Statsråd Nils Totland

Offentlig fagopplæring

Foredrag på tverretatlig konferanse om offentlig fagopplæring,
Rica Ishavshotel, Tromsø, 22. mai 1996

Kjære konferansedeltakere!

Jeg er glad for at så mange har ønsket å være med på denne konferansen

her i Tromsø. Det tyder på at vi i fellesskap kan legge grunnlaget for en enda sterkere satsing på fagopplæring i statlige virksomheter. Dette er den tredje og siste tverretatlige konferansen i denne omgangen. Jeg regner med at også denne konferansen vil bli like vellykket som de to foregående.

Jeg håper dere bruker disse to dagene til å knytte kontakter, utveksle erfaringer og arbeide med de utfordringer som den enkelte etat står overfor.

Regjeringen Brundtland har hatt utdanning som et satsingsområde i hele sin funksjonstid. Regjeringen har rustet opp vårt utdanningssystem både organisatorisk og innholdsmessig. Med 6-års reformen har alle nå rett til 13 års utdanning. Aldri har så mange tatt videregående og høyere utdanning som i dag, og Norge ligger i denne sammenheng helt i tetskiktet i verden.

Dette skal legge grunnlaget for at vi som nasjon, men også hver enkelt av oss, skal bli i stand til å møte utfordringene i det moderne samfunn.

Et samfunn der vi vet at kravene til utdanning og kompetanse vil øke.

Aldri har Aasmund Olavson Vinjes ord vært sannere enn i dag:

"Kunnskap skal styra Riki og Land, og yrkje skal baaten bera..."

I dette skoleåret går 92 prosent av alle 17-åringer i skole. Nesten halvparten av elevene i den videregående skolen finner vi på yrkesfaglige studieretninger.

Fra og med i år vil de fleste ungdommene ha den videregående skolen som en minimums utdanning. Over en tredjedel vil ha en fagutdanning. Andelen av ufaglærte arbeidere vil synke i årene som kommer - ikke minst vil dette gjelde ufaglærte kvinner.

I fjor var 20 prosent av lærlingene kvinner. Det er all grunn til å tro at denne andelen vil øke og at kvinnene også vil erobre denne skansen. Nye og mer kvinnedominerte fag som barne- og undomsarbeiderfaget, omsorgsarbeiderfaget, laborantfaget, kontorfaget og renholdsoperatørfaget vil bidra til dette.

Barn født i 70-årene er nå på vei gjennom utdanningssystemet og ungdomskullenes størrelse blir mindre en periode. Samtidig blir arbeidsstokken eldre på grunn av de store barnekullene fra 40-årene etterhvert nærmer seg sjels år og alder. Dette innebærer blant annet at av de som er i arbeid, vil andelen yngre med relativt "fersk utdanning" blir mindre, mens de med "gammel utdanning" blir flere. Dette vil skje samtidig med et sterkt omstillingsbehov i arbeidslivet. Konsekvensen er at omfanget av etterutdanning trolig må bli betydelig større enn i dag dersom arbeidsstokken skal bli skikkelig operativ.

Den teknologiske utviklingen går meget raskt. Mulighetene innenfor kommunikasjon, telekommunikasjon, arbeids- og tidsbesparende hjelpemidler, nye typer arbeidsorganisering og nye produksjonsmetoder har hatt vesentlig innvirkning på dagliglivet i hjem, yrke, samfunn og fritid. Informasjonsmengden og mulighetene for å produsere ny kunnskap er blitt større. Samtidig forårsaker og muliggjør den moderne teknologien raske endringer i arbeids- og samfunnsliv. Vi ser at det internasjonale samfunnet rykker stadig nærmere. Næringslivet orienterer seg stadig sterkere mot markeder i andre deler av verden. Vi ser også en økende vilje til å akseptere kvalifikasjoner og yrkesgrupper på tvers av landegrenser. Mye tyder på at internasjonaliseringen vil øke i styrke. Den økende internasjonale handelskonkurransen vil tvinge Norge - som et lite land - til å skjerpe sine internasjonale konkurransefortrinn ytterligere.

De internasjonale økonomiske utfordringene, kombinert med teknologiske nyvinninger, vil også kunne føre til enda større bevegelse og mobilitet både innenfor og utenfor grensene. Omstilling og nyskaping synes å bli stikkordene i norsk næringslivs planleggingsstrategi i årene fremover.

En slik omstillingsberedskap blir også en enda mer sentral del av hverdagen for den offentlige forvaltningen. I slike tider som vi nå gjennomlever, preget av hurtige forandringer, er det en menneskelig reaksjon å bli litt nostalgisk. Mange av oss med etatsutdanning i offentlig sektor, kan - kanskje med vemod - huske tilbake til en tid da stasjonsmesteren og postmesteren nesten sto på linje med presten og legen i bygda.

Og dersom nostalgien ikke fører til handlingslammelse, så kan den være nyttig i den forstand at den minner oss om et sterkt følt menneskelig behov:

Ønsket om stabilitet, forutsigbarhet, identitet og "fast grunn under føttene".

Derfor vil spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha bli et sentralt tema i en verden som endrer seg så raskt som vår. De menneskelige behov knyttet til forutsigbare rammebetingelser og faste orienteringspunkter vil komme klarere til overflaten. De største utfordringer vi står over de neste tiårene er antagelig å kombinere statens krav til og behov for omstilling, med grunnleggende menneskelige behov.

I Norge vil vi selvsagt alltid finne forskjellige syn på hva slags framtidssamfunn vi vil ha. Men et stort flertall vil nok raskt slutte opp om hva slags samfunn vi ikke vil ha. Per Edgar Kokkvold beskrev det slik i Arbeiderbladet for 14 dager siden:

"Vi vil ikke ha et tredelt samfunn med fattige og utstøtte på den ene siden, med rike og priviligerte på den andre, og med en taus majoritet midt i mellom, som lever i det store, kommersielle flatland..." Faren ved den teknologiske utvikling, ikke minst med de nye media, er at forholdene mer og mer legges til rette for å underholde, mindre og mindre for å informere og aktivisere.

Dette kan gi næring til en passiv majoritet. Forfatteren Johan Borgen sa en gang at det vi trenger ikke er avkobling, men tilkobling. Det synes å være kloke ord i vår tid.

Og i denne situasjon vil utdanning og livslang læring bli viktigere enn noen gang før. Utdanning og kompetanse er en viktig forutsetning for å bli i stand til å utnytte de muligheter ikke minst den teknologiske utviklingen åpner for.

Det brutale skille i framtidens samfunn vil gå mellom de som har kunnskap for arbeidsmarkedet og de som ikke har. Denne dystre spådommen sto nylig å lese på lederplass i Dagbladet. Avisen pekte på at vi hadde et samfunn og et næringsliv i kontinuerlig omveltning. Avisen uttrykte derfor forståelse for at arbeidstakerne måtte få en kompetanseheving og utdanning som gjorde dem i stand til å skifte arbeidsplass og arbeidsoppgaver.

I LOs utkast til handlingsprogram kan vi lese at (jeg siterer:) "de store og hurtige forandringer i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse" (sitat slutt).

Det synes å være bred enighet om betydningen av arbeidstakernes kompetanse i morgendagens samfunn. I staten har hovedsammenslutningene tatt denne virkeligheten innover seg. I forrige tariffperiode avsatte partene 30 millioner til kompetansetiltak pluss ytterligere 25 millioner som skulle gå spesielt til lærlingtiltak i staten. Jeg konstaterer at partene også i årets tariffoppgjør anbefaler å avsette penger til kompetansetiltak. I det hele tatt synes kompetansetiltak å bli mer og mer viktig i det faglige arbeidet. I forslaget til årets tariffavtale i staten heter det (jeg siterer:)

" Partene erkjenner at det vil være av stor verdi både for virksomheten og den enkelte tilsatte om den kompetanse som utvikles i en virksomhet, kan ha en form og et innhold som gir overføringsverdi fra en virksomhet til en annen, og mellom virksomhetene og utdanningssystemet, der det er naturlig." (sitat slutt).

Etter ønske fra Stortinget, vil regjeringen i løpet av våren 1997 legge fram en stortingsmelding om livslang læring. Målet skal være å skape grunnlag for en nasjonal handlingsplan for etter- videreutdanning og voksenopplæring.

Partenes rolle i denne reformen vil bli vurdert, og partene i det statlige tariffområde vil stå i nær kontakt med partene i de øvrige tariffområdene og gi innspill til dette arbeidet.

Uten å foregripe begivenhetenes gang, kan det være grunn til å peke på at staten driver en omfattende utdanning og opplæring av egne tilsatte. Det er nok å minne om den grunnutdanningen som blir gitt innen Tolletaten, Fengselsetaten, Posten, Forsvaret, NSB, Skatteetaten osv. I tillegg har vi all den etter- og videreutdanning som foregår overalt i staten. For eksempel har professor Odd Nordhaug beregnet at staten brukte i overkant av 1,7 milliarder kroner i 1992 på opplæring og utdanning av egne tilsatte. Vår utfordring framover må være å utnytte disse midlene på en slik måte at de gir en kostnadseffektiv utdanning - til glede både for etatene og den enkelte arbeidstaker.

Oppgangen i norsk økonomi har nå vart i snart 3 år. Vi har hatt en høyere vekst enn gjennomsnittet for OECD-området og våre handelspartnere.

Samtidig har sysselsettingen økt med nesten 70 000 personer de to siste årene. Tar vi med prognosene for i år vil vi få en økning på nesten 100 000 personer i løpet av tre år. Denne veksten skjer i all hovedsak utenfor staten. Og selv om offentlig sektor, ikke minst på grunn av økende omsorgsoppgaver, vil oppleve vekst, så kan vi ikke forvente at statlig sektor vil vokse, snarere tvert i mot.

I tiden vi står foran er det derfor ikke vekst, men heller omstilling som vil stå i sentrum i statlig sektor. Og som vi alle vet omstillingsprosessene er i gang for lengst. Noen ganger vil slike prosesser også måtte føre til nedbemanning.

I denne situasjonen vil både heving og endring av kompetansen stå sentralt.

I forbindelse med endring og omstilling må vi derfor vurdere hva slags kompetanse som behøves i framtiden, om arbeidet kan organiseres på en annen måte, hvordan etatsopplæringen og annen intern opplæring kan moderniseres, osv. Kanskje kan gamle, ofte sterkt spesialiserte etatsfag eller annen etatsopplæring , bli omgjort til offentlige fag med et bredere fagområde.

Dermed vil lærlingordningen også kunne bidra til at fleksibiliteten og omstillingen i etatene øker og - ikke minst - de tilsatte vil kunne få en utdanning som er attraktiv innenfor et større arbeidsmarked.

Gjennom det omstillingsarbeidet som pågår i staten har vi nemlig sett at medarbeidere med enten lav formell kompetanse eller sterkt spesialisert kompetanse rammes sterkest i en omstillingsprosess og ved en nedbemanning. Morgendagens fagarbeider med en bred kompetanse som lett kan påbygges, vil være en trygg og attraktiv medarbeider.

Vi har nå om lag 230 fag under Lov om fagopplæring i arbeidslivet.

Av disse vil rundet 180 følge hovedmodellen. Av de fagene som avviker fra hovedmodellen vil ca 20 fag være særløp med bare grunnkurs før opplæring i bedrift. I noen fag foregår hele opplæringen i skole. Dette innebærer at fagene bare har verdiskapningsdel i bedriften.

De mest kjente fagene med avvik fra hovedmodellen i staten er:

Energimontør, signalmontør, telekommunikasjonsmontør, elektrikere, serviceelektroniker, automatiker, automasjonsmekaniker, gipsmaker, maskør- og parykkmaker, ortopedisk skotøy, ortose- og protese og anleggsmaskinfører.

I disse fagene er lønnen til lærlingene i den statlige sektoren ennå ikke fastsatt. Dette gjelder også for såkalte militære lærlinger og lærlinger som kommer inn på særskilte vilkår. I forslaget til årets tariffoppgjør heter det at de sentrale parter skal utarbeide retningslinjer for hvordan lærlinger som ikke følger hovedmodellen skal avlønnes. Jeg kan vanskelig se at disse retningslinjene kan foreligge før tariffoppgjøret har vært oppe i Stortinget, dvs. tidligst i midten av juni måned. Administrasjonsdepartementet prioriterer fortsatt informasjonsarbeidet høyt. Vi har sendt ut en oppslagsperm til de statlige medlemmene i opplæringsrådene, til medlemmer av Statens lærlingeforum og til våre kontaktpersoner i departementene og de store etatene. Om kort tid vil også en ny brosjyre som tar for seg lærlingordningen i staten bli sendt ut.

Forhåpentligvis vil både mappen og brosjyren være til nytte i det videre lærlingarbeidet.

Som jeg tidligere har nevnt avsatte partene både i forrige og i årets tariffoppgjør midler til å fremme lærlingarbeidet i staten. Det viser at saken også er sterkt prioritert på arbeidstakersiden i staten. Det er bevilget midler til forsøksvirksomhet i forsvaret, prosjekter som vurderer etatsopplæring, støtte til opplæringsråd, brosjyrer og konferanser.

Jeg vil i resten av foredraget komme inn på noen av disse prosjektene.

Flere blir ikke avsluttet før i 1997 og 98 og vil således ikke gi full uttelling på lærlingtallet før da.

Som jeg tidligere så vidt har vært inne på har NSB og Posten lange tradisjoner i å lære opp egne medarbeidere. Denne opplæringen har i stor grad gitt intern kompetanse - i NSB også ofte i form av eget internt fagbrev. Begge etatene vurderer nå sine opplæringsordninger i lys av Reform `94.

Et ferskt eksempel på dette finner vi i en annonse fra NSB Bane, i Aftenposten sist mandag. Alle de 55 lærlinger NSB Bane søker etter tilbys offentlige godkjente fag, ikke etatsfag. (Her kan du eventuelt vise fram annonsen)

De igangsatte prosjekter vil avdekke mulighetene for å gjøre om de interne opplæringsordningene til offentlig fagopplæring. Posten vurderer følgende yrkesgrupper:

Postkasserere, sjåfører, terminalarbeidere og renholdsoperatører.

Prosjektet skal avsluttes i 1997, men allerede i år planlegger de å motta over 50 lærlinger i sjåførfaget. Til neste år ønsker de over 200 lærlinger.

Enkelte tilsatte er også i ferd med å gå opp som privatister innen renholdsoperatørfaget og sjåførfaget.

I NSB har de vurdert følgende yrkesgrupper: Innvendig stasjonspersonale, konduktører, terminalarbeidere, renholdsoperatører, banereperatører, mekanikere, kontaktledningsmontører og sjåfører. Pr i dag har denne vurderingen resultert i at kontaktledningsfaget er slått sammen med energiverkenes gruppe A og gruppe B montører til ett fag, nemlig energimontørfaget. Vi har fått godkjent fagene togmekaniker og banemontør som offentlige fag. Innvendig statsjonspersonale og konduktørene er foreslått som et nytt servicefag.

Sluttkompetansen for dette faget har vært ute på høring og skal snart opp i Rådet for fagopplæring i arbeidslivet (RFA). Dette faget synes også være interessant for andre grupper, f.eks. i flyselskapene. Og på samme måte som i Posten er også mange tilsatte i NSB i ferd med å gå opp som privatist i renholdsfaget.

Statens vegvesen er den nest største lærlingbedrift i staten. I år har de som mål å stille 250 lærlingplasser til disposisjon. Det kan nevnes at for 10 år siden, hadde Statens vegvesen ingen lærlinger. I Statens vegvesen forsøker de også å utnytte mulighetene for å gi opplæring i fag der etaten ikke kan gi hele utdanningen selv. Gjennom deltakelse i opplæringskontorer og opplæringsringer forsøker etaten å gi opplæring i anleggsmaskinførerfaget, asfaltarbeiderfaget, gartnerfaget og en rekke mekaniske fag. Senere i dag vil dere få høre mer om dette arbeidet. Lærlingarbeidet i sivil og militær sektor i forsvaret er nå samlet under en hatt i Forsvarets overkommando.

Det er opprettet et eget lærlingforum med representanter fra alle våpengrener og vernepliktsverket. Arbeidstakerorganisasjonene er representert i dette forumet.

I år har Forsvaret som mål å stille 335 lærlingplasser til disposisjon. Flesteparten av disse lærlingplassene kommer i sivil sektor. I dag vil jeg imidlertid nevne noen militære prosjekter som Administrasjonsdepartementet støtter med utgangspunkt i de tariffavsatte midlene. Prosjektene har sitt utgangspunkt i statsråd Kosmos 10-punkts handlingsplan mot ledighet ved dimisjon.

I sjøforsvaret går forsøket ut på at ungdom både skal bli ferdig med førstegangstjenesten og læretiden i løpet av to år. Forsøksprosjektet startet høsten 95 med 19 kokkelærlinger. Prosjektet skal etterhvert omfatte alle fagfelter for sjøforsvaret. I år begrenses imidlertid dette til å gjelde fagene matros, motormann og kokk. I år vil sjøforsvaret kunne motta 15 lærlinger i matrosfaget, 15 lærlinger i faget motormann og endelig 23 lærlinger i kokkefaget. Dersom forsøket faller heldig ut vil antall lærlinger kunne økes betraktelig til neste år.

I hæren går forsøket ut på at ungdom over 18 år kan søke om å få avtjene en førstegangstjeneste der deler av vernepliktstiden blir godskrevet som læretid.

Læretiden må så fullføres i en annen opplæringsbedrift - privat, kommunal eller statlig. Prosjektet startet hos Treninspektøren på Sessvollmoen høsten 95 med 20 vernepliktige i sjåførfaget og 10 vernepliktige i institusjonskokkfaget. Dette prosjektet er i ferd med å avsluttes og vil nå bli vurdert.

Erfaringene fra dette prosjektet vil bli ført videre i det samarbeidsprosjektet som er foreslått mellom 6. divisjonens utdanningsdivisjoner i Indre Troms, Troms fylkeskommune og Vernepliktsforvaltning Nord-Norge.

På samme måte som forsøket underlagt Treninspektøren på Sessvollmoen, kan ungdom over 18 år søke om å få avtjene en førstegangstjeneste der deler av vernepliktstiden blir godskrevet som læretid.

I år ønsker 6.divisjonen å stille følgende læreplasser til disposisjon:

16 læreplasser i institusjonskokk ved Skjold garnison, 20 læreplasser i reparatør lette kjøretøy ved Setermoen garnison og 12 læreplasser i sjåførfaget ved Heggelia garnison. Dersom forsøket faller heldig ut, ser det ut til at ca 300 læreplasser ikke er noen umulighet i 1997.

Jeg har forstått at en søknad om penger til dette forsøksprosjektet er på vei til Administrasjonsdepartementet. Ellers vet jeg at representanter fra 6. divisjon er til stede her i salen og vil sikkert kunne gi spesielt interesserte mer informasjon. Pr. dato har vi ingen statistikk som forteller oss hvor mange tilsatte fagarbeidere med offentlig fagbrev vi har i staten.

En kvalifisert gjetting tilsier ca 4 000. På den bakgrunn var det svært ambisiøst når staten som arbeidsgiver satte seg som mål å skaffe 1000 lærlingplasser i 1996. Vi tok noen forbehold bl.a. at en del relevante fag for staten , f.eks. kontorfaget, måtte være på plass før sommeren.

Hvordan ligger vi så an?

I kontorfaget er sluttkompetansen ferdig utarbeidet og godkjent av KUF.

Både fagplanen for videregående kurs 1 i kontorfaget og planen for bedriftsdelen er ferdig utarbeidet og vedtatt i Opplæringsrådet for handel- og kontorfag. KUF sender nå begge planene ut på høring.

Overgangsordninger for elever med gammel utdanning er utarbeidet.

Dersom alt går som planlagt burde vi derfor kunne ta inn lærlinger i dette faget til sommeren.

Administrasjonsdepartementet har samlet alle opplysninger om intensjonsavtaler, lærekontrakter, kontaktpersoner, adresser, fag , tlf. osv. inn i en database. Disse opplysningene har vi sendt til medlemmene av Statens lærlingforum dvs. hovedsammenslutningene, alle departementene og - fremfor alt - til alle yrkesopplæringsnemnder i Norge.

Vi har bedt våre interessenter om tilbakemelding dersom listene ikke stemmer overens med de faktiske forhold. På den måten vil vi følge aktivt opp og kvalitetssikre målet om 1000 lærlingplasser i staten. Jeg er glad for å kunne fortelle forsamlingen at opptellingen viser at antall lærlingplasser er i overkant av 1100.

Det er likevel ingen grunn til å hvile på laurbærene. Vi har allerede registrert at det ikke alltid er samsvar mellom planer og den gjenstridige virkelighet.

På det nåværende stadium er det likevelall grunn til å tro atmålet vil bli nådd. Det betyr ikke nødvendigvis at alle virksomheter får de lærlinger de har bedt om. Vi vet at antall elever i et fag ikke alltid stemmer overens med det behovet opplæringsbedriftene har. Det gjenstår å se hvordan dette slår ut for staten

Etter at Administrasjonsdepartementet sendte ut den første listen over planlagte intensjonsavtaler mm., har vi vært i løpende dialog med de fleste yrkesopplæringsnemnder. En oppdatert liste vil derfor snart foreligge.

Om noen måneder skal tusenvis av ungdom begynne på sitt første år etter videregående kurs 1 i skolen, da vil vi få svaret på om vi har lykkes eller ikke.

Helt sentralt i denne sammenheng står lokale og regionale nøkkelpersoner med lederansvar og/eller faglig ansvar for fagopplæringen, tillitsvalgte i hovedsammenslutningene og representanter i yrkesopplæringsnemndene.

Kort sagt dere som er representert her i dag.

Takk for oppmerksomheten!