Statsråd Nils Totland

NORGE I IT-FRONTEN

Tale for IT-tinget, Loen 15.9. 1994

Jeg takker for invitasjonen og vil gi honnør til Statens Datasentral for at selskapet viderefører tradisjonen. IT-tinget presenterer viktige overordnede perspektiver, gir faglig fordypning og bred kontakt med leverandører og kollegaer i forvaltningen. Jeg håper i all beskjedenhet at også vi politikere kan bidra til at årets konferanse blir lærerik og nyttig.

Jeg ser at SDS i invitasjonen til årets arrangement filosoferer om forskjellen mellom forne tiders tingbakke og hvilke funksjoner tinget dengang hadde for å informere allmenheten og skape stabile samfunnsforhold. Vi skal ikke lengte oss tilbake til datidens samfunn, men det kom meg i hu at våre forfedre også forvaltet mye klokskap som er gått tapt opp gjennom århundrene. Stilt overfor et kunnskapsrikt ting-sete som dette, minnes jeg jo den praktiske livsvisdommen i Håvamål, og som bl.a. kommer til uttrykk på denne måten i Mannevit Mykje:

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D'er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmanns trøyst.

Som statsråd har jeg delvis eller helt - alt etter som - ansvar for en rekke politikkområder som omkranser programmet for årets IT-ting. De to viktigste stikkordene er omstilling og informasjon. For Administrasjonsdepartementet er dette meget sentrale arbeidsoppgaver. I møtet med kompleksiteten, de tunge sektor- og fagmiljøene og ikke minst en ny teknologisk verden, ser jeg det som en av mine viktigste oppgaver både å fange helheten og brukerperspektivet. Til det kreves også et sunt folkevett. Da er det et privilegium å få lov til å stille også de dumme spørsmålene.

Mitt emne her er "Norge i IT-fronten". I utgangspunktet er det en riktig påstand. Norge er i IT-fronten!!

Sist uke fikk vi bekreftet dette da årets rapport om landenes internasjonale konkurransekraft kom fra World Economic Forum i Sveits. Rapporten tar for seg 100 enkeltforhold i økonomien i 41 land og rangerer de deltakende landene med utgangspunkt i disse forholdene. Norge har toppscore i olje- og energiresursser, økonomisk soliditet, åpenhet hos myndigheter og kvalitet på rettsvesenet. Utdanningssystemet vårt rangeres også meget høyt, også innslaget av ingeniører og forskere i industrien. Det samme er tilfellet for vår infrastruktur. Godt utbygde telekommunikasjoner, lave teletakster og utbredelsen av datamaskiner i befolkningen, er faktorer som gir høy uttelling sammenlignet med andre vestlige land. Vi ble samlet rangert på 11. plass - en betydelig framgang på kort tid. Vi nordmenn tar nå medaljer på flere arenaer.

Vi ser også ut fra eget ståsted hvordan stadig større deler av vårt arbeids- og samfunnsliv tar i bruk den digitale teknikken i sin informasjons- og kommunikasjonshåndtering. Vi kan slå fast at Norge idag har en godt utbygget og moderne infrastrutur. Nye produkter og tjenester dukker opp. Innføring av ISDN-nettet i Norge er i ferd med å gi et helt nytt tilbud for omfattende tjenesteintegrert kommunikasjon som visker ut skillene mellom tale, data, video, kringkasting, tekst og bilde. I løpet av 1995 vil åtti prosent av det norske telenettet være opprustet til ISDN-standard. Overføring av digital informasjon vil gå 20-30 ganger raskere enn i dagens nett. Koblingen mellom enkeltstående norske og internasjonale nett har åpnet for en omfattende internasjonal informasjonsutveksling som kommer en rekke norske miljøer til gode.

Også når det gjelder anvendelser av IT ligger Norge langt framme på mange områder. Dette gjelder ikke minst innen offentlig forvaltning, hvor utnyttelsen av informasjonsteknologi i oppgaveløsningen gir stadig bedre tjenester overfor næringsliv og publikum. Et godt eksempel er tolletaten, som har flere års erfaring med EDI-systemer for elektronisk tolldeklarering. Denne fornyingen har gitt betydelige gevinster både for tolletaten selv og for næringslivet. Et annet godt eksempel er skatteetaten. De nye IT-systemene her har bl.a. gjort det mulig med forenklet selvangivelse. Jeg vil også nevne at bruk av elektronisk post mellom departementene nærmest har eksplodert i omfang det siste året etter at Stamnettet i Regjeringskvartalet ble operativt.

På tross av at dette er situasjonen, går jeg ut fra at det også i denne forsamlingen finnes dem som snarere ville sette et spørsmålstegn bak mitt tema enn et utropstegn.

De mener antakelig også at vi har kommet langt i utviklingen, men savner et mer helhetlig grep før det kan sies at vi har etablert en komplett informasjonsinfrastruktur i Norge. De nettene som idag finnes, er fragmenterte, spesialtilpassede og oppsatt for begrensede formål. Dette fører til at man må være knyttet til mange nett for å få dekket alle behov, et unødig tungvint opplegg. Det vi nå trenger er en helhetlig plattform som gjør det mulig å bruke nettene gjennom ett felles tilknytningspunkt.

De nettene som idag finnes i Norge er i seg selv ikke tilstrekkelig for å utnytte informasjonsressursene til felles beste om ikke IT-anvendelsene og selve informasjonsinnholdet er tilrettelagt for bedre utnyttelse på tvers av administrasjons- og sektorgrenser. Fram til nå har den enkelte virksomhet og sektor i stor grad vært opptatt av utnyttelsen av informasjonsteknologi innad i egen organisasjon.

Det var i realiteten disse perspektivene på nett og anvendelser som fikk oss til å opprette ei ad hoc arbeidsgruppe rett før sommerferien. Den fikk i oppdrag å oppsummere IT-situasjonen i Norge med særlig vekt på hvorledes staten legger til rette for samarbeid og samhandling. Med utgangspunkt i de ulike departementers og etaters utvikling, de to pågående IT-planene for henholdsvis næringslivet og for statsforvaltningen, skulle arbeidsgruppa gi oss en ajour oversikt over helheten i dagens situasjon og pågående utviklingstiltak - og også legge grunnlaget for å vurdere eventuelle nye initiativ.

Gruppa avla sin rapport den 7. september.

Hva er hovedbudskapet?

Jo, den tegner et rimelig positivt bilde av nå-situasjonen, men peker gjennomgående på behovet for sterkere samarbeid på tvers av sektorgrensene. Det integrerte kommunikasjons og informasjonssamfunnet vil sette nye mønstre.

Utviklingen vil i stor grad bli preget av en brukernes og markedets behov. Dette vil kreve en annen statsrolle og påvirke de virkemidler staten tar i bruk. Samspillsbehovet både innad i offentlig sektor og ikke minst overfor næringslivet, vil derfor bli betydelig større. Dette krever et helhetlig perspektiv fra statens side. Linjeansvaret i de enkelte forvaltningssektorene må videreføres, men linjeenhetene må ha plikt til å klargjøre behovet for samarbeid på tvers av sektorgrensene og overfor brukerne. Departementer og organer som har samordningsoppgaver på dette feltet, må få en mer aktiv rolle. Gruppa mener også at det må etableres et hensiktsmessig forum som bringer de ulike forvaltningssektorene sammen for å sikre at det utvikles en felles forståelse av hvilke utfordringer vi står overfor og at det skapes et felles grunnlag for det videre arbeid. Å skape slike arenaer for samarbeid vil være en spesiell utfordring for meg som administrasjonsminister.

La meg forøvrig raskt oppsummere de viktigste tilrådingene i rapporten:

• MED HENBLIKK PÅ NÆRINGSUTVIKLING OG NYE ANVENDELSER FORESLÅS DET AT NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET OG SAMFERDSELSDEPARTEMENTET I SAMARBEID MED ANDRE DEPARTEMENTER, TAR FELLES INITIATIV FOR Å ETABLERE SAMSPILLENDE AKTIVITETER. ( EKS: FORSKNING, INNKJØP MM).

  Gruppa peker her på at staten fortsatt vil ha en viktig rolle og store oppgaver innenfor forsknings- og utviklingsområdet. Men det er ikke lett å trekke klare grenser mellom den kunnskapsutvikling som bør skje i statens regi og det markedsstyrte forsknings- og utviklingsarbeidet som hører hjemme i kommersielle bedrifter. Statens rolle trenger ikke å nedtones, men det er en klar, felles erkjennelse at utviklingen ikke kan skje etter politisk fastsatte, overordnede planer. Næringslivet må selv gripe mulighetene, og ikke vente på staten.

  På enkelte områder kan en bevisst bruk av statens næringspolitiske virkemidler ha stor betydning for næringslivets suksess på IT-området. Det gjelder SND-virkemidlene, og det gjelder staten som stor markedsaktør på IT-området. En gjennomtenkt bruk av FOU-kontrakter og generell satsing på leverandørutvikling, kan ha gunstige effekter. Her er det en rekke problemstillinger gruppa mener at Nærings- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet bør ta helhetlig tak i.

• DET FORESLÅS AT ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET, FINANSDEPARTEMENTET OG NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET TAR INITIATIV TIL KOORDINERTE TILTAK FOR Å STIMULERE OG UTVIKLE INFORMASJONSINFRASTRUKTURER OG INFORMASJONSNETTVERK.

  Arbeidsgruppa viser her til at det finnes retningslinjer eller forslag til retningslinjer på flere av kjerneområdene for utbygging av informasjonsinfrastruktur i Norge. Men det bør vurderes om det er behov for en klarere politikk for utbygging av tverrgående eller sentrale sektorområder. Eksempler er områder som informasjonssystemer for offentlig innrapportering fra næringslivet, offentlige innkjøp, rapportering av nøkkeldata mellom kommune og stat, samvirke mellom trygde- og helsesektoren, elektronisk betalingsformidling, for å nevne noe.

  Det bør også være aktuelt med statlige initativ for å stimulere utvikling av informasjonssystemer og løsninger på områder som betaling, handel, transport, kartbaserte systemer både til lands og til sjøss.

  Også innad i offentlig sektor er det en rekke aktuelle innsatsområder.

• GRUPPA VISER OGSÅ TIL KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTETS ARBEID FOR MER PLANMESSIG OG SYSTEMATISK BRUK AV IT I UTDANNINGEN.

  Dette er et viktig grunnlag for å kunne oppnå styrket it-kompetanse i næringsliv, forvaltning og befolkningen generelt.

• GRUPPA FORESLÅR AT ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET, JUSTISDEPARTEMENTET, KULTURDEPARTEMENTET OG SAMFERDSELSDEPARTEMENTET INTENSIVERER SAMARBEIDET SLIK AT ULIKE TYPER INNHOLDSMESSIGE REGULERINGER I REGI AV FORSKJELLIGE DEPARTEMENTER, SKJER PÅ EN SAMORDNET MÅTE OG INNENFOR ET HELHETLIG PERSPEKTIV.

  Her har arbeidsgruppa tatt for seg en rekke problemstillinger knyttet til innholdsmessige spørsmål i forbindelse med kringkasting, personvern, opphavsrett, informasjons- og datasikkerhet og konsesjonsbestemmelser i en ny kommunikasjonsvirkelighet. Her påpekes det bl.a. at når sammensmeltingen av nett medfører at samme budskap kan formidles både på tele- og kringkastingsnettet, bør ikke samme innhold og tjenestetype omfattes av forskjellige reguleringer.

• DET FORESLÅS AT ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET OG KOMMUNAL- OG ARBEIDSDEPARTEMENTET SAMMEN MED KOMMUNENES SENTRALFORBUND BØR TA INITIATIV FOR Å UTVIKLE SAMMENHENGENDE NETT PÅ TVERS AV STATLIGE SEKTORER OG KOMMUNER.

  Fram til nå har de enkelte statlige sektorer utviklet egne, vertikale nett. Nå er tiden moden for at det settes inn større kraft i arbeidet med å utvikle nett på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Samspilte forvaltningsnett er også en viktig byggeklosser for å oppnå en nasjonal infrastruktur der både forvaltning, næringsliv og innbyggerne kan samhandle.

• ER DEN INTERNASJONALE AKTIVITETEN TILSTREKKELIG? KIRKE- UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET, NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET , ADMINISTRASJONSDEPARTEMENTET, SAMFERDSELSDEPARTEMENTET OG UTENRIKSDEPARTEMENTET I SAMARBEID MED ANDRE BERØRTE DEPARTEMENTER MÅ SE PÅ EN KOORDINERING AV TILTAK.

  Gruppa peker her på behovet for å utvikle og stimulere løsninger for næringslivet i et internasjonalt samfunn. Overgangen til det globale informasjonssamfunnet stiller krav til omstilling og fornying i næringslivet. Områder som bør stimuleres kan være knyttet til elektronisk handel, transport, betalingssystemer o.l.

  Det vises også til behovet for IT-baserte kommunikasjonsløsninger mellom forvaltningene i Europa.

  Det pågår allerede arbeid med standardisering og harmonisering mellom forvaltningene. Dette arbeidet må videreføres med uforminsket styrke. Ved et EU-medlemskap er det dessuten forventet at Norge kommer til å gå tungt inn i EU's forsknings- og utviklingsprogrammer, der IT og kommunikasjonsområdet er tungt prioritert. Forutsetningen for å dra nytte av slik deltakelse er ofte at en har tilsvarende parallelle nasjonale satsinger eller oppfølgingsaktiviteter.

Etter min mening har arbeidsgruppa gjort et bra stykke arbeid på kort tid. Trådene er samlet og viktige problemfelt er identifisert og drøftet. Vi har fått fram et bredt grunnlag for politiske avgjørelser.

Jeg er særlig fornøyd med at gruppa også har pekt på verdimessige problemstillinger. Teknologiutviklingen, liberaliseringen av rammebetingelsene og internasjonaliseringen gir betydelige impulser til økonomisk utvikling og sysselsetting. Men dette kan ikke være det eneste fokus vi politikere har.

Det IT-baserte informasjonssamfunnet vil legge en rekke forutsetninger for hvorledes mange livskvaliteter tilkommer enkeltmennesket. Hvilken kompetanse og hvilke holdninger det enkelte menneske har til IT-bruk, vil påvirke dets økonomiske, sosiale og kulturelle situasjon i framtida.

I realiteten vil vårt samfunns fordelingspolitikk bli satt på en ny prøve.

Mulighetene for å få arbeid vil i økende grad bli påvirket av om man har IT-kompetanse, flere beslutnings- og medvirkningsprosesser vil forankres i IT-basert kommunikasjon, kulturelle opplevelser vil i økende grad gjort tilgjengelig gjennom de nye nettene.

Utdanningsområdet vil måtte stå helt sentralt for å gjøre noe med dette, men det er ikke gitt at alle samfunnets borgere vil utvikle kompetanse og ferdigheter på dette området.

Risikoen for å utvikle nye klasseskiller vil være overhengende dersom vi ikke er bevisst denne dimensjonen og setter inn effektive tiltak som gir alle muligheter til å utvikle elementære ferdigheter.

Voksenopplæringsinnsatsen må intensiveres betydelig, samtidig som vi må legge oss i selene for å brukerorientere tjenestene våre så langt det er mulig. Vi vet at potensialet for forenkling og nedbygging av barrierer mellom forvaltningen og brukerne er stort. I så måte er det et paradoks at nettopp IT-teknologien er et av våre viktigste virkemidler for å unngå nye sosiale kløfter og økt fremmedgjøring i informasjonssamfunnet.

Det er en utfordring for regjeringen og departementene at disse verdiproblem- stillingene kan bli håndtert på en tilfredsstillende måte i tiden som kommer.

Temaet er tatt opp i stortingsmeldingen om Utdanning og IT i vår. Men minst like viktig er det at vi ved oppfølgingen av de overordnede plandokumentene, og da særlig Langtidsprogrammet, forholder oss til disse politiske perspektivene.

Politiske vedtak vil aldri kunne oppheve den bruker- og markedsdynamikken som preger utviklingen på IT-området. Men vi kan ikke akseptere at det kun blir markedet som skal bestemme hvilke grupper av befolkningen som tar inn i sin hverdag bredden av de muligheter for økonomisk, sosial og kulturell vekst som IT-utviklingen gir. Styringsmaktene må derfor ha et ansvar for å anvende et spekter av virkemidler, slik at de anerkjente likhetsprinsippene i norsk samfunnsliv blir ivaretatt under nye forutsetninger.

I samråd med de mest berørte regjeringeskolegaene skal jeg nå se nærmere på tilrådingene fra arbeidsgruppa. Jeg tror ikke våre vurderinger vil ende opp i en form for " Samla Plan" ut over de planene som er igang. Jeg tror heller ikke at de vil ende opp i forslag om ett IT- og informasjonsdepartement. Det er en slik bredde i oppgaver og formål innenfor området at det i første rekke gjelder det å få de ulike elementene og initiativene til å fungere sammen på en god måte framfor å foreta nye, tunge satsinger. Jeg minner om det gamle visdomsordet om at man aldri vil makte å organisere seg bort fra behovet for å samarbeide. Fremdeles bør det derfor være slik at departementene har et direkte linjeansvar for sine deler av IT-politikken og informasjonsområdet. Men det må vurderes om det skal etableres nye samarbeidsordninger både på politisk og administrativt nivå for å følge utviklingen på de forskjellige områdene nøye og eventuelt ta initiativ til og koordinere framtidige tiltak på tvers av sektorene. Vi vil nå sammen vurdere hvorledes dette bør gjøres på de saksfeltene som er trukket fram av arbeidsgruppen.

I den sammenheng vil jeg nevne at Det Europeiske Råd på sitt møte på Korfu den 24. og 25. juni i år sluttet seg til en rapport om teleinfrastruktur og informasjonssamfunnet utarbeidet av en gruppe fremstående personer i industri og forvaltning, ledet av kommisjonær Bangemann. Rådet besluttet å etablere et fast koordinerende instrument for å sikre samordnet oppfølging av IT-politikken i Europa. Det enkelte land er oppfordret til å utpeke en koordinerende statsråd overfor EU for dette arbeidet. Regjeringen vil i løpet av få uker avklare hvilket regjeringsmedlem det skal være.

Avslutningsvis vil jeg si at at å ha blikk for helheten i politikken og se alle mulighetene vi har for en positiv samfunnsutvikling, fra tid til annen krever atskillig is i magen. Også i møtene med ulike deler av norsk IT-miljø har det vært og er viktig å helle kaldt vann i blodet på de mest utålmodige. Det er nok av eksempler på hvor galt det går også på IT-området når prosesser går så fort at selv ikke folkevettet får innpass før det er for seint og katastrofen er et faktum, ikke minst for skattebetalerne som har finansiert festen - men som gjerne skulle ha benyttet midlene på andre hardt tiltrengte områder i samfunnet. Jeg vil dessuten trekke fram at vi først og fremst ikke står overfor et ressursproblem, men en samarbeidsutfordring.

Det er en felles oppfatning at vi nå står foran et betydelig taktskifte med hensyn til teknologisk tilrettelegging og har betydelige muligheter med det grunnlaget som vi idag har. Men utviklingen stiller oss også overfor store politiske utfordringer og krever atskillig nytenking også hos oss. Når vi nå iler langsomt, er det fordi vi har behov for å få på plass et helhetlig grep på den delen av samfunnsaktivitetene som vi har ansvar for. Jeg går ut fra at det skulle være nok å ta tak i også i næringslivet i tiden som kommer for å omstille seg til informasjonssamfunnets realiteter og muligheter.

Regjeringens mål kan også i en sammenheng som dette summeres i to ord: mangfold og velferd. Vi ønsker et mangfoldig Norge. Vi vil at mennesker skal ha gode livsvilkår i alle deler av landet. Byene og bygdene må leve i et samspill der hvert sted og hver region utvikler seg med utgangspunkt i sine fortrinn og egenart. Derfor er det viktig for meg at vi i det videre arbeidet ser IT-satsingen i sammenheng med det som er Regjeringens overordnede mål for samfunnsutviklingen.

Takk for meg og lykke til med årets IT-ting!