Administrasjonsminister Nils Totland

Åpning av Våler torvdriftsmuseum.

Lørdag 19/8 - 95.

Takk for innbydelsen. Det er en glede for meg å foreta den offisielle åpning av Våler Torvdriftsmuseum.

Jeg må innrømme at mine kunnskaper om torvdrift er begrenset, selv om jeg kommer fra et distrikt der det var mer myr enn skog, og selv om jeg husker godt den lille torvmyra der jeg som guttunge stakk torv under krigen. Men kjennskap til torvdrift - ga jo ikke denne aktiviteten, og jeg regner med at jeg etter dagens program vil ha skaffet meg noe mer kunnskap på dette feltet.

Jeg vil derfor ikke komme inn på torvdriftsmuseet konkret, men heller stille spørsmålet:
Hvorfor bygger vi museer ?
Hvorfor har vi som individer, grupper og nasjoner behov for å ta vare på vår historie ?

Dette er selvsagt problemstillinger som vi ikke kan gi fullverdige svar på i en kort åpningstale. Derfor låner jeg noen ord fra Richard Hermann som jeg synes sier mye om dette:

"Historien gir sammenheng og mening til det som var, er og skal bli. Men historien har ikke noe eget liv - den er oppbrukt tid, som kom og gikk. Den lever videre bare i den grad vi selv kan gjenoppleve den, fra generasjon til generasjon. Forsåvidt er historien like avhengig av oss, som vi av den - om den skal bli del av vår egen virkelighet...".

Et museum er da nettopp et virkemiddel for å gjøre historien til en del av vår egen virkelighet. Og dette er i bunn og grunn et hovedargumentet for å bygge museer - uansett hva slags museum vi prater om - og uansett størrelsen på museet.

Og Hedmark har vært flinke til å ta vare på sin historie gjennom å bygge museer. Museer av forskjellig slag finnes jo i dette fylket som for eks. museet på Domkirkeodden på Hamar, Klevfoss i Løten, Skogbruksmuseet i Elverum - og nå Våler Torvdriftsmuseum.

Hermanns formulering kan også trekkes sammen til følgende utsagn: "Dersom du skal forme framtida, må du forstå din samtid. Og dersom du skal forstå din samtid, må du kjenne fortida."

Og hvordan var så fortida - hvordan var samfunnet og levekårene da det Norske myrselskap i 1918 opprettet en Torvskole og Forsøksanstalt i torvbruk på Gårdsmyra i Våler ?

I sin bok "Min versjon" forteller redaktør og Stortingsmann for Arbeiderpartiet, Trond Hegna - denne "sjeldne fugl i vårt politiske miljø", som han er blitt kalt - følgende episode fra 1918 ! Som ung student ved Universitetet i Oslo skulle han ha en forelesning med en professor Gerhard Gran. Professoren begynte sin forerlesning slik: " Det vi leser om i avisene i dag gjør det nesten ikke mulig å samle tankene om slike ting som vi skulle beskjeftige oss med". Det han hadde i tankene var de enorme utfordringer som Europa sto overfor etter den første verdenskrig og i kjølvannet av den russiske revolusjon. Dyrtid og arbeidsløshet, flyktningestrømmer og usikkerhet. Hele Europa var i støpeskjeen.

I en slik situasjon kan det være vanskelig å konsentrere seg om de nære, men nødvendige ting. Som for eksempel å tenke ut metoder for å utnytte de ressurser vi kan finne i ei myr ! Men jeg skulle tro at det blant annet var dette "Torv- og forsøksskolen" som ble etablert her i 1918, var opptatt av.

En liten digresjon i denne sammenheng: Det er en pågående debatt i forbindelse med valgkampen om hvorfor ungdom i så liten grad deltar aktivt i lokalpolitikken. Mye tyder på at en av årsakene er den følelse av maktesløshet som vi føler ikke minst i Europa når vi hver dag hører om grusomhetene og meningsløshetene fra Balkan. Det kan synes som om det eneste vi kan gjøre er "å rope ut en inderlig bønn om mer toleranse og humanitet i en krig uten visjoner."

I en undersøkelse som AUF har foretatt blant 10000 unge menneskermellom femten og tjue år kommer det fram at de unge gir uttrykk for manglende tillit til de folkevalgte, og de har ingen tro på at de kan påvirke de politiske beslutninger i nevneverdig grad. " De unges politiske fravær er farlig for demokratiet", skrev Reidar Hirsti i Arbeiderbladet for en uke siden.

Og siden det er valg vil jeg understreke at en av de viktigste oppgavene for alle politiske partier framover må være å inspirere ungdom til å delta i politikken, og slippe dem til i forskjellige politiske organer. Ungdom har visjoner for framtida, ungdom har evne til å tenke nytt - i vår tid trenger vi begge disse egenskapene i vårt politiske arbeid.

Troen på menneskeverdet og menneskenes egne muligheter til å skape en bedre verden, frihet for alle og håp om et rettferdig samfunn - der menneskene har det godt og lever i fred med hverandre.

Nei, nå er jeg riktig på viddene er det kanskje noen som vil mene. Krig og internasjonale spørsmål har da ingen ting med Våler Torvdriftsmuseum å gjøre. Men det er faktisk også en sammenheng mellom internasjonale problemer og Våler Torvdriftsmuseum !
Den første verdenskrig gjorde sitt til at det var stort behov for torvstrø som oppsamlingsmiddel for å ta vare på plantenæringsstoffer fra husdyr, og både etter første og andre verdenskrig opplevde vi "brenselkriser" - og i begge tilfelle ble aktiviteten i torvsektoren i Våler påvirket av dette. Da som nå var vi avhengig av hva som skjedde utenfor landets grenser !

En annet spørsmål som også kan dukke opp når jeg nå skal åpne Våler Torvdriftsmuseum er hvordan de som hadde "ærbe på mira" hadde det ? Hvordan var levekårene den gang ? Vel som vi alle vet snakker vi om et helt annet samfunn enn det vi lever i. Klasseforskjeller, fattigdom og undertrykkelse er alle stikkord som passer som beskrivelse på levekårene for de mange den gang.

I sin siste bok "Vi så kornmoglansen" har Oddvar Nordli et avsnitt han har kalt "Fra matlapp til menneskeverd". Her beskriver han samfunnsutviklingen fra omtrent den tiden Torvskole og Forsøkanstalt ble opprettet i 1918 og fram til i dag. Denne historia er historia om framveksten av velferdssamfunnet. Utgangspunktet var at godene skulle fordeles. Massefattigdommen skulle drives tilbake. Et menneskeverdig liv var menneskets fødselsrett !

Og når vi ser oss om i Norge i dag så ser vi hvor langt vi har kommet ! Oppgaven nå er å forsvare velferdsstaten inn i et nytt århundre. Vårt utgangspunktet er bedre enn ved begynnelsen av dette århundre, selv om utfordringene er mange og store. Slike tanker gjør seg også gjeldende når en har fått i oppdrag å åpne et museum.

Og ved å besøke Våler Torvdriftsmuseum så kan vi lære noe om menneskets kreativitet, skapende fantasi, evne til å utnytte ressurser. Ressurser som i første omgang kan synes ganske verdiløse. Hvem skulle egentlig tro at myra gir oss brensel, muligheter til å utnytte økologiske kretsløp, ved å ta vare på plantenæringa fra husdyrene, ja til og med produsere elektrisk kraft...?

Og vi kan la tankene løpe og forestille oss hvordan et slik museum også sier noe om den enorme utvikling vi har vært gjennom i dette århundre. En utvikling som har gitt oss et bedre samfunn, med et rikere og bedre liv for de fleste. Og hvis vi ikke glemmer fortida, men lærer av den - så vil også vi klare å forme ei framtid, der vi blir i stand til å møte de nye utfordringer vi står overfor.

Det er derfor også på sin plass helt til slutt å berømme Ole Lie som har vært en primus motor i arbeidet med å få reist Våler Torvdriftsmuseum. Her som på andre felter i samfunnet er vi avhengig av enkeltmennesker med ideer, engasjement og kreativitet - og samtidig et fellesskap som kan være med å bære ideene fram og realisere dem. Flere kunne nevnes i denne forbindelse - men jeg har nok alle med meg når jeg nevner Ole Lie som "fremst blant likemenn " i denne forbindelse.

Lykke til med Våler Torvdriftsmuseum !