SJEKKES MOT FRAMFØRING

"Utvidet sikkerhet"

Åpningsinnlegg ved utenriksminister Torbjørn Jagland, Samråd i Trondheim, 19. april 2001

Kjære samrådsdeltakere,

La meg først takke rektor Emil Spjøtvoll for en hyggelig velkomst. Jeg vil også rette en varm takk til NTNU og FN-sambandet for bistanden med å organisere dagens samråd.

I min redegjørelse til Stortinget i fjor om Norges medlemsskap i FNs Sikkerhetsråd, la jeg vekt på viktigheten av en bred dialog med norske forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner.

Det er nettopp erkjennelsen av at vi alle har noe å lære av hverandre som er bakgrunnen for de regionale samrådsmøtene om sentrale saker på Sikkerhetsrådets dagsorden. Ingen har fasitsvar på de store utfordringene FN står overfor i sitt arbeid for internasjonal fred og sikkerhet. Skal Norge kunne gi positive bidrag – særlig i konflikter vi ikke til vanlig er engasjert i - må alle relevante fagmiljøer trekkes med.

"Konflikter i Afrika" var gjenstand for en spennende dialog på et samrådsmøte i Bergen i mars. Vi har nylig hatt samråd i Oslo om FNs sanksjonspolitikk, med særlig vekt på Irak. Utviklingsminister Anne Kristin Sydnes har holdt samråd i Tromsø om "Utvikling som fredsbygger".

Kjære deltakere,

Dagens konflikter er som oftest svært sammensatte – det være seg i Midtøsten eller Sierra Leone, Kosovo, Haiti eller Øst-Timor. Politiske, økonomiske, etniske og sosiale motsetninger forsterker hverandre og bidrar til mistro og hat, diskriminering og voldsbruk.

Sammensatte konflikter er vanskelige å løse. Det kreves en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom mange aktører. Innsatsen kan spenne fra militær innsats og oppbygging av politi og rettssystem, til humanitær bistand og mer tradisjonell langsiktig utviklingshjelp.

Kjernen i "utvidet sikkerhet" er nettopp at vi ikke kan sikre oss med militære maktmidler alene. Langsiktig stabilitet og utvikling krever muligheter for alle, demokratiske spilleregler og en rettferdig fordeling av både goder og byrder. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Det pågår for tiden flere titalls kriger rundt omkring i verden, og det finnes minst like mange latente konflikter som når som helst kan bryte ut i åpen konflikt og krig.

All er faring viser at det er mye enklere – og mye billigere – å hindre konflikter fra å utvikle seg til voldsbruk og krig, ennå stanse krigen når den først er et faktum.

Den fremste oppgaven må derfor være å forebygge og løse konflikter før volden tar overhånd. Hovedansvaret for dette ligger selvfølgelig hos lederne i de enkelte land. Men også det internasjonale samfunn kan bidra.

Norge har lenge arbeidet for å styrke Sikkerhetsrådets evne til å iverksette konfliktforebyggende tiltak. Vi tok i sin tid initiativ til opprettelsen av et FN-fond for forebyggende diplomati som bl.a. FNs generalsekretær kan trekke på for å støtte freds- og forsoningsprosesser. Vi har arbeidet for at FN må være mer aktiv med "tidlig varsling" av potensielle konflikter, og vi støtter utsendelse av FN-sendelag til aktuelle konfliktområder.

FN kan imidlertid ikke gjøre alt alene. FNs innsats må understøttes ved at regionale organisasjoner påtar seg et ansvar for å forebygge og løse konflikter i sine respektive regioner. Også frivillige organisasjoner har en viktig rolle å spille.

Norge har vært en av de største og mest trofaste bidragsyterne til FNs fredsoperasjoner. Mer enn 60.000 norske kvinner og menn har siden 1945 deltatt i internasjonale fredsoperasjoner under FN-mandat.

FNs fredsoperasjoner har gradvis utviklet seg fra å bestå av rene militære styrker i en buffersone mellom to parter, til å bli såkalte multifunksjonelle operasjoner med betydelige sivile komponenter. Flere operasjoner – som for eksempel på Øst-Timor - har i dag først og fremst samfunnsoppbyggende oppgaver.

Kravene til moderne fredsoperasjoner stiller nye krav til FN så vel som til medlemslandene. Et ekspertpanel underledelse av Algeries tidligere utenriksminister Lakhdar Brahimi, fremla i fjor høst en rekke anbefalinger for bedre planlegging og organisering av FNs fredsoperasjoner.

Anbefalingene legger til grunn et utvidet sikkerhetsbegrep og går inn for et bredt sett av virkemidler for konflikthåndtering både før, under og etter krigshandlinger. Dette er helt i tråd med vår egen tilnærming.

Regjeringen har utarbeidet en egen strategi for oppfølging av Brahimi-rapporten, herunder flere konkrete forslag og tiltak. Tiltakene spenner over et vidt felt – fra mer effektive FN-mandater og bedre kommunikasjon mellom Sikkerhetsrådet og troppebidragsytende land, til økt vekt på menneskerettigheter i fredsoperasjoner, mer effektive tiltak for demobilisering og reintegrering av væpnede styrker, og oppbygging av sentrale samfunnsinstitusjoner etter konflikter.

Kjære deltakere,

Omfattende menneskerettighetsbrudd er nesten alltid et klart tegn på dype og vedvarende underliggende konflikter. Undertrykkelse og mangel på sivile, politiske og økonomiske rettigheter legger grunnlag for opprør mot makthaverne. Diskriminering og forskjellsbehandling forsterker gamle konflikter og skaper nye. Når begrensede økonomiske ressurser går til luksusforbruk for en liten elite snarere enn helse, utdanning og økonomiske muligheter for hele befolkningen, legges grunnlaget for misnøye og hat. Når de som påpeker åpenbare skjevheter i samfunnet forfølges for sine meningers skyld, er voldsbruk ofte neste skritt.

Arbeid for menneskerettighetene er derfor arbeid for fred.

Norge arbeider aktivt for fremme av menneskerettighetene både i våre bilaterale forbindelser og i FN og andre internasjonale fora. Vi har tatt til orde for at Høykommissæren for menneskerettigheter skal delta i alle faser av planlegging og gjennomføring av fredsoperasjoner, og har stilt norsk eksperthjelp til rådighet for dette. Vi arbeider i Sikkerhetsrådet for å integrere menneskerettigheter og humanitære forhold i Rådets arbeid – ikke minst ved utforming av FN-mandater. Dette er bl.a. gjort i forbindelse med konfliktene i DR Kongo, Afghanistan og Haiti.

Demokrati og velfungerende sivile samfunnsinstitusjoner er blant de viktigste forutsetninger for varig stabilitet og fred. Flertallsstyre, uavhengige domstoler og et ukorrupt byråkrati er avgjørende for å avdekke interessemotsetninger, løse konflikter på fredelig vis og straffeforfølge personer og grupper som ser seg tjent med anarki og kaos. I alle kriger tjener noen store penger på våpensmugling, korrupsjon og svartebørshandel. Dersom freden skal kunne slå rot, er det avgjørende å forhindre slik kriminell virksomhet.

I sin behandling av Kosovo-konflikten har Sikkerhetsrådet lagt avgjørende vekt på å bygge opp demokratiske institusjoner og sikre rettsstaten. Norge understøtter denne innsatsen også bilateralt og har gitt betydelige bidrag til gjenoppbygging av sivile samfunnsinstitusjoner i både Kosovo og Serbia. Også i Øst-Timor har Norge bistått med penger, personell og utstyr for å bygge opp politi, retts- og fengselsvesenet. Vi vil forsette denne innsatsen, både i og utenfor Sikkerhetsrådet.

I mange kriger begås det systematiske grusomheter mot sivilbefolkningen. Både for å bidra til forsoning og fred etter slike konflikter, og for å avskrekke mot framtidige overgrep, har Sikkerhetsrådet etablert egne internasjonale straffedomstoler. Norge støttet opprettelsen av Jugoslavia-domstolen i 1993, Rwanda-domstolen i 1994 og også fjorårets vedtak om å opprette en spesiell straffedomstol for Sierra Leone. Vi tar også vår del av ansvaret for driften av straffedomstolene.

Aller helst ønsker vi imidlertid at det etableres én permanente internasjonal domstol for å forfølge slike grusomme overgrep. Det er grunn til å tro at Den internasjonale straffedomstolen, som er vedtatt av FN, vil kunne bli operativ under vår periode i Sikkerhetsrådet. Vi vil arbeide for et best mulig samarbeid mellom Sikkerhetsrådet og Den internasjonale straffedomstolen.

Kjære deltakere,

FNs Generalsekretær Kofi Annan har treffende sagt at "utvikling er den beste form for konfliktforebygging". Det er ingen tilfeldighet at de fleste voldelige konflikter og kriger finner sted i fattige land.

Afrika er det kontinentet som er hardest rammet av både fattigdom og konflikter. Derfor er Afrika en hovedprioritering for vårt arbeid i Sikkerhetsrådet såvel som i vår utviklingspolitikk.

De mange interne og regionale konfliktene på det afrikanske kontinent synliggjør på en tragisk måte at fredsbygging er nødvendig for utvikling og at utvikling er den beste fredsgaranti.

Konfliktene i Afrika er hovedsakelig konsentrert om tre områder på kontinentet: Det afrikanske horn, området rundt de store sjøer i det sentrale Afrika, og Vest-Afrika.

Norge har gjennom en årrekke vært engasjert på Afrikas horn gjennom omfattende bistand og støtte til ulik freds- og forsoningstiltak. Vi ble derfor tidligere i år utsett til å lede arbeidet i Sikkerhetsrådet med å fremforhandle et vedtak om oppfølgingen av fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea.

Når det gjelder sentral-Afrika, gir særlig situasjonen i DR Kongo grunn til bekymring. Flere afrikanske land har sendt styrker til DR Kongo, som delvis finansierer sitt nærvær ved å plyndre landets naturressurser. Norge oppfordrer på det sterkeste alle utenlandske styrker til å trekke seg ut av DR Kongo og gir sin fulle støtte til den pågående meklingen for å finne en politisk løsning på konflikten.

I Vest-Afrika har president Charles Taylors regime i Liberia gjennom lang tid spilt en destabiliserende rolle i regionen ved sin støtte til den brutale opprørsbevegelsen i Sierra Leone. Norge har deltatt aktivt i prosessen for å innføre økonomiske sanksjoner mot Liberia for å stoppe myndighetenes diamant- og våpenhandel med opprørsbevegelsen. De ulike konfliktene i regionen har skapt en alvorlig flyktningesituasjon i grenseområdet mellom Liberia, Sierra Leone og Guinea. Vi vurderer derfor nye tiltak for å styrke både FNs og vår egen humanitære innsats i regionen.

Smittsomme sykdommer og da særlig HIV/AIDS representerer en trussel mot sikkerhet og stabilitet i en rekke afrikanske land. En hel generasjon er truet. Særlig de mest ressurssterke faller fra. Det er vanskelig å se for seg langsiktig utvikling og fred i Afrika uten at HIV/AIDS-svøpen kommer under kontroll. Dette er grunnen til at kampen mot HIV/AIDS er så høyt prioritert både i vårt eget utviklingsarbeid og i FN.

I de senere år er sammenhengen mellom fred, sikkerhet og stabilitet og håndtering av miljø- og ressursproblemer blitt stadig klarere. Miljøforringelser skjerper kampen om knappe ressurser. Særlig tilgangen til rent vann bidrar til konflikter. Vann er i økende grad blitt utenriks- og sikkerhetspolitikk i både Midtøsten og Afrika. Dette er årsaken til at Norge har engasjert seg i utviklingsrettet vannsamarbeid i disse regionene.

For Norges egen del, bør det være nok å nevne de enorme miljøproblemene i Nordvest Russland – der store mengder radioaktivt avfall er lagret under svært lite tilfredsstillende forhold. Dette er ikke bare et problem for Russland, men like mye for vår egen sikkerhet.

Kjære deltakere,

De fleste av konfliktene på Sikkerhetsrådets dagsorden er svært kompliserte. Behovet for en bred tilnærming til konfliktforebygging og fredsbygging er derfor avgjørende. Dette reflekteres da også i Rådets arbeid, som jeg har vært inne på i min innledning.

Ofte er vi stilt overfor svært vanskelige situasjoner der det hersker stor usikkerhet med hensyn til hvilken strategi som er den beste. Som medlem av Sikkerhetsrådet kan vi imidlertid ikke forholde oss passive. Vi er nødt til å gjøre oss opp egne meninger og handle deretter.

Dette er ikke lett og jeg ser fram til innspill fra dere til hvordan vi kan gjøre en bedre jobb. Medlemskapet i Sikkerhetsrådet er en nasjonal oppgave. Vi kan alle bidra.

Jeg ser fram til et interessant samråd.