Statsråd Nils O. Totland

Offisiell åpning av R5

R5, Oslo, 23. april 1996

Kjære gjester,

Med den symbolske nøkkel til R5 som Statsbyggs administrerende direktør Kjell Brevik har overrakt meg, så er enda en etappe i utviklingen mot å samle Norges sentraladministrasjon i et bygningsmessig fellesskap, tilbakelagt. I dag gjennomføres den siste etappen for R5, og jeg tror at dette er det nærmeste jeg kommer noe som ligner sjarmør-etappen !

Alle departementene, med tre unntak, er nå samlet her i regjeringskvartalet.

Den lovgivende makt, Stortinget, og den dømmende, Høyesterett, ligger innen gangavstand fra den utøvende, Regjeringen. I tillegg har vi som kjent deler av "den fjerde statsmakt", pressen, tett innpå livet både i bokstavelig og overført betydning.

Noen vil kanskje synes at avstanden til den fjerde statsmakt, som for en stor del nettopp holder til her i Akersgata, er i korteste laget. Men vi i departementene kan jo håpe på at vi har en oppdragende effekt på nettopp våre skrivende naboer. Kanskje den departementale saklighet og grundighet kan bremse tabloidenes trang til å snakke med store bokstaver og salgsorienterte førstesider. Og kanskje departementene på sin side kan ha noe å lære når det gjelder å kommunisere med folk flest. Vi har jo i bunn og grunn et felles ansvar for å ivareta vårt demokrati og vår styreform. I dette perspektivet minnes jeg det gamle ordtaket "brenner naboens vegg, er din egen i fare".

Det viktigste med R5 er selvsagt ikke hvem som er våre naboer. Det er de effekter vi kan få ut av samlokaliseringen, og de muligheter våre nye omgivelser gir oss til å få en kvalitativt bedre og brukerorientert sentralforvaltning som er det sentrale.

Nå skal forholdene ligge til rette for nærmere kontakt departementene imellom, bedre interne kommunikasjonslinjer, mer effektive rutiner og gode fellesløsninger. I R5 har vi snart 1300 arbeidsplasser. Det er for eks. flere enn antall innbyggere i de 60 minste kommunene i landet. Jeg skal ikke reflektere mer over nettopp denne sammenligningen. Men tallene forteller at R5er en av landets store og mest konsentrerte arbeidsplasser, og det er i seg selv krevende på mange måter.

I dette bygget gir vårt ønske om en utadvendt og serviceorientert forvaltning preget av kvalitet og åpenhet seg uttrykk i at det er lagt spesiell vekt på tilgjengelighet for publikum. Ved inngangspartiet her i første etasje er det satt av 300 kvadratmeter til publikumsrettet virksomhet, som utstillinger og liknende. Fra hovedinngangen gjør den arkitektoniske løsningen at man kan se tvers gjennom bygget. Symbolikken knyttet til husets form og struktur signaliserer en vilje til å redusere avstanden mellom forvaltningen og det publikum forvaltningen skal betjene. Men for å lykkes i denne sammenheng er det mer menneskene som er inne i bygningen, enn selve bygningen som er avgjørende.

Bygget representerer et betydelig bidrag til norsk moderne arkitektur. Her er det valgt moderne, norske byggematerialer. Røykengranitt pryder fasaden mot Akersgata. Samtidig trekkes linjene tilbake i historien. Den historiske, verneverdige Toga-gården på hjørnet Akersgata - Teatergata er integrert i huset på en fin måte. Her er det vist respekt for historie og tradisjon.

Regjeringen ønsker at R5 skal være et symbol og et bidrag til de mål vi har satt oss for utformingen av offentlige bygg av nasjonal betydning.

Et ledd i Regjeringens satsing er å inspirere til utvikling av nye produkter hvor god design og kvalitet er hovedmålet. Vi tok derfor for et par år siden initiativ til en designkonkurranse, der formålet primært var å utvikle forslag til nye produkter som skal brukes i R5. Et av formålene var å inspirere designere til å tenke nytt innenfor realistiske økonomiske rammer. De krusene vi får servert kaffe i, i dag, er ett av resultatene av designkonkurransen.

Til kunstnerisk utsmykking er det satt av 8,5 millioner kroner, av disse brukes 5,5 millioner inne og resten ute. I R5 har vi brukt over 1 % av byggesummen til kunstnerisk utsmykking. I går sørget en velvoksen kran for å få på plass ett element i den kunstneriske utsmykkingen, en skulptur av kunsteren Asbjørn Høglund, som kan beskues i den største av lysgårdene innenfor her. Skulpturen heter "Rundt eple", veier 800 kg. og er 4 meter i diameter.

Noen vil kanskje hevde at bygget er blitt for flott, og noen vil alltid hevde at slike prosjekter er for kostbare. Kritikerne bør være klar over at det går mange år, for ikke å si generasjoner, mellom hver gang vi åpner et offentlig bygg av denne dimensjonen i dette landet. Jeg føler meg ganske trygg på at kommende generasjoner vil sette pris på ideen om å samle departementene geografisk med økte muligheter for kontakt og effektivt samspill. Bygge vil i fremtiden bli et historisk "dokument". Arkitekturen, formen og materialvalget vil si noe til kommende generasjoner om vår tids valg av uttrykksformer.

Administrasjonsdepartementet er ikke bare oppdragsgiver og forvalter av den nye regjeringsbygningen. Vi er også blant dem som skal holde til her og bruke bygget. Ettersom innflyttingen, som begynte i januar, startet fra toppen i 10. etasje, og Administrasjonsdepartementet holder til i fjerde, er vi ikke blant dem som har skaffet oss lengst erfaring med bygget. Til gjengjeld har vi kanskje opplevd noen færre av de barnesykdommene som alltid preger et nytt bygg. Det har nok likevel vært litt av disse igjen også til oss. I ettertid kan en kanskje mene at innflyttingen burde ha skjedd en måned eller to seinere. Det er en ørkesløs debatt på dette tidspunkt. Nå er tiden inne til å se framover, og jeg håper de fleste kan glede seg over å ha fått en god og fin arbeidsplass. Jeg er ganske sikker på at eventuelle irritiasjonsmomenter snart vil være historie, og at tingene går seg til. Det er spennende å få lov til å ta i bruk et nytt, funksjonelt og representativt bygg preget av kvalitet både utvendig og inne.

Til slutt vil jeg få takke byggets arkitekt, Torstein Ramberg, interiørarkitekten Anne Berentsen, og byggherren Statsbygg, for godt utført arbeid. Takken omfatter naturligvis alle dyktige medarbeidere, fra prosjekteringsgruppe til bygningsarbeidere, som med faglig dyktighet og arbeidsinnsats har bidratt til det resultatet vi kan beskue nærmere i dag. Takk også til Statens Forvaltningstjeneste som har stått for praktisk innredning og drift av huset. Og sist, men ikke minst, takk til de mange i hvert enkelt departement som har gjort en stor innsats for at innflyttingen skulle gå så smertefritt som mulig, og for at de oppståtte problemer er blitt taklet på best mulig måte.

Jeg både håper og tror at omgivelsene vil bidra til trivsel i jobben for alle oss som skal arbeid i R5.

Det finnes bare én symbolsk nøkkel til R5, og som statsråd for det departementet som har vært oppdragsgiver for bygget har jeg sant å si tenkt å beholde den. Men vi er jo mange som skal dele på plassen. Det vil jeg gjerne markere ved å overrekke en liten gave til hvert enkelt departement. Boken om regjeringskvartalets historie, "Regjeringskvartalet 1906 - 1996"

Med dette har jeg æren og gleden av å erklære R5 for offisielt åpnet.