Norges prioriteringer til FNs 69. generalforsamling

Menneskerettigheter, fattigdomsreduksjon og likestilling vil være tverrgående hensyn for norsk innsats. Norge vil arbeide for et effektivt FN og for at organisasjonen skal styrke sin rolle som ivaretaker av fred og sikkerhet, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter, humanitære prinsipper og bærekraftig utvikling. Vi vil bygge allianser med andre medlemsland og bygge på det sterke nordiske samarbeidet. 

FNs generalforsamling er verdens største internasjonale møteplass, og norske politikere vil delta på et stort antall bilaterale og multilaterale møter i løpet av høynivåuken, blant annet et møte i giverlandsgruppen for palestinerne (AHLC).

Fred og sikkerhet

Et overordnet mål er å styrke FNs evne til å forebygge og stoppe væpnede konflikter samt fremme langsiktig fredsbygging bl.a. gjennom FN-ledede operasjoner. Kjønnsperspektivet skal inkluderes i norsk fredsarbeid. Vi vil arbeide for kvinners deltakelse i fredsmekling, fredsprosesser og fredsoperasjoner. Norge skal fremme Sikkerhetsrådets beskyttelsesmandater blant annet gjennom å støtte resolusjoner og delta i debatter om kvinner, fred og sikkerhet, seksualisert vold, barn i væpnet konflikt, beskyttelse av sivile i væpnet konflikt og ansvaret for å beskytte («Responsibility to Protect», R2P), samt støtte konkret innsats for å styrke FN-operasjonenes kapasitet til å gjennomføre bredt anlagte beskyttelsesstrategier. 

FNs respons på utfordringene i Midtøsten, Sahel-regionen, Sør-Sudan, Somalia, og Den sentralafrikanske republikk (CAR) vil bli prioritert. Norge vil også arbeide for at FN bidrar til en løsning av Ukraina-krisen som ivaretar Ukrainas territorielle integritet. Norge vil være med på å utvikle ideer som kan føre til et mer åpent og effektivt Sikkerhetsråd, blant annet gjennom deltagelse i gruppen av land som jobber for å bedre rådets arbeidsmetoder (ACT). 

Norge vil støtte opp om generalsekretærens initiativ «Rights up Front» som vil være tema for årets Trygve Lie Symposium. Initiativet går ut på å sikre at menneskerettighetsaspektet har en plass i alle FNs aktiviteter. Hensikten er å bidra til at FN bruker hele sitt mandat/organisasjon til å bistå med beskyttelse av de som er, eller står i fare for å bli, utsatt for alvorlige brudd på menneskerettighetene og/eller internasjonal humanitær rett. 

Norge skal arbeide for å gjøre FNs fredsbyggingskommisjon mer relevant for situasjonen på landnivå, blant annet gjennom den kommende gjennomgangen av fredsbyggingsarkitekturen.Vi vil støtte initiativer for å effektivisere FNs fredsoperasjoner, der sivilt personell sammen med politiavdelinger og militært personell utfyller hverandre i gjennomføringen av bredt anlagte mandater. Vi vil fremme tidlig innsats innen fredsbygging som en integrert del av fredsoperasjoner med særlig vekt på reform av sikkerhetssektoren og utvikling av rettsstaten. Betydningen av at FN møter sikkerhetsutfordringer som grenseoverskridende kriminalitet, terrorisme, trusler i det digitale rom og sjørøveri på en helhetlig måte vil vektlegges. Vi vil følge drøftelsene av disse temaene i flere komiteer (bl.a. utvikling, lov og rett, FNs budsjett og menneskerettigheter). 

Norge har ratifisert den internasjonale avtalen om våpenhandel (ATT) og vil arbeide for at den trer i kraft så snart som mulig. Vi vil videre støtte aktivt opp om gjennomføring av både Minekonvensjonen og Konvensjonen om klasevåpen, inkludert i FNs humanitære innsats og utviklingsaktiviteter. Norge skal jobbe for gjennomføring av handlingsprogrammet som ble vedtatt på tilsynskonferansen for avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NTP) i 2010. Dette vil være viktig for en vellykket tilsynskonferanse i 2015.

I den sammenheng vil Norge arbeide aktivt for at det humanitære perspektivet, slik det kom til uttrykk gjennom Oslo-konferansen om humanitære konsekvenser av kjernefysiske sprengninger, forankres i det videre arbeidet. Det vil videre arbeides svært aktivt for ytterligere styrking av det kjernefysiske ikke-spredningsregimet og fremdrift på nedrustningsområdet. Norge vil sikre bredest mulig oppslutning om Kjemivåpenkonvensjonen og Biologivåpenkonvensjonen. 

Den regionale dimensjonen

FNs relevans må sees i lys av fremveksten av regionale organisasjoner og samarbeidsstrukturer. Stadig flere sikkerhets – og utviklingsutfordringer er grenseoverskridende både tematisk og geografisk. Økonomisk, sosiale og politisk integrasjon skjer i økende grad på regionalt nivå og sammenslutninger som AU (Den afrikanske union) og Asean (Organisasjonen for sørøst-asiatiske nasjoner) blir viktigere aktører. Norge vil i samarbeid med andre medlemsland jobbe for at FN bidrar til å utvikle et smidig multilateralt system tilpasset disse utfordringene og mulighetene. 

Bærekraftig utvikling og FNs utviklingsaktiviteter

Norge vil jobbe for at alle Tusenårsmålene nås innen 2015. Oppfølging av statsminister Erna Solbergs rolle som leder av generalsekretærens pådrivergruppe for Tusenårsmålene sammen med Rwandas president, Paul Kagame, vil ha høy prioritet. Det er viktig å sørge for at FN og medlemslandene gir klar støtte til fornyet innsats. Samtidig må blikket rettes mot ett nytt sett mål som vil tre i kraft etter 2015. Oppfølgingen av FN-konferansen om bærekraftig utvikling (Rio+20) er sentralt i utformingen av de nye globale bærekraftsmålene. Norge har deltatt aktivt i FNs åpne arbeidsgruppe (Open Working Group, OWG) som skal levere sin rapport med forslag til bærekraftsmål tidlig i høst. Det ble vedtatt i Rio at de nye målene skal gjelde for alle land.

Vi ønsker et målsett der miljø, økonomisk og sosial utvikling går som en rød tråd gjennom hvert enkelt mål. Fattigdomsreduksjon, menneskerettigheter og likestilling vil være gjennomgående hensyn for Norge. Det gjøres en ekstra innsats for å fremme utdanning, global helse, fredelige samfunn og godt styresett, kvinners rettigheter samt klima og tilgang til bærekraftig energi. Vi skal i dette arbeidet ta hensyn til at også utviklingsland skal kunne nyttiggjøre seg den raske økonomiske og sosiale utvikling det digitale rom muliggjør, spesielt innen helse og utdanning, og støtte prosesser som bidrar til dette. Vi vil legge spesiell vekt på generalsekretærens initiativ om bærekraftig energi for alle (Se4all), blant annet gjennom FNs tiår tilegnet dette tema, 2014-2024.

Reduksjon av barnedødelighet og fremme av mødrehelse vil også være norske satsingsområder, så vel som universell tilgang til helsetjenester. Norge skal jobbe for at FNs nye høynivåforum for bærekraftig utvikling (HLPF) blir et viktig instrument for å oppnå bærekraftig utvikling. Klimatoppmøtet i september vil være en viktig milepæl.  

Som en betydelig bidragsyter til FNs utviklingsaktiviteter vil Norge arbeide for at FN leverer og dokumenterer resultater av sitt arbeid. Norge skal fortsatt gi tydelige signaler om forventninger og krav til FNs utviklingsorganisasjoner, inkludert evnen til å tilpasse seg nye utfordringer og en ny utviklingsagenda etter 2015 globalt og på landnivå. Der FNs budskap er samkjørt og unisont på tvers av organisasjonene og enhetene i sekretariatet, forventes det at FNs innsats samordnes bedre gjennom gode systemer og kompetent ledelse.

Vi fortsetter å støtte reformen om «Ett FN» på landnivå. Vårt aktive engasjement for bedre FN-ledelse og koordinering realiseres gjennom arbeidet med FN-reformpanelets anbefalinger, integrerte fredsoperasjoner og den humanitære endringsagendaen, via konsultasjonsprosesser, forhandlinger og utstrakt dialog med sentrale utviklingsland, samt partnerskap med sivilt samfunn og privat sektor. Norge skal jobbe for at FN koordinerer sine aktiviteter med Verdensbanken slik at hver enkelt organisasjon benytter sine komparative fortrinn. 

Norges rolle i arbeidet med den tredje internasjonale konferansen om finansiering for utvikling vil bli prioritert. Vi skal arbeide for å sikre oppslutning om konferansen og dens målsettinger. Det er i norsk interesse at målsettingene er ambisiøse, men innenfor realistiske rammer. 

FNs ledelse og budsjett

Norge arbeider for et moderne FN som kan vise til konkrete resultater. Dette krever reformgrep både ved hovedkvarter og i felt. Norge vil derfor engasjere seg i prosesser som har til hensikt å styrke og effektivisere organisasjonen.  

På grunn av kutt fra store bidragsytere er FNs regulære budsjett i dag under kraftig press. Norge vil jobbe for at strenge krav til innsparing ikke går på bekostning av at nødvendige reformer blir vedtatt og gjennomført. Det vil arbeides for å unngå at medlemslandene gjennom generalforsamlingen detaljstyrer FN. Hvis sekretariatet skal kunne oppfylle sitt mandat, må de ha tillit fra medlemslandene til å gjennomføre sine oppgaver. 

Norge skal løpende vurdere FNs ressursbruk. Vi vil arbeide for at FN fortsetter å fremme tiltak mot økonomisk misligheter, sikrer en ansvarlighetskultur, og styrker innsatsen for tilsyn og kontroll. 

Kvinners rettigheter og likestilling

Norge skal jobbe for at kvinners rettigheter og likestilling er inkludert i helheten av FNs arbeid. Norge sitter i UN Womens styre ut 2014 og er en av de største finansielle bidragsyterne. Norge skal støtte opp om UN Womens globale normgivende rolle. Likestilling skal også prioriteres i alle FNs enheter inkludert øvrige fond og programmer og særorganisasjoner samt integreres i arbeidet i FNs komiteer.  Et menneskerettighetsperspektiv vil ligge til grunn for norsk innsats, samtidig som likestillingens positive effekter skal framheves, herunder kvinners bidrag til fred, økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. 

Særlige satsingsområder vil være utdanning for jenter, seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, kvinner, fred og sikkerhet samt kvinners politiske og økonomiske deltakelse. Norge vil være aktive i forhandlingene om resolusjoner knyttet til kvinners rettigheter. Spesielt viktig er resolusjonene om vold mot kvinner, barneekteskap, oppfølging av Beijing-konferansen, samt de to resolusjonene om å stanse forekomsten av fistula og kjønnslemlestelse, hvor problematikken knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er spesielt relevant. Norge vil styrke sitt partnerskap med land fra sør for å kunne bygge bredere allianser og oppnå sterkere oppslutning om kvinners rettigheter og likestilling.

Menneskerettigheter

Norge vil legge særlig vekt på resolusjonsforhandlingene knyttet til sivile og politiske rettigheter i tillegg til kvinners rettigheter. 

Arbeidet for å fremme ytrings-, presse- og forsamlingsfrihet, samt å bekjempe religiøs intoleranse, rasisme og hatefulle ytringer vil ha høy prioritet. I tillegg vil frihet på nett, herunder debatten om retten til privatliv i den digitale tidsalderen og problemstillingene knyttet til overvåkning være et tema som Norge vil engasjere seg i. 

To resolusjoner er knyttet til retten til liv. Norge vil arbeide for å øke oppslutningen om resolusjonen som oppfordrer alle medlemsland som ennå ikke har avskaffet dødsstraff til å fryse bruken av dødsstraff (moratorium). Norge vil også være en nær støttespiller for Finland som legger frem den nordiske resolusjonen om utenomrettslige og vilkårlige henrettelser. 

Norge vil være aktive frem mot og under verdenskonferansen om urfolk. 

Vi skal fortsette vårt engasjement for resolusjonene som belyser den vanskelige menneskerettighetssituasjonen i Syria og Nord-Korea. Sammen med våre nordiske naboland skal Norge følge opp FNs arbeid med å styrke traktatorganene for menneskerettskonvensjonene. 

Norge har en ledende rolle i kjernegruppen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter. Problemstillinger knyttet til homofiles rettigheter skal blant annet fremmes under menneskerettighetsdagen 10. desember. Videre vil interaktive dialoger med FNs spesialrepresentanter prioriteres.

Humanitære spørsmål

Norge skal jobbe for at de humanitære prinsipper opprettholdes og at internasjonal humanitærrett blir respektert. Å sikre rask og uhindret tilgang for humanitære aktører er en hovedprioritet. Norge vil arbeide for å styrke beskyttelsen av sivile i væpnet konflikt, og redusere angrep på medisinsk personell og utstyr. Vi skal jobbe for at sykehus og skoler ikke blir brukt av væpnede grupper, og at mennesker som er på flukt får den beskyttelse og assistansen de har behov for. Vi vil prioritere arbeidet med å styrke tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Disse prioriteringene vil stå sentralt i forhandlingene om den generelle humanitære resolusjonen i Generalforsamlingen.

Norge vil støtte rammede lands egen innsats for forebygging og håndtering av humanitære kriser, samtidig som vi vil fremme et sterkere samarbeid mellom humanitære- og utviklingsaktører. Det vil arbeides for at FNs kontor for koordinering av humanitær assistanse (OCHA) og FNs humanitære system får en bredere krets av støttespillere og samarbeidspartnere, både blant FNs medlemsland, privat sektor og nasjonale og regionale organisasjoner.

Samtidig vil Norge fortsatt være en av FNs nærmeste samarbeidspartnere og støttespillere i humanitære kriser. Vi vil fortsette å stille krav til effektivisering av OCHA og det internasjonale humanitære system, samt støtte opp om deres arbeid frem mot et humanitært toppmøte i 2016. I forberedelsene opp mot toppmøtet vil Norge prioritere temaer knyttet til konfliktområder, og fremme likestilling som et gjennomgående tema.

Fremme av lov og rett

Havretts- og fiskerispørsmål er viktig for Norge. Dette gjelder særlig diskusjonen om vern og bærekraftig bruk av maritimt mangfold i internasjonale havområder og sikring av tilstrekkelige ressurser til Kontinentalsokkelkommisjonens arbeid. Når det gjelder fiskerispørsmål er matsikkerhet og arbeid mot ulovlig og uregulert fiske sentrale punkt for Norge. Vi skal også arbeide med tiltak som innebærer bedret sikkerhet for skipsfartsnæringen. 

I FNs juridiske komité vil det fokuseres på å bekjempe straffefrihet og styrke internasjonal strafferett. Dette medfører blant annet å søke å forhindre en innsnevring av anvendelsesområdet for universaljurisdiksjon, da dette vil begrense verdenssamfunnets evne til å straffeforfølge de alvorligste forbrytelsene.

Norges interesse i en stabil internasjonal rettsorden gjelder også for det digitale rom. Norge vil følge de sentrale prosesser hvor disse problemstillingene diskuteres.  En overordnet målsetning er at folkeretten må opprettholdes og respekteres i det digitale rom. Det innebærer også å delta i diskusjoner med sikte på å oppnå omforente forståelser av folkerettens prinsipper og anvendelse på dette området.