Statsråd Nils O. Totland

Åpning av Statens Topplederkonferanse, Holmenkollen, 8.10.96.

Toppleder i staten

Vel møtt til Statens Topplederkonferanse 1996.

Regjeringen ser på topplederkonferansen som et svært viktig "forum". Bevisstheten om hvor krevende lederfunksjonen er i et moderne og komplisert samfunn er blitt mer og mer fremtredende i de siste årene. Vi får stadig bekreftet det gamle ordet om at " det blåser på toppene". Jeg har sett noen i den senere tid gi denne metafor, eller karakteristikk av lederrollen, et tillegg:

"Det blåser på toppene, men det er også der tåka legger seg først".

Jeg vil understreke at dette ikke er en dekkende beskrivelse av dagens ledere i staten. Men det minner oss om hvor viktig det er å utøve sin lederfunksjon i nær kontakt og dialog med sine medarbeidere på forskjellige nivåer i organisasjonen. Det dreier seg om å ha åpne toveis kanaler til de som står ute i et terreng som noen ganger forandrer seg raskere enn lederne har muligheter til å følge med i.

Her dreier det seg blant annet om å finne den riktige balanse mellom langsiktig strategisk tenkning og den daglige operative drift, mellom vektlegging av egen sektor og delfunksjoner kontra helhetlige interesser og behov.

I denne sammenheng er Statens Topplederkonferanse et viktig møtested. Sentrale overordnede problemstillinger kan settes i fokus. Vi får et lite pustehull i vår daglige virksomhet. Muligheter til å reflektere rundt spørsmål av felles interesse, formelt i forbindelse med konferansens faglige innspill, og ikke minst uformelt gjennom det sosiale samværet.

Mennesket er jo først og fremst, som allerede "gamle" Aristoteles snakket om, et "zoon politikon" - et "sosialt dyr". Jeg skulle tro at det gjelder også for toppledere. I evalueringer av tidligere topplederkonferanser er iallefall betydningen av det uformelle, sosiale samværet understreket.

En sterk og demokratisk stat er en integrert og viktig del av selve den nordiske velferdsmodellen. Regjeringen legger vekt på at vi ved overgangen fra et århundre til et nytt tar vare på og videreutvikler en sterk offentlig sektor.
En viktig forutsetning for å lykkes med dette er at de statlige virksomheter tåler en sammenlikning med private løsninger, at offentlig sektor ikke blir en "klamp om foten", men et fortrinn i en stadig mer internasjonalisert virkelighet, der offentlig sektor vil møte konkurranse og utfordringer både fra inn- og utland. Enkelt uttrykt:Vi må gjøre en god jobb for dem vi er til for.
Vår virksomhetsfilosofi må bygge på en erkjennelse av at alt - alltid - kan gjøres enda bedre.

Programmet for denne konferansen søker nettopp å legge grunnlaget for en videre tenkning og diskusjon om disse krevende forutsetninger.

Det hele starter med vår plass i det internasjonale bildet, særlig vårt forhold til Norden og EU. Deretter rettes oppmerksomheten mot kvalitet og brukerorientering. Finansministeren vil sette søkelyset på mål- og resultatstyring i et interesseorganisert Norge.
Siste tema, Topplederrollen under endring ?, angår dere naturlig nok helt direkte.

Noen få ord innledningsvis knyttet til noen av disse problemstillingene.
Diskusjonen om Norges plass i Norden og Europa, og de konsekvensene utviklingen av den europeiske integrasjonsprosess har for oss, vil kontinuerlig være et svært viktig tema i norsk politisk og faglig debatt.
Det dreier seg om å motarbeide den misoppfatning at Norge, på grunn av EU-avstemningen, er et slags europeisk utmarksområde.

Europa ligger jo der, og vi er en del av dette kontinentet. Utviklingen av det europeiske samarbeidet vil, uansett vår formelle tilknytning til dette samarbeidet, angå oss. EU og EUs medlemsland vil være Norges viktigste økonomiske og politiske samarbeidspartnere også i årene framover,

uansett norsk tilknytningsform til EU. Mulighetene til å ivareta våre nasjonale interesser påvirkes av EU og EU-landenes handlinger i så sterk grad at vi ikke har noe alternativ til å føre en aktiv Europapolitikk.

For å kunne føre en aktiv Europa-politikk er Regjeringen avhengig av at opinionen er opptatt av og klar over de utfordringer vi står overfor i denne sammenheng, knyttet både til EØS-utviklingen, implementeringen av GATT og de generelle norske interesser i forhold til Europa. Norges spesielle stilling medfører at vi hele tiden må klargjøre og legge opp strategier for ta fatt på oppgaver, møte utfordringene og gripe mulighetene i det videre nordiske og europeiske samarbeidet.

Hvorfor retter vi så oppmerksomheten mot kvalitet og bruker- orientering på denne konferansen ?

I den forvaltningspolitiske redegjørelsen til Stortinget i år la jeg vekt på at forvaltningen må ha et godt forhold til sine brukere.

Deres ønsker og krav må stå sentralt når etatene gjør sine prioriteringer og utformer sin måte å arbeide på.

Konkret må etatene blant annet gjennom brukerundersøkelser få relevant kunnskap om sine sine brukere, og legge forholdene til rette for muligheter til dialog med de aktuelle brukergrupper. Resultatene av undersøkelsene og tilbakemeldinger forøvrig er viktige impulser i det kontinuerlige forbedringsarbeidet som alle virksomheter driver. Bevisst brukerorientering er at den, gjort på riktig måte, gir impulser til det interne utviklingsarbeidet.

Å sette brukerne i sentrum betyr at virksomhetene må sette seg konkrete mål for hvordan brukerne skal oppleve sitt møte med offentlig sektor. Hvor skal jeg henvende meg ? Hvor lang tid vil det gå før en avgjørelse fattes, før et svar foreligger ? Det er slike "kinkige" spørsmål vi som brukere stiller til offentlig forvaltning. Dette bør sette interne kvalitetsmål som saksbehandlingtider og ventetider på dagsorden. Store og tunge etater som skatteetaten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten har hatt slike kvalitetmål en periode allerede. Nå er tiden kommet for å vurdere om de interne kvalitetetsmål skal utvikles videre til ytelsesdeklarasjoner overfor brukerne.

Mitt inntrykk er at forvaltningen i noen grad nøler med å gå ut med slike deklarasjoner, først og fremst fordi de ikke vil love ting de ikke kan holde og er usikre på konsekvensene: Hva er følgene hvis en ikke holder det som er lovet? Kan en risikere å bli saksøkt?

Jeg er klar over at en ikke behøver å bruke tid og krefter i denne forsamling for å argumentere for at brukernes krav skal veie tungt når forvaltningen planlegger og prioriterer. Vi er vel alle klar over at i et litt lengre perspektiv vil forvaltningens legitimitet undergraves hvis det blir for stort sprik mellom det brukerne ønsker og krever av forvaltningen, og hva de faktisk får.
Folk står ikke lengre med lua i handa for prest eller fut, langt mindre for ekspedisjonssjefer, de krever å bli behandlet skikkelig.

Det kontinuerlige forbedringsarbeidet må selvsagt skje i den enkelte etat, og i denne forbindelse er ikke minst den lederrolle dere utøver viktig.

Hva kreves av lederne i forvaltningen framover mot år 2000?

Dere sitter i krevende nøkkelstillinger i statsforvaltningen.

Jeg ser ikke for meg kvalitativt nye utfordringer for denne ledergruppen fram mot årtusenskiftet. Men de oppgavene dere allerede står overfor blir neppe mindre krevende.

Oppgavene som skal løses i regi av fellesskapet springer ut av en komplisert virkelighet. Dere må som toppledere i det offentlige trekke på en omfattende og økende kunnskapsmasse. Og det er jo ikke slik at større kunnskap gjør valgene lettere. Jeg tror det kan hevdes at myndighetene stilles overfor vanskeligere valg, hvor avveininger skal skje og beslutninger fattes under stadig større tidspress.

Fremfor alt arbeider dere i spennet mellom kortsiktige nødvendigheter og behov for langsiktig strategi og utviklingsplaner. Dere må være gode på prioritering - holde balansen, styringen av egen og virksomhetens arbeidssituasjon - og humøret. Jeg får vel erkjenne at statsråden ikke alltid legger godt tilrette for det rolige, langsiktige arbeidet, men jeg håper vi bidrar til at lederrrollen blir interessant og spennende.

Og kanskje noe av det viktigste er forventningene til dere om å kunne håndtere oppgaver i spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon, samtidig som dere må møte kravet til embertsverk og lederstillinger om integritet og faglig uavhengighet. Den rollen dere har er av kritisk betydning når det gjelder å sikre statsforvaltningens legitimitet.

Politiske og administrative grenseoppganger må kontinuerlig overvåkes, kravet til offentlighet og innsyn i prosessene er større, og langsiktige helhetssyn må i større grad enn i privat sektor prege "dag-til-dag"beslutningene.

Men verken i offentlig eller i privat sektor kan vi følge vikingen Hårek den hardbalne's filosofi om at ledelse bare dreier seg om "å ha eit skarpt sverd".

I sum er kanskje forventningene og kravene nokså umulig å leve opp til, men nødvendig å strekke seg mot. Det er mitt syn at slike samlinger som dette er viktige pustehull i en særdeles travel hverdag.
Her settes temaer på dagsorden som dere alle har interesse av, og det gis muligheter både for å drøfte problemer i krokene og for avslappet sosialt samvær utover kvelden.

Jeg ønsker dere lykke til med årets topplederkonferanse.