Det er en stor inspirasjon for meg som utviklingsminister å delta i markeringen av Misjonsalliansens hundre år. Det gir mot og bekrefter at det er engasjement og vilje i det norske folk til å stille opp i kampen mot fattigdommen:

• en allianse for menneskers velferd
• en allianse for håp
• en sammenhengende kjede av mennesker i handling på tvers av kontinenter gjennom hundre år.

De hundre årene har sett ufattelige endringer. Rivende teknologisk utvikling. Grunnleggende politiske og økonomiske omveltninger. Nye internasjonale institusjoner og mellomfolkelige forpliktelser. Til tross for dette en ustabil verden, med opprivende nød, avmakt og marginalisering.

Gjennom skiftende tider har dere bekreftet menneskers verdi og individets mulighet.

Selv er jeg omgitt av misjon, ikke bare i dag:

• når jeg kommer på kontoret om morgenen og møter min statssekretær som selv var misjonær
• når jeg kommer hjem til middag og treffer min mann som vokste opp på "misjonsmarkene" i området rundt Misjonsskolen i Stavanger
• eller når jeg lander i Dar es Salaam og blir mottatt av afrikanere som har gått på norsk misjonsskole

Misjonens mange gode ansikter inspirerer hver eneste dag!

Den globale fattigdomskrisen og kampen for menneskerettigheter og rettferdighet er i dag saker som ligger midt i den politiske dagsorden, både nasjonalt og internasjonalt. Vi ser dem på stormaktenes møtekart. Vi ser dem med brennende aktualitet i FN. HIV/AIDS katastrofen forsterker på en dramatisk måte presset for handling, og tvinger fram behov for endringer på alle plan. For en utviklingsminister er dette en overveldende, men også en politisk utfordrende agenda. Vårt solidaritetsarbeid må møte alle disse nye utfordringene.

Mennesker som ser fattige og lager allianser sammen med de fattige vil også være mennesker som er beredt til å ta fattigdommens årsaker på alvor. Og gjøre noe med dem. Det trenger vi i dag. Derfor er Misjonsalliansen en viktig alliansepartner, også for meg og for Regjeringen.

Vi trenger allianser mellom mennesker og grupper med ulike ståsted, men med ekte engasjement. Allianser for å opprettholde bistandsvilje og presse fram økt innsats og mer effektiv innsats i kampen mot fattigdommen. Gjennom frivillige organisasjoner og gjennom offentlig bistand. - Allianser for at Norge fortsatt kan stå for en politikk som engasjerer seg bredt i å skape de endringene som skal til for å gi fattige enkeltmennesker, grupper og land nødvendig handlingsrom og handlingsevne.

Vi trenger endringsvilje, pådriverkraft og dugnadsinnsats i vårt eget folk. På samme måte som vi trenger det i slummen i Bolivia.

Noen mener at bistand ikke nytter. Noen setter fattige i Norge opp mot fattigdom og nød andre steder. Noen engasjerer seg i nøden ute, men vil ikke ta tak i den voksende hverdagsrasismen i vårt eget folk. Her står mye på spill.

En "kjærlighet som krysser grenser" må være en kjærlighet som ikke setter slike skiller. Det må være en kjærlighet som ikke er selvtilfreds, men som mobiliserer, kommuniserer og driver fram et stadig bredere engasjement, både ute og hjemme.

Dette er min hilsen til dere på jubileumsdagen. Fordi vi har respekt for det arbeidet dere gjør og har gjort. Den beste måten å bekrefte det på er å se framover.

I kampen mot global fattigdom som vår tids aller største politiske utfordring ser vi frivillige organisasjoners innsats som helt sentral og helt nødvendig - både når det gjelder handling ute og når det gjelder forankring og mobilisering hjemme.

Dere har plassert en tyngde av deres virksomhet blant fattige i byer. Her må samspill mellom individ, nærmiljø, frivillige og lokale offentlige institusjoner stå i fokus, og vi har fortsatt mye å lære om arbeidsmetoder og samspill. Takk for at dere ligger i forkant.

Vi inspireres av deres trofasthet, kreativitet, oppfinnsomhet og pågangsmot, og av resultatene dere oppnår. Vi trenger slike eksempler på at det nytter.

Misjonsalliansen har gjennom årene fått store offentlige tilskudd. Det har dere fortjent. Samtidig gjør dere en enorm innsats for ikke å være totalt avhengige av slike tilskudd. Det har dere all ære av.

Det er viktig å opprettholde organisasjonens identitet – vi trenger mange strenger å spille på i utviklingsarbeidet. Mangfoldet i utfordringene og mulighetene vi møter krever nettopp det. Men vi spiller sammen.

Også derfor er det på sin plass med en symbolsk jubileumsgave for å markere de hundre år. 100 000 kroner, tusen kroner for hver av de hundre – legger vi i kollekten for å bidra til rehabilitering av skolebygg i Bolivia.

Lykke til med de neste hundre år!