Veiledning for prøvenemndsmedlemmer

Forord

1 Innledning

2 Prøvenemndas oppgaver og arbeid

• 2.1 Forberedende arbeid
  • 2.1.1 Læreplaner, retningslinjer for fag- eller svenneprøven i faget og vurderingsforskriften
  • 2.1.2 Utarbeidelse og godkjenning av oppgaven til fag- og svenneprøve
  • 2.1.3 fastsetting av vurderingskriterier
  • 2.1.4 Fastsetting av tid og sted for prøven
  • 2.1.5 Habilitet
  • 2.1.6 Klageadgang
  • 2.1.7 Innkalling av kandidater til prøven
• 2.2 Gjennomføring av fag eller svenneprøven
  • 2.2.1 Tilsyn under prøven
  • 2.2.2 Kommunikasjon og samarbeidsforhold med kandidaten
  • 2.2.3 Oppstart av prøven
  • 2.2.4 Planleggingsdelen av prøven
  • 2.2.5 Gjennomføringsdelen av prøven
  • 2.2.6 Dokumentasjonsdelen av prøven
  • 2.2.7 Bortvisning og annullering
• 2.3 Vurdering av prøven
  • 2.3.1 Tredelt karakterskala
  • 2.3.2 Helhetlig vurdering
  • 2.3.3 Samtale med kandidaten
  • 2.3.4 Prøveprotokoll og dokumentering
  • 2.3.5 Yrkesopplæringsnemnda underretter klageren
  • 2.3.6 Behandling av klage
  • 2.4 Etterarbeid

3 Annen informasjon

• 3.1.1 Andre veiledninger
• 3.1.2 Etterutdanning
• 3.1.3 Andre lover og bestemmelser
• 3.1.4 Annet materiell
• 3.1.5 Arbeidsvilkår

4 Henvisninger

• 4.1 Kort versjon med henvisninger

Forord

Denne veiledningen handler om de oppgavene og det ansvaret som prøvenemndene og medlemmene av prøvenemndene har. Formålet er å bidra til høy kvalitet på forberedelsen, gjennomføringen og vurderingen av fag- og svenneprøver. Veiledningen orienterer om de reglene og forutsetningene som gjelder for fagopplæringen og prøveavleggelsen. Den gir medlemmer av prøvenemndene informasjon, råd og tips om forhold som er av betydning for vurderingsarbeidet. Veiledningen drøfter også andre forhold som erfaringsmessig er av betydning for prøveavleggelsen og for den vurderingen prøvenemndene skal foreta.

Dette betyr ikke at veiledningen erstatter de grunnlagsdokumentene som gjelder prøvenemndsarbeidet, f eks læreplaner, lover og forskrifter. Alle som oppnevnes som medlemmer av en prøvenemnd, må grundig sette seg inn i alle aktuelle læreplaner, lover og bestemmelser som gjelder videregående opplæring, fag- og svenneprøve og det faget de skal foreta vurdering i.

Veiledningen omfatter:

• forberedende arbeid
• gjennomføring
• vurdering
• etterarbeid
• henvisninger til lover og forskrifter

En arbeidsgruppe med personer som har erfaring fra fag- og yrkesopplæringen, har utarbeidet et utkast som ligger til grunn for veiledningen. Utkastet er for øvrig brukt i kursvirksomhet i fylkeskommunene i forbindelse med skoleringen av prøve- og klagenemndene. Det er lagt vekt på å samle inn erfaringer som er gjort i fylkene.

Veiledningen vil være et nyttig hjelpemiddel for prøvenemndsmedlemmer og bør bli brukt for å skaffe oversikt over ansvar og oppgaver, og gi innsikt i det vurderingsarbeidet som skal utføres. Veiledningen kan også være nyttig å slå opp i for å skaffe informasjon om spesielle forhold.

1 Innledning

Dette heftet er ment som hjelp og støtte for prøvenemndene i det arbeidet de skal utføre.

Prøvenemndas arbeid og ansvar er å vurdere kandidatens grad av måloppnåelse etter endt opplæring, som er det som skal prøves ved den praktiske delen av fag- og svenneprøven.

Prøvenemndsarbeidet utgjør en viktig del av kvalitetsutviklingen i fagopplæringen ved at det er med på å legge premisser for den faglige standarden på norske fagarbeidere. Det arbeidet prøvenemndene utfører er derfor viktig både for den enkelte kandidat, for arbeids- og næringslivet og for samfunnet. Forbedring av fag- og yrkesopplæringen og av prøveordninger er blant annet avhengig av tilbakemeldinger fra dem som utfører det praktiske vurderingsarbeidet. Prøvenemnda bør derfor underrette fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, om feil og mangler ved prøveavleggelsen og om øvrige forhold som kan bidra til at kvaliteten på opplæringen høynes.

Prøvenemndene skal arbeide innenfor de rammene som de aktuelle læreplaner og lov- og regelverk forutsetter. Den skal sørge for at prøven gjennomføres slik at den gir kandidaten mulighet til å vise sin helhetlige kompetanse. Nemnda må også sørge for at de ulike prøvene den utarbeider har tilnærmet samme vanskelighetsgrad og standard, og at det er helhetlig og konsistent vurdering av de ulike kandidatenes prestasjoner. Den skal utføre vurderingsarbeidet slik at kandidaten får en riktig og rettferdig bedømmelse av sine prestasjoner og kunnskaper.

Dersom prøvenemnda, eller ett av medlemmene, er i tvil om forhold som angår vurderingsarbeidet, bør de søke råd hos fylkeskommunenen, ved yrkesopplæringsnemnda, som er prøvenemndas oppdragsgiver og nærmeste overordnede

Medlemmene i prøvenemnda bør også gjøre seg kjent med det støttemateriellet som er utgitt. Det kan gi kunnskap om opplæringen og de fagene den skal utføre vurdering i. Nyttig informasjon vil medlemmene av prøvenemndene også få ved å studere de veiledningene som er utviklet for opplæring i bedrift, f eks veiledningen i “Vurdering i vidaregåande opplæring - bedrift”, som utgis av Nasjonalt læremiddelsenter.

2 Prøvenemndas oppgaver og arbeid

De prøvenemndsmedlemmene som er oppnevnt av fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, har fått i oppdrag å planlegge, tilrettelegge og vurdere prøven for kandidatene. Medlemmene skal utføre de oppgavene som påhviler dem.

Fylkeskommunen er ikke pålagt å oppnevne varamedlemmer til prøvenemnda, men flere gjør likevel dette. Der varamedlemmer er oppnevnt, ønsker yrkesopplæringsnemnda eller prøvenemnda ofte at varamedlemmene skal holdes orientert og oppdatert slik at de kan foreta fullverdig vurdering dersom de må tiltre. Det er imidlertid bare de fungerende medlemmene av prøvenemnda som kan delta i vurderingsarbeidet og i det øvrige nemndsarbeidet i forbindelse med den enkelte prøven. Prøvenemnda må ikke foreta disposisjoner - f eks å delegere arbeid eller å trekke uvedkommende med i vurderingen - som kan medføre tvil om de formelle forutsetningene for vurderingsarbeidet er oppfylt. Nemndas sammensetning kan ikke endres uten godkjenning av yrkesopplæringsnemnda.

Ved oppnevningen skal fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, ha avgjort hvilket medlem som skal avgjøre saker, f eks karaktersetting, ved uenighet. Det andre medlemmet har krav på å få protokollført sin faglige begrunnelse for vurderingen.

Prøvenemndenes arbeid starter når de mottar oppmeldinger til fag- eller svenneprøve fra yrkesopplæringsnemnda. Før yrkesopplæringsnemnda sender meldingen til prøvenemnda har den godkjent oppmeldingen. Oversendelsen fra yrkesopplæringsnemnda innebærer med andre ord at praksis og læretid er vurdert og godkjent, og at kandidaten oppfyller kriteriene for å framstille seg til fagprøven. Dette gjelder både lærlinger, elever og privatister

(§ 20-kandidater).

Med mindre prøvenemnda blir bedt av yrkesopplæringsnemnda om å avgi uttalelse, skal den derfor ikke ta stilling til om lærlingen eller eleven skal få anledning til å framstille seg til prøve.

Etter hovedmodellen for fag- og yrkesopplæringen vil en lærling, eller en elev som har fullført fagopplæringen i skole, normalt ha avsluttet fag-/svenneprøvens teoretiske del etter VKI i skole. For kandidater som har fulgt andre opplegg, blir det arrangert eksamen i den teoretiske delen av prøven to ganger per år. Prøvenemndene har ikke ansvar for vurdering av teoridelen av opplæringen til fag- eller svenneprøven.

I noen tilfelle får prøvenemnda beskjed om at det er behov for spesielt tilrettelagt prøve. Det kan f eks dreie seg om forlenget tid, muntlig prøve, bruk av ekstra hjelpemidler e l. Slike tiltak skal ikke ha noen innflytelse på vurderingen av prøven.

2.1 Forberedende arbeid

Medlemmene i en prøvenemnd må først og fremst ha skaffet seg og satt seg godt inn i aktuelle læreplaner, retningslinjer for den praktiske delen av fag-/svenneprøven og lov- og regelverket.

Det er prøvenemndas oppgave og ansvar å påse at fag- eller svenneprøven skjer i samsvar med de lover og forskrifter som gjelder i arbeidslivet, f eks arbeidsmiljøloven.

Andre forberedende tiltak som nemnda bør foreta, er å sørge for avtaler om tilsyn under prøveavleggelsen og for at prøvestedet er tilgjengelig for observasjon. Medlemmene i prøvenemnda må bli enige om hvordan tilsynet skal foregå for at de skal få et best mulig grunnlag for vurdering og nødvendig dokumentasjon av prøvearbeidet. Avtalen om tilsyn skal være skriftlig, jf skjema for prøveprotokoll (se også avsnitt 2.2.1 om tilsyn under prøven)

I tilfelle hvor nødvendig assistanse, f eks bruk av håndlanger, skal inngå i prøveavviklingen, skal nemnda godkjenne de avtalene kandidaten gjør om slik bistand. Nemnda må videre forsikre seg om at prøvestedet er tilrettelagt for kandidater som har særskilte behov, og om kandidaten har tilgang til aktuelle råvarer, materialer, maskiner og utstyr som er nødvendig for å kunne utføre prøven.

Prøvenemnda bør også diskutere egen rolle og bli enige om hvordan de bør framstå overfor prøvekandidaten og prøvestedet. Dette gjelder f eks. språkbruk og framtreden, men kan også i enkelte fag gjelde f eks valg av antrekk.

2.1.1Læreplaner, retningslinjer for fag- eller svenneprøven i faget og vurderingsforskriften

Prøvenemndas medlemmer skal ha god kjennskap til målene i læreplanene (generell del av læreplanen og de enkelte læreplanene som inngår i opplæringsløpet for de enkelte fag). Målene i læreplanene beskriver hva kandidaten skal kunne etter endt opplæring. Det er graden av måloppnåelse av de målene som er beskrevet i læreplanen for opplæring i bedrift som skal vurderes til fag-/svenneprøven. Kandidaten skal kunne prøves i hvilket som helst av disse målene, også fellesmålene for faget.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt spesielle retningslinjer for den praktiske delen av fag- og svenneprøven i de enkelte fag. Det er de retningslinjene som gjelder det faget kandidatene skal prøves i, som legger føringer for hvordan prøven skal organiseres, gjennomføres og vurderes. Retningslinjene skal legges til grunn for prøvenemndas arbeid.

Nemnda må også ha inngående kjennskap til “ Forskrift 26.06.95 nr 676 om eksamen, fag-/svenneprøve, vurdering, dokumentasjon og klage over karakterer og prøvebedømmelsei videregående opplæring med kommentarer” (kalt vurderingsforskriften). Sammen med retningslinjene for den praktiske prøven i faget fastlegger forskriften de formelle forutsetningene for vurderingen.

2.1.2 Utarbeidelse og godkjenning av oppgaven til fag- og svenneprøve

Prøvenemnda har ansvaret for å få utarbeidet oppgaver til prøvens praktiske del, i samsvar med retningslinjer gitt av departementet. Når kandidaten er lærling, kan forslag til oppgaver innhentes fra lærebedriften. Har kandidaten tatt full opplæring i skole, kan forslag innhentes fra skolen. Prøvenemnda må vurdere oppgaven i forhold til de overordnede og faglige målene for opplæringen, slik disse framkommer i læreplanen for opplæring i bedrift og i henhold til retningslinjene for den praktiske delen av fag- og svenneprøven. Forslag til oppgaver som prøvenemndene mottar fra andre instanser, har ingen autorisasjon og kan dermed heller ikke legges til grunn for utforming av oppgaver.

Oppgaven skal utformes slik at flere mål blir vurdert og slik at alle kandidater får vise hva de kan. Oppgavene skal være de samme eller ha samme vanskelighetsgrad om kandidaten er lærling, elev eller privatist.

I videregående opplæring skal det legges vekt på en helhetlig kompetanse, slik målene i den generelle delen av læreplanen beskriver. Den helhetlige kompetansen omfatter, i tillegg til faglig dyktighet, også personlige egenskaper som er viktige i arbeidslivet. Disse målene inneholder blant annet egenskaper som kreativitet, ordenssans og evne til samspill og samarbeid. Noen av disse målene inngår i læreplanen for opplæring i bedrift, og skal også kunne vurderes under fag- og svenneprøven. I noen fag er det fastsatt at spesielle emner skal inngå i prøven.

Prøvenemnda må påse at oppgaven inneholder elementer fra alle de tre delene som fagprøven skal bestå av: planlegging, gjennomføring og dokumentasjon. Kandidaten skal dessuten under prøven kunne bruke de hjelpemidlene som han eller hun har benyttet i læretiden. Prøvenemnda må bruke retningslinjene for fag-/svenneprøven i det enkelte fag for å gjøre seg kjent med spesielle krav og forhold som gjelder for faget.

Oppgaven skal inneholde elementer av ulik vanskelighetsgrad, slik at det blir mulig å gi uttrykk for vurderingen ved hjelp av en tredelt karakterskala (Bestått meget godt/Bestått/Ikke bestått). For mange prøvenemndsmedlemmene er dette nytt med Reform 94; de må derfor være spesielt oppmerksom på dette forholdet og søke den informasjon som er nødvendig for å kunne foreta en slik gradert vurdering, se f eks metodisk veiledning i “Vurdering i vidaregåande opplæring - bedrift”.

Kandidaten skal ikke kunne forutsi hva han eller hun vil bli prøvd i. Oppgaven skal være entydig og utformet slik at det klart framgår hvilket arbeid som skal utføres og hva som er rammebetingelsene for arbeidet. Oppgaven må også utformes slik at den gir kandidaten reell mulighet til å utføre et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsatt tidsramme, og må ikke ha form eller innhold som utilsiktet hjelper kandidaten med oppgaveløsningen. For å lette forståelsen bør eventuelle skriftlige deler av oppgaven være maskinskrevet.

Nemnda bør også drøfte og treffe avgjørelse om hvordan oppgaven skal presenteres for kandidaten. En omforent oppfatning av innhold, presentasjon og vurderingskriterier er en forutsetning for at kandidaten får vist sine kunnskaper og en garanti for en riktig og rettferdig vurdering.

2.1.3 Fastsetting av vurderingskriterier

Medlemmene av prøvenemnda må ha en felles oppfatning av hva prøven skal omfatte og hva som skal være gjenstand for vurdering. I forbindelse med utformingen og godkjenningen av oppgaven må nemnda fastsette hvilke krav som skal stilles til utførelsen av arbeidet og hva det skal legges vekt på ved vurderingen på grunnlag av målene i læreplanen for opplæring i bedrift.

Kriterier som prøvenemnda skal utarbeide og legge til grunn for vurderingen av kandidatens arbeid, skal ta utgangspunkt i den aktuelle oppgaven og omfatte:

• kandidatens helhetlige kompetanse (jf målene i læreplanen for opplæring i bedrift, herunder fellesmål)
• graden av måloppnåelse i forhold til en tredelt skala, som er: Bestått meget godt/Bestått/Ikke bestått (jf. vurderingsforskriften § 2-6 nr 2 og målene i læreplanen for opplæring i bedrift)
• alle de tre delene av prøven, som er planlegging, gjennomføring og dokumentasjon (jf retningslinjene for den praktiske delen av fag- og svenneprøver)

Så langt det er mulig bør kandidaten kjenne kriteriene som prøvenemnda legger til grunn for vurderingen.

2.1.4 Fastsetting av tid og sted for prøven

Prøvenemnda skal godkjenne prøvestedet som skal være slik at det gir kandidaten god mulighet til å vise størst mulig del av bredden og helheten i sin faglige kompetanse i henhold til læreplanens mål. Normalt skal prøven avlegges i den lærebedriften eller virksomheten hvor kandidaten har fått hovedvekten av opplæringen. Prøven kan også avlegges i en annen bedrift/institusjon, på en annen arbeidsplass eller på en prøvestasjon, som gir kandidaten mulighet til å vise sine kunnskaper, både i forhold til faglig bredde og helhetlige kompetanse. Nemnda må forvisse seg om at nødvendig utstyr og materialer stilles til rådighet på prøvestedet, og at forholdene for øvrig er slik at kandidaten kan gjennomføre prøven uten å bli hindret eller forstyrret i arbeidet. Det er prøvenemndas ansvar å gripe inn dersom det oppstår forhold som gjør det vanskelig eller umulig å gjennomføre prøven under forsvarlige forhold.

For at kandidatens arbeid eller nemndas tilsyn og vurderingsarbeid ikke skal bli vanskeliggjort, må prøvetidspunktet avtales og tilpasses alle involverte. Det må tas nødvendig hensyn til prøvestedets øvrige virksomhet, som f eks eventuell produksjon, arbeidsrutiner m v, slik at det ikke oppstår situasjoner som kan skape problemer for prøveavleggelsen, for vurderingen - eller for prøvestedet.

Yrkesopplæringnemnda kan bestemme at prøven skal avvikles på prøvestasjon. Før slik avgjørelse blir tatt, skal prøvenemnda ha hatt anledning til å uttale seg. Prøvestasjonen skal godkjennes av prøvenemnda på lik linje med andre prøvesteder, jf. retningslinjene for den praktisk delen av fag- og svenneprøver og vurderingsforskriften § 5-3.

2.1.5 Habilitet

Det enkelte medlem av prøvenemnda bør straks, etter at de har mottatt oppmelding av kandidater, vurdere sin habilitet og melde fra om eventuelle habilitetsproblemer til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda.

Medlemmer av prøvenemnda kan ikke være i slekt med noen av kandidatene. Prøvenemndsmedlemmer skal normalt heller ikke være fra den lærebedriften eller skolen der kandidaten har fått opplæring, jf Kap. II i lov om behandlingsmåter i forvaltningssaker (forvaltningsloven) og vurderingsforskriften § 6-3.

For å kunne vurdere habiliteten kan det være til hjelp å stille spørsmål som: Har jeg et slektskap eller annet forhold til kandidaten som er i strid med bestemmelsene om habilitet ? Har jeg interesse av et bestemt utfall av prøven ? Kan andre mene at jeg har slik interesse ?

2.1.6 Klageadgang

Prøvenemndas vurderingsarbeid er også klagenemndas grunnlag for behandling av eventuelle klager fra kandidater som ikke består prøvene. Prøveprotokollen, oppgaveteksten, vurderingskriteriene og dokumentasjon av prøvearbeidet er grunnlaget for klagenemndas behandling av klagen.

Prøvenemnda må derfor på forhånd planlegge hvordan vurderingsarbeidet skal dokumenteres og hvordan prøveprotokollen skal føres slik at alle sider ved prøveavleggelsen blir belyst. Det må gå klart fram hvilke kriterier som er lagt til grunn for vurderingen og hvilket resultat kandidaten oppnådde, dvs graden av måloppnåelse. Prøvenemnda må i samråd med yrkesopplæringsnemnda også avtale hvordan prøvearbeidet kan oppbevares; prøvearbeidet kan eventuelt dokumenteres som fotografi, skisse, beskrivelse osv. (se også avsnitt 2.3.6 om behandling av klage).

2.1.7 Innkalling av kandidater til prøven

Fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda kaller inn og sender kopi av innkallingsbrevet til prøvenemndas medlemmer og varemedlemmer, samt til lærebedriften og prøvestedet.

Innkallingen bør inneholde opplysninger om:

• tidspunkt for prøven (start og avslutning)
• stedet for prøveavviklingen
• prøvens omfang (tidsrammer for de tre delene av prøven)
• tillatte hjelpemidler
• klageadgang

I en del fag blir det arrangert felles prøve for flere kandidater innenfor samme fagområde. Prøvenemnda må påse at hver kandidat blir vurdert individuelt.

2.2 Gjennomføring av fag eller svenneprøven

Fag- og svenneprøven skal gi kandidaten mulighet til å dokumentere sine faktiske kunnskaper og sin ferdighet. Prøvenemndas medlemmer bør tenke seg inn i kandidatens sted for å finne ut hvordan prøvestedet bør tilrettelegges og prøven gjennomføres for at kandidaten skal kunne prestere sitt beste. Hensikten med prøven er å finne ut hva kandidaten kan! Nemnda bør derfor lage et optimalt opplegg med god stemning, god atmosfære og maksimal trygghet.

2.2.1 Tilsyn under prøven

Prøvenemnda skal være samlet når prøven settes i gang og når den avsluttes (1). Dersom nemnda ikke kan være samlet under hele prøven, må det være sørget for annet tilsyn. Avtale om tilsyn skal være skriftlig.

At nemnda kan benytte andre til å føre tilsyn, betyr ikke at den kan delegere noen del av vurderingen til andre, f eks til personer som har påtatt seg tilsynsoppgaver. Det betyr at prøvenemndas medlemmer i den grad det er nødvendig for vurderingsarbeidet, må følge med i prøvearbeidet og foreta de inspeksjoner og kontroller som er nødvendig. Prøvenemnda vurderer og bestemmer selv når og hvordan slik oppfølging skal finne sted.

Den som fører tilsyn på vegne av prøvenemnda, må ikke på egen hånd yte hjelp eller bistand ut over det som er forutsatt, avbryte arbeidet e l.

2.2.2Kommunikasjon og samarbeidsforhold med kandidaten

Prøvenemndas medlemmer bør presentere seg for kandidaten. Trygghet og ·hjemmebanefølelseº demper nervøsiteten, gir kandidaten en best mulig start på prøven og er en forutsetning for at kandidaten får vist hva hun eller han kan. Bruk alle sosiale antenner! En brysk eller avvisende tone skaper ikke god atmosfære og et godt prøveklima.

Husk! Det er som regel første gang for kandidaten. Medlemmene i prøvenemnda har kanskje gjennomført mange fag- og svenneprøver og er blitt rutinerte. De tar derfor kanskje en del ting for gitt. Det som er selvfølgelig for prøvenemnda, er ikke alltid like selvfølgelig for kandidaten. Det er derfor viktig at informasjonen og nemndas forventninger uttrykkes slik at kandidaten oppfatter budskapet og har reell mulighet til å leve opp til forventningene.

Eventuelle direkte spørsmål skal være knyttet til prøvearbeidet og til den praktiske utøvelsen av faget. Helst bør spørsmål stilles i direkte tilknytning til arbeidet. Spørsmål og svar må ikke ha karakter av diskusjoner eller på annen måte ha en form eller et omfang som avsporer kandidaten eller hindrer eller sinker arbeidet.

2.2.3 Oppstart av prøven

Prøvekandidaten må få klar beskjed om når prøven begynner, om den tiden som står til rådighet og om hvordan prøven skal gjennomføres. Det er lurt å lage en sjekkliste med informasjon som skal gis til kandidaten ved prøvestart.

Prøvenemnda gir kandidatene oppgaven som det skal arbeides med. Oppgaveteksten og eventuelle vedlegg deles ut. Oppgaven skal klart definere prøvens innhold og omfang og den tiden som står til disposisjon for arbeidet med de tre hoveddelene som fag- og svenneprøven består av. Kandidaten bør også få anledning til å kontrollere at tilgjengelige materialer, råvarer, utstyr osv er tilstrekkelige til å gjennomføre prøven.

Nemnda må påse at kandidaten har forstått hva som skal gjøres og hvilke forutsetninger som gjelder for prøveutførelsen, og om nødvendig foreta eventuelle oppklaringer, svare avklarende på spørsmål omkring prøven og gi annen relevant informasjon.

Slik informasjon til kandidaten kan f eks være:

• om deler av besvarelsen skal gis skriftlig eller muntlig
• oppfordring om å gjøre notater underveis
• opplysning om at prøvenemnda kan ha behov for å stille spørsmål underveis
• opplysning om tillatte hjelpemidler osv.

Etter at prøven er kommet igang, kan nemnda snakke med kandidaten, men nemndas medlemmer eller andre som fører tilsyn med prøven, må ikke opptre slik at de forstyrrer eller distraherer kandidaten eller hindrer arbeidet. Kandidaten kan stille spørsmål, men prøvenemnda avgjør om det vil være forenlig med forutsetningene for prøven å svare.

2.2.4 Planleggingsdelen av prøven

I den oppgaven kandidaten skal løse, inngår en planleggingsdel. Retningslinjene for det enkelte fag og eksemplene på fag- og svenneprøver beskriver hva planleggingen skal omfatte. Prøvenemndsmedlemmene må derfor gjøre seg kjent med disse.

Planleggingen kan f eks inneholde elementer som:

• framdriftsplan for arbeidet
• valg av instrumenter
• valg av verktøy
• valg av materialer
• bruk av assistanse
• referanser til forskrifter og normer
• valg av nødvendig verneutstyr
• valg av framgangsmåte
• valg av metode

Den arbeidsplanen kandidaten lager, skal leveres til prøvenemnda. Kandidatens planlegging av arbeidet skal vurderes og kommenteres i protokollen. I enkelte tilfeller vil det være aktuelt for nemnda å vurdere plandelen før kandidaten tar til med gjennomføringsdelen og dokumentasjonsdelen.

Enkelte fag har elementer som kan innebære fare. I noen tilfelle kan det dreie seg om betydelige faremomenter. Planleggingen kan derfor, i enkelte fag, i vesentlig grad angå forhold av betydning både for kandidatens sikkerhet og for sikkerheten til andre personer som er involvert i prøven, f eks eventuelle kunder eller andre personer på prøvestedet. I noen fag kan det dessuten dreie seg om sikring av store materielle verdier. Prøvenemnda må vurdere hva som kan tillates av prøving og feiling. Nødvendig inngripen og korreksjoner som prøvenemnda må foreta, tas i betraktning ved sluttvurderingen.

2.2.5 Gjennomføringsdelen av prøven

Kandidaten skal i denne delen av prøven utføre det praktiske, fagrettede, arbeidet som oppgaven forutsetter innenfor den tidsrammen som er gitt.

Av hensyn til vurderingen er det viktig at prøvenemnda både observerer prosessen og resultatene. Nemnda bør derfor

• være bevisst på hva den ser etter (som skal gå fram av kriteriene for vurdering, jf. 2.1.3)
• gjøre notater underveis
• stille eventuelle spørsmål for avklaring av faglig forståelse i direkte tilknytning til det arbeidet som pågår
• registrere eventuelle korreksjoner som den må foreta under arbeidets gang.

Nemnda skal legge læreplanens mål, de føringene som er gitt i vurderingsforskriften, retningslinjene for den praktiske delen av fag-/svenneprøven og de vurderingskriteriene prøvenemnda er blitt enige om for den aktuelle oppgaven til grunn for de observasjonene som foretas mens arbeidet pågår.

Direkte inngripen eller indirekte signaler som kandidaten kan oppfatte som negative merknader eller kritikk, kan føre til stress og hindre kandidaten i å utføre så godt arbeid som vedkommende ellers ville kunne gjort. Nemndsmedlemmene bør derfor hele tiden være bevisst på hva som kan skje dersom de griper inn i arbeidet eller på annen måte signaliserer at de ikke er fornøyd. De bør være seg bevisst at kroppsspråket kan være like talende som direkte uttalelser eller handlinger. Avbrudd av arbeidet før den fastsatte tiden for prøven er utløpt, bør unngås da dette kan ha store konsekvenser for den endelige vurderingen og for eventuell klage.

Selv om kandidaten har avlagt den teoretiske delen av fag- eller svenneprøven, kan prøvenemnda i forbindelse med utførelsen av den praktiske delen stille spørsmål for å få avklart i hvilken grad kandidaten har forståelse for faget og i hvilken utstrekning han eller hun er i stand til å sette faget inn i en bredere sammenheng. Dette kan gjøres når som helst under prøvens gang, men vil være spesielt aktuelt i forbindelse med utførelsen og evalueringen av dokumentasjonsdelen.

2.2.6 Dokumentasjonsdelen av prøven

I dokumentasjonsdelen av prøven skal kandidaten oppsummere prøven og foreta egenvurdering av arbeidet. Nemnda skal ha skriftlig eller muntlig rapport fra kandidaten om gjennomføringen. Rapporten skal blant annet redegjøre for valg av framgangsmåte, metoder m.v. Prøvenemnda må på forhånd ha bestemt om dokumentasjonen skal være skriftlig eller muntlig. Hva denne delen skal inneholde, er ellers omtalt i retningslinjene for det enkelte fag.

Dokumentasjonen skal vurderes. Det skal legges vekt på det faglige innholdet i forhold til målene kandidaten prøves i, ikke på formuleringsevne, rettskriving eller håndskrift. En god løsning på dokumentasjonsdelen av prøven er alene ikke nok til å bestå fag- eller svenneprøven.

2.2.7 Bortvisning og annullering

I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig at prøvenemnda viser bort kandidater som vanskeliggjør gjennomføringen av prøven for andre kandidater. Avgjørelse om bortvisning treffes av prøvenemndas leder. Dersom noen vises bort, skal vedtak om dette foreligge skriftlig senest innen en uke etter at bortvisningen har funnet sted. Vedtaket skal begrunnes. Melding om slikt vedtak gis umiddelbart til yrkesopplæringsnemnda. Jf vurderingsforskriften §8-2.

Dersom en kandidat har fusket eller forsøkt å fuske, kan prøvenemnda annullere fag- eller svenneprøven. Prøven anses da som ikke bestått. Når prøvenemnda forstår at annullering kan bli aktuelt, må den sørge for å dokumentere det som er skjedd ved å sikre “bevis” o l. Den må dessuten dokumentere de tiltak den setter i verk. Nemnda må ha for øye at kandidatens klageadgang ikke skal bli redusert. For å bidra til at klageadgangen blir reell og for å sikre best mulig grunnlag for klagebehandlingen, må nemnda også dokumentere forhold som taler til kandidatens fordel. Jf vurderingsforskriften §8-1.

2.3 Vurdering av prøven

Prøvenemnda skal vurdere kandidatens prestasjoner med utgangspunkt i læreplanens mål og de øvrige regler som gjelder for opplæringen og prøveavleggelsen. I sitt arbeid skal nemnda bidra til å opprettholde det fagnivået læreplanene forutsetter, og gjennom dette medvirke til å sikre en nasjonal standard på fagopplæringen og fagprøven. Prøvenemndas oppgave er imidlertid begrenset til å vurdere prøvearbeidet, dvs de handlingene som utføres og det resultatet av prøvearbeidet som foreligger. Det avgjørende for vurderingen er det kandidaten faktisk gjør, ikke hva vedkommende f eks kan ha gjort tidligere.

2.3.1 Tredelt karakterskala

Vurderingen av fag- eller svenneprøvens praktiske del skal uttrykkes ved hjelp av karakter. Karakterskalaen har følgende tredeling: Bestått meget godt - Bestått - Ikke bestått.

Karakterene skal brukes slik:

• Bestått meget godt - beskriver en prestasjon som gir en meget tilfredsstillende eller tilfredsstillende grad av måloppnåelse i faget.
• Bestått - beskriver en prestasjon som gir en middels grad av måloppnåelse i faget.
• Ikke bestått - beskriver en prestasjon som gir en meget svak eller ingen grad av måloppnåelse i faget.

Som det framgår av forklaringene, skal karakterene vise i hvilken grad kandidaten har nådd målene for opplæringen. Det er derfor avgjørende for vurderingen at prøvenemndas medlemmer kjenner læreplanen i faget og er fortrolig med og foretar en analyse av målene i læreplanen. Jf vurderingsforskriften § 2-6, “Veiviseren for lærlinger” og metodisk veiledning i “Vurdering i vidaregåande opplæring - bedrift”.

2.3.2 Helhetlig vurdering

Under vurderingen skal prøvenemnda vurdere kandidatens prestasjoner, og den kompetansen vedkommende har vist, innenfor alle de tre delene av fagprøven. Prøvenemnda kan ikke se bort fra noen del, selv om den skulle mene at resultatet innenfor to av delene er tilstrekkelig til å treffe avgjørelse om prøven er bestått og eventuelt hvilken karakter som skal gis.

Karakteren til fag- eller svenneprøven skal m a o gi uttrykk for en samlet vurdering av de tre delene prøven består av, og de læreplanmålene som kandidaten prøves i. Prøvenemnda må dessuten se på flere sider ved utførelsen, f eks faglig innsikt, håndlag, ressursbruk, kommunikasjon og samarbeid, selvstendighet, hensyn til helse, miljø og sikkerhet, effektivitet, tidsforbruk, problemløsningsevne, faglig refleksjon m.v.

Prestasjonene skal være dokumenterbare i forhold til de vurderingskriteriene som gjelder. Vurderingen skal beskrive resultatet og graden av måloppnåelse av det prøvearbeidet som har vært gjennomført. Nemnda kan ikke helt se bort fra feil som er gjort i den praktiske utførelsen, selv om kandidaten muntlig kan forklare hva som burde vært gjort. Nemnda må utøve skjønn og foreta en helhetlig vurdering av kandidatens kompetanse, men det skal ikke være mulig å “snakke seg til” et fag- eller svennebrev.

2.3.3 Samtale med kandidaten

Prøvenemnda skal vurdere dokumentasjonsdelen og gjennomføre en samtale med kandidaten, hvor hensikten først og fremst er å la kandidaten utdype, klargjøre og begrunne forhold ved arbeidet. Det må legges til rette for et godt samtaleklima som oppmuntrer kandidaten til å svare på spørsmål og som gir vedkommende frimodighet til å redegjøre for den kunnskapen hun eller han har og for hvorfor oppgaven er løst slik tilfellet er. Det betyr at nemnda må være åpen, positiv og interessert i det kandidaten sier.

Avklarende spørsmål vil være spesielt nødvendige dersom nemnda er i tvil om bedømmelsen av resultatet, f eks om prøven er bestått eller om hvilken karaktergrad som skal benyttes. Dokumentasjonsdelen og samtalen skal imidlertid ikke ha karakter av en teoriprøve, men inneholde refleksjoner og begrunnelser knyttet til det praktiske arbeidet som er utført.

Hvis resultatet av en prøve er ·Ikke beståttº, og kandidaten får kjennskap til dette i løpet av samtalen, må prøvenemnda gjøre det den kan for å bygge opp vedkommendes selvfølelse og motivere og inspirere kandidaten til å prøve på nytt seinere. I den forbindelse kan nemnda la kandidaten selv forsøke å sette ord på det hun eller han mener er bra eller mindre bra. Nemnda kan også gi signaler om aktuelle forbedringer. Kandidaten bør gå fra prøven med fortsatt tro på seg selv!

2.3.4 Prøveprotokoll og dokumentering

Prøvenemnda må legge ekstra stor vekt på å beskrive og dokumentere de forhold som var avgjørende for vurderingen. Begrunnelsen skal relateres til oppgaven, dvs de målene i læreplanen som er lagt til grunn for oppgaven og de kriteriene som gjelder for vurderingen. Både de positive og negative sidene skal vurderes og beskrives. For å sikre en saklig og velbegrunnet bedømmelse bør prøvenemnda gjøre notater underveis.

Prøveprotokollen som nemnda skal føre, er en viktig del av den formelle dokumentasjonen som nemnda har ansvar for. Protokollen føres på skjema som prøvenemnda får fra yrkesopplæringsnemnda.

De spesielle retningslinjene for de enkelte fag inneholder imidlertid bestemmelser om protokollering som er mer omfattende enn det som det fastsatte skjemaet gir plass for. Det heter f eks at protokollen må være så utfyllende at den kan være grunnlag for klagenemndas behandling i forbindelse med en eventuell klage.

Når det er mulig, skal produktet sikres for eventuell klagebehandling. I noen fag der oppbevaring av prøvearbeidet ikke er mulig, kan fotografering, skisser eller beskrivelse være nyttige hjelpemidler i dokumentasjonen.

Straks prøven er bedømt og karakteren er satt, skal resultatet sendes til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda. Unødig venting må unngås!

Prøvenemndas oversending til yrkesopplæringsnemnda skal normalt inneholde:

• en prøveprotokoll hvor alle sider ved prøveavleggelsen blir belyst
• oppgaven til fag-/svenneprøven
• kriteriene som er lagt til grunn for vurderingsarbeidet
• dokumentasjon av kandidatens arbeid

Se for øvrig “Retningslinjer for den praktiske delen av fag- og svenneprøve” for faget.

2.3.5 Yrkesopplæringsnemnda underretter kandidaten

Det er yrkesopplæringsnemnda som, på vegne av fylkeskommunen, formelt meddeler det endelige prøveresultatet til kandidaten og til en eventuell lærebedrift. Den informerer samtidig om klageretten. Prøvenemnda kan gi kandidaten uformell underretning om resultatet muntlig, men må - spesielt ved “Ikke bestått” - unngå å opptre slik at kandidatens rett til å klage på bedømmelsen oppfattes å være innskrenket.

2.3.6 Behandling av klage

Hvis prøvenemnda bedømmer en prøve til “Ikke bestått”, har kandidaten rett til å klage.

Klagen på bedømmelsen av fag- eller svenneprøvens praktiske del sendes først til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda der prøven er holdt. Klagen sendes derfra til prøvenemnda som har anledning til å omgjøre resultatet. Hvis kandidaten ikke får medhold i klagen, skal prøvenemnda kommentere de synspunktene som er kommet fram i klagen.

Klagen skal deretter behandles av en klagenemnd. Personer som har deltatt i førstegangsbedømmelsen, kan ikke oppnevnes som medlemmer i klagenemnda.

2.4 Etterarbeid

Under arbeidet med å lage oppgaver og gjennomføre og vurdere fag- og svenneprøver vil prøvenemndsmedlemmene få erfaringer som kan være av betydning for det videre arbeid. Registrering og rapportering av slike forhold og forslag til forbedringer av prøveavleggelsen bør rapporteres til yrkesopplæringsnemnda.

For å utvikle kvaliteten på prøvenemndas arbeid og for å sikre en enhetlig vurdering fra gang til gang bør nemnda sette av tid, etter at en prøve er avsluttet og vurdert, til å vurdere eget arbeid og de erfaringene arbeidet har gitt.

Nemnda bør f eks ta for seg

• forberedelsen
• gjennomføringen
• vurderingen.

Den bør evaluere om de ulike delene av arbeidet i forbindelse med prøveavleggelsen gikk etter planen.

I de fleste tilfelle vil det være rom for forbedringer. Kan nemnda f eks bli bedre når det gjelder:

• oppgaveteksten ?
• vurderingskriteriene ?
• tilrettelegging av prøven ?
• registrering og observasjon ?
• bruken av karakterskalaen ?
• tilbakemelding til kandidaten ?
• dokumentasjon til yrkesopplæringsnemnda ?

Som forberedelse til nemndas videre arbeid bør nemnda søke å innhente informasjon fra fylkeskommunen, ved yrkesopplæringsnemnda, om hvor mange kandidater som ventes å bli meldt opp til prøven framover. Dette er bl a viktig opplysninger for nemndsmedlemmenes mulighet til å planlegge arbeidet sitt og sørge for fri til prøvenemndsarbeidet.

3 Annen informasjon

3.1.1 Andre veiledninger

Til bruk under opplæringen i bedrift er det utviklet seks veiledninger som medlemmer av prøvenemnder bør være kjent med:

• Generell veiledning for opplæring i bedrift
• Veiledning i vurdering i videregående opplæring
• Veiledning i samarbeid skole - arbeidsliv
• Veiledning i særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift
• Veiledning for opplæringsringer og opplæringskontor
• Veiviseren for lærlinger

Disse veiledningene er primært utarbeidet for opplæringsansvarlige i lærebedrifter, opplæringskontorer og opplæringsringer, men de vil også være til nytte og hjelp for medlemmer av prøvenemnder. Veiledningen fås kjøpt gjennom Nasjonalt læremiddelsenter. (2)

3.1.2 Etterutdanning

Fylkeskommunene sørger for etterutdanning av prøvenemndsmedlemmer, f eks i form av kurs i fylkeskommunen eller kurs for nemndsmedlemmer i flere fylkeskommuner.

3.1.3 Andre lover og bestemmelser

Medlemmene av prøvenemndene bør, i tillegg til kjennskap til opplæringslovene, være kjent med andre relevante lover og bestemmer. Slike lover er f eks arbeidsmiljøloven og forvaltningsloven, f eks forvaltningslovens kapittel II §6-10 om inhabilitet og uhildethet, og § 13 om taushetsplikt.

Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (om internkontroll) H 20-93 vil også kunne være aktuell.

Enkelte lærefag reguleres av andre lover og av regelverk som gjelder spesielt for disse fagene. Det gjelder f eks elektrofag og en del byggfag. Prøvenemndsmedlemmer som skal vurdere fag- eller svenneprøver i slike fag, må gjøre seg kjent med lov- og regelverket for faget.

3.1.4 Annet materiell

Eksempel på fag- og svenneprøver (fra Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus, Eksamenssekretariatet)

3.1.5 Arbeidsvilkår

Kostgodtgjørelse, reiseutgifter, honorar og tapt arbeidsfortjeneste fastsettes av fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda har ansvar for dette.

4 Henvisninger

4.1 Kort versjon med henvisninger

Retningslinjer (R), forskrifter (F) og nye ting i reformen(*).

FORBEREDENDE ARBEID TIL FAG- ELLER SVENNEPRØVENS PRAKTISKE DEL

GJENNOMFØRING AV FAG- ELLER SVENNEPRØVEN:

VURDERING AV FAG- ELLER SVENNEPRØVEN:

DOKUMENTASJON/PROTOKOLL AV FAG- ELLER SVENNEPRØVEN:

ETTERARBEID AV FAG- ELLER SVENNEPRØVEN:

PN foretar en oppsummering og vurdering av eget arbeid.

PN planlegger det videre arbeidet.

PN registrerer eventuelle avvik og forbedrer opplegget innenfor de fastlagte rammer.

(1) For avvikling av prøven i 1998 er det gitt dispensasjon fra bestemmelsen om at begge prøvenemndsmedlemmene må være til stede ved oppstart av prøven.

(2) Veiledningene vil være tilgjengelige på skolenettet i løpet av skoleåret 1998-1999.