, kan gode argumenter og en bevisst strategi øke mulighetene for å inngå allianser og drive politikken framover. Politikken bør bli mindre reaktiv og mer proaktiv. Norge har lyktes på dette på viktige felter som for eksempel fredsbevaring, men mer kan oppnås i forhold til institusjoner som for eksempel WTO, Verdensbanken, IMF og deler av FN-systemet.
3. For det tredje er en slik politikkutforming nødvendig for at vi fullt ut skal ta vårt globale ansvar. Den internasjonale politikken må utformes ut fra hensynet til global fordeling, miljø og demokrati, og ikke bli en kasteball i hjemlig politikk.

For at prosjektet skal bidra konstruktivt i denne prosessen, er det nødvendig å mobilisere en rekke forskningsmiljøer i både Norge og andre land. Forprosjektet vil bidra til å kartlegge hva som er gjort, dels for å unngå å finne opp kruttet på nytt, og dels for å kartlegge aktuelle ressursmiljøer i den videre prosessen. Ett år er kort tid, og hva som kan gjøres, vil også avhenge av hvilke ressurser som kan mobiliseres i et så kort tidsrom og hvilke oppgaver som realistisk kan gjennomføres.

I tillegg til å mobilisere forskningsmiljøer, vil kontakt med de relevante internasjonale institusjonene også står sentralt. Studien vil ikke ende opp i abstrakte modeller, men i anvendt forskning og utredning med relevans for politiske forslag og strategi. Derfor er en dialog med de internasjonale institusjoner som driver politikk, viktig. Dessuten vil debatt med personer og organisasjoner fra næringsliv, forvaltning og det politiske miljø være en viktig del av prosessen. Rapportene vil bli lagt fram til offentlig debatt på ulike seminarer. Foreløpig er det kun for forstudien at dette kan forhåndsannonseres allerede nå; det tas sikte på framleggelse av denne tidlig i juli. Svarene og de politiske forslagene vil komme etter hvert. I all beskjedenhet må det innrømmes at vi ikke forventer å kunne løse alle verdensproblemer. Men vi håper på å komme med et konstruktivt bidrag på noen felter.

Hva er det så som skal utredes? I påvente av den nærmere avgrensning som forstudien skal komme med forslag om, kan vi gi noen stikkord som antyder hvor det bærer:

Global integrasjon, helse og miljø: En viktig problemstilling vil være hvordan hensynet til fri handel og økonomisk effektivitet skal avveies mot hensyn til helse og miljø. Et uinnskrenket føre var-prinsipp, der handel kan stoppes basert på enhver mistanke om helsefare og dette kan bestemmes av hvert enkelt land, vil kunne føre til sterke begrensninger for handelen og proteksjonistisk misbruk. De fleste i Norge vil være enige i at det var urimelig av Russland å planlegge importrestriksjoner for norsk fisk i kjølvannet av helseproblemer i EUs jordbruk. Hvis, på den annen side, fri handel går foran alt og kravet til vitenskapelig bevis blir for absolutt, vil hensynet til miljø og helse bli skadelidende. Internasjonale institusjoner som WTO forsøker å definere hvor grensen skal gå. I prosjektet vil vi spørre: Er grensen riktig satt? Dette er ikke bare et økonomisk spørsmål, men i høy grad også et spørsmål om institusjoner og jus: Hvem skal bestemme, og hvordan bør reglene utformes? WTOs tvisteløsningsorgan kan neppe bære alle verdens miljøbyrder på sine skuldre: Trengs en sterkere global organisasjon på miljøområdet for å sikre at balansen blir riktig? Spørsmålet har i høy grad også en nord-sør-dimensjon: Kan rike land med høyere miljøstandarder nekte å importere fra land med lavere standarder? Kan de fattige landene gjennom bistand gjøres i stand til å leve opp til de internasjonale miljøkravene? Kan miljøorganisasjoner dominert av rike land sette de standardene som skal gjelde i tilnærmet globale organisasjoner som WTO? På helse- og miljøområdet er også teknologi viktig, som illustrert ved debatten om patentrettigheter til AIDS-medisin i Afrika, og debatten om genteknologi og handel.

Global integrasjon, fordeling og fattigdom: Hva er fordelingsvirkningene av global markedsintegrasjon, og er politikken i de internasjonale institusjonene god nok i forhold til målsetningene om å redusere fattigdom og ulikhet? Dette er omfattende temaer som studien neppe vil kunne ta opp i full bredde, men en del viktige felter vil bli dekket.

1. Fordelingsvirkningene av handelsliberalisering på industri-, tjeneste- og landbruksområdet er sentrale i vurderingen av en ny forhandlingsrunde i WTO.
2. Innebærer avtalen om patenter og teknologi i WTO (TRIPS-avtalen) en rimelig avveining mellom hensynet til oppfinnerne og til spredning av teknologi til fattige land, eller er dette en "deal" som simpelthen er for god for de multinasjonale selskapene? Er u-landenes ønske om revisjon av denne avtalen et rimelig krav, eller ville svakere teknologibeskyttelse bety at motivene for å utvikle ny teknologi blir for svake?
3. Er det internasjonale samfunnets tiltak overfor de fattigste land gode nok, eller trengs ytterligere gjeldslettelser, bistand og handelspreferanser? Er Det internasjonale pengefondets politikk overfor fattige land så ille som kritikerne sier?

Global integrasjon og offentlig sektor: Global konkurranse fører på den ene siden til et kappløp mellom landene for å ha best mulig utdanning og infrastruktur. På den annen side kan bedriftene flagge ut fra land med høye skatter og dermed bidra til internasjonal skattekonkurranse som svekker det offentliges inntektsgrunnlag. Fører global konkurranse til at fordelingspolitikken blir skvist og det offentliges investeringer i utdanning og infrastruktur går foran? Eller: Beviser veksten i offentlig sektor i rike land at dette er et fiktivt problem? Kan internasjonal liberalisering på tjenesteområdet føre til at helse og utdanning på sikt blir en handelsvare: Er WTOs ambisjoner om liberalisering på tjenesteområdet for vidtgående, eller er det tvert om fornuftig å øke handelen på slike områder slik at vi kan dra nytte av danske sykehus og internasjonale eksperter i undervisningen?

Globale aktører og nasjonal styringssvikt: Fører utviklingen av globale selskaper kombinert med svak internasjonal regulering til uønskede velferdsvirkninger? Bør internasjonal regulering trappes opp for å hindre "kappløp mot bunnen" for miljø-, helse- og arbeidsstandarder? Er det internasjonale samfunnets tiltak overfor skatteparadiser og tilstrekkelige? Bør det etableres internasjonal investeringsavtale for å regulere selskapenes rettigheter og plikter? Fører mangelen på globale regler om konkurransepolitikk til for sterk markedsmakt? Bør dette være temaer i en ny forhandlingsrunde i WTO?

Internasjonal korrupsjon og hvitvasking av penger: Et negativt biprodukt av den globale økonomien er internasjonalisering av kriminalitet. Er de internasjonale tiltakene, for eksempel i OECD, tilstrekkelige? Hvorfor tar det tiår å komme til enighet om at skattefradrag for smøring ikke skal være tillatt i de rike landene? Tempoet øker nå i utviklingen av internasjonale tiltak overfor internasjonal kriminalitet. Prosjektet vil gi en oversikt over prosessen og foreslå nye tiltak.

Finanskapital og styring: Har Det internasjonale pengefondet presset eller vestlige land presset for sterkt i retning av liberalisering av finanskapital? Er en såkalt "Tobin-skatt" på internasjonale kapitalbevegelser et godt forslag, eller trengs andre tiltak for å hindre destabiliserende kapitalbevegelser i krisesituasjoner? Hva er problemet, og hva er det rette virkemidlet? Fører bevegelser av finanskapital til at økonomien i for sterk grad styres av forventninger og saueflokk-mentalitet, og hva kan i så fall gjøres med dette? Fører utviklingen av nye finansinstrumenter til at forventningenes betydning blir for sterk?

Det trege internasjonale systemet: På alle områdene gjelder at internasjonalt samarbeid er vanskelig som følge av kryssende interesser og mange aktører. Det tar lang tid å bli enige om reformer, og faren er at utviklingen går for sakte i forhold til behovene. På en del områder er tiltak og samarbeid på regionalt nivå mer utviklet enn globalt. Forholdet mellom nasjonale, regionale og globale styringsmekanismer vil derfor være et gjennomgripende tema på mange områder.

Det framgår at dette er en overveldende meny. Ambisjonen er å utvikle et prosjekt som bidrar på mange av feltene. På noen felter vil oversikter basert på eksisterende arbeid fylle behovet, og på andre vil det bli brukt mer tid til nye bidrag. Planen er at prosjektet skal organiseres i form av et titalls delrapporter, samt en oppsummerende rapport med en mer helhetlig framstilling. Hva det eksakte innhold til syvende og sist blir, avhenger av både budsjett og hvilke personer og miljøer som kan mobiliseres. Det begrenses også av tidsrammen. Det som her er sagt om temaer, er et utgangspunkt for det forprosjekt som vi skal gjennomføre. Noen av problemstillingene nevnt her må kanskje droppes, og andre kan komme til i løpet av prosessen. Som nevnt er NUPI engasjert for å utføre forprosjektet, og UD vil senere ta stilling til den praktiske organisering i fortsettelsen. NUPI håper å kunne bidra også i fortsettelsen av arbeidet, i samarbeid med andre miljøer.