Åpningsinnlegg ved utenriksminister Thorbjørn Jagland

Lanseringsmøte for Utenrikskulturell handlingsplan 2001-2005

Kulturforum, Oslo 27. august 2001

Kjære tilhørere,

Kultur er å kommunisere. Kultur er å berike. Kultur er å dele.

Kultur som politisk tema har fått en langt større oppmerksomhet foran dette valget enn det har hatt på langt tid. Jeg er veldig glad for at denne debatten er kommet opp, slik at valget ikke bare dreier seg om kroner og ører til privat forbruk, men om hvilke verdier som skal prege samfunnsutviklingen i de kommende år.

Det må skapes gode vilkår og rammebetingelser for kulturell utvikling og mangfold i Norge - og for meg er det særlig viktig at Norge kan markere seg internasjonalt på det kulturelle området.

Kommunikasjon er nøkkelordet for vår tidsalder. Informasjonsmangfoldet er formidabelt. Vi må ha en gjennomtenkt strategi når vi skal arbeide med å formidle hva Norge skal stå for internasjonalt. På denne bakgrunnen har jeg tatt initiativ til å lage en handlingsplan for det som kan kalles det utenrikskulturelle feltet.

Handlingsplanen representerer et nybrottsarbeid i denne viktige delen av utenrikspolitikken.

Å fremhever våre rike kultur - både den tradisjonelle og den moderne - underbygger bildet av Norge som solid, åpen og kreativ samarbeidspartner.

I sommer har vi hatt viktig en debatt i media om hvilken oppfatning utlendinger har av oss.

Hvilke bilder har utlendinger skapt seg av det norske samfunnet, den norske væremåten – og hvordan har vi nordmenn presentert oss selv overfor utenverdenen?

Undersøkelser viser at Norge - i den grad det finnes kunnskap om landet vårt - først og fremst forbindes med vår storslåtte natur, vår rike kulturarv, og tradisjonelle næringsveier. Alt dette er vel og bra – intet ondt skal være sagt om hverken vår vakre natur eller om Grieg, bunader og treskjæring, fiske og fangst. Men det moderne Norge er jo noe mer – noe langt mer - enn bare dette. Bildet av det teknologisk avanserte, kreative, og mangfoldige Norge er ikke kommet sterkt nok fram. Derfor må vi arbeide enda mer aktivt og systematisk med å fornye de tradisjonelle bildene av Norge i utlandet.

Nye næringsveier er utviklet, den teknologiske utviklingen har skapt nye kommunikasjonsformer og kulturlivet har gjennomgått store forandringer. Innslaget av fremmede kulturer og folkeslag er økt betydelig. Kort sagt - vi lever, tenker, handler, kommuniserer og produserer annerledes i dag enn for én generasjon eller to siden.

Norge er blitt et rikere samfunn. Måten vi forvalter rikdommen på blir lagt merke til. Undersøkelser bl.a. fra Danmark viser et inntrykket av en norsk befolkning som er "pengesentrert" og med en Per Gyntsk "seg selv nok" holdning. Dette er et varsel som vi må ta alvorlig. For meg er det viktig at de kvalitative sidene ved det norske samfunn: omfordeling og velferd, men også det som kunst og kulturlivet står for, utvikles parallelt med vår voksende rikdom.

Utad må vi klare å formidle i langt større grad at Norge er en innovativ og fremtidsorientert nasjon med høy kompetanse på en rekke kultur- og samfunnsområder. En slik oppdatering vil være et viktig bidrag til å skape forståelse for våre politiske prioriteringer og for de holdninger og synspunkter vi står for i internasjonale sammenhenger. På denne måten kan den utenrikskulturelle innsatsen bli en viktig og langsiktig investering i vårt omdømme. Vår utenrikspolitikk vil tjene på det.

Norge er en aktiv deltaker på mange internasjonale arenaer. Vi er en sentral global aktør innen skipsfart og petroleumsutvinning, og en viktig støttespiller i FN, og andre internasjonale organisasjoner. Vi høster anerkjennelse for vårt arbeid for menneskerettigheter, fred og konfliktløsning, miljøvern og for vår engasjement overfor land i den 3. verden, for å nevne noe. Dette blir det lagt merke i mange fora, men jeg er overbevist om at innsatsen vår kan synliggjøres enda bedre.

I globaliseringens tidsalder er en aktiv kulturpolitikk blitt viktigere enn noen gang. Markedskreftenes stadig friere internasjonale spill kan lett føre til at vi forføres av det enkle, det lettfordøyelige og salgbare – nasjonale særpreg og originale uttrykk settes under press. Det blir da viktigere enn noensinne å gi vekstvilkår til den ekte kunstneriske og ikke-kommersielle delen av kulturlivet.

Utfordringen til oss i dag blir derfor å gjøre Norge mer synlig på den internasjonale kulturelle arena, vi må oppdatere Norgesbildene, og vi må forebygge fremveksten av negative Norgesbilder.

For å møte disse utfordringene legger vi nå fram en handlingsplan for å presentere Norge internasjonalt som en moderne, kunnskapsrik nasjon, - en interessant aktør og partner på det kulturelle felt i bred forstand.

Handlingsplanen "Kulturkontakt i et åpen verden" bygger på flere anbefalinger fra rapporten "Oppbrudd og fornyelse: Norsk utenrikskulturell politikk 2001-2005". Denne ble utarbeidet for Utenriksdepartementet av en forskergruppe under ledelse av Erik Rudeng, og lagt fram i januar 2000.

Vi har valgt å sette 2005 som en foreløpig planhorisont fordi dette markerer hundreårsjubileet for Norge som selvstendig nasjon. Nasjonaljubileet i 2005 vil være en milepæl i arbeidet med å trappe opp innsatsen på dette området.

Det utenrikskulturelle feltet omfatter et bredt spekter av samfunnsområder. Gjennomføring av planens målsettinger vil kreve samordnet innsats av berørte departementer, og et aktivt samarbeid med aktørene på regionalt nivå. Vi har derfor trukket inn flere departementer i utarbeidelsen av planen , samt viktige regionale og faglige aktører som fylkeskommunene, kunstnerorganisasjoner og kulturinstitusjoner, i tillegg til Utenriksdepartementets rådgivende utvalg på kultursektoren.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i den kreativitet og bredde som finnes i kulturlivet i de ulike delene av landet vårt. Både innen musikk, litteratur og scenekunst har det vokst frem en rekke mønstringer og festivaler i Norge som høster internasjonal anerkjennelse. Dette er viktige møteplasser der impulser utveksles mellom norske og internasjonale miljøer og nye samarbeidsformer utvikles. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på disse nyskapende arrangementene.

Også innenfor andre kunstfelt foregår det svært spennende ting i mange landsdeler. Jeg vil i dag nevne spesielt " Skulpturlandskap Nordland". Et prosjekt som har vakt berettiget internasjonal oppmerksomhet, bl.a. for hvordan man har klart å skape en samspill mellom natur og skulpturkunst. Prosjektet er også interessant utfra de utradisjonelle samarbeidsformene som er utviklet mellom norske og utenlandske kunstnere og lokale myndigheter.

Kjære tilhørere,

Det er myndighetenes oppgave å legge til rette for at den skapende del av kulturlivet får de best mulige vilkår for sin internasjonale virksomhet. Men myndigheter kan bare tilrettelegge - kunstnerne må skape. Dette krever et godt samvirke mellom myndighetene og kunstnerne selv og deres organisasjoner. Handlingsplanen trekker opp linjer for hvordan dette kan gjøres, bl.a. gjennom finansiering og tilrettelegging av utvekslingsordninger, stipendprogrammer, ekspertbesøk, kontakt - og nettverksbyggende tiltak.

Utenriksdepartementets ute- og hjemmeapparat har en sentral rolle i å legge til rette for kulturkontakten med utlandet. Derfor må utenrikstjenesten ha nødvendig kulturkompetanse. Slik kompetanse bør tillegges vekt ved opptak til aspirantkurset, og kulturfaglige tema bør få en mer fremtredende plass i aspirantopplæringen.

I vår utenrikskulturelle satsing må vi ta utgangspunktet i de områder der vi har høy kompetanse og spesielle forutsetninger.

Et slikt område er likestilling, hvor vi med rette kan hevde at vi i global sammenheng er et foregangsland, selv om vi fortsatt står overfor en del utfordringer.

Vi kan også profilere oss sterkere internasjonalt på områder som; fredsskapende virksomhet, demokrati-utvikling, miljøvern, maritim virksomhet, teknologiutvikling og ulike forskningsområder som polar- og romforskning.

I fremstillingen av vårt kunst- og kulturliv må vi selvsagt fortsatt profilere vår tradisjonsrike kulturarv, men formidlingen må i sterkere grad avspeile de moderne, eksperimentelle uttrykksformene som preger store deler av vårt kunst- og kulturliv.

Men vi skal ikke bare ha tanke for å bringe ut i verden alt som er norsk. Et rikt og variert kulturliv og en positiv samfunnsutvikling er også avhengig av at vi henter inn verdifulle impulser fra utlandet. Vi må stille oss åpne for inspirasjon utenfra som kan bidra til at vi videreforedler vårt eget samfunns- og kulturliv.

Derfor vil vi bygge ut ordningene med besøksprogrammer for utenlandske eksperter, forsker - og studentutvekslinger, stipendordninger og atelierprogrammer for kunstnere.

Universitetene og høgskolene våre er særdeles viktige institusjoner på det utenrikskulturelle feltet. En student som har oppholdt seg i Norge en tid, og som kanskje har lært seg språket vårt, vil få et livslangt forhold til Norge – og kan bli en verdifull ambassadør for landet vårt.

Det undervises i dag i norsk og norske emner ved bortimot 130 høyere læresteder i Europa, Nord-Amerika og Japan. Norskmiljøene representerer en betydelig ressurs på det utenrikskulturelle feltet - både som kanal for å spre kunnskap om Norge og som arena for å hente impulser hjem til de norske fagmiljøene. Jeg vil arbeide for å styrke norskmiljøene ved utenlandske universiteter.

I handlingsplanen omtales noen temaområder og konkrete tiltak for umiddelbar oppfølging. Jeg vil kort nevne noen av disse områdene:

- Økt IKT-satsing.

Det er av grunnleggende betydning for økt utenrikskulturell satsning at det utvikles funksjonelle elektroniske informasjonssystemer. Arbeidet på dette feltet vil bli ytterligere prioritert i tiden fremover.

- Kultur som faktor i demokratiutvikling og konfliktforebyggende prosesser.

Kulturelle, etniske og religiøse faktorer spiller en fremtredende rolle i mange av de konflikter verden står overfor i dag. Kultursamarbeidet må derfor bli enda sterkere integrert i de brobyggende og konfliktforebyggende prosesser som Norge er involvert i internasjonalt. Bl.a. gjenoppliver vi de tradisjonelt gode kulturforbindelser vi har hatt med statene på Balkan.

Vi har tatt initiativ til en stor litteraturkonferanse i Tromsø 3. til 5. september i forbindelse med markeringen av 100 års-jubileet for Nobels fredspris. Forfattere med verdensry fra en rekke land vil da samles i Tromsø for å diskutere temaet Krig og Fred.

Barentsregionen er et annet eksempel på hvordan det kulturelle samarbeidet kan bidra til å sikre stabile naboforhold i et område som i mange tiår etter 2. verdenskrig var preget av politiske og militære motsetninger.

Også i andre utenrikspolitiske relasjoner vil kultursamarbeidet stå sentralt ut fra ønsket om å knytte nærmere bånd. Dette gjelder bl.a. overfor søkerlandene til EU i det tidligere Øst- og Sentral-Europa. Vi vil spesielt satse på en opptrapping av kultursamarbeidet med Polen og de baltiske statene.

- Økte ressurser og bedre organisering

For å gjennomføre handlingsplanens ambisiøse mål må vi skape velegnede organisasjonsformer, og de nødvendige ressursene må stilles til disposisjon.

For inneværende år ble Utenriksdepartementets budsjett til kulturformål økt med 10%. En tilsvarende påplussing vil bli gjort for budsjettet for 2002. Men Regjeringen vil gjøre enda mer for å øke ressursene på det utenrikskulturelle feltet frem mot jubileumsåret 2005.

Jeg er også opptatt av at de ressurser som settes inn skal ledsages av en enklere og mer oversiktlig forvaltning og bedre samordning.

På billedkunstfeltet har vi allerede gjennomført forbedringer. Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet har samarbeidet om å opprette et senter for internasjonal formidling av billedkunst. Senteret vil få ansvar for oppgaver som tidligere var fordelt mellom 3 ulike instanser - Biennalekomiteen, Kunstnernes informasjonskontor og Utenriksdepartementet. Senteret vil primært arbeide med internasjonal formidling av samtidskunsten.

For å imøtekomme behovet for bedre samordning vil vi opprette et tverrfaglig utenrikskulturelt kompetansesenter tilknyttet Utenriksdepartementet, men med tilhold i egne lokaler. Vi vil således få en todeling av internasjonale kulturarbeidet, slik som i de andre nordiske landene. Kompetansesenteret vil håndtere kultur- og informasjonsprosjekter som berører bredere utenrikskulturelle målsettinger. De spesialiserte fagorganene, som det omtalte billedkunstsenter, vil på sin side ivareta enkeltkunstnernes behov for faglig kompetanse- og nettverksbygging.

Med virkning fra 2001 har Utenriksdepartementet overtatt ansvar for budsjettmidler for kulturutveksling med utviklingslandene. Dermed oppheves det lite hensiktsmessige skillet mellom industriland og utviklingsland i forbindelse med konkrete kulturutvekslingsprosjekter. Vi skal være åpne for impulser fra alle deler av verden.

- Intensivert samarbeid med regioner og fylkeskommuner

Handlingsplanen understreker de muligheter som ligger i et nærmere samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter i den utenrikskulturelle politikken.

Utenriksdepartementet og utenriksstasjonene har i mange år hatt et godt samarbeid med enkelte spesielt aktive fylker og byer om kultur- og informasjonsprosjekter i utlandet. Det gjelder i første rekke Hordaland og Bergen, Akershus og Oslo. Dette samarbeidet vil vi utvikle videre.

Vi vil også arbeide langsiktig med andre regioner som prioriterer det utenrikskulturelle felt. Nordland, Rogaland. Vest-Agder og Aust-Agder har mange institusjoner og prosjekter som er innrettet mot et internasjonalt publikum. Disse vil derfor fremstå som spesielle satsingsfylker.

La meg trekke fram noen eksempler:

• Fra Nordland har jeg allerede nevnt "Skulpturlandskap Nordland", som på en fremragende måte trekker oppmerksomhet mot Norge som arena for internasjonal samtidskunst. Her finnes også spennende planer for utvikling av Hamsun-senteret på Hamarøy.

• Rogaland har musikkfestivaler på høyt internasjonalt nivå. Profilering i utlandet av Stavanger internasjonale kammermusikkfestival vil for eksempel kunne skape en langsiktig interesse hos et krevende utenlandsk publikum.

• Agder-fylkene forbereder markeringen av Sørlandets 100-års jubileum i 2002. Her vil det også bli lagt vekt på landsdelens internasjonale kontakter som går langt tilbake.

Felles for alle regioner og kommuner er kulturskolene. Disse kan tilskrives mye av æren for den kvalitetshøyning som har funnet sted i norsk musikkliv i de senere år. Kulturskolene representerer en form for breddeopplæring innen kunstfagene som få land kan vise maken til og som det er stor internasjonal interesse for å lære mer om.

Vi kommer ikke unna at det i dag er en konkurranse mellom regionene i Europa. Det er en utbredt oppfatning at de regionene som vil greie seg best i fremtiden, er de som virkelig makter å satse. Det avgjørende er hva den enkelte region gjør for å komme til klarhet i sine egne fortrinn og særpreg hva gjelder kontakter innen kultur, forskning og næringsliv og så satse på det.

Den foreliggende handlingsplanen skal bidra til å bringe de statlige og de regionale aktørene inn i et nært samspill, med sikte på å realisere de muligheter som ligger i den enkelte region.

Dersom vi lykkes med dette, vil det bidra til å styrke kultur- og næringslivet over hele landet og samtidig gi et viktig bidrag til nyansering og modernisering av Norgesbildene i utlandet.

Kjære tilhørere,

Handlingsplanen for utenrikskulturell virksomhet representerer et nybrottsarbeid på et viktig område i utenrikspolitikken. Planen er først og fremst et redskap for å arbeide systematisk og nyskapende med å forme vårt kulturelle samkvem med utlandet. Handlingsplanen er et godt utgangspunkt, men de gode resultatene er avhengig av den oppfølging planen får av alle dere som spiller en så viktig rolle for bilde av Norge i utlandet.

Jeg ser derfor fram til et nært samarbeid om hvordan vi sammen kan styrke både norsk kultur og en positiv norgesprofil i utlandet.