Norges plass i Sikkerhetsrådet - et kollektivt løft!

Norges plass i Sikkerhetsrådet – et kollektivt løft! Muligheter og utfordringer for næringslivet.

Kjære deltakere,

Jeg vil gjerne rette en stor takk til Eksportrådet for invitasjonen til å delta Norges eksportråds bistandskonferanse. Jeg ser dette som en god anledning til å informere om de muligheter og utfordringer vi står overfor som medlem av Sikkerhetsrådet.

I redegjørelsen til Stortinget 14. november om norsk medlemskap i Sikkerhetsrådet fremholdt Utenriksministeren at medlemskapet vil bli en nasjonal oppgave. I denne sammenheng vil det være viktig å trekke på kunnskap og erfaring fra en rekke aktører i det norske samfunn, herunder også næringslivet.

Medlemskapet i Rådet er en stor utfordring for alle sider av norsk utenrikspolitikk.

Medlemskapet har ikke kommet rekende på ei fjøl. Vi har jobbet hardt for å bli tildelt dette ansvarsfulle vervet.

Etter min vurdering er vi godt forberedt. Vårt langvarige engasjement i FN, vårt tunge bistandsengasjement og våre erfaringer i fredsbyggende virksomhet, gir oss gode forutsetninger for å kunne spille en konstruktiv rolle.

Vi må likevel være realistiske og nøkterne med hva vi kan oppnå som et ikke-fast medlem av Rådet. De fem faste medlemmene preger i praksis Rådets arbeid mer enn de øvrige medlemmene. Dette skyldes ikke bare vetoretten, men også den erfaring disse medlemmene har opparbeidet gjennom mange år.

Samtidig må det også være vår ambisjon at et ikke-fast medlem som Norge skal få gjennomslag for våre synspunkter. Dette vil kreve dyktig håndverk basert på innsikt, erfaring og godt diplomati.

Hva er det så Norge ønske å prioritere i Rådet? Hvilken rolle ønsker vi å spille?

I redegjørelse for Stortinget trakk utenriksministeren opp tre hovedområder for norsk innsats i Sikkerhetsrådet:

• å fokusere på de underliggende årsaker til konflikt og krig – som fattigdom og underutvikling, ulikhet og undertrykkelse,

• å styrke FNs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner,

• å sette et spesielt fokus på Afrikas utfordringer,

Vi ønsker å rette fokus mot sammenhengen mellom militær innsats, nødhjelp, langsiktig bistand og arbeid med fred og forsoning. Humanitære hensyn og respekt for menneskerettigheter må også ivaretas i Rådets behandling av kriser og komplekse fredsoperasjoner. Et hovedtema for vårt langsiktige arbeid i Rådet vil således være å bidra til en helhetlig tilnærming til fredsbygging og krisehåndtering.

En slik tilnærming vil gi FN og verdenssamfunnet bedre grunnlag for å kunne forebygge konflikter, håndtere kriser bedre når de bryter ut, og å hindre at bilagte konflikter blusser opp igjen. Særlig er det viktig å styrke FNs evne til å bistå land som gjennomgår den vanskelige og ofte langvarige overgangen fra krig til fred.

Afrika har særlig på 90-tallet vært rammet av en lang rekke konflikter og som har resultert i omfattende humanitære lidelser. De konflikter vi har sett i Afrika de senere år kjennetegnes ved at de er svært sammensatte i natur. Historiske, etniske og økonomiske forhold spiller en viktig rolle. Stikkord her er fattigdom, kontroll over naturressurser, lett tilgang til håndvåpen.

Bekjempelse av fattigdom i Afrika er også et viktig bidrag til konfliktforebygging og fred. Dette er hovedmålsettingen i vår utviklingspolitikk og som har en viktig freds- og sikkerhetsdimensjon som vi skal ta med oss i Sikkerhetsrådet.

Relevans for næringslivet

Norges plass i Rådet er – som tittelen på foredraget indikerer – et kollektivt løft for Norge. Det er et løft som på ulike måter også berører næringslivet.

Det vil kanskje overraske noen av dere når jeg sier at Sikkerhetsrådets ansvar og oppgaver har en direkte relevans for næringslivet. La meg nevne noen stikkord:

• Fred og sikkerhet er antakelig den mest vesentlige rammebetingelsen for næringslivets virksomhet ute.

• Norsk næringsliv er en stor aktør internasjonalt – også i områder preget av politisk risiko og konflikt. I slike områder er det helt avgjørende at bedriften kjenner sitt samfunnsansvar og er en partner i det internasjonale samfunns bestrebelser på å bidra til fred og forsoning. Her føler jeg at vi allerede er i god dialog, bl.a gjennom Kompakt.

• I dagens verden kjemper alle land om oppmerksomhet . Jeg er overbevist om at Norges opptreden som en konstruktiv bidragsyter i FN og i arbeidet for fred og forsoning globalt, kan bidra til sikre Norge slik positiv oppmerksomhet. Dette tror jeg også er av stor betydning for norsk eksport.

• Norsk næringsliv er en viktig samarbeidspartner i våre bestrebelser på å yte rask og egnet humanitær bistand til kriserammede områder i verden. Vi ønsker å styrke den humanitære innsatsen under vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet, og vil invitere næringslivet til et samarbeide om dette.

La meg komme tilbake til noen av disse punktene:

1. Fred og Sikkerhet som Rammebetingelse for næringslivet

Sikkerhetsrådet kjerneoppgave er internasjonal fred og sikkerhet. Fred og sikkerhet er antakelig den mest vesentlige rammebetingelsen for næringslivets virksomhet.

Vi behøver ikke se lenger enn til Balkan før vi innser at krig og konflikt også berører våre nærområder og hvilken negativ innvirkning dette har hatt for økonomien og næringslivet i regionen og således også norske eksportmuligheter til landene som er berørt.

Tenk bare på hvordan vår egen økonomiske aktivitet og handelsmønster er påvirket av kriser og konflikter som i dag er på Sikkerhetsrådets dagsorden. La oss ta Afrika som et eksempel. Kontinentet er i dag er hjemsøkt av en rekke interne konflikter. Det er ingen tvil om at de kriger og konflikter som har ridd dette kontinentet som en mare de siste 10 år har svekket afrikansk import- og eksportindustri og skremt investorer fra å investere i produktiv kapital på kontinentet. Den politiske risiko knyttet til krig og konflikt har satt klare begrensinger for et mer omfattende norsk tilstedeværelse og næringslivsengasjement i Afrika.

Det er således i næringslivets interesse at Sikkerhetsrådet fyller sin oppgave om å sikre internasjonal fred og sikkerhet på en god måte. Det er også i næringslivets interesse at Norge bidrar konstruktivt i Rådets arbeid for å fremme sikkerhet og fred.

2. Næringslivets samfunnsansvar

Norsk næringsliv er en stor aktør internasjonalt, også i områder som er politisk ustabile. Dette stiller næringslivet overfor et stort ansvar, og UD ønsker å spille på lag med næringslivet på dette området.

De siste årene har det f.eks vært en sterk økning i oppmerksomheten om de etiske utfordringer næringslivet møter når de investerer i eller handler med land der brudd på menneskerettighetene er utbredt og der beskyttelsen av arbeidstakere ikke er i samsvar med internasjonale standarder.

Utenriksdepartementet har på denne bakgrunn tatt initiativ til et samarbeid mellom næringslivet, fagbevegelsen, menneskerettighetsorganisasjonene, forskningsmiljøene og myndighetene for å øke bevisstheten om disse spørsmålene. I denne forbindelse har vi i samarbeid etablert Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet, forkortet til KOMpakt. Denne type samarbeid og dialog er en del av internasjonal trend, men Norge regnes som et av de land som er kommet lengst i tenkningen på dette området.

KOMpakts formål er å bidra til utvikling av tenkning og handling. Disse problemstillingene er nye for mange, og krever en ny tenkemåte. Norske bedrifter må tenke igjennom hvor de engasjerer seg og hvordan. Hensikten med KOMpakt er ikke å oppnå enighet i alle spørsmål, men å få til en bred drøfting og forståelse av hvordan ulike MR-spørsmål kan og bør håndteres. Siktemålet er at bedriftene gjennom KOMpakt skal få et bedre grunnlag for sine internasjonaliseringsstrategier og konkrete investeringer.

Beskyttelse av menneskerettighetene er høyt prioritert i norsk utenrikspolitikk og det er en prioritert oppgave for oss å sikre at respekt for menneskerettigheter ivaretas i Rådets behandling av kriser og komplekse fredsoperasjoner. Vår innsats på MR-området har solid støtte i det norske samfunn. Det arbeidet som næringslivet selv utfører på MR-området er et viktig supplement og understøtter norske myndigheters innsats.

Et godt samarbeid mellom næringslivet og norske myndigheter vil kunne ha direkte innflytelse på vår samlede evne til å bidra til fred og sikkerhet. Sett fra myndighetenes side tror jeg lokale nettverk mellom tilstedeværende norsk næringsliv og norske utenriksstasjoner kan være svært nyttig for begge parter.

Angola er et land som står på Sikkerhetsrådets dagsorden og som kan tjene som et eksempel. Flere store norske selskaper (Statoil og Hydro) har etablert seg i Angola og det kan være aktuelt med store norske investeringer innenfor landets olje- og gassindustrien på sikt. Disse selskapene har vært sitt samfunnsansvar bevisst og lagt vekt på å supplere sitt næringslivssamarbeid med tiltak som bidrar til Angolas langsiktige sosiale og økonomisk utvikling. Her opererer næringslivet i tandem med norske myndigheters innsats gjennom sitt bistandssamarbeid med Angola.

Jeg understreket innledningsvis at det er i næringslivets egeninteresse at Norge bidrar konstruktivt i Rådets arbeid for sikkerhet og fred. La meg nå si litt om det jeg ser som næringslivets ansvar i forhold til konflikter.

Næringslivet har et ansvar for sin egen virksomhet utover å kun leve opp til de direkte rammebetingelser som er satt av staten i det land de opererer. Et slikt samfunnsansvar gjelder ikke minst i situasjoner der konflikt råder.

Flere nye studier peker på nytten av å analysere konflikt ut fra økonomiske forhold snarere en historiske, religiøse, etniske, osv. Mange av dagens konflikter dreier seg om kamp om kontroll av økonomiske ressurser. Partene i konflikten har økonomiske interesser og ofte utbytte av konflikten. Det er nok å nevne Sierra Leone og kamp om kontroll med diamanthandelen.

I denne type konflikter må man søke løsninger gjennom å skape grunnlag for at partene gjennom fred får bedre uttelling en gjennom krig. Man må skape insentiver for fred så og si. Sikkerhetsrådet har lagt en slik tilnærming til grunn i de folkerettslig bindende vedtak som er fattet mot diamantindustrien i Angola og Sierra Leone.

Skal så næringslivet kun sitte og vente på at Sikkerhetsrådet fatter folkerettslig bindende vedtak. Etter min vurdering, nei. Næringslivet har et selvstendig samfunnsansvar når det gjelder handel og investeringer i konfliktormråder. Dette er spørsmål som jeg ser fram til å drøfte videre i Kompakt.

3. Norge – en konstruktiv aktør

Norges sterke engasjement for fred og forsoning har etterhvert blitt en stadig viktigere del av vår utenrikspolitikk. Dette er ikke noe som plutselig har skjedd de siste par årene. Det har tvert imot vært en viktig dimensjon i norsk utenrikspolitikk over lang tid og har blitt ført videre og forsterket de senere år.

Norge har høstet anseelse i det internasjonale samfunn for vårt sterke og vedvarende fredsbyggende engasjement i ulike konflikter. Særlig etter at den norske innsatsen i fredsprosessen i Midtøsten ble kjent, har betegnelsen "den norske modell" vært benyttet. Denne modellen har vært basert på en politisk motivert innsats, der fredsbestrebelser, demokratistøtte og humanitær bistand inngår som sentrale elementer.

Flere forutsetninger må være til stede for at konfliktløsing og fredsarbeidet skal kunne lykkes. Det er nødvendig med dyp forståelse av bakgrunnen for konflikten, god kontakt med partene for å få tillit som megler eller mellommann i konflikten. Samtidig krever effektivt fredsarbeid aktiv koordinering med andre sentrale aktører.

Norges omfattende internasjonale fredsengasjement bygger på en erkjennelse av at de viktigste internasjonale utfordringene bare kan løses kollektivt. Vi trenger et preventivt diplomati for å hindre at konflikter utvikler seg til voldsbruk og krig. Når krig først er oppstått, må vi utvikle mekanismer for konfliktløsing og mekling, samt bidra med humanitær bistand for å avhjelpe de som rammes. Norge er en stor aktør i internasjonalt humanitært arbeid og vi har blitt involvert i humanitær innsats i forhold til stadig nye konflikter.

Norges rolle i en del internasjonale konflikter gjør at vi er interessante for andre lands ledere. Dette gir oss anledning til også å ta opp viktige bilaterale spørsmål, inkludert saker som er viktig for norsk næringsliv, og som vi ellers ikke ville ha fått anledning til å ta opp.

Medlemskapet i Sikkerhetsrådet vil legge grunnlaget for en styrket Norgesprofil. Vårt arbeid i Rådet gir oss anledning til å synliggjøre hva Norge står for. En tydeliggjøring av Norges profil som en aktiv, engasjert og konstruktiv utenrikspolitisk aktør vil etter min vurdering også tjene norsk næringsliv.

Vi må imidlertid bli flinkere til å bruke denne kapitalen mer aktivt. Jeg ser fram til en tettere dialog med næringslivet på dette området.

4. Næringslivet – en del av vår humanitære beredskap

Svært mye av Sikkerhetsrådets arbeid dreier seg om krisehåndtering styrt av internasjonale begivenheter. Det vil være en prioritert oppgave for Norge å sikre at humanitære hensyn ivaretas i Rådets behandling av kriser og fredsoperasjoner.

Vi er allerede sterkt engasjert med nødhjelp og humanitær bistand i mange av de aktuelle konfliktområdene. Denne innsatsen vil fortsette med uforminsket styrke.

Norge har i mange år markert seg som et land som svært effektivt og raskt har vært i stand til å gi humanitær bistand til områder som er rammet av konflikter. Dette er viktig bistand. Den utgjør det første skritt i en lang prosess for å avdempe konflikten, beskytte sivilbefolkningen, finne fredelige løsninger og legge grunnlaget for langsiktig vekst og utvikling.

Vår fleksibilitet til å handle raskt i slike saker, både politisk og finansielt, har ofte vært et av våre beste kort. Ikke mist gjelder dette i forhold til humanitær bistand der vi over lang tid har bygd opp et nært samarbeid mellom staten, frivillige organisasjoner og norske bedrifter som produserer relevant utstyr.

Det er i år ti år siden et norsk internasjonalt humanitært kriseberedskapssystem ble skapt. Systemet ble kalt "the Norwegian Emergency Preparedness System" – NOREPS. NOREPS hadde som formål å bistå nødlidende med materiell og personell gjennom FN og andre internasjonale organisasjoner i forbindelse med konflikter og naturkatastrofer.

Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Direktoratet for sivilt beredskap, Norges Eksportråd, Utenriksdepartementet og 21 norske bedrifter er alle tilknyttet dette systemet.

NOREPS er fleksibelt og utstyrs-og personellkomponenter kan tilpasses de behov man måtte ha i de aktuelle konflikt-og katastrofeområder. Ved siden av nødvendig medisinsk og annet teknisk personell ( f.eks. telekommunikasjon/IT, logistikk, mekanikk, administrasjon) kan man gjennom NOREPS bidra med norskproduserte feltsykehus, medisiner, telt, lagerhaller og prefabrikkerte bygninger, ulltepper, mat, kommunikasjonssystemer, vannutstyr, beskyttelsesklær, verktøy og varslingssystemer.

Det er også etablert såkalte servicepakker der de store hjelpeorganisasjonene har et spesielt ansvar.

Forholdet til næringslivet administreres av Norges Eksportråd, mens ansvaret for NOREPS som beredskapsordning er forankret i Utenriksdepartementet. Bedriftene som deltar i ordningen betaler som sitt bidrag utgiftene i forbindelse med lagerhold og UD støtter Norges Eksportråd med finansiering av prosjektarbeid.

Som et ledd i vårt medlemskap i Sikkerhetsrådet vil det bli lagt økt vekt på beredskapsaspektet i NOREPS i tiden framover. Samtidig må vi sikre oss at NOREPS er en ressursleverandør av kvalitetssikrede, tilpassede og konkurransedyktige varer- og tjenester i krise –og katastrofesituasjoner. Systemet skal supplere lokal og regional kapasitet og ta utgangspunkt i brukernes behov.

NOREPS skal være et bidrag til styrket internasjonal koordinert respons i humanitære kriser, og skal komplettere andre internasjonale aktører og være et bidrag til en mer effektiv internasjonal beredskap.

NOREPS bygger på et uformelt samarbeid mellom de deltakende parter. Grunnlaget for dette samarbeidet er gjensidig tillit mellom partene som innebærer vilje til å bruke systemet ved behov i kriser og katastrofer. I det daglige arbeidet betyr dette vilje til å bruke tid og penger på vedlikehold og utvikling av systemet.

I 2000 har NOREPS vært brukt gjentatte ganger. Flyktningerådets beredsskapspersonell har vært svært aktive i felt for FN. Norske nødhjelpsprodukter har vært satt inn i flere akutte situasjoner, bl.a. i Etiopia, Eritrea, Mosambik, Kenya, Tanzania, Afghanistan, Kambodsja, Indonesia og Vietnam. Direktoratet for sivilt beredskap har også kommet med i nødhjelpsarbeidet med et oppdrag i Albania i 1999 og i Eritrea i fjor. Norges Eksportråd har sammen med bedriftene fortsatt arbeidet med aktivt med å utvikle nytt og bedre nødhjelpsutstyr.

Medlemsskapet i FNs Sikkerhetsråd kan føre til økt behov for rask innsats fra norsk side i humanitære kriser og katastrofer. Hvor og når dette vil skje kan vi vanskelig forutse. Derfor er det viktig å fortsette aktiviseringen av NOREPS.

Avslutning

Jeg startet innlegget med å vise til at medlemskapet i Sikkerhetsrådet er en nasjonal oppgave som krever nært samarbeid med en rekke aktører i det norske samfunn – og ikke minst med næringslivet.

La oss bruke disse to årene i Sikkerhetsrådet som en anledning til å fornye og effektivisere det gode samarbeidet mellom utenriksdepartementet og næringslivet.