Statsråd Nils O. Totland

Tale ved åpningen av Statens regionale informasjonsnett

Oslo, 1. mars 1996

Kjære gjester !

Velkommen til departementenes nye storstue. Seks departementer er samlet under dette tak. Det ligger til rette for bedre samordning og samarbeid på tvers av avdelings- og departementsgrenser. Den sentrale statsforvaltning har fått muligheter til å opptre mer helhetlig overfor sine brukere og kunder.

Videre er det særdeles hyggelig å kunne markere nettopp åpningen av Statens regionale informasjonsnett som første arrangement i auditoriet i R 5. Det kan nesten ligge noe symbolsk i dette. Det dreier seg om å legge til rette for fellesskap og fellesløsninger. I R5 legges det bygningsmessig til rette for kommunikasjon, kontakt og samspill. SRI utnytter moderne teknologi til å oppnå det samme

SRI inngår som et viktig element i forvaltningens arbeid med å legge til rette for og å ta i bruk informasjonsteknologien for å skape en forvaltning preget av kvalitet og effektivitet. Dette sto også sentralt i den forvaltningspolitiske redegjørelse jeg holdt i Stortinget tirsdag i denne uka.

Jeg pekte der på det enorme potensiale informasjonsteknologien gir oss til å effektivisere og kvalitetssikre forvaltningens arbeid. Videre minnet jeg om statssekretærutvalget for ITs rapport om IT-politikk. " Bit for bit". Ett av hovedbudskapene i rapporten er at det offentlige må spille en aktiv rolle i IT-utviklingen, både i forvaltningen og i samfunnet mer generelt. Rapporten er sendt ut til alle kommuner, fylkeskommuner, statlige etater, departementer, politiske partier, organisasjonene i arbeidslivet, frivillige organisasjoner og aktører i IT - og telenæringen med invitasjon til å komme med synspunkter innen 1. mai 1996. På denne måten håper Regjeringen at rapporten kan være et utgangspunkt for en åpen debatt om framtidens IT-politikk.

I redegjørelsen understreket jeg at en viktig satsing for hele den offentlige forvaltning er samarbeidet om et felles datanett. På statens side har vi allerede etablert et felles nett for departementene.

I dag åpner vi altså et tilsvarende nett for den regionale statsforvaltningen med fylkesmannsembetene som krumtapper. Men viktigere en selve datanettene, er som nevnt, det fellesskap og de fellesløsninger som disse nettene åpner for, så som elektronisk post og rapportering mellom stat og kommunesektor. Her ligger noe av nøkkelen til en vellykket bruk av IT i offentlig sektor.

Informasjonsteknologien inviterer i det hele tatt til en mer tverrgående og samvirkende arbeidsform enn før. Den enkelte medarbeider har hittil arbeidet innenfor klart opptrukne ansvarsgrenser, med pålegg om å dokumentere kommunikasjon og påvirkning utenfra. Med en forvaltning der informasjonen flyter lynraskt på kryss og tvers utfordres de byråkratiske tradisjoner på dette området. Vi må ta stilling til hvordan vi fortsatt kan ivareta likebehandling, personvern, dokumentasjon og innsynsrett. Elektronisk saksbehandling reiser også sikkerhetsspørsmål. Alt dette illustrerer at effektivisering ikke kan reduseres til fag og teknikk. Det dreier seg også om verdispørsmål og politikk.

Anvendelse av IT er ikke bare et anliggende for hver enkelt sektor. Hvis alle etater får utvikle sine egne løsninger, kan totalvirkningen bli urasjonell både for brukerne og for forvaltningen som helhet. Det er derfor viktig at noen har et overordnet ansvar for å tilrettelegge for nødvendige felles IT-løsninger i offentlig forvaltning.

Administrasjonsdepartementet vil styrke sin koordinerende innsatspå IT-området, særlig med tanke på felles IT-strategier, standardisering, tilrettelegging av nettverk og felles tjenestetilbud. Det har i den senere tid vært stor oppmerksomhet rundt enkelte større datainvesteringer i offentlig sektor. Og erfaringene så langt har både vist oss de kostnadsgevinster datateknologien åpner for, samtidig som vi er blitt minnet om hvor krevende planlegging og bruk av informasjonsteknologien er. Det er viktig at tilbud om kompetansebistand på dette området videreutvikles. Jeg vil gjerne understreke at det fortsatt må være et linjeansvar å utnytte teknologien optimalt i oppgaveløsningen innenfor de rammer som en slik samordning medfører. Det er i den enkelte virksomhet og i det enkelte departement den største innsatsen må gjøres.

Vi vet alle at en del spør seg om dette bare er fine talemåter. I dette perspektiv er det en fornøyelse å forestå åpning av SRI, som en av de konkrete bitene som følger opp de mer overordnede betraktninger fra den forvaltningspolitiske redegjørelsen.

SRI er en liten flik av det statsministeren i en kronikk i Aftenposten den 24. februar kalte den digitale revolusjon.

Denne revolusjon vil i ettertid stå fram som like revolusjonerende for mennesket som da vi ble bofaste og begynte med jordbruk for 10000 år siden, eller som da den industrielle revolusjon forandret verden for 200 år siden, sier den kjente framtidsforsker Alvin Toffler.

Måten vi arbeider på og måten vi tenker på vil forandre seg. Menneskernes hverdag vil bli berørt og endret, og dermed vil også selve samfunnet endre seg. Denne revolusjonen stiller nye krav til politikken. Vi må stille oss spørsmålet om hvilke uheldige følger som den nye teknologien kan få, og legge opp en politikk som motvirker en slik utvikling.Vi må unngå at det skapes dypere eller nye skiller mellom de som behersker teknologien og de som ikke behersker den. Det som er helt opplagt er at skal vi klare å ta vare på velferdssamfunnet og en sterk oppegående offentlig sektor så må vi ta inn over oss at rammebetingelsene endres sterkt. Ikke minst bidrar utviklingen av et informasjonssamfunn preget av en høyteknologisk utvikling til dette.

Når det så gjelder forvaltningens bruk av informasjonsteknologi, så er det viktig at denne legges opp på brukernes - og ikke bare på ekspertenes - premisser. Når vi nå tar i bruk informasjonsteknologi for å formidle offentlig informasjon må vi spørre: Hvem når vi på denne måten ? Hvem når vi ikke ? En forutsetning for å nå det overordnede mål om at offentlig informasjon skal være tilgjengelig for alle, er at stat og kommune bruker mange informasjonsteknikker og - kanaler.

La meg så, etter disse mer generelle betraktninger, kort komme inn på selve SRI-prosjektet.

Grunnlaget for etableringen av SRI er det strategiarbeidet som 6 departementer gjennomførte i 1993-94, i regi av den såkalte SAFMIT-gruppa. Den ble ledet av ekspedisjonssjef Vidar O. Steine, Administrasjonsdepartementet, og Steine vil som neste taler komme mer inn på bakgrunnen for SRI. Med dette som bakgrunn satte AD igang SRI-prosjektet i februar 1995.

Omtrent samtidig kom også Riksrevisjonens "Undersøkelse om anskaffelse og bruk av edb i statsforvaltningen" (Dok. 3:6 1994/95). I tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og etter drøfting av dokumentet i Stortinget og i regjeringen, har Administrasjonsdepartementet etterhvert fått et større samordningsansvar på IT-området i staten.

Den mer presise definisjon av SRI vil jeg overlate til de som kommer etter meg på talerstolen. SRI er en helhetlig pakke med infrastukturtiltak på IT-området.

Målgruppen er den regionale statsforvaltning, i denne omgang fylkesmanns- embetene og etater som samarbeider mye med fylkesmannen. Dessuten er målgruppen statlige etater med tilsynsoppgaver overfor kommunal sektor.

Bruken av SRI, med utgangspunkt i bl.a. tjenestetilbud, sikkerhet og støtteapparat, ses i sammenheng med sentrale tiltak og planer. Den regionale statsforvaltning får gjennom SRI tilbud som er felles for store deler av den sentrale statsforvaltning. Det legges vekt på samhandling med de aktuelle departementene og direktoratene.

Ansvarsstrukturen er tydelig, med AD som eier og ansvarlig for videreutvikling av SRI. Statens forvaltningstjeneste har det operative totalansvar og kan nytte fylkesmannensembetene og ulike firma i effektuering av det løpende arbeid. Linjeansvaret ligger fast og slik sett er SRI et tilbud overfor enheter i den regionale statsforvaltning.

Fleksibiletet og evne til raske omstillinger i takt med behovet skal prioriteres høyt for å sikre en formålstjenlig og kostnadseffektiv utvikling av SRI.

Jeg oppfatter disse punktene som hovedinnholdet i SRI-konseptet. For meg er det en styrke at det ikke er den tekniske løsning som er basis for SRI. Teknikk er en viktig forutsetning, men AD legger vekt på helheten, der teknikken er bare ett av flere elementer i SRI-pakken.

Som eier av SRI har AD over eget budsjett finansiert det alt vesentlige av etablerings- og driftskostnadene for 1995 og vil også gjøre det ut 1996. I løpet av 1995 brukte AD vel 8 mill. kr. på SRI, og vi regner med omtrent like mye i 1996. Det er utarbeidet retningslinjer for økonomifordeling, og sektorene må etterhvert regne med å dekke mer av sin forholdsmessige andel av kostnadene.

Det er som nevnt stordriftsfordeler ved å samarbeide om elektroniske tjenestetilbud.

AD vil derfor, under forutsetning av at nye tjenester og tilknytninger ikke går ut over kvalitet og funksjonalitet, videreutvikle SRI og åpne nettet for flere regionale virksomheter.

Med tanke på videreføring av SRI og med støtte i noen av anbefalingene i Statssekretærutvalgets rapport om IT, " Bit for bit", vil jeg stikkordmessig nevne følgende:

1. Statens datanett må videreutvikles og integreres bedre.
2. It-samarbeide mellom stat og kommunesektor må føres videre.
3. Det skal legges til rette for at statlig forvaltning på en helhetlig måte skal kunne bruke e-post i intern og ekstern kommunikasjon.
4. Regjeringens og departementenes informasjonstjenester skal videreutvikles.
5. Det vil bli vurdert nedsatt en ekspertgruppe som kartlegger muligheter for utvidet bruk av informasjon på tvers av virksomhetene i offentlig sektor.

Hvis jeg avlutningsvis skal forsøke meg på en oppsummering så kan kanskje det hele sammenfattes til at SRI skal være en sentral aktør i flere av de områder som er omtalt i Statssekretærutvalgets rapport. Det gjelder bl.a. i videre utbygging av statlig nettstruktur, kommune-statsamarbeidet, bruk av e-post, sikkerhet og elektronisk saksbehandling.

I gjennomføring av dette arbeidet drister jeg meg frampå med to råd for SRI:

• Legg vekt på god kvalitet, punktlig leverering og det aller viktigste tilstrekkelig opplæring av de ansatte slik at SRI blir den suksesshistorie vi tror den kan bli.
• Legg vekt på at videre utbygging gjennomføres i takt med behovet, der fleksibilitet, brukermedvirkning og nytte-kostvurderinger teller mye.

Den økte samordningsrollen AD har fått på it-området kombinert med etableringen av SRI stiller AD overfor store utfordringer. Som eier av både SRI, Departementsnettet og Statens Sentrale Informasjonsnett, SSI, ser vi som nevnt store muligheter. På den annen side kan også fallhøyden etterhvert bli stor. Det følger ansvar med å sitte ved rattet.

SRI vil fortsatt ha høy prioritet framover, men AD vil heretter legge større vekt på samkjøring og videreutvikling av SRI, Departementsnettet og SSI i fellesskap. ADs 3 nett åpner for at statsforvaltningen regionalt og sentralt kan kommunisere seg imellom på en enkel og kostnadseffektiv måte og ha tilgang til felles tjenester. På sikt kan vi få til en "IT-samling" av hele offentlig sektor, og også opprette kommunikasjonsmuligheter til samfunnet forøvrig.

Det er spennende å være med på den utvikling vi nå øyner begynnelsen på. De utfordringer vi står overfor skal vi møte og de muligheter som åpner seg skal vi ta vare på. En sterk og oppegående forvaltning er en viktig del av en velfungerende velferdsstat. For mange har til nå oppfattet statsforvaltningen som sektorisert og segmentert, men med etableringen av SRI er altså samlingen av "stats-Norge" i ferd med å bli fullført, og bildet av en helhetlig, tjeneste- , service- og brukerorientert stat tar form.

Med dette erklærer jeg Statens regionale informasjonsnett (SRI) for offisielt åpnet.

Lykke til med bruken av SRI!