Statsråd Nils Totland:

Tale ved åpning av Kommunikade '95

Info-rama, Sandvika 23. oktober 1995

GODTFOLK !VELKOMMEN TIL KONFERANSE !

Regjeringen har som mål å skape et samfunn der den enkelte skal ha anledning til å delta og medvirke politisk, sosialt og kulturelt. Et samfunn som erkjenner at det må være et positivt samspill mellom kollektive og individuelle løsninger. I et slik samfunn vil informasjon og kommunikasjon måtte stå sentralt.

Det er blitt sagt at dersom noe arrangeres to ganger i Norge så blir det en tradisjon. Jeg vil innledningsvis gi honnør til Statens Informasjonstjeneste, Forum for offentlig informasjon og Kommunenes sentralforbund for at dere nå er på god vei til å skape en Kommunikade-tradisjon.

For 5 år siden ble Kommunikade '90 en suksess fordi den tok fatt i de overordnede perspektiver, ga anledning til faglig fordypning og skapte kontaktflater mellom offentlige informatører, administrative ledere og politikere fra hele landet.

Jeg har filosofert litt over konferansens navn - Kommunikade. Antagelig et litt fremmedartet ord i flere ører enn mine. Umiddelbart kan ordet - både når det gjelder lyd og rytme- minne om køpenickia'de. Køpenickia'de stammer som kjent fra den tyske byen Køpenick, og begrepet oppsto etter at en skomaker i byen iførte seg ureglementert en prøyssisk kapteinsuniform, samlet noen soldater og marsjerte til rådhuset, der han arresterte borgermesteren og beslagla bykassen etter militær ordre. Køpenickia'de betyr altså bløff, svindel, at noen prøver å lure folk.

Kommunikade har nærmest den motsatte betydning. Den som er godt informert vil verken være lett å lure eller svindle.

Kommunikade - konferansene skal, som direktøren i Statens Informasjonstjeneste sier i innbydelsen til konferansen, utvikle offentlig informasjon til offentlig kommunikasjon. Kommunikade gir dere anledning til å perfeksjonere dere som informanter, for å gi så god og relevant informasjon - som mulig - til publikum, brukerne og omgivelsene.

Navnet Kommunikade signaliserer altså at det er viktig å se offentlig informasjon og offentlig kommunikasjon - det vil si innhold og formidlingsprosess - som en helhet. Denne helheten må videreutvikles og foredles. I dette ligger en enorm utfordring - ikke bare for offentlige informatører - men for alle i offentlig tjeneste. For informasjon og kommunikasjon mellom mennesker, for ikke å snakke om mellom organisasjoner og enkeltmennesker, har aldri vært lett. Og i en tid der vi opplever raske forandringer på alle områder i samfunnet er det antagelig, til tross for stadig mer avanserte informasjonsteknologiske løsninger, vanskeligere enn noen gang tidligere.

I de 5 åra som er gått siden '90-konferansen, har både staten og andre deler av offentlig sektor tatt viktige skritt for å møte informasjons- og kommunikasjonsutfordringene fram mot årtusenskiftet.

Jeg vil benytte denne muligheten til å minne om noe av det som har skjedd i denne 5-årsperioden. For så å peke på noen oppgaver vi bør ta tak i - i de nærmeste åra.

Kommunikade '90, ble på et vis en katalysator. I første halvdel av 90-tallet fikk vi en ny giv og en viktig satsing innenfor en del av mitt ansvarsområde - statlig informasjonspolitikk.

På konferansen den gang ble regjeringen Syse oppfordret til å nedsette et utvalg for å utrede offentlig informasjon. Det ble også på dette området regjeringen Brundtland som kom til å gjøre jobben ! Oppfordringen ble tatt på alvor, og Regjeringen kom fram til at det var behov for en informasjonsutredning. Utgangspunktet var en erkjennelse av at offentlig forvaltning i 90-åra ville stå overfor stadig større og nye krav.

Et kjennetegn ved den informasjonspolitiske hverdagen ville bli den enorme informasjonsmengde, som ikke minst de nye elektroniske medier ville åpne for.I Computer World nr. 2 i år intervjues en av vår tids fremste forfattere, Umberto Eco. Eco arbeider ved institutt for kommunikasjonsstudier ved Bologna-universitetet. Han gir uttrykk for bekymring knyttet til hvordan samfunn og enkeltmennesker skal klare å håndtere informasjonsflommen. Hvordan skal vi klare, som brukere, å velge og vrake fornuftig? Eco sier at "enten må man nå et slik modenhetsnivå at man er i stand til å fungere som et eget filter, eller så vil man være helt og holdent avhengig av en eller annen form for profesjonelt filter."

Publikum vil forvente bedre service for å møte denne situasjonen. Publikum vil også forvente at informasjonsmedarbeidere filtrerer stoffet, slik at all vesentlig og for dem relevant informasjon kommer fram. Den voksende informasjonsflom innebærer altså store krav til å behandle informasjon riktig.

Følgende sentrale stikkord er blitt brukt for å beskrive utviklingen i 90-åra: - vekt på befolkningens deltakelse og medbestemmelse

• troverdighet til offentlige vedtak og oppslutning om dem
• fokus på offentlig ressursbruk og styring
• service overfor befolkningen.

Denne beskrivelsen gjelder fortsatt.

For å bli enda bedre i stand til å møte de informasjonspolitiske utfordringer fram mot årtusenskiftet oppnevnte Regjeringen Viksveenutvalget.

Viksveenutvalgets utredning NOU 1992: 21 Ikke bare ord... - ga oss et godt grunnlag å bygge videre på. Med denne som fundament har vi nå utformet en ny statlig informasjonspolitikk som tar hensyn til at vi lever i et samfunn i stadig endring. Vi har utformet en informasjonspolitikk som gir overordnede mål og prinsipper for statsforvaltningens informasjonsvirksomhet. Målene og prinsippene skal angi retning og sette rammene for de informasjonsvurderinger som den enkelte forvaltningssektor, etat og informatør foretar.

Informasjonspolitikken sikter altså ikke mot å detaljeregulere det daglige arbeidet. Den utfordringen som ligger i løypa - og det gjelder både ledere og informasjonsfolk - er å bruke disse prinsippene aktivt ved utforming og utvikling av informasjonsvirksomheten på deres eget ansvarsområde, altså i linjen..

Jeg vil også tilføye at Statens informasjonstjeneste har fått en ny og særdeles viktig rolle i gjennomføringen av informasjonspolitikken. Rollen som rådgiver og pådriver forutsetter solide kunnskaper og et bredt erfaringsgrunnlag. SI står her overfor oppgaven å få fram de gode eksemplene som viser hvordan informasjonspolitikken kan fungere, som fundament for en tilfredsstillende praksis. Å få fram samarbeidsprosjekter og eksempler vi alle kan trekke verdifull lærdom fra krever et klima preget av samarbeid og et godt kontaktnett i forvaltningen. I dette ligger også en utfordring til resten av informasjonsmiljøet til å bidra til erfaringsutveksling og til samarbeid. Her som på de fleste andre samfunnsområder er samspill og samarbeid sentrale stikkord. SI og Statskonsult samarbeider bl.a om et kurs beregnet på mellomledere i staten. Et av målene her er å høyne oppmerksomheten rundt og bevisstheten knyttet til prinsippet om informasjon som lederansvar.

Viksveenutvalget la et såkalt kommunikasjonsperspektiv til grunn for informasjonspolitikken. Dette innebærer at offentlige aktører stiller seg spørsmål som:

Hvordan kommuniserer og samhandler vi med ulike brukere - både enkeltmennesker og grupper. Hvilke kunnskaper har vi om brukernes behov ? Hvilken kjennskap har vi til de barrierer de opplever i møte med forvaltningen ? Hvor god er dialogen ?

Bevissthet rundt slike problemstillinger vil gjøre oss bedre i stand til å nå noen av de mål Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, formulerte på partiets landsmøte i februar i år:

"...vi må makte å ta ledelsen i utformingen av et samfunn der informasjonsteknologien ikke blir brukt som et våpen til undertrykkelse og monotont tjenerskap foran en dataskjerm, men istedet åpner for skaperevne, produktivitet og livslang læring".

Brukerorienteringsprogrammet

I den forvaltningspolitiske redegjørelsen jeg holdt i Stortinget i januar 1994 pekte jeg på behovet for et brukerorienteringsprogram i forvaltningen. Programmet skal forbedre servicen overfor brukere av statlig forvaltning. To hovedutfordringer vi støter på i denne forbindelse har tilknytning til lovverket og organiseringen av forvaltningen. Lovstrukturutvalget avga i 1992 en utredning (NOU) om strukturen i norsk lov. Administrasjonsdepartementet arbeider med oppfølging av dette arbeidet. Videre er det i gang forsøk med å forenkle brukernes kontakt med forvaltningen gjennom å skape ett kontaktpunkt mellom publikum og flere offentlige etater. Lokale opplysningstenester og prosjektet Offentlige servicekontor er viktige i denne sammenhengen.

Endelig arbeider Administrasjonsdepartementet med å få forvaltningen til å legge vekt på å tenke kvalitet, kvalitetsutvikling og kvalitetssikring. Statlige virksomheter må sette seg konkrete kvalitetsmål for viktige forhold som saksbehandlingstider og andre ventetider. I denne sammenheng kan såkalte "ytelsesdeklarasjoner" - erklæringer for krav til ytelser - være aktuelt når dette er mulig.

Store og viktige etater som Arbeidsmarkedsetaten og Statens forurensningstilsyn er i gang med slike kvalitetsstyrte, lærende organisasjoner. Flere vil følge etter.

Bruk av IT - ODIN m. m

Informasjonsteknologi er et annet viktig tiltaksområde som det er naturlig å se i sammenheng med informasjonspolitikken. Diskusjonen om IT-utviklingen har kanskje så langt i for stor grad nettopp dreid seg om teknologien, og ikke i tilstrekkelig grad om utfordringene knyttet til bruken av dette hjelpemidlet. Det er derfor positivt å registrere at offentlige informatører i sterkere grad har engasjert seg i IT-spørsmål og IT-utvikling.

Det er i gang en del konkrete prosjekter, og jeg vil nevne et par/tre eksempler:

1. august i år hadde jeg gleden av å trykke på startknappen for ODIN. ODIN - forkortelsen for "Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge" - den felles elektronisk publikasjon som inneholder informasjon fra departementene og deres virksomhet. Med ODIN har vi ønsket å legge til rette for at de nye kommunikasjonsmulighetene, som skjuler seg bak ordene INTERNETT og World Wide Web, skal gjøre dialogen mellom den statlige forvaltningen og brukerne bedre. Det dreier seg om å legge til rette slik at interesserte til en hver tid kan søke kunnskap om regjeringens politikk og få innsikt i forvaltningens arbeid. Jeg tillater meg å rose Statens forvaltningstjeneste for arbeidet de har lagt ned i utvikling av ODIN. Forvaltningstjenestene har den daglige driften av ODIN, men hvert departement er ansvarlig for å levere informasjon og sikre kvaliteten på den informasjonen som leveres til redaksjonen. I år var f.eks. Statsbudsjettet (gul bok) tilgjengelig på ODIN samtidig med at det var offentlig tilgjengelig i papirformat. Et glimrende stykke arbeid ligger bak. Det var jo bare Dagbladet som var før ute !

I tillegg til å legge informasjon ut på Internett er det viktig at ODIN lager koplinger til andre seriøse deler av nettet. Det er lagt stor vekt på at ODIN skal være preget av kvalitet og brukervennlighet.

Vi ser imidlertid at det kan ligge uavklarte prinsipielle problemstillinger som må tas stilling til underveis. Det er derfor etablert et redaksjonsråd, og det er lagt stor vekt på at dette skal sikre at slike spørsmål får en tilfredsstillende behandling.

Nettverk - er et annet sentralt stikkord i IT-sammeheng. Vi er nå i ferd med å utvikle nettverksløsninger for å lette kommunikasjonen mellom sentralforvaltningen og statlige virksomheter i regionene. I tillegg er det i gang samarbeid for å utvikle løsninger for IT-nettverk mellom stat og kommune. Mulighetene for å myke opp eller bygge ned tradisjonelle skillelinjer er derfor til stede. Arbeidet følges med stor interesse.

Til slutt vil jeg nevne to områder som reiser mange informasjonspolitiske problemstillinger, nemlig prising av informasjon og kriseinformasjon.

Prising av informasjon

Utredningen "Til informasjonens pris" ble levert i 1994. Medieoppslagene har vist at mange er opptatt av prisingsspørmålet - både enkeltpersoner, organisasjoner og mediene. Utredningen har nå vært på en omfattende høringsrunde, og Administrasjonsdepartementet er i ferd med å oppsummere høringsuttalelsene. Mange kompliserte spørsmål reiser seg. Enkle svar og løsninger finnes ikke på dette området. Det eneste jeg foreløpig vil si er at vi er opptatt av å gjennomdrøfte prisingsspørsmålet grundig før vi trekker konklusjoner.

Kriseinformasjon

En bredt sammensatt arbeidsgruppe har i disse dager avsluttet sitt arbeid om kriseinformasjon i staten. Innstillingen vil foreligge i uke 43. Jeg har grunn til å tro at vi nå har fått dokumentert svakheter og muligheter for forbedring. Det tyder på at gruppen har hatt en praktisk innretning på arbeidet sitt. Dokumentet vil være et viktig bidrag for å komme det krevende og livsviktige arbeidet med informasjon i fredstidskriser.

Oppsummering - konklusjon

Det meste kan gjøres bedre. Det gjelder selvsagt også offentlige informasjonspolitikk. Likevel føler jeg vi har tatt store skritt framover disse 5 år. Og jeg forventer at Kommunikade '95 vil bidra til at den positive utvikling på dette området kan fortsette. Med de omstillinger vi vet vil komme - ikke minst når det gjelder informasjonsteknologi - er det vanskelig å være skråsikker på veien videre.

Vi kan nok til dels beskrive det terrenget vi skal bevege oss inn i, men kanskje mer enn på noe annet område blir "veien til mens vi går". Vi må bare sørge for at veiens fundamenter ligger fast. Derfor vil jeg til slutt utfordre ledere, informatører og mine kolleger - politikerne - til å være med å sørge for at prinsippene i den statlig informasjonspolitikken blir aktivisert på tvers av forvaltningsnivåene. Det er disse prinsipper som - uansett terreng - skal legge grunnlaget for en god og kommunikasjonsdyktig forvaltning.

Lykke til med konferansen !

---

Lagt inn 23 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen