En nasjonal arkitekturpolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Brundtland III
Utgiver: Administrasjonsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 08.02.1996
Statsråd Nils O. Totland
En nasjonal arkitekturpolitikk
Avslutningsinnlegg på konferansen "En nasjonal
arkitekturpolitikk",
Den Gamle Logen, Oslo, 08.02 1996
Statsråd Kleveland, kjære konferansedeltagere!
Den korte turen fra regjeringskvartalet hit til
Den gamle logen byr på flere arkitektoniske variasjoner over dagens
tema. Noen av landets mest kjente og markante bygg finnes jo her
midt i hovedstaden. Med de institusjoner de rommer har disse
byggene tjent som symboler og signalbygg utover det ganske land.
Eksemplets makt - på godt og vondt - vil fortsatt være av stor
betydning i spørsmål om arkitektur og estetikk.
Slik sett er arkitektur viktigere enn vi er klar over.
Eller som en av våre nasjonaldiktere Bjørnstjerne Bjørnson ga som
forklaring på at han ville ha så urimelige store bremmer på hatten
sin:
"Man må tenke på sin arkitektur."
Dere tar Bjørnson på ordet, det fortjener dere ros og takk
for.
Kulturministeren skriver i sin innbydelse til
denne konferansen at staten "danner forbilder og legger rammer for
andre".
I våre dager er et sentralt diskusjonstema om politikerne
har virkemidler til å styre utviklingen. Når det gjelder den
arkitektoniske utvikling så tror jeg vi - blant annet gjennom
eksemplets makt - kan
styre.
Estetikkveilederen som nettopp er presentert, sier noe om i
hvilken retning vi ønsker å sette kursen på dette området.
Veilederen setter som mål at statlig
byggevirksomhet skal ha høy arkitektonisk kvalitet, vurdert ut fra
profesjonelle, arkitektfaglige kriterier.
Veilederen er et viktig bidrag for å styrke bevisstgjøring
omkring estetikk i statlige bygg og anlegg.
Tittelen på dagens konferanse har vært "En
nasjonal arkitekturpolitikk".
Men dette innvarsler ikke noen periode med
arkitektonisk ensretting.
Tvert imot, her er det plass til ulike arkitektoniske
formspråk og og lokal medvirkning i utformingen av det offentlige
rom i Norge.
Som foregående foredragsholder, Tarald Lundvald,
skrev i en kronikk i Aftenposten for en uke siden:
"Hvis vi ser på den rike floraen av statlige oppgaver i dag,
og alle de særegne miljøene og tomtene som nye bygg og anlegg skal
plasseres inn i, er det umulig å tenke seg at et felles formspråk
skulle prege alle oppgavene."
Fremleggelsen av "estetikkveilederen" viser at
dagens konferanse ikke betyr en start fra nullpunktet. Mye arbeid
er allerede gjort, og jeg må få lov til å skryte litt av min
statsrådskollega Åse Kleveland, som har bidratt sterkt til å sette
estetikk på dagsorden. Regjeringen er opptatt av det offentliges
ansvar for det offentlige rom, for estetikk og arkitektur, og
området har fått økt oppmerksomhet i de senere år. Jeg tror vi
allerede i dag kan se resultater av denne bevisstgjøringen. Dette
gjelder ikke bare oppføring og rehabilitering av bygninger, men i
utstrakt grad også andre typer anlegg som for eksempel veier.
Mange skribenter og debattanter er det også som har kastet
seg inn i debatten om hvordan for eksempel norske bensinstasjoner
bør se ut.
Tidligere kirke - og undervisningsminister Kjølv
Egeland sa en gang at politikk er å fordele penger det alltid vil
være for lite av. Og også når det gjelder arkitektur og estetikk
kommer spørsmålet om kostnader inn i bildet.
Veilederen legger til grunn at høyere arkitektonisk kvalitet
for statlige bygg er mulig innenfor de rammer Stortinget setter for
den samlede bygge- og anleggsvirksomheten.
Statsbygg er en av de aktørene som har en
sentral rolle, som veiviser.
I 1996 skal Statsbygg ferdigstille 35 statlige bygg, hvorav
flere vil kunne oppfattes som typiske "signalbygg".
Administrasjonsdepartementet har i Stortingsproposisjon nr. 1 satt
som mål for Statsbyggs virksomhet at det skal søkes faglige og
økonomisk gode løsninger, som tilfredsstiller de behov og krav
brukerne har. I denne sammenheng skal det legges særlig vekt på god
arkitektur og estetiske verdier. Statsbygg har videre besluttet å
styrke sin arkitektoniske kvalitetssikring.
Dette tiltaket fra Statsbyggs side ser jeg som
et ledd i et stadig pågående forbedringsarbeid. Statsbygg er
allerede kommet godt i gang på dette området. Tross alt tilkommer
det med jevne mellomrom en og annen arkitekturpris til Statsbyggs
prosjekter.
De nylig gjennomførte brukerundersøkelsene vedrørende
Statsbygg tyder også på at brukerne er godt fornøyd med de
arkitektoniske og estetiske løsningene.
Den videre debatt om norsk arkitekturpolitikk
vil avhenge av en god prosess hvor ikke bare faggruppene, men også
opinionen engasjerer seg.
Mitt inntrykk er at estetikk og arkitektur faktisk alt har
fått en plass i samfunnsdebatten, og at oppmerksomheten omkring
disse spørsmålene antagelig vil bli enda sterkere i tida som
kommer.
Med løfte om fortsatt fokus på arkitektur og estetikk fra Statsbygg og Administrasjonsdepartementets side, vil jeg takke Kulturdepartementet og alle forelesere, spesielt våre utenlandske gjester, for et nyttig og viktig initiativ og for gode bidrag.
Jeg vil avslutte med en kort, men etter min oppfatning god, definisjon på arkitektur. Jeg vil i denne forbindelse gå til grekerne. For er det noen som kan uttale seg med autoritet og historisk tyngde om arkitektur så er det vel grekerne. En av de eldste forfattere vi kjenner fra den europeiske kulturkrets, dikteren Simonides fra Keos, ga følgende definisjon av arkitektur:
" Arkitektur er stivnet musikk".
Lagt inn 16 april 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen