Statsråd Nils Totland

Lærlinger i staten

Konferanse: Lærlinger i staten, Sanner Hotell, Gran i Hadeland, 20. juni 1995.

Det er en glede for meg å ønske velkommen til den første konferanse om lærlinger i staten.

Målet for konferansen er å skape en arena hvor vi - fra hvert vårt ståsted - sammen kan drøfte noen av våre viktigste felles utfordringer. Dessuten vil departementet benytte anledningen til å informere om vårt arbeid, samtidig som dere får en anledning til å snakke sammen og utveksle erfaringer. På denne måten håper jeg at konferansen vil bidra til at staten blir bedre i stand til å møte de oppgavene vi sammen står overfor på lærlingområdet.

Lærlingordningen har røtter tilbake til håndverkerlaugene i middelalderen. I disse laugene fikk lærlingen ikke bare sin opplæring i selve faget, men også i etikk og moral. F.eks. var det særlig viktig at lærlinger og svenner levde et moralsk liv under mesterens oppsyn for å ivareta fagets aktelse. Det motsatte ville føre til strenge straffer. Det egentlige laugsvesen i Norge kan, som så mye annet av betydning i norsk samfunnsutvikling, føres tilbake til Bergen. I siste halvdel av 1500-tallet fikk vi i Bergen de første laug med oldermenn, mestre og svenner, som den tids lærlinger ble kalt. Det norske laugsvesenet tok med seg tradisjonen fra middelalderen der en så fag og etikk i sammenheng. Som det heter i en bestemmelse fra bakerlauget i Bergen i 1597: "Dersom en Bakersvend lokker eller beligger sin Husbondes Pige eller Tjenestekvinde, da skal han være under Øvrighedens Straf til Kongen og Byen, og forvises af samme Bagerembed."

I dag kan vi kanskje trekke på smilebåndet av middelalderens sammenblanding av fag og moral. Men det kan av og til være lærerikt å plassere våre egne utfordringer i et "fjernt" speil. Vår tids skille mellom vitenskap og fag på den ene side, og etiske og moralske valg på den andre side, er ikke uproblematisk. I ei tid der begrepet normoppløsning oftere og oftere blir trukket fram i den offentlige debatt, så er det viktig at opplæringen også dreier seg om - for å sitere Lærerplanen i forbindelse med Reform 94 - "å handle moralsk, til å skape og virke, til å arbeide sammen og i harmoni med naturen...til..karakterdannelse som gir den enkelte kraft til å ta hånd om sitt eget liv, forpliktelser overfor samfunnet og omsorg for livsmiljøet".

Det er jo først og fremst Reform-94 som har fått lærlingproblematikken opp på dagsorden. Dette er en av mange gode effekter av reformen. Av andre kan nevnes at elevene kan få generell studiekompetanse uansett om de velger almenfaglig eller yrkesfaglig studieretning. Slik sett bidrar reformen til å likestille studieretningene, samtidig som utdanningen ruster elevene til et yrkesliv der kravene til kompetanse er sterkt økende. Viktigst av alt ved Reform 94 er selvsagt at alle 16 - 19 åringer fra i fjor høst har fått rett til 3-års videregående utdanning. Reform 94 slutter seg til rekken av sentrale skolepolitiske reformer som Arbeiderpartiet har stått som arkitekt for.

I noen leire og fra noen partier - ikke minst fra Høyre - har det kommet sterk kritikk mot reformen. Det tar jeg med knusende ro. En kan ikke vente at konservative partier i utgangspunktet vil støtte så radikale endringer, men en modernisering av videregående utdanning var og er helt nødvendig.

Nå er oppgaven, for å sitere Gudmund Hernæs "...legge opp hele reformen som læring, slik at vi kan vurdere det som skjer i forhold til det som var tenkt, og så justere etterhvert."

Jeg tok innledningsvis utgangspunkt i middelalderens laug. Personalopplæringen i staten kan i beskjeden grad føre sine aner tilbake til laugsvesenet og håndverkerutdanningen i middelalderen. Men det betyr ikke at staten er uten opplæringstradisjoner - tvert i mot. Det er nok å minne om den grunnutdanningen som blir gitt innen Tolletaten, Fengselsetaten, Posten, Forsvaret, NSB, Politiet, Skatteetaten osv. I tillegg har vi all den etter- og videreutdanning som foregår overalt i staten. Vi kan i sannhet si at staten har lange og gode opplæringstradisjoner.

Likevel har staten ofte blitt beskyldt, kanskje med rette, for å tilsette fagarbeidere som andre har utdannet. Tradisjonelt har iallfall staten utdannet få lærlinger, og 2/3 av alle lærlingekontrakter blir inngått i tre store virksomheter: Forsvaret, Statens Vegvesen og NSB.

Reform `94 er en av de store utdanningspolitiske reformene i Norge. Et sentralt element i forbindelse med reformen, er styrkingen av fagopplæringen. Både private og offentlige virksomheter må nå på nytt tenke gjennom sine stillingskrav og sine behov for kompetanse i de forskjellige jobbene som skal utføres. En slik vurdering har begynt i flere av de etatene der etatsopplæringen tradisjonelt har stått sterkt. Det samme skjer i Forsvaret for å nevne noe.

For å styrke fagopplæringen forventes det at både privat og statlig sektor tar inn flere lærlinger. Vi bør derfor, som før nevnt, kartlegge og vurdere hva slags kompetanse som behøves, om arbeidet kan organiseres på en annen måte, hvordan etatsopplæringen og annen intern opplæring kan moderniseres, osv.
Kanskje kan gamle, ofte sterkt spesialiserte etatsfag eller annen etatsopplæring, bli omgjort til offentlige fag med et bredere fagområde. Dermed vil reformen også kunne bidra til at fleksibiliteten og evnen til omstilling i etatene øker.

Det å ta inn lærlinger er imidlertid ikke bare en nødvendighet for at virksomhetene skal få utført viktige arbeidsoperasjoner, det er også et samfunnsansvar for å få ned arbeidsledigheten blant ungdom. Tyskland har en større arbeidsledighet enn Norge, likevel er ungdomsledigheten mindre. Hvorfor? Etter all sannsynlighet er en av de viktigste forklaringene på dette den tyske lærlingeordningen. Mellom 50 til 70 % av ungdomskullet i Tyskland tar fagutdanning. Dermed får de også lettere innpass i yrkeslivet enn i Norge. En FAFO undersøkelse fra 1991 av forsker Thore Karlsen, som dere snart skal stifte bekjentskap med, konkluderte da også med:
"En sammenlikning mellom Tyskland og andre vest-europeiske land med lite utbygd fagopplæring, tyder på at et godt utbygd system for fagopplæringen letter ungdommens overgang fra utdanning til arbeidsliv."
Når nå partene i arbeidslivet i Norge har forpliktet seg til å gi 1/3 av ungdomskullet en fagutdanning, så innebærer dette en opprustning av fagopplæringen, og et håndslag for å få ned arbeidsledigheten blant ungdom i Norge.

Og utviklingen når det gjelder lærlinger har generelt vært positiv i privat sektor de siste par årene, selv om noen fag har hengt litt etter de øvrige, for eks. bygg. Men med den økende aktiviteten i denne bransjen vil forhåpentligvis dette bildet endre seg. Opplysninger jeg har fått kan tyde på at vi er i ferd med å nærme oss et antall løpende lærlingekontrakter i privat sektor som tilsvarer antallet i toppåret 1986/87.

Staten kan ikke stå passivt på sidelinja å bivåne det hele. Vi har også et ansvar for å skaffe lærlingplasser og dermed bidra til å styrke fagopplæringen og redusere ungdomsledigheten. Flere statlige etater er vel forberedt til å gjøre en innsats og ta inn flere lærlinger, men jeg sitter fortsatt med en følelse av at man - på enkelte hold - ikke helt har tatt sterkt nok innover seg at staten må bidra med lærlingeplasser i et langt større omfang enn tidligere. Jeg gjentar gjerne at også statlige etater og institusjoner må bidra dersom målet om lærlingeplasser til 1/3 av ungdomskullet neste sommer, skal kunne nås.

Administrasjonsdepartementet har i løpet av det siste året bl.a. satset på å påvirke utviklingen av nye fag, slik at statsforvaltningen får bedre forutsetninger til å ta inn lærlinger. Jeg kan f.eks. nevne at et forslag om å utarbeide kontorfaget, nå ligger til vurdering hos den politiske ledelsen i KUF etter at partene og Rådet for fagopplæring i arbeidslivet har stilt seg bak søknaden.

Jeg har allerede antydet at staten - med unntak av noen få store virksomheter - bare i beskjeden grad har hatt erfaring med fagopplæring. Når Administrasjonsdepartementet for under ett år siden begynte å intensivere arbeidet med lærlingene i staten, avdekket vi et betydelig informasjons- og kunnskapsbehov. Hva har vi så oppnådd på denne tiden?

For det første har vi bygget opp en struktur for lærlingarbeidet i staten. Denne strukturen består av tre interne elementer:

• Statens lærlingeforum.
• Et kontaktnett av personer i departementene og de store etatene.
• Statlige arbeidsgiverrepresentantene i opplæringsrådene.

Statens lærlingeforum er et samarbeidsforum mellom hovedsammenslutningene og Administrasjonsdepartementet . Forumet skal følge opp arbeidet med å øke antall lærlinger og bidra til å styrke fagopplæringen i staten i forbindelse med Reform `94. Statens lærlingeforum skal ta for seg problemstillinger knyttet til:

• Informasjon og opplæring
• Rekruttering og inntak av lærlinger
• Etablering av nye fag
• Omgjøring fra etatsopplæring til offentlige fag

Forumet har allerede hatt en rekke møter der alle disse problemstillingene har vært drøftet.

Foruten Statens lærlingeforum er det opprettet et kontaktnett av personer som arbeider i departementene og i de store lærling-etatene. Siktemålet er å spre informasjon og ikke minst bygge opp kunnskapene til de personene som skal arbeide med lærlingeordningen i sine departementsområder.

Det siste elementet i grunnmuren er de statlige arbeidsgiverrepresentantene i opplæringsrådene. De er samlet for første gang her i dag. Det er også grunn til å minne om at disse representantene nå skal representere hele staten i sine opplæringsråd og ikke - som tidligere - sin egen etat eller institusjon.

Gjennom denne strukturen vil Administrasjonsdepartementet bygge opp en felles statlig arbeidsgiverpolitikk i forhold til fagopplæring og lærlinge-problematikk. Vi vil tilrettelegge lærlingarbeidet gjennom veiledning, konferanser, kurs, forsøksvirksomhet og informasjonsmateriell. På den måten vil vi forsøke å motivere virksomhetene til å ta inn flere lærlinger. Denne konferansen er et ledd i dette arbeidet.

La meg også tillegge at Administrasjonsdepartementet, som koordineringsinstans i staten, ønsker å bli representert i Rådet for videregående opplæring (RFA) - i første omgang som observatør.

Under hovedtariffoppgjøret i fjor avsatte partene 25 millioner kroner til å fremme lærlingarbeidet i staten. Litt under halvparten av disse pengene er nå bevilget eller i ferd med å bli bevilget. Det er bevilget midler til forsøksvirksomhet i forsvaret, prosjekter som vurderer etatsopplæring, støtte til opplæringsråd som fremmer inntak av lærlinger i staten, forskjellig departementale prosjekter, foruten kontantstøtte pr. lærling til den enkelte virksomhet. Vi har fortsatt igjen midler på denne kontoen, og jeg kan forsikre forsamlingen om at godt begrunnede søknader vil bli raskt og velvillig vurdert.

I ca 10 år har vi hatt arbeidsmarkedstiltaket:
Lærlinger i statlige virksomheter.
Dette tiltaket var opprinnelig ment som en midlertidig ordning for at statlige etater og institusjoner skulle bli kjent med lærlingordningen og dermed begynne å ta inn lærlinger. Over 400 lærlinger i staten blir i dag betalt etter denne ordningen. Imidlertid er dette tiltaket i ferd med å fases ut. Allerede i fjor hadde arbeidskontorene i flere fylker sluttet med ordningen. I år har de fleste fylker stoppet med tiltaket. Virksomhetene er derfor nødt til å ta høyde for lærlingenes lønnskostnader i sine budsjetter. Det kan være grunn til å minne om at virksomhetene ikke trenger stillingshjemler for å ta inn lærlinger, lønnskostnadene vil - etter Reform `94 - bli mindre enn noensinne og forpliktelsene opphører etter avlagt fagprøve.

Etter sommerferien vil yrkesopplæringsnemndene i fylkene ta kontakt med de fleste virksomheter for å tegne intensjonsavtaler. Dette er en avtale der virksomhetene forplikter seg til å ta inn et visst antall lærlinger. Disse avtalene vil dels danne forutsetningene for skoleklasser og linjevalg under planleggingsfasen hos skolemyndighetene, men de vil også kunne være forutsetningen for at virksomheten i det hele tatt får en lærling. Det er nytt at yrkesopplæringsnemndene nå skal spille en formidlingsrolle mellom skole og bedrift, og det er nytt at virksomhetene må planlegge sitt inntak av lærlinger minst ett år i forveien. Dette betyr at Reform `94 stiller krav om personalplanlegging på en helt annen måte enn tidligere. Rullerende bemanningsplaner med en tidshorisont på minst 2 år vil antagelig bli nødvendig - iallfall når det gjelder lærlinginntak. Administrasjonsdepartementet vil for øvrig etter sommerferien ta kontakt med yrkesopplæringsnemndene i fylkene, slik at vi kan samarbeide om yrkesopplæringsnemndenes besøksopplegg i de statlige virksomhetene.

Administrasjonsdepartementet forsøker på ulike måter å skape interesse og motivere for at statlige virksomheter kan ta inn flere lærlinger. Det sier seg imidlertid selv at uten hovedsammenslutningenes, departementenes og etatenes engasjement og arbeid blir det ikke tilsatt en eneste lærling. Sagt på en annen måte: Det er dere som sitter her i dag som avgjør om vi lykkes med målsettingen å øke lærlingtallet i staten.

Det personlige engasjement er viktig i alt arbeid. Selv om dette ikke er uvanlig i staten, har jeg likevel lyst til å trekke frem en person som er blant deltakerne her i dag. Han får være et symbol for en av de mange som gjør en stor innsats for lærlingarbeidet i staten. Han har sitt daglige virke på vegkontoret i Rogaland. Når vi nå retter søkelyset på denne karen er det fordi Yrkesopplæringsnemnda i Rogaland har innstilt Egil Kr. Olsen til NHOs opplæringspris for 1994. Det vil føre for langt å ramse opp alle de positive elementer som står i begrunnelsen, men stikkordsmessig kan nevnes: stor entusiasme for fagopplæringens betydning, forståelse for det samfunnsansvar som påhviler en statsbedrift i det å gi unge og voksne en fagkompetanse, en pådriver med å opprette opplæringsringer innenfor bilfag, gartnerfag og anleggsmaskinreperatørfaget osv..."

Jeg vet ikke hvem som har fått den omtalte prisen, men det er ikke det sentrale i denne sammenheng. Hovedpoenget er at vi får klart for oss betydningen av hver enkelts innsats i de forskjellige statlige virksomheter når forholdene skal legges til rette for opplæring.

Med dette ønsker jeg dere lykke til med konferansen. Jeg håper den vil være en stimulans for det videre arbeidet med lærlinger i staten.

---

Lagt inn 17 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen