Historisk arkiv

En nasjonal arkitekturpolitikk

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Administrasjonsdepartementet

Statsråd Nils O. Totland

En nasjonal arkitekturpolitikk

Avslutningsinnlegg på konferansen "En nasjonal arkitekturpolitikk",
Den Gamle Logen, Oslo, 08.02 1996

Statsråd Kleveland, kjære konferansedeltagere!

Den korte turen fra regjeringskvartalet hit til Den gamle logen byr på flere arkitektoniske variasjoner over dagens tema. Noen av landets mest kjente og markante bygg finnes jo her midt i hovedstaden. Med de institusjoner de rommer har disse byggene tjent som symboler og signalbygg utover det ganske land. Eksemplets makt - på godt og vondt - vil fortsatt være av stor betydning i spørsmål om arkitektur og estetikk. Slik sett er arkitektur viktigere enn vi er klar over. Eller som en av våre nasjonaldiktere Bjørnstjerne Bjørnson ga som forklaring på at han ville ha så urimelige store bremmer på hatten sin:
"Man må tenke på sin arkitektur."
Dere tar Bjørnson på ordet, det fortjener dere ros og takk for.

Kulturministeren skriver i sin innbydelse til denne konferansen at staten "danner forbilder og legger rammer for andre".
I våre dager er et sentralt diskusjonstema om politikerne har virkemidler til å styre utviklingen. Når det gjelder den arkitektoniske utvikling så tror jeg vi - blant annet gjennom eksemplets makt - kan styre.
Estetikkveilederen som nettopp er presentert, sier noe om i hvilken retning vi ønsker å sette kursen på dette området.

Veilederen setter som mål at statlig byggevirksomhet skal ha høy arkitektonisk kvalitet, vurdert ut fra profesjonelle, arkitektfaglige kriterier.
Veilederen er et viktig bidrag for å styrke bevisstgjøring omkring estetikk i statlige bygg og anlegg.

Tittelen på dagens konferanse har vært "En nasjonal arkitekturpolitikk".
Men dette innvarsler ikke noen periode med arkitektonisk ensretting.
Tvert imot, her er det plass til ulike arkitektoniske formspråk og og lokal medvirkning i utformingen av det offentlige rom i Norge.

Som foregående foredragsholder, Tarald Lundvald, skrev i en kronikk i Aftenposten for en uke siden:
"Hvis vi ser på den rike floraen av statlige oppgaver i dag, og alle de særegne miljøene og tomtene som nye bygg og anlegg skal plasseres inn i, er det umulig å tenke seg at et felles formspråk skulle prege alle oppgavene."

Fremleggelsen av "estetikkveilederen" viser at dagens konferanse ikke betyr en start fra nullpunktet. Mye arbeid er allerede gjort, og jeg må få lov til å skryte litt av min statsrådskollega Åse Kleveland, som har bidratt sterkt til å sette estetikk på dagsorden. Regjeringen er opptatt av det offentliges ansvar for det offentlige rom, for estetikk og arkitektur, og området har fått økt oppmerksomhet i de senere år. Jeg tror vi allerede i dag kan se resultater av denne bevisstgjøringen. Dette gjelder ikke bare oppføring og rehabilitering av bygninger, men i utstrakt grad også andre typer anlegg som for eksempel veier.
Mange skribenter og debattanter er det også som har kastet seg inn i debatten om hvordan for eksempel norske bensinstasjoner bør se ut.

Tidligere kirke - og undervisningsminister Kjølv Egeland sa en gang at politikk er å fordele penger det alltid vil være for lite av. Og også når det gjelder arkitektur og estetikk kommer spørsmålet om kostnader inn i bildet.
Veilederen legger til grunn at høyere arkitektonisk kvalitet for statlige bygg er mulig innenfor de rammer Stortinget setter for den samlede bygge- og anleggsvirksomheten.

Statsbygg er en av de aktørene som har en sentral rolle, som veiviser.
I 1996 skal Statsbygg ferdigstille 35 statlige bygg, hvorav flere vil kunne oppfattes som typiske "signalbygg". Administrasjonsdepartementet har i Stortingsproposisjon nr. 1 satt som mål for Statsbyggs virksomhet at det skal søkes faglige og økonomisk gode løsninger, som tilfredsstiller de behov og krav brukerne har. I denne sammenheng skal det legges særlig vekt på god arkitektur og estetiske verdier. Statsbygg har videre besluttet å styrke sin arkitektoniske kvalitetssikring.

Dette tiltaket fra Statsbyggs side ser jeg som et ledd i et stadig pågående forbedringsarbeid. Statsbygg er allerede kommet godt i gang på dette området. Tross alt tilkommer det med jevne mellomrom en og annen arkitekturpris til Statsbyggs prosjekter.
De nylig gjennomførte brukerundersøkelsene vedrørende Statsbygg tyder også på at brukerne er godt fornøyd med de arkitektoniske og estetiske løsningene.

Den videre debatt om norsk arkitekturpolitikk vil avhenge av en god prosess hvor ikke bare faggruppene, men også opinionen engasjerer seg.
Mitt inntrykk er at estetikk og arkitektur faktisk alt har fått en plass i samfunnsdebatten, og at oppmerksomheten omkring disse spørsmålene antagelig vil bli enda sterkere i tida som kommer.

Med løfte om fortsatt fokus på arkitektur og estetikk fra Statsbygg og Administrasjonsdepartementets side, vil jeg takke Kulturdepartementet og alle forelesere, spesielt våre utenlandske gjester, for et nyttig og viktig initiativ og for gode bidrag.

Jeg vil avslutte med en kort, men etter min oppfatning god, definisjon på arkitektur. Jeg vil i denne forbindelse gå til grekerne. For er det noen som kan uttale seg med autoritet og historisk tyngde om arkitektur så er det vel grekerne. En av de eldste forfattere vi kjenner fra den europeiske kulturkrets, dikteren Simonides fra Keos, ga følgende definisjon av arkitektur:

" Arkitektur er stivnet musikk".


Lagt inn 16 april 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen