Nils O. Totland, Minister of Government Administration

Åpning av "The Oslo Competition Conference", 13.06.1996

Konkurransepolitikk i en integrert verdensøkonomi

Det er en stor glede for meg å ønskere dere alle velkommen til Norge og til Oslo, i anledning "Oslo Competition Conference" om konkurransepolitikk for en integrert verdensøkonomi.

Som ansvarlig statsråd for konkurransepolitikken vil jeg takke Konkurransetilsynet for å ha tatt initiativet til denne kongressen, og jeg er imponert over det faglige høye nivået arrangementets program borger for. Konkurransetilsynet har lykkes i å samle framstående og internasjonalt anerkjente eksperter som foredragsholdere og som paneldeltakere, for å diskutere de internasjonale sider ved konkurranse og konkurransepolitikk i en verden i hurtig endring. Administrasjonsdepartementet er glad for å kunne være sponsor og medarrangør sammen med Utenriksdepartementet.

I lys av den økende integrasjon og endringene i vilkårene for internasjonal økonomi, vil jeg understreke behovet for et internasjonalt forum for dagsaktuelle diskusjoner og analyser av viktige forhold knyttet til utformingen av konkurransepolitikken i denne sammenhengen.

Konkurransepolitikk i en integrert verdensøkonomi er et slikt dagsaktuelt og viktig tema. Den internasjonale utvikling har på mange måter i de seneste år forandret rammebetingelsene for konkurransen. Noe som igjen skaper nye forutsetninger og andre krav til utviklingen av en effektiv konkurransepolitikk som kan sikre best mulig utnyttelse av ressursene. Globaliseringen av økonomien, den raske teknologiske utvikling og den omfattende nedbygging av handelshindringer er noen av de viktigste momenter i denne sammenheng. En konsekvens av dette er at tidligere nasjonale markeder er mer åpne og integrerte. Konkurransen foregår i økende grad uavhengig av nasjonale grenser og trenger dypt inn i det enkelte lands hjemmemarked. Handelsliberaliseringen har for en stor grad ført til at fokus er flyttet fra oppmerksomhet mot handelsbarrierer til konkurransebegrensende hindringer knyttet til investeringer og handel. Dette har igjen gjort oss mer oppmerksomme på forholdet mellom handel og konkurransepolitikk.

Nasjonale mål og ambisjoner knyttet til en økonomisk politikk som tar sikte på økonomisk vekst, arbeid og velferd må forholde seg til at de internasjonale omgivelser endrer seg. For et land som Norge med en liten, åpen økonomi, stiller den internasjonale utvikling både myndighetene og det private næringsliv overfor store utfordringer. Vi er veldig avhengig av og sårbare overfor endringer i det internasjonale økonomiske bildet, og som en liten nasjon har vi begrenset innflytelse over utviklingen.

Situasjonen krever at vi, nasjonalt og internasjonalt, har effektive velfungerende markeder både for varer og tjenester, og at vi har de nødvendige virkemidler slik at vi kan legge grunnlaget for en konkurransepolitikk som sikrer effektiv bruk av ressursene. Dynamiske og velfungerende markeder er en forutsetning for en åpen og internasjonalt orientert økonomi som den norske. Fra et nasjonalt perspektiv er vi, etter min mening, godt forberedt på denne situasjonen. Vi har nylig revidert og modernisert vår konkurranselov. I loven går det klart fram at når det gjelder konkurransepolitikken så er målet økonomisk effektivitet. Vi er fullt ut integrert i EUs konkurransepolitiske system gjennom EØS og EFTAs overvåkningsorgan. Vår økonomiske interesser favner videre enn EØS, og vi er derfor også avhengig av mer omfattende rammeverk for politiske diskusjoner, tvisteløsninger, og virkemidler knyttet til handel og konkurranse.

Betydelig oppmerksomhet har blitt viet disse spørsmål rundt omkring i verden, både på et politisk nivå og med en institusjonell og analytisk tilnærming. Verdens Handelorganisasjon (WTO) vil diskutere forbindelsen mellom handel og konkurransepolitikk på sitt første ministermøte i Singapore i desember. OECD, "Handelskomiteen" og "Konkurransekomiteen", har i flere sesjoner og rundbordskonferanser arbeidet med de samme spørsmål i de selinere år. OECD har nå bestemt seg for å etablere en felles komite på dette området. UNCTAD har nettopp avsluttet en gjennomgang av sin politikk og sin tilnærming til disse spørsmål. EU har kommet med sin van Miert rapport som nå følges opp. I tillegg har også private og uavhengige interessegrupperinger tatt initiativer og dannet slike fora som "Det globale forum for konkurranse og handelspolitikk". Videre har også inflytelsesrike enkeltpersoner kommet med ideer og forslag til løsninger. Her kan nevnes professor Frederic Scherer og hans siste bok om "Konkurransepolitikk for en integrert verdensøkonomi." Alt det over nevnte vil bli presentert og diskutert i dag og i morgen.

I diskusjonene om en konkurransepolitikk tilpasset den nye internasjonale orden kan en så langt skille mellom tre hovedperspektiver:

1. Harmonisering av nasjonal konkurranselovgivning som en forutsetning for å få til et internasjonalt konkurranseregelverk i fremtiden.
2. Etablering av et multilateralt rammeverk for å håndheve konkurransepolitikken gjennom overenskomster og samarbeid.
3. Utvikling av et system med bilaterale avtaler og samarbeid.

Disse tilnærmingsmåter kan utfylle hverandre, og må ikke betraktes som alternative konkurransepolitiske strategier. Dette er verken tiden eller stedet for å uttrykke en politisk preferanse for en av de nevnte perspektiver fra et norsk ståsted. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at vi etter denne konferansen vil ha et mye bredere og bedre grunnlag for å utvikle og utforme et politisk standpunkt i denne sammenheng.

Jeg føler meg trygg på at dere står foran to fruktbare og interessante konferansedager, og jeg har herved gleden av å erklære konferansen for åpnet.