Tittelen på seminaret i dag er "Miljøproblemer, korrupsjon og menneskerettigheter som risikofaktorer i eksportarbeidet". Ja, dette kan være risikomomenter for bedrifter som begir seg ut i ukjente områder. Men jeg vil snu på det og si at bevissthet om etiske utfordringer og valg av etisk profil kan skape grobunn for et langsiktig og lønnsomt økonomisk engasjement, aksept i lokalmiljøet og positiv image i internasjonal opinion. Norske myndigheter arbeider for å bevisstgjøre og støtte norsk næringsliv når det gjelder etisk ansvar. Vi er også aktive for å øke oppmerksomheten om dette internasjonalt. Dette er problemstillinger som gjelder alle land, og det er viktig å skape mest mulig felles forståelse for hvordan de kan angripes.

Menneskerettigheter og næringslivets samfunnsansvar

Hvorfor er menneskerettigheter en potensiell risikofaktor?

Vi husker hva som skjedde da myndighetene i Nigeria henrettet Ken Saro-Wiwa og andre representanter for Ogoni-folket, som lever i områdene der Shell driver sin oljevirksomhet. Den internasjonale vrede mot nigerianske makthavere rettet seg også mot Shell. Og Shell er sårbar, med sine godt synlige utsalg verden over. Oljeselskapet ble tvunget til å revurdere sin tilnærming og sin strategi for sosialt ansvarlig handling. Sportsgiganten Nike har vært rystet av beskyldninger om barnearbeid. Her hjemme vil mange ha fulgt med i debatten rundt Norsk Hydros planlagte deltakelse i Utkal Aluminium, et aluminiumsprosjekt i Orissa i India. Prosjektet vil innebære flytting av lokalbefolkning og store endringer i lokalsamfunnet. Vi må anta at de sterke protestene fra bl.a. en del norske organisasjoner er noe av grunnen til at Utkal har valgt å redusere prosjektaktiviteten foreløpig, inntil de har sterkere støtte i lokalbefolkningen.

Disse eksemplene viser at det er en økende bevissthet blant forbrukerne om brudd på menneskerettigheter og arbeidstakeres rettigheter, uansett hvor i verden de skjer. Det er også sterkere søkelys på selskapenes etiske ansvar. I disse Internett-tider spres informasjon raskt, og det er vanskelig å holde noe hemmelig. Ledelsen, og ikke minst de ansatte, i multinasjonale selskaper er opptatt av selskapets atferd og renommé. Image og profil er blitt et viktig trekk i selskapenes markedsføring.

Hva ligger i "næringslivets samfunnsansvar"?

Med dette menes ansvar som går utover det juridiske ansvar for å følge lover og regler. Det er snakk om ansvar for selskapets ansatte, deres familier, lokalbefolkninger, andre som berøres av selskapets virksomhet. I land der lovverket er mangelfullt, er selskapenes ansvar for arbeidstakeres faglige rettigheter og helse, miljø og sikkerhet et kjernepunkt.

Er konflikter og menneskerettigheter selskapenes problem?

Juridisk sett er det selvsagt regjeringene som har ansvar for å realisere menneskerettighetene for sin befolkning. Men i mange land er ikke myndighetene i stand til, eller villige til, å håndheve lover som beskytter arbeidstakere og lokalbefolkning. Derfor er spørsmålet om næringslivets samfunnsansvar kommet høyt på den internasjonale dagsorden.

Samfunnsansvaret blir kanskje særlig viktig i de mange områder av verden som i dag preges av konflikt. Mange påpeker f.eks den rollen handel med diamanter spiller for forlengelsen av konflikten i Sierra Leone. Oljevirksomhet gir store inntekter og potensial for økt konflikt i Angola. Eksport av tropisk tømmer fra Burma skaffer militærjuntaen penger i kassen.

For Norge har mange av disse dilemmaene fått fornyet aktualitet etter at vi ble medlem av FNs sikkerhetsråd fra 1. januar i år. En av våre hovedprioriteringer i Rådet er å fokusere på de underliggende årsaker til krig og konflikt. Vi arbeider også for å få hensynet til menneskerettighetene sterkere inn i alle Sikkerhetsrådets vurderinger. Når vi ser nærmere på årsakene til en konflikt, blir det ofte tydelig at økonomiske faktorer spiller en betydelig rolle. Det reiser spørsmålet om private selskapers rolle og ansvar.

Det er mange internasjonale initiativ som tar opp næringslivets rolle til debatt. FNs generalsekretær lanserte sin "Global Compact" i Davos for to år siden. Han utfordret næringslivsledere til å ta hensyn til menneskerettigheter, faglige rettigheter og miljø i sine beslutninger. Dette mener han er en forutsetning for at globaliseringen skal kunne ha positive konsekvenser for et flertall av verdens befolkning. Dermed blir det en forutsetning for at internasjonale investeringer og handel skal bli akseptert, både i Nord og Sør. På årets World Economic Forum i Davos var næringslivets samfunnsansvar igjen et hovedpunkt.

Mange eksempler kunne nevnes. World Business Council on Sustainable Development er opptatt av samfunnsansvar utover miljøhensyn. I Norge har vi nylig sett lanseringen av Initiativ for Etisk Handel, som LO og Kirkens Nødhjelp står bak. NHO har utarbeidet en sjekkliste for menneskerettigheter for selskaper som vil satse internasjonalt, i samarbeid med Amnesty. Jeg er svært glad for at både LO og NHO har tatt utfordringen og engasjert seg i disse spørsmålene.

Hva gjør norske myndigheter?

Regjeringen vil bidra til å bevisstgjøre norsk næringsliv sitt samfunnsansvar. Det er etablert et forum som samler alle de berørte miljøer: næringsliv, fagbevegelse, menneskerettighetsorganisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter. Vi kaller det KOMpakt, for å slippe å si Det konsultative organ for menneskerettigheter og norsk økonomisk engasjement i utlandet. Det ledes av meg. Her tar vi opp temaer som selskapenes rapportering på etisk ansvar, mulige systemer for uavhengig kontroll og verifikasjon av selskapenes oppfyllelse av sine MR-forpliktelser, norske rederes ansvar for arbeidsforholdene ved opphugging av skip i utviklingsland, etisk handel, nytten av sanksjoner som straffereaksjon, forholdet til enkeltland og forvaltning av Petroleumsfondet.

Vi gjør også næringslivets samfunnsansvar til en del av vårt internasjonale engasjement. Vi har for eksempel et pågående samarbeid om menneskerettigheter med bl.a. Kina og Tyrkia. Her tar vi opp næringslivets ansvar med både myndigheter og næringsorganisasjoner. NHO samarbeider med sine søsterorganisasjoner om dette. Vi har også hatt med menneskerettighetsorganisasjoner. Vi prøver dermed å formidle viktigheten av et samarbeid mellom alle berørte parter, etter mønster av vår norske modell, men selvsagt med nødvendige lokale tilpasninger.

Multilateralt jobber vi i organisasjoner som ILO, Verdens handelsorganisasjon (WTO), Verdensbanken og OECD for å styrke bevisstheten om næringslivets rolle og ansvar. Vi gir støtte til konkrete tiltak mot barnearbeid og tvangsarbeid, og for å styrke faglige rettigheter generelt. Dette gjør vi både i våre egne bistandsprosjekter, gjennom multilaterale organisasjoner og gjennom frivillige organisasjoner. Vi støtter også arbeid for å sikre faglige rettigheter og utvikling av arbeidstakerorganisasjoner gjennom LO og FFI.

Vi støtter også FNs Global Compact, og er et av de første land som har bidratt til deres arbeid økonomisk.

Som jeg nevnte, er næringslivets ansvar i konfliktsituasjoner en ny dimensjon som vi vil se nærmere på, særlig i lys av vårt engasjement i Sikkerhetsrådet. Jeg ser fram til et tett samråd med næringslivet og andre aktører om denne problemstillingen i tiden som kommer.

Hva kan selskapene gjøre?

En forutsetning for å ta ansvar er å skape bevissthet i egen organisasjon, på alle nivåer. Selskapets ledelse må være toneangivende i å sette samfunnsansvar høyt på prioriteringslisten. Mange selskaper, som Statoil, Norsk Hydro, Shell, BP, har valgt å utarbeide etiske retningslinjer for sin virksomhet. Disse må inkludere krav til lokale partnere, leverandører og kunder. Det holder ikke å si at barnearbeidet foregår hos underleverandøren, ikke i vår bedrift.

Hvis det ikke finnes lokalt lovverk, hva har man da å holde seg til? Må vi ikke innse at det er store forskjeller fra land til land i hva som aksepteres når det gjelder arbeidsforhold? Ja, det er forskjeller, men det finnes klare minimumskriterier. Jeg tenker her på ILOs konvensjoner og andre FN-konvensjoner. I Den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, er både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere representert. De har utformet konvensjoner og erklæringer som bl.a. fastslår kravet om respekt for retten til organisering, retten til en lønn det er mulig å leve av, forbud mot tvangsarbeid og de verste former for barnearbeid, forbud mot diskriminering i arbeidslivet. Det er ikke nok å si at man følger lokale lover, dersom disse lovene gir mindre beskyttelse enn ILOs minimumskrav.

Korrupsjon

Korrupsjon er en risikofaktor i mange land, sett fra norsk næringslivs synspunkt. Og for vedkommende land er det en hindring for en optimal økonomisk utvikling, en hindring for gjennomføring av en fornuftig økonomisk politikk og en hindring for en mer rettferdig fordeling internt. Korrupsjon rammer hele samfunnet, men særlig de fattige. Ressurser som kunne vært brukt til produktiv virksomhet, forsvinner i private lommer. Korrupsjon er å stjele fra de fattigste. Derfor kan vi ikke tolerere korrupsjon i noen form.

Regjeringen har tatt opp kampen mot korrupsjon.

Vi vil arbeide innenfor vårt eget bistandssystem, i samarbeid med andre land og internasjonale organisasjoner, og i samarbeid med næringslivet.

Dere i næringslivet må spille på lag i vår felles front mot korrupsjon.

NHO har tatt et klart standpunkt med sin brosjyre "Standpunkt korrupsjon", og seminaret ifjor høst i forbindelse med lanseringen av denne. Den bevisstgjøringen og opplæringen som NHO dermed har tatt initiativ til, er helt i tråd med regjeringens satsing. Jeg vil berømme NHO for klar tale og lederskap i arbeidet mot korrupsjon. Det er ikke lenger noen unnskyldning for norske bedrifter å si at "alle andre er med på korrupsjonskarusellen". Både i Norge og internasjonalt er det sterkere vilje enn tidligere til å bekjempe det ondet som korrupsjon er.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg bare presisere noen hovedpoenger:

- Debatten om næringslivets samfunnsansvar er kommet for å bli. Den har slått rot i næringslivets organisasjoner, i fagbevegelsen, i menneskerettighetsorganisasjonene, i opinionen.

- Søkelyset på selskapenes virksomhet vil bli skarpere, krav og forventninger strengere. Både fra media og kunder, såvel som fra andre selskaper.

- Internasjonalt samarbeid om krav til selskapene vil styrkes, både innen FN, i internasjonal fagbevegelse, i MR-organisasjoner og mellom nasjonale myndigheter.

- Image/etisk profil vil bli viktigere i markedets vurdering av selskaper.

- Norske myndigheter vil videreføre vårt sterke engasjement i dette.

- Jeg vil oppfordre der til å tenke gjennom hvilke prinsipper dere arbeider etter internasjonalt, om det er behov for å klargjøre disse prinsippene bedre for alle ansatte, og om det er behov for å være mer eksplisitt i kontakt med lokale partnere. Å vise samfunnsansvar, arbeide mot korrupsjon og ha en bevisst miljøprofil er kjennetegnet på morgendagens bedrift.

- Heldigvis ligger norske bedrifter ofte i forkant på dette feltet.