Bakgrunn

1. Det NIS-registrerte containerskipet MS Tampa, på vei fra Freemantle til Singapore, ble søndag 26. august anmodet av australske sjøredningsmyndigheter om å bistå et fartøy i nød. Et australsk sjøoppsynsfly ledet MS Tampa til havaristen, som befant seg i internasjonalt farvann mellom Indonesia og den australske øya Christmas Island.

Det omlag 25 meter store fartøyet hadde nærmere 450 mennesker ombord, hvorav de fleste var afghanere. Fartøyet tok inn vann og var i ferd med å synke. Kapteinen besluttet derfor å la alle komme ombord i MS Tampa.

Både australske sjøredningsmyndigheter og den norske kapteinen handlet i tråd med art. 98 i Den internasjonale havrettskonvensjon som omhandler plikten til å gi bistand til nødlidende på havet. Havrettskonvensjonen er ratifisert av både Australia og Norge.

Det første problemet oppstod når MS Tampa satte kurs mot nærmeste havn, som var Christmas Island. Australske myndigheter nektet det norske skipet å seile inn i australsk territorialfarvann, noe som vi mener er i strid med både artikkel 98 i Havrettskonvensjonen og internasjonal humanitær sedvanerett. Det er etter norsk syn helt klart at Australia hadde plikt til å la MS Tampa anløpe Christmas Island for å sette av de skibbrudne. Ved å nekte dette, begikk australske myndigheter sitt første folkerettsbrudd i denne saken.

2. Til tross for mannskapets store anstrengelser, utviklet situasjonen om bord MS Tampa seg negativt. Skipet er sertifisert for ca 40 personer, og hadde ikke tilstrekkelig med verken klær, ulltepper eller medisiner ombord. Også de sanitære forhold er svært lite tilfredsstillende. Situasjonen forverret seg ytterligere da mange gikk til sultestreik for å understreke alvoret i kravet om å komme til Australia. Enkelte truet endog med å hoppe i sjøen dersom ikke båten umiddelbart gikk til Australia. Etter hvert fikk mange av de skibbrudne åpenbare helseproblemer, særlig barna og gravide. Mange hadde diaré og minst tolv personer mistet bevisstheten. Kapteinen på MS Tampa anmodet australske myndigheter om umiddelbar humanitær og medisinsk bistand, noe de ikke kunne love. Han vurderte da situasjonen slik at det bare var spørsmål om timer før liv ville gått tapt.

Det var på denne bakgrunn den norske kapteinen tidlig om morgenen onsdag 29. august sendte ut internasjonalt nødsignal, orienterte australske myndigheter og seilte deretter mot Christmas Island. Beslutningen – som var kapteinens alene – er i full overensstemmelse med Havretten, og er bl.a. hjemlet i IMO-konvensjonen om Sikkerhet for liv til sjøs (den såkalte SOLAS-konvensjonen - International Convention for the Safety of Life at Sea). I henhold til denne konvensjonen har Australia en soleklar plikt til å la skipet komme i havn og gi all nødvendig bistand til skip, mannskap og passasjerer. I stedet for å yte slik bistand, truet imidlertid australske myndigheter med maktbruk og krevde at norske myndigheter skulle stoppe skipet. Dette ble selvfølgelig avvist. Ved å nekte MS Tampa adgang til australsk territorialfarvann når kapteinen mente dette var nødvendig for å sikre liv og helse, begikk australske myndigheter et nytt og alvorlig folkerettsbrudd.

3. MS Tampa ble bordet av omlag 50 militære spesialstyrker ganske snart etter at båten la seg til utenfor havnen. Styrkene tok umiddelbar kontroll med fartøyet og gjennomførte en meget overfladisk medisinsk vurdering av de skibbrudne. Senere er både mat og tepper, medisiner og medisinsk personell fløyet ut til skipet, slik at den humanitære situasjonen nå er kommet under kontroll. Australske myndigheter har imidlertid nektet de skibbrudne å gå i land på Christmas Island, som er første havn etter at de ble plukket opp, av frykt for at de vil søke politisk asyl. Dette innebærer et tredje folkerettsbrudd. Denne gang på FNs flyktningekonvensjon av 1951, som også Australia har sluttet seg til.

Status

4. MS Tampa ligger nå ca. 4 nautiske mil utenfor Christmas Island, altså godt inne på australsk sjøterritorium som strekker seg 12 nautiske mil fra land. Båten er dermed underlagt full australsk jurisdiksjon, noe som klart illustreres ved det store militære nærværet ombord og at kapteinen og mannskapet ikke får bevege seg fritt rundt på båten. Dialogen mellom kapteinen og de australske militære er ryddig og korrekt. Både kaptein og mannskap har det bra, den uavklarte situasjonen tatt i betraktning.

5. Norges ambassadør til Australia, som var hjemkalt til det årlige ambassadørmøtet, ble tirsdag sendt tilbake til Australia. Han har i dag vært ombord i MS Tampa. Hans oppdrag er å bistå kapteinen og rederiet, holde kontakt med australske myndigheter og løpende rapportere hjem.

6. Det har helt siden de skibbrudne ble tatt ombord i MS Tampa vært nær kontakt mellom norske myndigheter og rederiet som eier MS Tampa, Wilhelm Wilhelmsen. Særlig nær har kontakten vært mellom rederiet og UD. Vi har hele tiden støttet rederiet og kapteinens håndtering av saken – som må sies å være forbilledlig.

Det har også vært løpende kontakt mellom norske og australske myndigheter. Den norske utenriksminister har hatt en rekke telefonsamtaler med utenriksminister Downer, og den norske statsminister har snakket med sin australske kollega. Samtalene har vært åpne og meget direkte. Meningsforskjellene er kommet klart fram.

Det har også vært en rekke andre kontakter i saken, herunder med New Zealands statsminister Helen Clark og FNs generalsekretær Kofi Annan.

Veien videre

7. Skipet kan ikke seile videre med 450 – 500 personer ombord. Iht. SOLAS-konvensjonen som både Australia og Norge har tiltrådt, kan intet skip seile med flere personer ombord enn det er sertifisert for. Ombord i MS Tampa befinner det seg over 10 ganger så mange mennesker som tillatt.

8. Situasjonen om bord MS Tampa er som nevnt ikke lenger så dramatisk som den var tidligere i uken. Behovet for en umiddelbar løsning er avtatt. Norges synspunkter, basert på folkeretten, får stadig bredere støtte – både i Australia og internasjonalt.

Den norske regjering ønsker selvfølgelig en raskest mulig løsning. Dette vil være det beste både for de ombord på skipet, rederiet og forbindelsene mellom Norge og Australia. Denne saken er imidlertid av meget stor prinsipiell betydning, og grunn- leggende rettsprinsipper må ikke skyves til side i iver etter en rask løsning.

Norge står hundre prosent fast ved at enhver nasjon – også Australia - må etterleve folkeretten – herunder både havretten og internasjonal humanitær rett - fullt ut. I denne saken har Australia brutt både Havrettskonvensjonen, SOLAS-konvensjonen og Flyktningekonvensjonen. Vi kan ikke akseptere noen løsning på denne saken som overser dette faktum og setter sentrale folkerettsprinsipper til side.

9. Vi mottar nå stadig klarere signaler om at den australske regjering ønsker en forhandlingsløsning. Dette er positivt. Enhver skisse til løsning må imidlertid legge til grunn at folkeretten overholdes, og at Australia i tråd med grunnleggende folkerettsprinsipper påtar seg ansvaret for personene som ble plukket opp av MS Tampa. Disse må bringes i land og få søke om politisk asyl dersom de ønsker det. Deretter må de vanlige rutinene for behandling av asylsøknadene og gjenbosetting legges til grunn. Her vil FN’s Høykommisær for flyktninger (UNHCR) kunne spille en viktig rolle.

Det er stilt spørsmål ved om ikke Norge bør påta seg et særlig ansvar for personene om bord MS Tampa. Dersom vi aksepterer et slikt særansvar for de skibbrudne bidrar vi imidlertid til å undergrave folkeretten og mulighetene for bistand til framtidige nødlidende på havet. For hvilken kaptein vil ta om bord folk i nød dersom han ikke har noen form for sikkerhet om at han vil kunne sette dem av i nærmeste havn?

Prinsippene for ferdsel til sjøs må ikke svekkes.

Dersom FNs Høykommissær for flyktninger på eget initiativ henvender seg til Norge med anmodning om å bidra, bør Norge være rede til å vurdere dette. Dersom det blir aktuelt å motta flyktninger, vil dette selvfølgelig være innenfor de rammer som Stortinget har vedtatt.

_____