Statsråd Nils Totland

Innlegg ved åpningen av Fornebukonferansen 20.03.95.

Åpningen av Gardermoen som Norges nye hovedflyplass ved årsskiftet 1998/99, vil markere avslutningen på Fornebus lange og tradisjonsrike historie innenfor norsk og internasjonal flytrafikk.

På det tidspunktet vil det være temmelig nøyaktig 60 år siden Fornebu ble tatt i bruk som flyplass, og jeg tror det vil være ca. 40 år siden Regjeringen første gang diskuterte spørsmålet om å bygge en ny hovedflyplass på Østlandet til erstatning for Fornebu.

Fornebus snart 60-årige historie rommer minner og opplevelser av ulik karakter for det norske folk. Vi skal snart feire 50-års jubileum for frigjøringen av Norge etter fem års krig og okkupasjon. Det er derfor nærliggende å nevne at det var på Fornebu de første tyske flybårne tropper landet i forbindelse med okkupasjonen av Oslo i april 1940. Vanligvis forbinder nordmenn flest Fornebu med langt mindre dramatiske begivenheter enn dette. Fornebu har gjennom ti-årene utviklet seg til vår nasjons hovedport mot utenverden, og med flyenes stadig økte betydning også innenlands har Fornebu for lengst inntatt rollen som landets mest sentrale trafikk-knutepunkt, enten vi har brukt stedet som transitt-havn på vår vei ut eller inn av landet, eller på vår ferd til og fra andre deler av Norge.

Vi kan derfor trygt slå fast at de fleste nordmenn forbinder noe med Fornebu, og de endringer som Fornebu står foran vil bli fulgt med interesse av mange også utenfor Bærum og Oslo.

Fornebu, som avviklet hovedflyplass, er av noen -"satt litt på spissen" -blitt omtalt som "mulighetenes område". Jeg skal senere komme litt tilbake til de perspektiver og mål Regjeringen mener bør legges til grunn for planleggingen av det nye Fornebu, men aller først vil det være nyttig med en beskrivelse av de formelle og juridiske rammebetingelser som gjelder for flyplassområdet, og som vil være viktige forutsetninger for den videre etterbruksplanleggingen.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1994-95) i desember i fjor ble det operative ansvaret for planlegging av etterbruken av Fornebuområdet overført fra Luftsfartsverket til Statsbygg. En viktig begrunnelse for denne overføringen var at staten, som største grunneier, ønsker å se utviklingen av det nye Fornebu som en mer langsiktig samfunnsøkonomisk og framtidsrettet investering. Administrasjonsdepartementet er med denne ansvarsoverføringen gjort til etterbruks-departement for Fornebu, og det konstitusjonelle ansvaret for den videre etterbruksplanleggingen er dermed tillagt administrasjonsministeren.

Etterbruken av Fornebu griper imidlertid inn i flere andre departementers virkeområder, og Administrasjonsdepartementet har derfor etablert en arbeidsgruppe med representanter for flere departementer, statsministerens kontor, Luftfartsverket og Statsbygg for å samordne de forskjellige statlige sektorinteressene.

Enkelte av mine kolleger er på forskjellig måte involvert i omformingsprosessen for Fornebu. Samferdselssektoren i regionen står foran betydelige investeringer både på vei og bane. Dette vil berøre nye Fornebu i vesentlig grad, og er derfor en viktig premiss for etterbruksplanleggingen av området.

Fra Regjeringens side er det videre forutsatt at statens andel av verdiene på Fornebu skal inngå som en del av finansieringen av den nye flyplassen på Gardermoen. Miljøverndepartementet har interesser i den fysiske planleggingen av området og vil også ha synspunkter på samordningen av areal- og transportplanleggingen, og på hva som vil være miljøriktig utbyggingsmønster.

Kulturministeren er en forkjemper for å sette fokus på estetiske kvaliteter i våre fysiske omgivelser og arbeider energisk for å heve nivået på norsk design og arkitektur. Utviklingen av Fornebu vil i høy grad også måtte legge vekt på å ivareta estetiske verdier. Kommunaldepartementet kommer inn via sitt ansvar for den regionale utviklingen og boligpolitikken, mens Næringsdepartementet selvsagt er opptatt av nasjonens konkurransekraft og den betydning Oslofjordregionen har i den sammenhengen.

Oslo lufthavn, Fornebu, ligger som bekjent i Bærum kommune, som derfor har reguleringsmyndighet til området. Staten og Oslo kommune er grunneiere.

Flyplassområdet er totalt på ca. 3.400 mål, hvorav staten eier ca. 1.950 mål (57 pst. av totalarealet) og Oslo kommune ca. 1.460 mål (43 pst.).

Av næringsbebyggelsen tilhører 62.000 kvadratmeter staten, mens 110.000 kvadratmeter eies av private. Hele området har under Fornebus tid som flyplass vært disponert av staten. Etter en avtale av 1947 mellom staten og Oslo kommune har kommunen tilbakefallsrett til sin del av grunnarealet (de nevnte 1.460 mål), samt en mindre bygningsmasse, når statens bruk av Fornebu til flyplass til "trafikkflyging" opphører. For å avklare rettslige og andre spørsmål mellom Oslo kommune og staten når det gjelder eierforhold og etterbruken av Fornebu, ble det høsten 1993 nedsatt en felles arbeidsgruppe. Arbeidsgruppens konklusjon er at det eksisterer relativt få tvisteområder - eller "gråsoner" - når det gjelder hva som tilhører staten og hva som tilhører Oslo kommune.

Oslo kommune har gitt uttrykk for at kommunens andel av Fornebu representerer store verdier for kommunen, og at kommunen vil søke å utnytte disse på best mulig økonomisk måte. Kommunens alternativer er enten å forestå utbygging av sitt område i egen regi eller i fellesskap med staten, eller å selge sin del av området til staten - eller andre. Statens målsetning er å bidra til en mest mulig samlet og helhetlig utnyttelse av området.

Dersom forhandlinger med Oslo kommune om statlig kjøp av kommunens del av Fornebu fører til et akseptabelt tilbud for staten, vil staten kunne være villig til å overta kommunens del.

Hva så med Regjeringens perspektiver for utviklingen av området ?

I den forbindelse vil jeg gjerne fastslå at staten er innstilt på konstruktiv samhandling med Oslo kommune, som grunneier, og Bærum kommune, som vertskommune og planmyndighet, for å oppnå en optimal effekt ved ny bruk av Fornebu. Ved kgl. res. av 18. mars 1994 om rikspolitiske retningslinjer for planlegging av ny flyplass på Gardermoen,ble det fra Regjeringens side også trukket opp visse retningslinjer for omforming av Fornebu. Disse retningslinjene vil være statens rammebetingelser for det videre arbeidet med etterbruksplanlegging av Fornebu.

I hovedsak går retningslinjene ut på at arealdisponeringen skal vurderes i sammenheng med utviklingen i nærliggende områder, hele kommunen og regionen. Videre at strandsonen og deler av området skal sikres som rekreasjonsområde, og at det skal legges til rette for boligbebyggelse med god arealutnyttelse. Næringsetablering er etter retningslinjene i hovedsak tenkt begrenset til de arealer hvor det i dag står bygninger.

Jeg vil berømme Bærum kommune for på et tidlig tidspunkt å ha utvist en offensiv og målbevisst holdning til spørsmålet om etterbruk av Fornebu. Det er også med tilfredshet jeg registrerer at kommunen følger opp de retningslinjer og signaler som er gitt fra sentrale myndigheter i saken.

I fortsettelsen av denne omfattende saken kommer det sikkert likevel til å oppstå mange viktige problemstillinger som krever gjennomdrøfting og avklaring.

Jeg vil understreke at det i denne sammenheng kun blir et godt resultat dersom aktørene er innstilt på å finne løsninger i felles forståelse og etter åpne diskusjoner.

Fornebus store arealer og sentrale beliggenhet gir muligheter for etableringer som det ellers er svært vanskelig å få til. Kanskje vil den nedlagte hovedflyplassen på Fornebu nettopp fremstå som "mulighetenes område", slik Fornebu, som tidligere nevnt, har blitt omtalt av enkelte. Med sine helt spesielle kvaliteter ved sjøen, som både statlige og kommunale myndigheter vil legge vekt på å bevare og gjøre tilgjengelige for folk flest, fremstår Fornebu uten tvil som et spesielt attraktivt bo- og rekreasjonsområde. Fornebu kan i tillegg bli et samlingssted for bransjer i utvikling. Planlegging av ny bruk av Fornebu er anledningen for å tenke stort - og fremtidsrettet. Kanskje kan Bærums kompetansetunge konsulent- og teknologimiljøer anspores til å være med i utviklingen av nye markedsmessige muligheter, tilpasset det høye utdannelsesnivå vi har i Norge, og derved også bidra til å skape internasjonalt rettede arbeidsplasser med tilhold på Fornebu.

Bærum kommunestyre har lagt miljøaspekter til grunn for den fysiske planleggingen av området og også latt dette inngå som viktig premiss for næringsutviklingen på Fornebu. Dette er jeg viss på vil være en klok satsing.

Gjennom god planlegging og klare retningslinjer, som også ivaretar estetiske og miljømessige hensyn i byggesaksbehandlingen, kan den enkelte investor, utbygger og beboer på Fornebu ha sikkerhet for å bli en del av et vellykket hele.

Dette vil også kunne være bestemmende for hvor mye den enkelte er villig til å satse for å realisere sine ambisjoner på stedet.

Jeg har forstått det slik at Bærum kommune tar sikte på at Fornebu-området i framtida skal ha en heterogen befolkningsstruktur når det gjelder alder, familie- og livssituasjon, og at kommunen i sin planlegging derfor vil tenke nøye gjennom de spesielle behovene som forskjellige befolkningsgrupper har.

En variert befolkning vil ganske sikkert gi et bredere miljø med flere impulser og mulighet for gjensidig berikelse. Satsing på trygge oppvekstmiljøer for barn og unge kommer for eksempel ikke på noe område i konflikt med den eldre generasjons behov. Trygge skoleveier kan lett kombineres med gode tur- og gangveier i gjennomgående grøntområder til glede for både gamle og unge, og godt utbygd servicetilbud innenfor helse- og sosialtjenester vil være til nytte for flere enn de eldre i området.

Avslutningsvis vil jeg fastslå at hovedambisjonen for utviklingen av Fornebu må være å skape et flerfunksjonelt område, der næringsvirksomhet, også med internasjonalt rettede arbeidsplasser innenfor kompetansekrevende bransjer, kan kombineres med sikring av gode rekreasjonsarealer og etablering av et godt og trygt bomiljø. Vi står overfor spesielle utfordringer på Fornebu, og dette innebærer en sterk gjensidig avhengighet mellom sentrale og lokale forvaltningsnivåer og mellom naboer. Jeg synes så langt at saken har utviklet seg bra i samspillet mellom de offentlige aktørene, og velger å tro at vi skal klare å videreutvikle dette samarbeidet, slik at vi kan makte å løse de felles utfordringer vi står overfor i de nærmeste årene med fornuftig etterbruk av det som snart vil være landets eks-hovedflyplass.

Med disse ordene ønsker jeg lykke til med dagens konferanse.