Statsråd Nils O. Totland

Den norske Regjerings politikk på informasjonsteknologiområdet.

Åpningsforedrag på seminar i Bratislava 13. mai 1996 om informasjons- og telekommunikasjons teknologi

Kjære arrangører, kjære seminardeltakere.

Først vil jeg få takke for invitasjonen til Slovakia, for denne anledning til å åpne Telenor Satellite Services seminar.

Denne weekenden hvor jeg og mine medarbeidere fra Administrasjonsdepartementet i Norge har vært gjester hos de slovakiske myndigheter, har vært svært interessant og givende. Jeg håper og tror at kontakten mellom Slovakia og Norge vil utvikle seg videre, og at næringslivssamarbeidet på IT- og telekommunikasjonsområdet vil være til stor gjensidig nytte.

Jeg vil i mitt innlegg trekke fram en del sentrale elementer som ligger til grunn for den norske regjerings politikk på informasjons- og kommunikasjonsteknologiområdet i Norge.

Mange av de utfordringer vi står overfor i forbindelse med den rivende teknologiske utvikling, og de mange muligheter som åpner seg i denne forbindelse, er felles for de fleste land.

Ja, noen hevder at informasjonsteknologien i seg selv vil bidra til at grensene mellom statene etterhvert brytes ned, de mest entusiastiske snakker om utviklingen av "den globale landsby".

Det er denne utviklingen som gjør at diskusjoner, dialog og erfaringsutveksling på det informasjonsteknologiske området, i større grad enn på noen andre saksfelter, egner seg for multilaterale, og i vår sammenheng, bilaterale fora.

Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi berører etter hvert alle sider av samfunnet, fra arbeidsmetoder og arbeidsinnhold, utdanningssystemer og helsevesen, og til folks dagligliv. Dette skaper både nye muligheter og nye utfordringer.

Mulighetene er knyttet til nye former for kommunikasjon, samhandling og næringsutvikling.

Den norske Regjering ser på informasjonsteknologien som et sentralt verktøy for å nå sine politiske mål. Regjeringens overordnede mål er: Et tryggere og mer rettferdig samfunn, med arbeid for alle og økt livskvalitet for det enkelte menneske.

En forutsetning for å nærme seg dette overordnede mål er at en lykkes med sin politikk på viktige områder som miljøpolitikken, velferdspolitikken, eller den økonomiske politikken.

Den enorme utviklingen vi opplever i tilknytning til elektronisk kommunikasjon ved overgangen til et nytt århundre, peker mot et samfunn der håndtering av kommunikasjon og informasjon er dominerende aktiviteter både i det private næringsliv og i offentlig sektor. For å nå våre mål må vi aktivt ta i bruk morgendagens informasjons- og kommunikasjonstekniske løsninger.

Men nettopp fordi informasjonsteknologien er et verktøy for politikk-utøvelse på de fleste områder, så har den norske regjering ikke ønsket å utpeke en egen IT-minister, men lagt vekt på at teknologiutnyttelsen må integreres i oppgaveløsningen i de respektive sektorer.

Samtidig finner det sted en svært rask utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologien i seg selv, samtidig som anvendelsesmulighetene blir stadig flere.

Denne utviklingen er sektorovergripende, i høyeste grad internasjonal, og bidrar i seg selv til raske endringer av næringsliv og samfunnsliv forøvrig. Og denne utviklingen utfordrer samtidig mange av de grunnleggende verdier som den norske regjering legger til grunn. Omfattende og ukritisk bruk av teknologi kan bl.a. bidra til økte forskjeller, både materielt og kulturelt, mellom de mennesker som evner å utnytte den nye teknologien både til til å skaffe seg økte kunnskaper og til verdiskaping, og de som av ulike årsaker ikke evner å nyttiggjøre seg disse nyr mulighetene. Regjeringen legger derfor opp til en aktiv politikk for å påvirke utviklingen og legge rammer for hvordan informasjonssamfunnet skal utvikle seg. Målet er at alle får like muligheter til å ta del i informasjonssamfunnet, samtidig som det legges til rette for et livskraftig næringsliv. Begge disse elementene er sentrale for å kunne opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet.

Med sikte på å utvikle en mer helhetlig IT-politikk nedsatte Regjeringen i mars 1995 et eget statssekretærutvalg for informasjonsteknologi. I januar i år avga Statssekretærutvalget for IT en rapport som har fått den megetsigende tittel "Den norske IT-veien. Bit for bit". Den norske IT-veien må som alle andre IT-veier åpne for at vi kan dra nytte av den raske informasjonsutveksling som mengden av elektroniske signaler på kort tid, bits for bits, åpner for. Men som ved alle store prosjekter ligger heller ikke IT-veien ferdig en gang for alle.

Den må bygges bit for bit.

Rapporten beskriver viktige utfordringer og foreslår 60 forskjellige tiltak for å følge opp 30 ulike politiske mål.

Mange av forslagene er allerede i ferd med å gjennomføres, mens det på andre områder kreves mer tid. For å få innspill til det videre arbeid og som bidrag til en bredere samfunnsdebatt rundt morgendagens informasjonssamfunn og IT-teknologiens betydning for verdiskapning og sysselsetting, har rapporten vært sendt ut til godt over 1000 ulike institusjoner og organisasjoner i privat og offentlig sektor for kommentarer. Både kommentarene som i disse dager strømmer inn og diskusjonen om rapporten som pågår i media, viser at vi har lykkes med å få satt IT på dagsorden i bred forstand.

Denne debatten vil være en viktig del av grunnlaget for det videre arbeid som vil pågå både i regi av Statssekretærutvalget for IT, Regjeringens eget IT-utvalg som ledes av statsministeren, og ikke minst i den enkelte fagsektor.

Statssekretærutvalgets rapport har også etter min mening evnet på en god måte å synnligjøre den spennvidden som teknologiutviklingen representerer ved at den angår alle samfunnsområder og reiser mange fundamentale spørsmål.

Dette er spørsmål som går langt ut over de rent teknologiske sider, og dreier seg om sentrale problemstillinger innenfor blant annet tele- politikk, forvaltingsutvikling, media, kultur, helse, samferdsel, utdanning og næringsutvikling. La meg her trekke fram noen få momenter fra denne store helheten, og som vil bli viktige aspekter for regjeringens videre arbeid på området:

Den ny kommunikasjonsteknologien karakteriseres ofte som en sammensmeltning av telekommunikasjoner, data- kommunikasjon og kringkasting. Sammen med nye fiberoptiske høyhastighetsnett gir dette mulighet til enorm vekst i informasjonsflyt, men gjør det samtidig vanskelig å håndheve enerett og de tradisjonelle regulerings-regimer på de ulike områder. Denne utviklingen har i de fleste land bidratt til en deregulering av telemarkedene og økt konkurranse mellom tilbyderne av teletjenester. Dette innebærer endrede rammebetingelser for bl.a. næringslivet, samtidig som kravene til omstilling og tilpasning i arbeidslivet øker.

Livslang læring blir en stadig viktigere forutsetning for å kunne delta i et arbeidsliv hvor omstillinger er en del av hverdagen. Mange frykter at ny teknologi fører til færre arbeidsplasser. Teknologiutviklingen hittil har vist at denne frykten er dårlig begrunnet. Aldri før har vi i Norge tatt i bruk så mye ny teknologi, og aldri før har de teknologiske endringene skjedd raskere. Likefullt har det blitt flere arbeidsplasser enn noensinne. Dette skyldes både at arbeidet med selve teknologien krever mange arbeidsplasser, teknologien skaper tjenester som gir arbeidsplasser, og teknologien skaper en større økonomisk vekst enn ellers. Det gir grunnlag for økt sysselsetting på andre områder. Informasjonsteknologien skaper også nye arbeids- plasser gjennom å stimulere til innovasjon i næringslivet og vekst i IT-næringen.

Norges ledende posisjon på IT innen f.eks. den maritime sektor og satellittkommunikasjon, har skapt nye markeder for IT-industrien i Norge. Gjennom langsiktig satsing på forskning og utvikling og markedsarbeid opplever nå norsk IT-industri vekst i både eksport og sysselsetting. Også markedet for elektroniske informasjonstjenester er i sterk vekst. Statssekretærutvalget for IT anslår i sin rapport at det ble omsatt for om lag 2 milliarder norske kroner i slike tjenester i 1994.

Regjeringen har over lengre tid gjort mye for å integrere informasjonsteknologi i skole og utdanning. Høykapasitetsnettet mellom de norske universitetene, det såkalte "Supernettet", var det første av sitt slag i Europa. I år er dette nettet oppgradert til hele 155 mill. bits per sekund, hvilket i praksis betyr en datakapasitet som er mer enn 15 ganger større enn det en til "vanlig" bruker. Over "Supernettet" er det nå mulig å kjøre bl.a. multimedia-anvendelser som nettverkene tidligere ikke hadde kapasitet til. Det gjenstår likevel store utfordringer mht. innføring av IT i grunn- og videregående skole. I tillegg til de betydelige økonomiske uttellinger som er nødvendige for å ta i bruk teknolgoien i grunn- og videregående skole, kommer kravene både når det gjelder utstyr, programvare og kompetanse.

Norge har i dag en meget godt utbygd teleinfrastruktur og teleprisene i Norge er blant de aller laveste i Europa på en rekke områder. En godt utbygd og rimelig telekommunikasjons- infrastruktur er et særlig viktig aspekt for Norge. Norge er befolkningsmessig et lite land med svært spredt bosetting og et næringsliv (landbasert) som er preget av mange små bedrifter, ofte med store avstander til leverandører og markedet. De nye elektroniske kommunikasjonsmulighetene reduserer avstandsulempene og gir nye muligheter for samarbeid om produktutvikling, distribusjon, markedsføring og salg. I dag har norske eksportører i gjennomsnitt 15% høyere transport- kostnader enn våre konkurrenter. Gode IT- og telematikk- systemer vil redusere disse kostnadene både for land- og sjøtransport, gjøre eksportnæringene mer konkurransedyktig og gi helt nye muligheter for å utvikle informasjonsnettverk, kompetansoppbygging og etablering av nye samarbeidsformer på tvers av geografi. Særlig viktig er dette for små og mellom- store bedrifter som på denne måten kan utjevne noe av smådrifts- og avstandsulempene.

Det potensialet som anvendelse av informasjonsteknologi gir for vekst og verdiskaping krever både samarbeid og en klar arbeidsdeling mellom myndigheter og næringsliv. Næringslivet må ta et hovedansvar for å utnytte de muligheter som IT gir for egen virksomhet. Det innebærer at bedriftene må ta et ansvar for kompetansehevings- og opplæringstiltak for sine ansatte, engasjere seg aktivt i forsknings- og utviklingsarbeid og ta i bruk teknologien på en måte som styrker konkurransekraften.

Myndighetenes oppgave vil først og fremst være å utforme gode rammebetingelser for næringslivets teknologiutnyttelse, men på en slik måte at en ivaretar viktige samfunnsmessige hensyn. Den norske regjering ønsker å stimulere til vekst i IT-bransjen og til næringsutvikling i helt nye markeder som følge av ny teknologi og behov. En vekstkraftig og lønnsom IT-bransje, der Telenor og flere større produksjonsbedrifter er sentrale aktører og pådrivere, er viktig både mht. landets samlede verdiskaping og sysselsetting, men også som underbyggende faktor for lønnsom anvendelse av IT i norsk næringsliv generelt.

IT-industrien er svært forskningsintensiv og opererer i et konkurranseutsatt marked. Det vil fortsatt være behov for at det offentlige bidrar til næringens forsknings- og utviklings- aktiviteter.

Et resultat av en systematisk politikk der kombinasjonen av offentlige investeringer og satsing på forskning og utvikling har gitt resultater finner vi på mobiltelefon-markedet. Norge har kommet svært langt på dette området, og har i dag verdens høyeste mobiltelefontetthet.

En effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning er viktig både for næringslivet og for samfunnsliv generelt. God anvendelse av informasjonsteknologi i forvaltningen gir mer effektiv ressursbruk som i sin tur gir muligheter for å styrke ressurs- innsatsen på områder hvor behovene ikke er dekket godt nok.

Myndighetene har et ansvar med hensyn til å etablere effektive innrapporteringssystemer fra næringslivet til det offentlige.

Teknologien kan brukes til å redusere skjemaveldet for bedrifter og etater. En mer effektiv utnyttelse av allerede foreliggende informasjon kan sikres gjennom økt bruk av elektronisk informasjonsutveksling. Målet må være at bedriftene kun skal behøve å innrapportere til én offentlig instans. Vi, dvs myndighetene, må sørge for en fornuftig utnyttelse av den innrapporterte informasjon.

Regjeringen er opptatt av at det offentlige kan være et lokomotiv i forbindelse med anvendelsen av informasjonsteknologien. For at det offentlige skal spille en slik rolle, må Regjeringen ved siden av å bidra til at det private næringsliv blir ansporet og motivert for å ta i bruk dette effektive verktøyet, ha en aktiv IT-politikk for offentlig sektor. Et eksempel på en slik aktiv, praktisk anvendelse i det offentlige er arbeidet for å få til effektive offentlige innkjøp og leverandørutvikling.

Av andre satsingsområder kan nevnes felles pilotprosjekter og tilrettelegging av digital kartinfrastruktur. På dette feltet har norske etater skaffet norske bedrifter internasjonale konkurransefortrinn. Den elektroniske kystvei og maritime sektor vil fortsatt være et tungt satsingsområde for regjeringen.

I helsesektoren er gevinstpotensialet ved bruk av elektroniske informasjonsnettverk i størrelsesorden flere milliarder kroner per år. Norge ligger allerede langt fremme når det gjelder å utvikle og ta i bruk telemedisin. Fjernkonsultasjon, fjernundervisning og kompetanseoverføring, og elektronisk dokumentutveksling vil kunne fornye helse- tjenesten og gi flere og bedre tjenester til befolkningen. I vår nordligste landsdel utføres det allerede mer enn 7000 fjernkonsultasjoner i året.

Gjennom å tilrettelegge for felles infrastruktur og tjenester gir teknologien betydelige muligheter for bedre kommunikasjon og samspill om oppgaveløsningen på tvers av sektorgrensene, og mellom de ulike nivåene innad i den offentlige forvaltning. Jeg kan her nevne at det er innledet et samarbeide mellom staten og kommunesektoren med sikte på å utvikle felles elektronisk infrastruktur for mer rasjonell datakommunikasjon mellom forvaltningsnivåene og bedre felles utnyttelse av informasjons- ressursene for hele den offentlige sektor. Dette er noe som i høy grad også vil komme brukerne av forvaltningens tjenester til gode, i form av raskere og mer korrekt saksbehandling og en mer helhetlig forvaltning.

En av de kanskje mest spennende utfordringene for offentlig forvaltning er å anvende de nye kommunikasjonskanalene som for eksempel Internett til å utvikle forvaltningens brukerfokus, ved å systematisk gjøre offentlig informasjon elektronisk tilgjengelig overfor publikum og næringsliv. Utviklingen på Internett skjer nesten uhyggelig raskt når det gjelder anvendelser, tilbud og antall brukere. Det er derfor viktig å legge grunnleggende verdier og mål til grunn for forvaltningens opptreden på dette området. Det elektroniske mediums fortrinn kan for eksempel utnyttes til, på en systematisk måte, å gi publikum bedre innsynsmuligheter i forvaltningens virke, og til å fremme en mer aktiv dialog mellom brukerne og forvaltningen. Og det er ikke minst viktig at offentlig forvaltning også på dette området, hvor enorme informasjonsmengder spres ut på nettene, ivaretar og videreutvikler sine normer for kvalitet og etterrettelighet. Og helt til slutt vil jeg understreke det som også er poengtert i rapporten til Statssekretærutvalget for IT på dette punktet:

Samtidig som vi arbeider for at den elektroniske kommunikasjonskanalen skal bli en vanlig kommunikasjonsform mellom offentlig forvaltning og publikum og næringsliv, så må vi sørge for dette ikke går på bekostning av de tradisjonelle kommunikasjonsformene. Disse vil fortsatt være grunnleggende for deler av befolkningen.

Jeg vil avslutte som jeg innledet med.

Med et håp og en tro på at samarbeidet mellom Norge og Slovakia vil utvikle seg videre, både når det gjelder samarbeidet generelt, og ikke minst når det gjelder utviklingen av kontakten mellom de to land på det informasjonsteknologiske området.

Takk for meg.