Rasisme er et hån mot demokrati og menneskeverd. Rasisme legitimerer trakassering, vold og endog drap. Rasisme og intoleranse ødelegger enkeltmennesker og undergraver de verdier samfunnet vårt er bygget på.

Rasisme angår oss alle. Den finnes i alle deler av samfunnet og på alle nivåer. Rasisme og intoleranse er på frammarsj mange steder – også i Norge. Den må derfor aktivt bekjempes. Bekjempes med informasjon og holdningsendringer, lover og straff.

Rasisme, forutinntatthet og fordommer finnes i alle samfunn - også hos dem som benekter dette. Kampen mot rasismen må derfor skje både ute og hjemme – og rettes mot alle deler av samfunnet.

Kampen mot rasisme, diskriminering og intoleranse er en kamp for menneske-rettigheter. Utenriksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er begge engasjert i denne kampen – sammen med mange av dere som er her i dag.

Skal vi nå resultater er vi nødt til å lytte til hverandre og lære av hverandres erfaringer.

Det er nettopp derfor vi har innkalt til denne konferansen her i dag. Vi ønsker å orientere om arbeidet med den nye norske handlingsplanen mot rasisme og diskriminering og om forberedelsene til FNs 3. verdenskonferanse mot rasisme, rasediskriminering og fremmedfrykt som finner sted i Sør-Afrika i begynnelsen av september. Vi både ønsker og trenger deres vurderinger, innspill og ideer til så vel Handlingsplanen som til Verdenskonferansen.

Jeg vil i mitt innlegg konsentrere meg om hva som er status for det forberedende arbeidet foran Verdenskonferansen. Vi erkjenner imidlertid fullt ut at kampen mot rasisme og intoleranse begynner på hjemmebane. Sylvia vil derfor redegjøre for arbeidet med den norske handlingsplanen så snart jeg er ferdig.

Forberedelsene til Verdenskonferansen går etter Regjeringens vurdering altfor sakte. Det skulle ikke være nødvendig med noen omfattende debatt for å slå fast at fordommer, rasisme og annen diskriminering dessverre finnes i alle land og at alle stater har et ansvar for å bekjempe dette onde.

I motsetning til mange andre internasjonale problemer, krever kampen mot rasisme og intoleranse ikke først og fremst store økonomiske ressurser. Diskriminerende lovgivning og praksis kan endres kostnadsfritt. Like muligheter til å delta i både det politiske liv og samfunnet for øvrig koster intet – tvert imot er det store gevinster å hente ved at alle får utnytte sitt potensiale fullt ut.

Likhet for loven er grunnleggende. Nelson Mandela sa tidlig på 60-tallet: "Vi krever politiske rettigheter, for uten dem vil vi forbli annenrangs borgere". Dette er like sant for mennesker som er diskriminert i dag, som der var for svarte sørafrikanere for 40 år siden.

Likhet for loven er imidlertid ikke nok. Neste skritt må være å rette på uakseptable skjevheter gjennom politiske og andre tiltak – nasjonalt og internasjonalt.

På Verdenskonferansen skal det legges fram både en politisk erklæring og et handlingsprogram. Både ekspertseminarer, regionale konferanser og FNs egne forberedende komiteer har bidratt med innspill til disse.

Her i Norge har Utenriksdepartementet koordinert det forberedende arbeidet i nært samarbeid med de mest sentrale aktørene: Kommunal- og regionaldepartementet, Utlendingsdirektoratet, Senter mot etnisk diskriminering og Antirasistisk Senter.

Vi ønsket å ha best mulig grasrotkontakt i forberedelsene. Flere av dere som er her i dag ble invitert til å delta i en nasjonal forberedelsekomite for Verdenskonferansen. Denne har imidlertid bare møtt én gang. Jeg er den første til å beklage dette, men det henger sammen med at det forberedende arbeidet i FN har gått langt saktere enn forventet.

De store problemene i det forberedende arbeid flere forhold. Rasisme og diskriminering er vanskelig nok å håndtere på nasjonalt nivå. Når alle FNs medlemsland skal enes om hva rasisme og diskriminering innebærer og hvilke midler som skal settes inn for å bekjempe dette, blir utfordringen enda større. Fortsatt er det mange stater som nekter å erkjenne at rasisme eksisterer i deres land. Rasisme begrenses til å gjelde Vestens overgrep, i form av slaveri og kolonivelde. Spørsmålet om et oppgjør med fortiden – og endog krav om økonomisk kompensasjon for Vestens overgrep - blir for dem altoverskyggende.

Det er ingen tvil om at vestlige lands opptreden overfor kolonier i Afrika og andre steder var helt uakseptabel og har bidratt til de enorme problemene disse landene sliter med den dag i dag. Men dagens intoleranse og diskriminering kan ikke utelukkende tilskrives slike overgrep. Dagens ledere er hovedansvarlig for dagens problemer.

I forberedelsene til konferansen understøtter Norge Mary Robinsons anbefalinger om at konferansen skal se framover og være handlingsrettet. Dagens og morgendagens problemer kan ikke løses ved å stirre seg blind på gårsdagens urettferdigheter. Vi må finne en rimelig balanse mellom et oppgjør med fortiden og en praktisk håndtering av de dagsaktuelle og fremtidige utfordringene vi står overfor i kampen mot rasisme og intoleranse.

De norske frivillige organisasjoner står helt sentralt i arbeidet mot rasisme Vi har derfor sett det som både viktig og naturlig å trekke de norske frivillige organisasjonene med i forberedelsene og i gjennomføringen av Verdenskonferansen under ledelse av Antirasistisk Senter som koordinerer organisasjonenes arbeid.

Norge har bidratt til at urfolk vil få en spesiell omtale i handlingsprogrammet. Jeg vil i denne forbindelse gjerne få takke Samerådet som har spilt en aktiv og konstruktiv rolle i urfolkenes organisasjonssamarbeid og derigjennom gitt innspill til Verdenskonferansen.

Med sin helt spesielle erfaring i kampen mot rasisme, er det utvilsomt riktig å legge verdenskonferansen til Sør-Afrika. Intet land har på en bedre måte vist at kampen mot rasediskriminering og for likeverd og like muligheter kan vinnes gjennom felles innsats. Jeg er stolt over den rolle Norge fikk lov til å spille i denne kampen.

Nå er det først og fremst andre arenaer kampen må kjempes på. På Verdenskonferansen må målsettingen være å få internasjonal aksept for at rasisme angår alle og finnes i alle samfunn og at alle stater har ansvar. Bare gjennom enighet om dette, kan medlemslandene i FN kan enes om effektive virkemidler for å bekjempe rasismen.

Det er bare få uker igjen til Verdenskonferansen, og det begynner å haste med å finne konstruktive løsninger på de utestående problemene. Alle bidrag, ikke minst fra dere her i salen i dag, er i så måte viktige.

Tusen takk!