Internett og offentlig informasjonsformidling

Seminardeltakere,

Jeg synes det er flott at dere informasjonsfolk setter fokus på informasjonsteknologiens mange muligheter og hvordan dere kan bruke den for å bedre informasjonen og kommunikasjonen i samfunnet. Og det er helt nødvendig. For her gjelder det å være våken og oppegående. For som dere vet, er en teknologisk revolusjon på gang - med en gigantisk sammensmelting av tele- og kringkastingsteknologier med digital datateknologi. Dette nye feltet - telematikken - gir et hav av nye muligheter. Utfordringen nå er å få etablert en felles forståelse for disse mulighetene, for hvor dyptgripende endringer som vil komme og ikke minst for hvor raskt dette nå kommer til å skje. Allerede her er det stappfullt av arbeidsoppgaver for dere.

Utviklingen hittil har i stor grad vært styrt av teknologer, i hovedsak fordi en måtte ha tung teknisk kompetanse for å forstå potensialet i dette verktøyet og for å kunne anvende det. Det har vært mange teknologiske begrensninger for anvendelser. Dette endrer seg nå radikalt med tilhørende muligheter for nye tjenester - og fortjenester. Skal vi få til en god samfunnsutvikling, er det viktig at også folk med annen fagkompetanse enn teknologene og økonomene nå deltar for fullt. Og at brukernes innflytelse øker. Dette stiller store krav til politikerne om innsikt i telematikkens gode og mindre gode sider. Og dere informasjonsfolk er sentrale aktører i dette mangfoldet. Den spesialkunnskapen dere har om kommunikasjon og formidling til ulike brukergrupper, er viktig både som basiskunnskap og som korrektiv.

Så noen ord om Internettet og World Wide Web-tjenesten som inngangsport til Internettet. Fra en heller beskjeden start ser vi nå at utbredelsen av Internett og World Wide Web eller informasjonstjenere formelig eksploderer - også som kanal til befolkningen. Det er anslått at omkring 200 000 nordmenn nå har en eller annen form for tilgang. Både antall informasjonsleverandører og antall brukere vokser sterkt. Alt tyder på at framtidens IT-baserte hovedkanal vil vokse ut av World Wide Web. World Wide Web er blitt en spydspiss i utbredelsen av ny teknologi som kombinerer edb og telekommunikasjon.

World Wide Web - "verdensomspennende vev" passer godt på Internett - dette nettverk av datamaskiner og informasjon som er knyttet sammen over hele verden. Vi politikere med ansvar for statlig informasjonspolitikk og IT-politikk er opptatt av utviklingen i dette nettet også fordi den har negative sider. Derfor vil vi prøve å bidra til en positiv utvikling.

Og som et første forsøk på å ta i bruk dette nettet systematisk og samlet for statsforvaltningen, vil vi etablere en server eller informasjonstjener for departementene fra 1.august. Den heter ODIN - Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge.

Når det er sagt, må det også understrekes at vi vil utvikle statsforvaltningens egne nett (stamnettet og det statlige regionale nettet) og knytte disse opp mot kommuner og fylkeskommuner. Disse vil i prinsippet kunne knyttes opp mot Internettet. Men her skal vi stoppe opp å tenke oss om

• Når nett kobles sammen, gis det ikke bare mulighet til å levere informasjon, men også en mulighet for at andre urettmessig kan komme inn i nettet I dag er tilfredsstillende sikkerhet et problem - og det er store kostnader knyttet til å skjerme på en hensiktsmessig måte.
• Videre eksisterer det ikke i dag et internasjonalt apparat eller bilaterale ordninger mellom landene som gjør det mulig å drive forretningsvirksomhet i stor skala over denne type nett. Det er tale om ordninger som skal kunne bevitne avsenders og mottakers identitet. Slike ordninger er på tegnebrettet internasjonalt, blant annet i EU.

Den norske forvaltningens informasjonsnett vil være en del av den samlede informasjonsinfrastrukturen i Norge. Det skal benyttes både til forvaltningens interne formål og av andre som forholder seg til forvaltningen. Infrastrukturen må utformes på en måte som harmonerer med andre land.

Nesten alle som har forbindelse til Internett, kan i prinsippet også bli informasjonsleverandør. I tillegg til å legge informasjon ut på Internettet skal ODIN lage koblinger til andre seriøse deler av nettet. Slik kan både statlige og andre offentlige instanser bidra til at denne delen av nettet får et markant og framtredende mønster. I dag er det mange forskjellige mønster i veven - både seriøse og useriøse. De useriøse har fått stor medieoppmerksomhet og skapt debatt. Denne debatten er viktig, og vi bør følge nøye med i hvordan mønsteret i veven utvikler seg.

Som informasjonsmedarbeidere i det offentlige, er det viktig at dere engasjerer dere i det redaksjonelle arbeidet og sørger for at de offentlige informasjonstjenerne står for kvalitet og brukervennlighet. Dette har vi for eksempel lagt stor vekt på ved etablering av redaksjon og redaksjonsråd for ODIN. Det er informasjonsmiljøet - ikke IT-miljøet som sitter i førersetet, men selvsagt må de to miljøene samarbeide tett.

Gjennom ODIN vil vi også få en enestående muligheten til toveiskommunikasjon - til å få tilbakemelding fra enkeltmennesker, institusjoner eller interessegrupper. Dette innebærer at vi her kan anvende prinsippene i den statlige informasjonspolitikken: kommunikasjonsprinsippet, helhetsprinsippet og prinsippet om aktiv informasjon, for å nevne noen.

Som informasjonsfolk er dere opplært til å tenke målgrupper og vurdere hvilke kanaler som er best egnet til å nå ulike brukere i forskjellige situasjoner. Jeg tror at denne nye kanalen representerer store utfordringer også i så måte.

Hvem når vi med denne kanalen? Hvem blir ekskludert? Hvilke følger kan dette få på kort og lang sikt? Hvilke utilsiktede effekter har bruken av denne kanalen? Slike spørsmål er lite utredet. Spørsmålene bør både debatteres og analyseres, for jeg tror svarene er både nyanserte og kompliserte. I et samfunn hvor kunnskap og informasjon på mange måter er forutsetninger for den enkeltes velferd og framtidsmuligheter, må vi ha høy oppmerksomhet på tilgjengelige informasjonskanaler. Vi må unngå at noen blir "utstøtt" på grunn av kanalvalg. Målet er å redusere informasjonskløftene i samfunnet - derfor er debatten viktig.

Samtidig ser vi at IT-utviklingen generelt og Internett representerer nye måter å publisere på. Informasjon som tidligere var forbeholdt trykte publikasjoner, blir nå tilgjengelig elektronisk. Elektroniske dokumenter er forholdsvis enkle å oppdatere og kan trykkes etter behov. Dette representerer imidlertid utfordringer knyttet til opphavsrett og pålitelighet eller ekthet. Når har vi for eksempel en ny utgave av et dokument? Kan vi være trygge på at vi sitter med en "ekte" utgave som ikke er manipulert med? Hvordan kan vi sikre kvalitet?

De opphavsrettslige problemstillingene er også knyttet til spørsmål om vederlag. I dag er betalingsordninger et uavklart spørsmål i Internett-sammenheng. På grunn av manglende betalingsordninger er for eksempel de kommersielle informasjonsleverandørene avventende til å legge ut informasjon på Internettet. Offentlig sektor har derfor en viktig rolle i arbeidet med å øke seriøsiteten og sikre kontinuitet i det som legges ut. Og det vil styrke det seriøse mønsteret i nettet om også tunge private instanser kommer med. Jeg tror derfor det er viktig å ha et åpent sinn og et nyansert syn på prisingsspørsmålet.

Avslutning

Utviklingen av informasjonsmotorveien på global basis innebærer mer enn det vi ser gjennom Internettet i dag. For å stimulere til etablering av nett med tilhørende tjenester og til å bruke Internettet i handel, næringsvirksomhet, utdanning osv, har amerikanerne formulert et sett politiske prinsipper som bør legges til grunn globalt Denne politikken omfatter blant annet:

• Liberalisering av telesektoren
• Likeartede og åpne konkurransebetingelser
• Politikk knyttet til opphavsretter

Dette er spørsmål som krever internasjonale løsninger og internasjonalt samarbeid. Men vi vil formulere en politikk på norsk og etter en timeplan som er hensiktsmessig for oss.

Takk for oppmerksomheten.