P R E S S E M E L D I N G
Administrasjonsdepartementet

Nr. 25/96

Dato: 21.06.96

Rapport etter inntektsoppgjørene 1996

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avsluttet arbeidet med sin "ettoppgjørsrapport" 20.06.96. Et sammendrag av rapporten følger vedlagt.

Den fullstendige rapporten vil bli tilgjengelig om én uke.

DET TEKNISKE BEREGNINGSUTVALGET FOR INNTEKTSOPPGJØRENE

SAMMENDRAG AV RAPPORT NR 3, 1996: ETTER INNTEKTSOPPGJØRENE 1996

Beregningsutvalget la fram sin hovedrapport foran årets inntektsoppgjør 17. januar i år. I utvalgets "etteroppgjørs-rapport " som nå legges fram, er ny statistikk og annet materiale innarbeidet. Rapporten gir oversikt over lønns- og inntektsutviklingen, herunder lønnsutviklingen for kvinner og menn, prisutviklingen og utviklingen i konkurranseevnen. Det gis korte oversikter over utviklingen i verdensøkonomien og i norsk økonomi. Utvalget har gjennomgått prisanslaget for 1996 på nytt. Hovedtrekkene i årets inntektsoppgjør er omtalt.

1. Prisutviklingen

Utvalget har vurdert prisutviklingen på grunnlag av ny informasjon, bl a utviklingen i konsumprisindeksen fram til mai i år. Utvalget regner nå med en gjennomsnittlig økning i konsumprisindeksen i området 1,2-1,3 prosent fra 1995 til 1996. I januar-rapporten var prisanslaget 1½-2 prosent.

2. Lønnsutviklingen

1994-1995

Den gjennomsnittlige lønnsutviklingen for alle fra 1994 til 1995 er beregnet til 3,0 prosent. Med fjorårets prisvekst på 2,4 prosent, ga denne lønnsveksten en økning i kjøpekraften - reallønn etter skatt - på om lag 0,3 prosent.

Industriarbeiderne hadde en lønnsvekst på 3,4 prosent mens lønnen for funksjonærer i NHO-bedriftene økte med 3,7 prosent. I det offentlige er lønnsveksten beregnet til 3,0 prosent i staten, 2,7 prosent i skoleverket og 2,8 prosent i kommunene. For bankansatte er veksten beregnet til 3,7 prosent, mens ansatte i varehandel og i forsikring hadde en vekst på henholdsvis 3,3 og 2,3 prosent. Lønnsveksten for de enkelte gruppene vil bl a være påvirket av endringer i bedriftssammensetning og av endringer i aldersstrukturen blant de ansatte.

1995-1996

Overhenget i lønningene til 1996 varierer fra 0,7 til 1,6 prosent mellom gruppene med et gjennomsnitt for alle på 1,2 prosent.

Overhenget sammen med de sentrale tarifftilleggene som er gitt i vår, anslås å gi en lønnsvekst fra 1995 til 1996 på 3 ¾ prosent i stat og på knapt 4 prosent i kommune. I tillegg kommer lønnsglidning som i fjor bidro til årslønnsveksten fra 1994 til 1995 med om lag 1/3 prosent.

For industriarbeidere er det nå lønnsstatistikk til og med 1. kvartal i år. Anslag på de sentrale tarifftilleggene fra i vår og den registrerte lønnsveksten fram t.o.m. 1. kvartal i år, bidrar til årslønnsveksten fra 1995 til 1996 med om lag 3,3 prosent. Tilsvarende beregninger på samme tidspunkt i fjor, ga et bidrag til årslønnsveksten fra 1994 til 1995 på 2,5 prosent. I tillegg vil lønnsveksten i 1996 som i 1995 bli påvirket av lønnsglidning i årets tre siste kvartaler. I fjor bidro den med 0,9 prosent.

3. Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Utvalget peker på at det i de fleste sektorene har vært lønnsutjevning mellom kvinner og menn i det siste ti-året. Utjevningen fortsatte i 1995. Sterkest har tilnærmingen vært innenfor de områder hvor forskjellene i utgangspunktet var størst, bl a for ansatte innen forsikringsvirksomhet og blant funksjonærene i NHO-bedrifter. En hovedkonklusjon fra undersøkelser i privat og offentlig sektor er at det er ulik stillingsplassering som virkelig betyr noe for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

4. Disponibel realinntekt

Veksten i brutto disponibel realinntekt (hvor det ikke er korrigert for kapitalslitet) for Norge har tatt seg opp gjennom de tre siste årene etter flere år med jevn og moderat vekst. I følge foreløpige tall var økningen 4,5 prosent i 1995 og 3,7 prosent i 1994, mens den i 1992 bare var 1,2 prosent.

Brutto disponibel realinntekt for husholdningene økte med 2,4 prosent fra 1994 til 1995. De tre foregående år varierte veksten mellom 2,5 og 3,4 prosent.

5. Konkurranseevnen

Et lands konkurranseevne avhenger av en rekke faktorer. Utvalget har omtalt utviklingen i markedsandeler for industriprodukter hjemme og ute og gjengitt tall for utviklingen i lønnskostnader, kapitalkostnader og andre kostnader og i arbeidsproduktivitet i norsk industri sammenliknet med industrien i andre land.

Etter en nokså sammenhengende styrking i perioden 1988 til 1994, indikerer foreløpige tall at industriens konkurranseevne ble svekket fra 1994 til 1995 som følge av endringer i valutakursene.

Lavere vekst i timelønnskostnadene i industrien i Norge enn hos handelspartnerne kan indikere at konkurranseevnen bedret seg klart i perioden 1988 til 1994. Samtidig har kronekursen svekket seg. I 1995 økte timelønnskostnadene i industrien med 4,6 prosent ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall. Grove anslag peker i retning av at veksten i timelønnskostnadene hos handelspartnerne i fjor var i om lag samme størrelsesorden som for industrien i Norge. Når en tar hensyn til at kronekursen styrket seg med 2,3 prosent, kan relative lønnskostnader ha gått opp tilsvarende.

I perioden 1988-94 økte industriens markedsandeler på eksportmarkedene med over 10 prosent. I 1995 var imidlertid eksportmarkedsandelene om lag uendret fra året før. Hjemmemarkedsandelene for tradisjonelle industrivarer har fortsatt å falle bl a som følge av økt internasjonal arbeidsdeling.

6. Annet

I vedlegg gis det oversikt over lønnsoppgjørene de to siste årene, over deltidsansatte og over kursutviklingen for norske kroner samt en del tabeller.

Kontaktperson for ytterligere opplysninger: Adm dir Svein Longva Statistisk sentralbyrå, tlf 22 86 49 90