M-96/1992 - De nye allmenningslovene

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Landbruksdepartementet

Ikrafttredelse og orientering

Rundskriv | Dato: 30.11.1992

Status: Ugyldig/opphevet - erstattet av M-2/2014-Administrasjon og bruksrett i bygdeallmenninger og statsallmenningene

LANDBRUKSEPARTEMENTET

Rundskriv M-96/92

Skogavdelingen

De nye allmenningslovene

Ikrafttredelse og orientering

INNHOLD:

Side

Ikrafttredelse

m.v. av nye allmenningslover

........................... 5

1. Innledning.. ....................................5...................

2. Ikrafttredel.s..e.. ...............................5..................

3. Overgangsbestemmelser .............................6..............

4. Delegasjon.. ....................................7...................

5. Forskrifte..r.. ..................................7...................

6. Annen oppfølging av det nye lovverket ............................. 7

Vedlegg 1

Oversikt over hovedinnholdet i de nye allmenningslovene . 9

1. Innledning.. ....................................9...................

2. Hovedinnholdet i lov om bygdeallmenninger ....................... 10

2.1 Bruksrett i bygdeallmenning. Innhold. Bortfall ..................... 10

2.2 Forvaltninogg a dministrasjo.n... ....................1..3............

2.2.1 Allmenningsstyrets sammensetning, oppgaver og myndighet ....... 13

2.2.2 Allmenningsbestyreren ............................................ 16

2.2.S3 kogbruksplan .................................1..6.................

2.2.B4 ruksregle.r. ..................................1..7..................

2.2.Å5 rsmøtet .....................................1..8...................

2.3 Valga va llmenningsstyr..e.. ........................1..9.............

2.4 De enkelte bruksrettene ........................................... 20

2.4.V1 irkesretten.. .................................2..0..................

2.4.2 Seter og beiterett. Dyrkingsjord .................................... 22

2.4.J3a ktf,a ngsot gf iske.. .............................2..4...............

3. Hovedinnholdet i lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene ...... 26

3.1 Virkesrett i statsallmenning. Innhold. Bortfall ...................... 26

3.2 Forvaltning og administrasjon ...................................... 27

3.2.S1 tatenss kogforvaltnin.g.. .........................2..7..............

3.2.2 Allmenningsstyrets sammensetning, oppgaver og myndighet ....... 28

3.2.S3 kogbruksplan .................................2..9.................

3.2.B4 ruksregler.. ..................................2..9..................

3.2.Å5 rsmøtet .....................................3..0...................

3.3 Valga va llmenningsstyr..e.. .......................3..0..............

3.4 Delegasjon.. ..................................3..1...................

4. Hovedinnholdet i lov om opphevelse av og endringer i gjeldende

lovgivning om allmenninger m.v .................................... 31

5. Avslutning.. ..................................3..1...................

Vedlegg 2

. Allmenningslovene

......................................... 32

LANDBRUKSEPARTEMENTET

Rundskriv M-96/92

Ikrafttredelse m.v. av nye allmenningslover

1. INNLEDNING

Stortinget vedtok i juni 1992

ntryee

lover om allmenningsforhold.

Lovene ble sanksjonert av Kongen i Statsråd 19. juni 1992.

De nye lovene er:

Lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992 nr. 59.

Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene av 19. juni 1992

nr. 60.

Lov om opphevelse av og endringer i gjeldende lovgivning om allmenninger

m.v. av 19. juni 1992 nr. 61.

Lov om bygdeallmenninger inneholder et samlet lovverk for forvaltning

og administrasjon av bygdeallmenningene, samt nærmere

bestemmelser om de enkelte bruksrettene (virkesretten, seter- og

beiteretten og retten til jakt, fangst og fiske).

Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene inneholder bestemmelser

om forvaltning og administrasjon av skogsdriften i statsallmenningene,

og nærmere bestemmelser om innholdet i virkesretten.

Loven vil gjelde ved siden av lov om utnytting av rettar og lunnende

m.m. i statsallmenningane (fjellova) av 6. juni 1975 nr. 31.

Loven om opphevelse av og endringer i gjeldende allmenningslovgivning

opphever all eldre allmenningslovgivning, med unntak av

fjelloven, og gjØr enkelte endringer i andre lover av hensyn til samordning

av lovverket.

2. IKRAFTTREDELSE

Ved Kongelig resolusjon av 13. november 1992 er det bestemt fØlgende:

1. I medhold av § 9-4 i lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992

nr. 59 bestemmes at loven trer i kraft fra 1. januar 1993.

2. I medhold av § 4-10 i lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

av 19. juni 1992 nr. 60 bestemmes at loven trer i kraft fra 1. januar

1993.

3. I medhold av kap. III i lov om opphevelse av og endringer i gjeldende

lovgivning om allmenninger m.v. av 19. juni 1992 nr. 61 bestemmes

at loven trer i kraft fra 1. januar 1993.

4. Landbruksdepartementet skal ha den myndighet som er tillagt

departementet

3. OVERGANGSBESTEMMELSER

Lovene og ovennevnte resolusjon inneholder enkelte overgangsbestemmelser.

I resolusjonen er det bestemt at allmenningsstyrene

skal fremme forslag til medlemmer av valgkomite for valg på årsmøtet

vinteren/våren 1993, jfr. § 4-7 i lov om bygdeallmenninger og § 3-7

i lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene. Det er videre bestemt

at det første valget av allmenningsstyrer etter de nye lovene skal avholdes

på årsmøtet i 1994. De sittende allmenningsstyrer valgt i 1992

skal således fungere frem til valget i 1994.

I lov om bygdeallmenninger § 9-5 er bestemt at det enkelte allmenningsstyre

skal ha utarbeidet utkast til nye bruksregler for allmenningen

innen fem år etter lovens ikrafttredelse. Eldre bruksregler vil

fortsatt gjelde inntil nye er kunngjort og trådt i kraft etter lovens

§3 -9.

I lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene gis i § 4-11 tilsvarende

overgangsbestemmelser når det gjelder bruksregler. Videre er bestemt

at i statsallmenninger uten allmenningsstyre vedblir denne

ordningen å bestå inntil departementet bestemmer noe annet, eller

til et flertall av de virkesberettigede krever at allmenningsstyre blir

opprettet. Dessuten er det bestemt at statsallmenning som med hensyn

til virkesretten forvaltes som bygdeallmenning ved lovens ikrafttredelse,

fortsatt skal forvaltes som sådan, inntil departementet bestemmer

noe annet.

4. DELEGASJON

I kgl.res. av 13. november 1992 er det bestemt at vedkommende departement

etter lovene skal være Landbruksdepartementet. Det er

videre bestemt at den myndighet som i henhold til lov om skogsdrift

m.v. i statsallmenningene er lagt til departementet, kan delegeres til

Statsskog SF i den utstrekning departementet finner det nødvendig.

Dette vil departementet følge opp særskilt senere.

5. FORSKRIFTER

På enkelte områder er det nødvendig med nærmere retningslinjer

til gjennomføring av loven. Dette gjelder bl.a. gjennomføringen av

ansattes valg av representanter til allmenningsstyret, jfr. lov om bygdeallmenninger

§ 3-1 femte ledd. Videre er det under Stortingets behandling

av lovene forutsatt at departementet utarbeider nærmere

forskrifter om behandlingen av grunndisponeringstiltak i bygdeallmenninger

hvor kretsen av eiendomsberettigede og bruksberettigede

ikke er sammenfallende. Departementet vil komme tilbake til

dette senere.

6. ANNEN OPPFØLGING AV DET NYE LOVVERKET

For både bygdeallmenningene og statsallmenningene vil det gjelde

en ny valgordning fra og med 1994, jfr. pkt. 2 og 3 ovenfor. Departementet

vil gi en særskilt veiledning om valgordningen i et eget

rundskriv.

I samråd med Norsk Almenningsforbund og Norsk Almenningsbestyrerforening

har departementet opprettet to arbeidsgrupper

som skal utarbeide utkast til en normalinstuks for bestyrere i bygdeallmenningene,

og utkast til en normal for bruksregler etter den nye

loven.

Når det gjelder allmenningenes egen oppfølging av lovverket vil

departementet særlig understreke at allmenningssty

srnenareest

må

iverksette arbeidet med bruksrettsregister og manntall i samsvar

med lovenes bestemmelser. Departementet vil presisere at lovene

forutsetter at allmenningsstyrene i denne forbindelse foretar en reell

vurdering m.h.t. å klarlegge bruksrettsspØrsmålet for den enkelte

bruksberettigede eiendom.

Som vedlegg til dette rundskriv følger en oversikt over hovedinnholdet

i de nye allmenningslovene (vedlegg 1) og lovtekstene (vedlegg

2).

Flere eksemplarer av dette rundskriv m/vedlegg, som har kodenummer

-0619,

kan fåes direkte fra:

Statens

ykksakekspedisjon

Postboks 8169 Dep.

0034 Oslo i

(tif nr

02/ 34 98 55)

Etter fullmakt

Oluf Aalde

(sign.)

Henrik

Valeur

(sign.)

Vedlegg.

Vedlegg 1.

Oversikt over

hovedinnholdet

i de nye allmenningslovene.

1. INNLEDNING

I det fØlgende gis en oversikt over hovedinnholdet i lov om bygdeallmenninger,

lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene og lov om

opphevelse av og endringer i gjeldende allmenningslovgivning m.v.,

alle av 19, juni 1992. Ved kgl.res. av 13. november 1992 er det bestemt

at lovene skal tre i kraft 1. januar 1993.

Det nye lovverket er i hovedsak basert på allmenningslovutvalgets

forslag i NOU 1985: 32 Revisjon av almenningslovgivningen, hØringsuttalelsene

til denne og Ot.prp. nr. 37 (1991-92). Øvrige forarbeider til

lovene er Innst. O. nr. 67 (1991-92) og forhandlinger i odelsting og lagting

henholdsvis 2. og 11. juni 1992.

FØlgende eldre allmenningslover oppheves:

- Norske Lov av 15. april 1687 Tredje bog 12. Cap.

- Lov av 9. juli 1851 om Forkyndelsemaaden af Indkaldelser og

Stevninger i visse Sager angaaende almindinger

- Lov av 12. oktober 1857 indeholdende bestemmelser om Almin

dingsskove

- Lov av 22. juni 1863 om Skovvæsenet

- Lov av 23. juli 1894 om Adgang til Deling af Bygdealmenninger

- Lov av 10. juli 1936 nr. 4 om valg av styre for bygdealmenninger og

for statsalmenninger

- Lov av 17. juni 1937 nr. 9 om tillegg til og forandring i lov om skogvesenet

av 22. juni 1863

Videre er det gjort en del endringer i andre lover av hensyn til samordning

av lovverket:

Lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer

Lov av 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene

Lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m.

i statsallmenningane (fjellova)

Lov av 7. juni 1985 nr. 51 om Utmarkskommisjon for Nordland og

Troms

Bestemmelsene om jakt og fangst i bygdeallmenningene er flyttet

fra lov av 29. mai 1981 om viltet og inn i den nye loven om bygdeallmenninger

kap. 7. Den nye loven om laksefisk og innlandsfisk m.v.

av 15. mai 1992 henviser i § 21 til kapittel 8 i lov om bygdeallmenninger,

som omhandler fiske i bygdeallmenningene.

2. HOVEDINNHOLDET I LOV OM BYGDEALLMENNINGER

Denne loven inneholder et samlet regelverk for forvaltning og utØvelse

av bruksretter i bygdeallmenningene. Det gis bl.a. generelle

bestemmelser om bruksrett i allmenningen, om allmenningsstyrets

oppgaver og myndighet, om valg av allmenningsstyre og nærmere

bestemmelser om innholdet i de forskjellige bruksretter; retten til

trevirke, seter og beite, jakt, fangst og fiske. Loven bygger dels på

tidligere lovgivning og på retts- og forvaltningspraksis. En del bestemmelser

er helt nye; bl.a. gjelder dette reglene for valgordningen.

Bygdeallmenningsloven vil bli forvaltet direkte av Landbruksdepartementet,

som inntil videre vil utøve sitt myndighets- og kontrollansvar

gjennom en skoginspektør for bygdeallmenningene ansatt i

departementet.

Bygdeallmenningsloven har i alt 9 kapitler. Kap. 1 inneholder alminnelige

bestemmelser, kap. 2 har generelle bestemmelser om

bruksrett i bygdeallmenning, kap. 3 har bestemmelser om forvaltning

og administrasjon, kap. 4 omhandler valg av allmenningsstyre

og kapitlene 5 - 8 har nærmere bestemmelser om de enkelte bruksrettene.

I kap. 9 er det gitt avsluttende bestemmelser, med bl.a. en

hjemmel for departementet til å gi forskrifter til gjennomføring av

loven.

2.1 Bruksrett i bygdeallmenning

. Innhold .

Bortfall.

Med bygdeallmenning forstås etter lovens § 1-1 allmenning der eiendomsretten

ligger til minst halvparten av de jordbrukseiendommer

som har bruksrett i allmenningen. Ligger eiendomsretten til

færre enn halvparten av de bruksberettigede er allmenningen en privatallmenning,

og loven får da ikke anvendelse.

Hovedreglene om bruksrett i bygdeallmenning finnes i lovens

kap. 2. I henhold til § 2-1 ligger bruksrett i bygdeallmenning til jordbrukseiendommer

innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd

bruksrett i allmenningen. Bestemmelsen innebærer ingen endring i

forhold til den tidligere rettstilstand. Av paragrafens annet ledd

framgår at det med jordbrukseiendommer menes eiendommer som

med hensyn til dyrket areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter

av jordbruk. Bestemmelsen gir anvisning på

heenlhetlig

vur-

dering når det skal tas stilling til om en eiendom har bruksrett. Det er

ikke i loven fastsatt noen bestemt arealgrense for bruksrett, og loven

åpner heller ikke for at arealgrenser fastsettes i bruksreglene.

Innholdet i bruksretten er nærmere beskrevet i § 2-2. Første ledd

gir uttrykk for husbehovsprinsippet (eller husbehovsretten), dvs. at

eier av eiendom med tilliggende bruksrett bare kan utøve retten til

dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift.

Retten skal kunne utøves på en måte som er i samsvar med tiden

og forholdene. Med dette menes at det ved forvaltning og utnyttelse

av bruksrettene skal tas rimelig hensyn til endringer i rammebetingelsene

for landbruket. Særlig virkesretten vil det være nødvendig å

vurdere i forhold til næringsutviklingen i allmenningsbygdene, slik

at retten gis et innhold som også innbefatter støtte til naturlig utvidelse

av næringsgrunnlaget på det enkelte bruk. Dette kan f.eks. skje

ved utvikling av næringskombinasjoner eller sidenæringer. Eksempler

her kan være bebyggelse knyttet til utvikling av turisme, sport

og friluftsliv eller andre typer utmarksaktiviteter som bidrar til at det

skapes ny virksomhet og nye arbeidsplasser i allmenningsbygdene.

Det vil være opp til allmenningsstyret i den enkelte allmenning å ta

stilling til bruksrettens nærmere innhold og omfang i denne forbindelse,

og å tilpasse utviklingen til ressurssituasjonen i allmenningen.

Det vil naturligvis alltid være en øvre grense for omfanget av

bruksrettutØvelsen. Dersom allmenningens avkastning ikke kan tilfredsstille

det samlede bruksbehov, skal det foretas en forholdsmessig

avkortning i ytelsene overfor de bruksberettigede, jfr. § 2-2 annet

ledd.

Bruksrett i allmenning kan ikke være gjenstand for privatrettslige

disposisjoner som salg eller bortleie, jfr. § 2-3. Dette følger av at

bruksrett i allmenning ligger til den bruksberettigede eiendommen,

og ikke er en personlig rett for eieren. Bruksretten kan heller ikke

fraskrives eller kreves avløst mot vederlag. Men den bruksberettigede

kan selvfølgelig la være å benytte seg av retten. Et unntak fra forbudet

mot bortleie følger av bestemmelsene om forpaktning i § 2-4.

Når eiendom med tilliggende bruksrett forpaktes skal det fremgå av

skriftlig forpaktningsavtale om forpakteren helt eller delvis skal utøve

bruksrett i allmenningen. Forpakteren har bare adgang til å utøve

bruksretten dersom forpaktningsavtalen er av minst to års varighet.

For hver bygdeallmenning skal det føres et register over alle eiendommer

med tilliggende bruksrett, jfr. § 2-5. Bruksrettsregisteret er

grunnlag for det manntall som skal benyttes i forbindelse med valg

av allmenningstyre etter lovens kap. 4. Registeret skal inneholde

opplysninger om eiendommenes areal (der dyrket areal i bruk er spe-

sifisert

tildelinger av bruksrettsytelser og hvem som utøver bruksrett

for eiendommen

Norsk Almenningsforbund har tatt initiativet

til utarbeidelse av et dataprogram for føring av bruksrettsregister.

Departementet gjør oppmerksom på at bruksrettsregister som føres

ved hjelp av EDB vil være konsesjonspliktig etter bestemmelsene i

personregisterloven av 9. juni 1978 nr

48. Konsesjon gis av Datatilsynet.

De bruksberettigede har plikt til å underrette allmenningsstyret

skriftlig i forbindelse med eierskifte eller andre begivenheter som

har betydning for utøvelsen av bruksretten og stemmeretten ved allmenningsstyrevalg

og derved

ikke vil kunne avgi stemme ved allmenningsstyrevalget.

Nærmere bestemmelser om bortfall av bruksrett er gitt i § 2-6.

Bruksrett faller bort når jordbruksdriften legges ned eller eiendommen

p.g.a

reduksjon av arealet mister karakter av å være jordbruk.

Det er opp til allmenningsstyret å avgjøre om en eiendom har mistet

bruksretten

. Etter §

2-6 tredje ledd bortfaller bruksretten først når

allmenningsstyret har fattet avgjørelse om det

og eieren av vedkommende

eiendom er underettet om avgjørelsen

Dersom vilkårene etter

§ 2

-6 første ledd foreligger har allmenningsstyret plikt

til å treffe

avgjørelse om bortfall av bruksrett

Lovverket forutsetter m.a.o. at

allmenningsstyrene nå foretar en reell vurdering m.h.t. å klarlegge

bruksrettsspørsmålet for den enkelte bruksberettigede eiendom.

Allmenningsstyrets avgjørelse kan ikke påklages

og bruksberettigede

som er uenige i avgjørelsen må eventuelt angripe avgjørelsen

ved å reise søksmål

Reises det søksmål kan allmenningsstyret bestemme

at bruksretten består inntil spørsmålet er rettskraftig avgjort.

Den som utøver bruksretten for vedkommende eiendom er ansvarlig

overfor allmenningen for riktig betaling ved uttak av bruksrettsytelser

(§

Dersom allmenningsstyret finner

grunn til det kan ytelser fra allmenningen gjØres betinget av at

det stilles sikkerhet for riktig betaling

Eksempler kan være tildelinger

til notorisk insolvente personer

eller levering til forpaktere som

ikke vil ha samme oppfordring til å betale for ytelsene som en eier vil

ha av hensyn til senere ytelser fra allmenningen.

§ 2-8 gir allmenningstyret hjemmel til å beslutte de begrensninger i

bruksrettsutØvelsen som er nødvendige for å opprettholde allmenningens

yteevne

(

første ledd), eller av hensyn til naturmiljø og friluftsliv

(

kan gjelde for et angitt tidsrom eller inntil videre

Departementet antar

at det særlig i forhold til fjellskogarealer og vernskogbelter vil

være viktig for allmenningsstyret å ha en slik hjemmel. Bestemmelsen

gir allmenningsstyret

vide

fullmakter til å regulere bruksrettsutØvelsen

ut fra ulike hensyn. Allmenningsstyret må imidlertid ikke

forskjellsbehandle de bruksberettigede i forbindelse med slike reguleringer.

2.2 Forvaltning og administrasjon

De sentrale bestemmelsene om forvaltning og administrasjon av

bygdeallmenningene er gitt i lovens kap. 3. Kapitlet har bestemmelser

om allmenningsstyrets sammensetning, dets myndighet og oppgaver,

om skogbruksplan, allmenningsbestyrer, bruksregler, regnskap

og revisjon og årsmøte. En del av bestemmelsene avløser tidligere

lovgivning om disse spørsmålene, en del bestemmelser har tidligere

ikke vært lovfestet og enkelte bestemmelser er helt nye. Ut

over bestemmelsene i kap. 3 finnes en rekke bestemmelser om allmenningsstyrets

forskjellige oppgaver og myndighetsområder

spredt omkring i loven.

2.2.1 Allmenningsstyrets sammensetning, oppgaver og myndighet

Lovens § 3-1 første ledd slår fast at ansvaret for forvaltningen av en

bygdeallmenning ligger til allmenningsstyret. Noe myndighet er likevel

lagt til årsmøtet, jfr. § 3-14 (valg av allmenningsstyre og valgkomite,

fastsettelse av godtgjørelse til allmenningsstyrets medlemmer,

og oppnevnelse av revisorer og godtgjørelse til disse). Videre har allmenningsbestyreren

myndighet til å forestå skogens forstlige behandling

og drift innenfor rammen av skogbruksplanen. For øvrig

ligger forvaltningen av allmenningen til allmenningsstyret.

Allmenningsstyret skal bestå av fra 3 til 7 medlemmer. Antallet

skal fastsettes i bruksreglene for allmenningen, jfr. § 3-7 bokstav a.

Allmenningsstyet er beslutningsdyktig når flertallet av medlemmene

møter, men allmenningsstyre med 3 medlemmer er likevel bare

beslutningsdyktig når alle møter. Dersom stemmetallet er likt gjør

lederens stemme utslaget. Styret velger selv leder og nestleder for to

år om gangen.

Allmenningsstyret har plikt til å føre møtebok for styrets forhandlinger.

Møteboken skal oppbevares på betryggende måte. Dette gjelder

også eldre møtebøker.

Lovens § 3-1 siste ledd har bestemmelser om ansattes rett til representasjon

i allmenningsstyret. Bestemmelsene er utformet på samme

måte som de tilsvarende bestemmelsene i selskapslovgivningen,

bl.a. aksjelovens

8-17. I allmenning som de siste tre regnskapsår har

hatt mer enn 30 ansatte i gjennomsnitt kan to tredjedeler av de ansatte

kreve å få velge ett styremedlem med varamedlem

I allmenninger

med mer enn 50 ansatte i gjennomsnitt de siste tre regnskapsår kan

flertallet av de ansatte kreve en tredjedel, og minst to av styreplassene.

De ansattes representanter er gitt uttalerett i alle spørsmål som

behandles i styret

og er gitt stemmerett i alle spørsmål som ikke gjelder

bruksrettsforhold

Med bruksrettsforhold siktes her til spørsmål

som i første rekke berører de eiendoms

- og bruksberettigede ,

f.eks.

tildeling av bruksrettsytelser

bortfall av bruksrett osv.

I allmenninger hvor industridelen er skilt ut som eget selskap vil

de ansatte ha representasjonsrett etter vedkommende selskapslov,

og bygdeallmenningslovens bestemmelser får ikke anvendelse for

denne delen av virksomheten.

Departementet tar sikte på å fastsette nærmere bestemmelser om

de ansattes valg av representanter til allmenningsstyrene, og vil

komme tilbake til dette senere.

Hovedregelen om allmenningsstyrets oppgaver og myndighet

fremgår av lovens

3-2. Første ledd slår fast at allmenningsstyret representerer

både eier

- og bruksrettsinteressene ,

og at styret har til

oppgave å forvalte allmenningen i samsvar med lovens bestemmelser,

bruksreglene og skogbruksplanen

Dette gjelder uansett om allmenningen

eies av samtlige bruksberettigede eller om det er en

mindre del av de bruksberettigede som ikke også er eiere.

Første ledd angir videre det som skal være allmenningsstyrets p

mære siktemål ved forvaltningen av allmenningen

nemlig å opprettholde

allmenningen som en fellesressurs for de eiendoms

og bruksberettigede

så langt ikke annet

er særskilt bestemt

Bestemmelsen er gitt helt generell virkning,

og må anses å være i overensstemmelse med gjeldende rett slik denne

har utviklet seg frem til nå.

Allmenningsstyret har som det fremgår av ovenstående vide fullmakter

og et stort ansvar når det gjelder avgjørelser med hensyn til

forvaltningen av allmenningen og spørsmål som vedrører det enkelte

bruks bruksrett og tildeling av bruksrettsytelser

Enkelte unntak er

nevnt ovenfor - årsmøtet er gitt en viss begrenset myndighet

og allmenningsbestyreren

er gitt myndighet til å forestå skogens forstlige

behandling og drift

For øvrig ligger altså all myndighet hos allmenningsstyret.

Allmenningsstyrets avgjørelser kan ikke påklages

hverken til departementet

eller noe annet organ

Allmenningsstyrene er ikke offentlige

forvaltningsorganer og forvaltningslovens bestemmelser om

klageadgang m.v. får ikke anvendelse

Bruksberettigede eller andre

som berøres av allmenningsstyrets avgjørelser er derfor henvist til å

reise sak for de ordinære domstoler

eventuelt kreve skjønn etter bestemmelsene

om dette i § 6-11.

De mest sentrale oppgaver for allmenningsstyret er å:

- treffe avgjørelse om salg og bortfeste av grunn

jfr. § 1-2

- avgrense bruksrettens innhold

jfr. § 2-2

- føre bruksrettsregister og manntall

, jfr. §§ 2-

5 og 4-8

- treffe avgjørelse om bortfall av bruksrett

jfr. § 2-6

- treffe avgjørelse om begrensninger i bruksrettsutØvelsen

jfr. § 2-8

- ansette almenningsbestyrer

jfr. § 3-5

- sørge for utarbeidelse av skogbruksplan

jfr. § 3-6

- utarbeide bruksregler

jfr. § 3-7

- føre regnskap for ailmenningens økonomiske virksomhet,

jfr. § 3-10

- benytte eventuelt overskudd

dvs. det overskudd som fremkommer

etter at de ordinære bruksrettsytelser er tildelt

etter retningslinjene

i § 3-12

- innkalle og lede årsmøtet

jfr. § 3-13

- forvalte bruksretten og fordele bruksrettsytelser etter bestemmelsene

i lovens kap. 5 til 8

Videre ligger det til allmenningsstyret å forhandle frem en avtale

om sammenslåing av allmenningen med en annen allmenning der

forholdene ligger til rette for dette

, jfr. § 1-

5. Det er også opp til allmenningsstyret

å ta stilling til om ervervet eiendom skal innlemmes

i allmenningen

jfr. § 1-6.

Når det gjelder grunndisponeringstiltak

(§

1-2) har Stortinget under

sin behandling av loven uttalt at det bør gis nærmere bestemmelser

om gjennomføringen av slike tiltak i allmenninger der kretsen av

eiendoms

- og bruksberettigede ikke er sammenfallende .

Stortinget

er av den oppfatning at de eiendomsberettigede bruksrettshavere

skal ha gitt sin tilråding i saker om vesentlige grunndisponeringstiltak,

før allmenningsstyret tar sin avgjørelse. Departementet vil komme

tilbake til dette spørsmålet ved en senere anledning.

2.2.2 Allmenningsbestyreren

Lovens utgangspunkt er at det skal være en fast ansatt og skogbruksutdannet

allmenningsbestyrer i hver allmenni

n jfgr. § 3-5. Departementet

kan likevel etter forslag fra allmenningsstyret bestemme

at dette ikke er nødvendig

Allmenningsbestyreren skal ansettes

av allmenningsstyret

Ansettelse og eventuell oppsigelse av bestyrer

skal ikke lenger godkjennes av departement

e Ktravet til skogbruksutdannelse

kan fravikes.

Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder, og har ansvaret

for skogens forstlige behandling og

d Friuftnksjonen som

daglig leder er ikke tidligere lovregule

r tmen samsvarer med praksis

i de fleste allmenninger

Eventuell uenighet mellom allmenningsbestyreren

og allmenningsstyret

, om arbeids-

og ansvarsfordeling og

om skogfaglige forhol

,d forutsettes det blir løst intern.

t Slike spØrsmål

kan ikke lenger forelegges departementet for avgjørelse.

Allmenningsbestyreren skal være styrets sekre

t æogr har både

rett og plikt til delta på møtene

Han har videre rett til å uttale seg i

alle saker som behandles

Når styret behandler saker som gjelder bestyrerens

egne tjenesteforhold kan styret likevel bestemme at bestyreren

ikke skal være til stede.

Loven bestemmer at allmenningsstyret skal utarbeide instruks for

stillingen

Ikke alle allmenninger har dette nå, og departementet har

i samråd med Norsk Almenningsforbund og Norsk Almenningsbestyrerforening

nedsatt en arbeidsgruppe som er gitt i oppdrag å utarbeide

«normalinstruks »

som kan tilpasses forholdene i den enkelte

allmenning.

2.2.3 Skogbruksplan

Lovens § 3-6 bestemmer at det til enhver tid skal være en skogbruksplan

for drift og skjøtsel av skogen i allmenning

e Anllmenningsstyret

og allmenningsbestyreren har sammen ansvaret for at

skogbruksplan blir utarbeidet

Departementets godkjennelse er ikke

lenger nødvendig

men departementet er gitt hjemmel til å fastsette

en frist for når skogbruksplan skal forelig

g oeg til å sørge for utarbeidelse

av slik plan for allmenningens regning hvis fristen ikke

overholdes

For at departementet skal være i stand til å ivareta denne

kontrollfunksjonen er det nødvendig at skogbruksplanene fortsatt

sendes til departementet.

Planen skal inneholde de nødvendige opplysninger om skogen og

en plan for avvirkninger og investeringe

r Det stilles ikke krav om at

det utarbeides ett samlet plandokumen

,t ettersom det kan være

og en mer kortsiktig rullerende plan for avvirkning og

tuelt å la plangrunnlaget omfatte en ressursregistrering med relativt

lang varighet

investeringer

Kravet om nødvendige opplysninger om skogen innebærer

at det må utarbeides et bestandsinndelt kart over de produktive

skogområdene

og gis opplysninger om det enkelte bestand og

hele skogen.

Nødvendige bestandsopplysninger vil normalt være area

l hogstklasse,

bonitet, stående kubikkmasse

alder, treslag, tetthet og tiltaksbehov.

Hensynet til friluftsliv og naturmiljø skal være innarbeidet

i forslagene til behandling av det enkelte bestand

I vernskog må

behandlingsforslagene tilpasses reglene i lov om skogbruk og skogvern

(

2.2.4 Bruksregler

Lovens § 3-7 bestemmer at det skal fastsettes bruksregler for forvaltning

og bruk av allmenningen

Bruksreglene skal ikke stride mot

bestemmelsene i loven

og vil være bindende for allmenningsstyret

og de eiendoms

og bruksberettigedenår de er godkjent av departementet

Det gis m.a.o. et stort spillerom

for tilpassning av bruksreglene til forholdene i den enkelte allmenning.

Bruksreglene skal utarbeides av allmenningsstyret og skal godkjennes

av departementet

, jfr. § 3-

8. Godkjente bruksregler er som

nevnt bindende og skal legges til grunn for forvaltning og administrasjon

av allmenningen

ved siden av bestemmelsene i loven og

eventuelle forskrifter som kommer til.

Allmenningsstyrets utkast til bruksregler skal legges ut til gjennomsyn

for de eiendoms

og bruksberettigede, før bruksreglene sendes

departementet for godkjennelse

De uttalelser som måtte komme

inn skal sendes departementet sammen med utkastet til bruk

regler. Dersom departementet nekter å godkjenne bruksreglene går

de omstridte bestemmelser ut, medmindre allmenningsstyret går

med på å endre dem i tråd med departementets forslag. For å sikre at

allmenningene har bruksregler som omhandler de spørsmål som er

nevnt i § 3-7 bokstav a til d er departementet gitt hjemmel til å endre

eller fastsette slike regler av eget tiltak.

Allmenningsstyret plikter å kunngjøre godkjente bruksregler for

de eiendoms- og bruksberettigede på betryggende måte, jfr. § 3-9.

Bruksreglene trer i kraft fire uker etter kunngjøringen. Allmenningsstyret

har videre plikt til å sørge for at bruksreglene gjennomgås og

eventuelt revideres minst hvert 20. år.

De nåværende bruksregler vil fortsette å gjelde inntil nye bruksregler

er godkjent og kunngjort, jfr. § 9-5. Paragrafen pålegger videre

allmenningsstyret å utarbeide utkast til nye bruksregler for allmenningen

innen fem år etter lovens ikrafttredelse. Som nevnt innledningsvis

vil loven tre i kraft fra 1. januar 1993. Utkast til nye bruksregler

skal dermed være utarbeidet innen utgangen av 1997.

Departementet har i samråd med Norsk Almenningsforbund og

Norsk Almenningsbestyrerforening nedsatt en arbeidsgruppe som

skal utarbeide utkast til en mål for bruksregler etter det nye lovverket.

2.2.5 Årsmøtet

Nærmere bestemmelser om årsmøtets sammenkalling, oppgaver

og myndighet er gitt i lovens §§ 3-13 og 3-14. Årsmøtet skal holdes av

de eiendoms- og bruksberettigede hvert år, innen utgangen av april

måned. Ut over at det skal gis tre ukers varsel sier ikke loven noe

konkret om hvordan årsmøtet skal innkalles, bare at dette kan gjøres

på den måten som har vært vanlig i distriktet. Utleggelsen av årsmøtedokumentene

skal kunngjøres på betryggende måte. Det er ikke

bestemt hvor årsmøtedokumentene skal legges ut, men også dette

forutsettes gjort på betryggende måte, f.eks. ved utleggelse på allmenningens

kontor og om nødvendig ett eller flere andre steder hvor

dokumentene lett kan nås.

Senest samtidig med at dokumentene legges ut til gjennomsyn

skal de sendes departementet som har rett til å la seg representere på

møtet, uten stemmerett.

I § 3-14 nr. 1 til 6 er årsmøtets oppgaver listet opp. Egentlig beslutningsmyndighet

har årsmøtet kun når det gjelder valg av allmenningsstyre

og valgkomite, fastsettelse av godtgjørelse til styrets medlemmer,

oppnevnelse av revisorer og fastsettelse av godtgjørelse til

disse. Uttalelser fra årsmøtet er av veiledende karakter og binder ikke

allmenningsstyret. Er årsmøtet kritisk til allmenningsstyrets forvaltning

av allmenningen, avgjørelser i bruksrettsspørsmål e.l., kan

utskifting av styret bare skje gjennom ordinært valg annet hvert år.

Styret kan f.eks. ikke kastes ved at det stilles mistillitsforslag på årsmøtet.

2.3 Valg av allmenningsstyre

Allmenningsvalgloven av 1936 oppheves når bygdeallmenningsloven

trer i kraft og valg av allmenningsstyre skal heretter gjennomføres

som flertallsvalg på årsmøtet, etter bestemmelsene i lovens

kap. 4.

Valget skal tilrettelegges av en valgkomite, som vil være valgt på

det foregående årsmøtet. Valgkomiteens viktigste oppgave blir å foreslå

kandidater til styret og å lede valget under årsmøtet. Videre kan

det legges til valgkomiten å fremme forslag til honorar for styrerepresentantene.

Valgkomiteens forslag til kandidater skal legges ut til gjennomsyn

sammen med de

øvrige

årsmØtedokumentene. Motforslag kan stilles

av enhver bruksberettiget innen 2 uker før årsmøtet.

Som en nødvendig overgangsordning er det bestemt i kgl.res. av

13. november 1992 at allmenningsstyrene skal fremme forslag til

medlemmer i valgkomiteen for valg på årsmøtet i 1993. Allmenningsstyrene

bør sørge for at de personer som foreslås valgt inn i den første

valgkomiteen etter det nye lovverket samlet sett avspeiler ulike interesser

i allmenningen. I mange allmenninger er allmenningsstyrene

i dag satt sammen ut fra historiske, geografiske eller andre forhold

som har dannet grunnlag for en fordelingsnøkkel. Departementet

ber om at allmenningsstyrene har dette i tankene når forslag på

medlemmer til valgkomite blir utarbeidet.

Det første valg på allmenningsstyrer etter den nye valgordningen

skal holdes på årsmøtet i 1994. Lovens § 4-5 foreskriver at hele allmenningsstyret

skal velges nytt ved første valg etter lovens ikrafttredelse.

Hensynet til kontinuitet i styret må da ivaretas ved at valgkomiteen

foreslår gjenvalg av hele eller deler av styret, eventuelt ved at

de stemmeberettigede foreslår gjenvalg gjennom motforslag. I overgangsfasen

mellom ny og gammel valgordning vil derfor ansvaret for

kontinuitet i styret ligge hos de eiendoms- og bruksberettigede selv.

Stemmeberettigede ved valget er de eiendoms- og bruksberettigede,

med det unntak som fremgår av bestemmelsen om ansattes rett

til å velge representanter etter § 3-1. Den som er stemmeberettiget er

i utgangspunktet også valgbar til styret, forutsatt at vedkommende

er foreslått på foreskreven måte.

Valg skal holdes hvert annet år. Funksjonstiden for styrets medlemmer

er 4 år. Det skal ved hvert valg velges halvparten av det antall

styremedlemmer som er fastsatt i bruksreglene, slik at det blir en

viss kontinuitet i styret. Plikt til å motta valg har alle valgbare personer,

med mindre det foreligger særskilte grunner for å kreve seg fritatt.

Slike grunner er at vedkommende på valgdagen vil være fylt 65

år, eller at vedkommende ved utløpet av inneværende valgperiode

vil ha fungert som styremedlem i fire år.

Manntallet skal legges ut til gjennomsyn og utleggelsen skal kunngjøres.

Det kan klages over manntallet og klagen skal behandles av

allmenningsstyret snarest mulig. Allmenningsstyrets avgjørelse av

klagen kan ikke påklages videre.

Loven innfører den nyordning at det kan avgis to stemmer for hver

bruksberettiget eiendom. For anvendelse av de to stemmene er det

gitt nærmere regler i lovens § 4-2. Departementet vil komme tilbake

til valgbestemmelsene i et eget rundskriv senere.

2.4 De enkelte bruksrettene

De bruksretter som reguleres i loven er retten til trevirke (virkesretten)(

kap. 5), retten til seter og beite (kap. 6), retten til jakt og fangst

(kap. 7) og retten til fiske (kap. 8).

2.4.1 Virkesretten

Virkesretten omhandles i lovens kapittel 5. I henhold til § 5-1 har

eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning rett til trevirke

til dekning av eiendommens jordbruksmessige behov. Virkesretten

omfatter virke til oppføring og vedlikehold av våningshus og

driftbygninger, og til gjerder og hesjer m.v. Når det gjelder innholdet

i begrepet «jordbruksmessig behov» vises det til det som er sagt

ovenfor om lovens § 2-2.

I de allmenninger der den bruksberettigede selv kan drive ut virke

(enkeltmannsdrift) kan avvirkningen bare foretas etter tildeling fra

allmenningsstyret og utvisning av allmenningsbestyreren (§ 5-2). I de

aller fleste bygdeallmenninger drives virket ut for allmenningens

regning (fellesdrift), og de bruksberettigede gis adgang til å kjøpe virke

med et prisavslag tilsvarende rotverdien (virkesrabatt). Dette fordi

bruksrett til trevirke i utgangspunktet gir den bruksberettigede

rett til gratis tømmer på rot. Det den bruksberettigede da skal betale

for ved fellesdrift er de omkostninger allmenningen har ved å drive

ut og eventuelt videreforedle virket.

I allmenninger der det utøves enkeltmannsdrift kan de bruksberettigede

pålegges å betale avgift i forhold til tildelt kvantum (§ 5-3).

Avgiften skal dekke skogavgift etter skogbruksloven, og i tillegg allmenningsstyrets

utgifter i forbindelse med utvisningen. Utgifter til

nødvendig skogkultur kan også dekkes ved denne avgiften, sålangt

skogavgiftsmidlene og offentlige tilskudd ikke er tilstrekkelige. Videre

kan en tilleggsavgift pålegges til andre nødvendige investeringer.

Også tilleggsavgiften skal stå i forhold til tildelt kvantum virke.

Dersom det er ønskelig å endre driftsform kan dette gjøres etter de

nærmere bestemmelser i § 5-4. Beslutning om endring av driftsform

som utøves ved lovens ikrafttredelse skal godkjennes av departementet.

I § 5-6 slås fast at tildelt virke skal behandles forsvarlig, og benyttes

innen rimelig tid, ut fra en konkret vurdering. Videre plikter de

bruksberettigede å anvende virket til det formål som er forutsatt ved

tildelingen. Virket kan ikke anvendes til andre formål eller selges

uten etter samtykke fra allmenningsstyret. Selges bygninger det er

benyttet bruksrettsvirke til, eller som det er gitt tilskudd til etter

§ 5-5, skal allmenningsstyret underrettes. Unntak fra dette gjelder

når bygningen selges sammen med den bruksberettigede eiendom,

eller del av denne, eller det er gått 25 år eller mer mellom mottagelsen

av virket og salget.

Ved overtredelse av bestemmelsene om plikt til å hogge kun etter

tildeling og utvisning, og bestemmelsene om behandlingen av tildelt

virke, kan tildelingen omgjøres og virket kreves tilbake eller tilskudd

refundert, jfr. § 5-7. Ved salg av virke eller andre sterkt kritikkverdige

forhold, kan allmenningsstyret nekte ny tildeling i inntil 5 år.

I tilfelle brann eller annen skade skal det i utgangspunktet ikke gis

utvisning, virkesrabatt eller tilskudd dersom bygningene har vært

fullverdiforsikret, jfr. § 5-8. Har bygningene vært forsikret etter en lavere

verdi gjelder det samme for den del av gjenoppføring eller utbedring

som dekkes av forsikringssummen. I bruksreglene for allmenningen

kan det imidlertid fastsettes nærmere regler for bruksrettsytelser

ved gjenoppbygging eller utbedring etter brann eller annen

skade.

For nedlagte seterhus og andre bygninger som ikke tjener noe aktuelt

jordbruksmessig behov, kan virkesretten i utgangspunktet ikke

nyttes. Allmenningsstyret kan likevel samtykke i at virkesretten utØves

til vedlikehold når det er muligheter for at bygningene senere

vil kunne tjene et jordbruksmessig behov eller når vernehensyn tilsier

det, jfr. § 5-9. Med vernehensyn siktes det særlig til de antikvariske

verneinteresser som ofte knytter seg til eldre seter og gårdsbebyggelse.

Hvis det oppstår uenighet mellom allmenningsstyret og den

bruksberettigede om bebyggelsen er verneverdig, bør allmenningsstyret

avklare dette med kulturminnemyndighetene.

Virkesretten omfatter også virke til oppføring og vedlikehold av

føderådsbygninger. Det er imidlertid et vilkår at eiendommens jordbruksmessige

behov tilsier slik bolig, jfr. § 5-10. Dette må forstås slik

at eiendommen må være av noen størrelse, uten at det lar seg gjøre å

antyde noe bestemt areal. Det kan ikke kreves at gårdsdriften er

eneste levevei for familien(e). I bruksreglene kan det fastsettes nærmere

bestemmelser om størrelse og standard på de føderådsbygninger

det gis ytelser til. Det kan imidlertid ikke settes faste arealgrenser

for når virke til føderådsbygning kan kreves.

Dersom en eiendom har driftsbygninger som er innrettet på eller

planlagt for vesentlig større produksjon enn eiendommens fdrgrunnlag

gir forutsetninger for, kan virkesretten etter

5-11 bare utøves for

en forholdsmessig del av oppføring og vedlikehold

svarende til behovet

ved jordbruksmessig drift på eiendommen.

2.4.2 Seter og beitere

Retten til

seter

og beite i bygdeallmenning omhandles i lovens

kap. 6

. §

6-1 gir eiendom med tilliggende bruksrett rett til beite med

så stor besetning som kan vinterfØs på eiendommen

Allmenningsstyret

kan i henhold til paragrafens annet ledd samtykke i at det

beites med større besetning

forutsatt at dette kan skje uten vesentlig

skade for skogen eller for andre bruksberettigede.

I den grad det er beite i allmenningen som ikke utnyttes av de

bruksberettigede

kan allmenningsstyret gi andre jordbrukere adgang

til å gjøre bruk av dette

(§

6-2). De nærmere vilkår for slik beitebruk

fastsettes i avtale mellom allmenningen og vedkommende jordbrukere

, jfr. § 3 -

7 bokstav b, som sier at dette er noe

bruksreglene skal inneholde bestemmelser om. Beiteordning kan gå

ut på inndeling av beitet i felt

, fastsettelse av beitetider ,

begrensninger

i antallet beitedyr av forskjellige slag innen de enkelte beitefelt

og organisert tilsyn og sanking m.v. Bestemmelsens oppregning av

hva beiteordningen kan gå ut på er ikke uttømmende. Finner allmenningsstyret

det nødvendig med tiltak for å unngå beiteskader, kan

begrensninger i beiteadgangen også fastsettes etter

§8 2som gir en

generell hjemmel for bruksrettsbegrensninger.

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning har også

rett til å få utvist seter etter bestemmelsene i § 6-4, når seter er nødvendig

for driften av eiendommen

Seter kan utvises til en bruksberettiget

alene, eller til flere sammen

Hvorvidt det i det enkelte tilfelle

vil være mest rasjonelt å utvise enkeltmannsseter

eller om flere skal

henvises til å drive seter sammen

avgjøres av allmenningsstyret. Loven

sier ikke at fellesseter skal prioriteres foran enkeltmannsseter,

men allmenningsstyret forutsettes å prioritere de reelle bruksbehov

og det vil normalt tilsi fellesseter

Også for utvisning av seter gjelder

at utvisningen må kunne skje uten skade for skogen. Utvisningen

må heller ikke hindre hensiktsmessig inndeling og utnyttelse av

beitet.

Utvises seter til felles bruk for flere skal adgangen til å være med i

prinsippet være åpen for alle

(§

6-5). Allmenningsstyret kan gjøre del-

tagelse i fellesseter betinget av at vedkommende eiendom oppgir seter

den allerede har. Også jordbrukere uten bruksrett kan gis adgang

til være med på anlegg av fellesseter

når det ikke skjer til fortrengsel

for bruksberettigede

De nærmere vilkår fastsettes i avtale.

Utvist rett til seter vil falle bort etter bestemmelsene i § 6-6, dersom

seterdrift ikke er kommet i gang innen fem år etter utvisningen. Den

bruk som iverksettes skal være i overensstemmelse med de opplysninger

som er gitt i søknaden, og de vilkår som fastsettes ved utvisning

(«opptatt »)

i tråd med forutsetningene,

vil eventuelt bortfall reguleres av bestemmelsene i § 6-7. Paragrafens

bokstav a og c inneholder nokså selvsagte bortfallsgrunner; henholdsvis

oppgivelse uten forbehold og bortfall av bruksrett for den

eiendom seterretten ligger til. Etter bokstav b faller retten også bort

når setra i et sammenhengende tidsrom av 20 år ikke har vært i bruk

til å dekke det jordbruksmessige behov

Dette innebærer at bruk av

setra til andre formål enn de jordbruksmessige ikke hindrer at 20-

årsfristen løper

Det skal for ordens skyld understrekes at det ikke er

selve seterretten som bortfaller

bare retten til ett konkret seterbol.

Den bruksberettigede vil kunne få utvist seter igjen senere

dersom

vilkårene i § 6-4 er oppfylt

Vedkommende vil riktignok ikke ha krav

på å få utvist seter på samme sted som tidligere.

Dersom rett til opptatt seter er falt bort etter § 6

7 bokstav a eller b,

gir § 6

-8 eieren av seterhuset rett til å ha dette stående som f,

ø srå lenge

huset vedlikeholdes på forsvarlig måte. Det stilles som vilkår at

huset fremdeles tilhører den bruksberettigede eiendommen, og at

det opprettes festekontrakt med allmenningen

I allmenninger med

et større antall fester bør det benyttes standardkontrakter.

Retten omfatter en passende tomt når dette ikke hindrer andre

bruksberettigedes utnyttelse av setervollen

Hva som i det enkelte

tilfelle er en passende tomt blir det opp til allmenningsstyret å avgjøre.

Hvis andre bruksberettigede kan tenkes å nyttiggjøre seg setervollen

kan allmenningsstyret begrense tomten til et punktfeste,

eventuelt innta bestemmelser i kontrakten om at det ikke er adgang

til å sette opp gjerde.

Dersom tradisjonell seterdrift er uaktuell på setervollen kan f.eks.

hensynet til bevaring av et variert kulturlandskap tilsi at en lar festet

omfatte hele eller deler av setervollen. Allmenningsstyret må i slike

tilfelle kunne stille som vilkår at festeren hindrer setervollen fra å gro

igjen

eller sette andre betingelser som ivaretar de landskapsinteresser

som knytter seg til seterområdet.

Senere utvidelse av bebyggelsen

salg eller bortleie av seterhuset

kan bare finne sted med samtykke fra allmenningsstyret. Ved salg av

seterhus til fritidsformål skal det opprettes ny festekontrakt mellom

allmenningsstyret og den nye eieren. Allmenningsstyret gis derved

muligheten til å stille andre vilkår i festekontrakter overfor personer

uten eiendom med bruksrett eller annen tilknytning til bygdelaget.

Festekontrakten kan - og bør i de fleste tilfelle - begrenses til punktfeste,

selv om den bruksberettigede (selgeren) festet et større tomteareal

rundt bebyggelsen. Dog kan hensyn til kulturlandskapet tilsi at

det medtas en passende tomt også i slike tilfelle.

For øvrig gir loven partene stor grad av frihet til å fastsette vilkårene

i festekontrakter. Nærmere regler om innholdet i kontraktene kan

også gis i bruksreglene, jfr. § 3-7 bokstav e. Videre kan det fastsettes

regler om hvordan det skal forholdes med bygninger når utvist rett

bortfaller etter § 6-6, eller når bruksrett bortfaller, jfr. § 6-7 bokstav c.

Allmenningsstyret vil i tilfelle være bundet av slike bestemmelser.

Selges seterhus til en annen bruksberettiget kan allmenningsstyret

samtidig overføre retten til seteren til den nye eieren, under forutsetning

av at vilkårene for rett til seter i § 6-4 er oppfylt, jfr. § 6-9. Tilsvarende

gjelder rett som er falt bort etter §§ 6-6 og 6-7, med mindre

annet er bestemt i bruksreglene. Ved bortfall av utvist rett etter § 6-6

kan allmenningsstyret pålegge eier av bygninger m.v. å overføre disse

til annen eiendom som får seg overført retten til vedkommende seter.

Lovens § 6-10 slår fast at allmenningsstyret kan utvise egnede områder

til oppdyrking eller kulturbeite, når dette kan skje uten skade

for skogen eller andre bruksberettigede. Utvisning av dyrkingsjord

og kulturbeite er ikke noe de bruksberettigede uten videre har krav

på i kraft av bruksretten, men er noe som det kan søkes om og hvor

de nærmere vilkår fastsettes i avtale. Overføring av slik rett kan ikke

skje uten tillatelse av allmenningsstyret.

Dersom noen bruksberettiget mener at vilkårene for en utvisning,

en tillatelse eller en avtale/festekontrakt ikke er tilstede, kan vedkommende

kreve spørsmålet avgjort ved skjønn, jfr. § 6-11. Skjønn

kan således kreves vedr. allmenningsstyrets avgjørelser om beite

med utvidet besetning (§ 6-1 annet ledd), tillatelse til at andre enn de

bruksberettigede utnytter ledig beite (§ 6-2), utvisning av se(§te 6r -4

annet ledd), utvisning av dyrkingsjord eller kulturbeite (§ 6-10 første

ledd) og bortfeste av tomt til seterhus (§ 6-8 første ledd annet punktum).

2.4.3 Jakt,

fangst og fiske

Retten til jakt, fangst og fiske i bygdeallmenning er omhandlet i lovens

kap. 7 og 8. Retten er i bygdeallmenningene knyttet til den

«egentlige» bruksrett, dvs. at det bare er eierne av eiendommer med

tilliggende bruksrett, samt visse andre personer med tilknytning til

disse eiendommene, som kan utøve retten, jfr. §§ 7-1 og 8-1. Dette er

klart forskjellig fra statsallmenningene hvor retten har mer karakter

av å være allemannsrett, jfr. fjellovens §§ 23 og 28. Allmenningsstyret

kan likevel bestemme at også andre personer skal gis adgang til jakt

og fangst, og at det skal være alminnelig adgang til å fiske med krok i

allmenningen.

Retten til jakt og fangst omfatter som før småvilt, jfr. § 7-1. Retten

til fiske omfatter i utgangspunktet fiske med krok uten faststående

redskap, jfr. § 8-2.

Bestemmelsene gir allmenningsstyret adgang til å beslutte at allmenningen

skal inngå i et felles viltområde (§ 7-3), og videre at det

kan inngås driftsavtale med (§ 7-4) eller avtale om bortleie av jakten

(§ 7-5) til organisasjon som har som formål å fremme jakt og viltpleie.

Driftsavtaler kan inngås for inntil fem år om gangen og bortleie kan

skje for ett år om gangen. For bortleie gjelder at slik avtale ikke kan

utelukke fra jakt en bruksberettiget som protesterer mot ordningen.

Allmenningsstyret kan også beslutte at allmenningen skal inngå i

felles fiskeområde (§ 8-4), inngå driftsavtale (§ 8-5) og leie bort fiske i

allmenningen (§ 8-6). Også for bortleie av fiske gjelder at bruksberettiget

som protesterer mot dette ikke kan utelukkes fra å utøve retten.

Flere av bestemmelsene om jakt, fangst og fiske forutsetter at allmenningsstyret

innhenter uttalelse fra de lokale vilt- eller fiskerinemnder.

Dette gjelder §§ 7-5 om bortleie av jakt, 7-6 om bruksregler

for forvaltningen av jakt og fangst, 8-5 om felles fiskeområde, 8-6 om

bortleie av fiske og 8-7 om bruksregler for forvaltningen av fiske.

Departementet gjør oppmerksom på at lov om viltet av 29. mai

1981 nr. 38 og den nye laksefisk- og innlandsfiskloven av 15. mai 1992

nr. 47 fra 1. januar 1993 legger forvaltningen av vilt og fisk til «kommunen

». Dette innebærer at nemndene blir kommunale og at kommunene

vil stå fritt til å organisere forvaltningen av vilt og fisk, f. eks.

i egne nemnder eller overføre forvaltningen til annen nemnd eller utvalg.

Enhver, også bruksberettiget, som vil drive jakt, fangst eller fiske i

allmenningen plikter å løse jakt- eller fiskekort.

Vederlaget fastsettes av allmenningsstyret og tilfaller allmenningskassen.

3. HOVEDINNHOLDET I LOV OM SKOGSDRIFT M.V. I

STATSALLMENNINGENE

Denne loven inneholder bestemmelser om Statens skogforvaltnings

og allmenningsstyrenes administrasjon av skogsdriften og virkesretten

i statsallmenningene, herunder bestemmelser om innholdet

i virkesretten. Loven skal gjelde ved siden av fjelloven, som har

nærmere bestemmelser om administrasjon og utøvelse av de øvrige

bruksretter i statsallmenningene; seter og beiterett, og retten til jakt,

fangst og fiske.

Statsallmenningsloven vil bli forvaltet dels av Landbruksdepartementet

og dels av Statsskog SF, etter nærmere delegasjonsbestemmelser.

Statsallmenningsloven har 4 kapitler. Kap. 1 inneholder bestemmelser

om forvaltning og administrasjon. Kap. 2 har bestemmelser

om virkesretten, som i stor utstreknig er de samme som i bygdeallmenningsloven.

Kap. 3 har bestemmelser om valg av allmenningsstyre.

Lovens kap. 4 inneholder en del forskjellige bestemmelser,

bl.a. om adgangen til å gjøre begrensninger i bruksrettsutØvelsen,

om utarbeidelse av skogbruksplan og fordeling av fjellovinntektene.

3.1 Virkesrett

Bestemmelsene om virkesrett i statsallmenning er gitt i lovens

kap. 2. Bestemmelsene svarer innholdsmesig i stor utstrekning til

bestemmelsene om bruksrett i bygdeallmenninglovens kap. 2, og bestemmelsene

om virkesrett i bygdeallmenningslovens kap. 5. Dette

innebærer at vilkårene for virkesrett, for virkesrettens innhold, for

bruk og behandling av virket m.v. er de samme. Departementet finner

det derfor ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse spørsmålene

her, men viser til det som er sagt foran om bygdeallmenningsloven.

Bortfall av virkesrett reguleres av lovens § 2-6. Vilkårene for bortfall

er de samme som etter bygdeallmenningsloven. Det er imidlertid

forskjeller mellom de to lovene når det gjelder behandlingen av

spørsmålet om bortfall av virkesrett. Etter statsallmenningsloven

skal spørsmålet avgjøres av allmenningsstyret og departementet i

fellesskap. For endelig avgjørelse kreves det enighet mellom allmenningsstyret

og departementet, samt at eieren av vedkommende eiendom

er underrettet om avgjørelsen. Oppnås ikke enighet kan både

allmenningsstyret og departementet kreve avgjort ved dom om vilkårene

foreligger.

Til forskjell fra de fleste bygdeallmenningene utøves virkesretten i

statsallmenningene ved enkeltmannsdrift, etter tildeling fra allmenningsstyret

og utvisning fra Statens skogforvaltning. Loven åpner i

§ 2-9 for at fellesdrift eller annen driftsform innføres av departementet,

såfremt de virkesberettigede gis adgang til kjøp av virke med et

prisavslag som tilsvarer rotverdien. Det er også et vilkår for endring

av driftsformen at mer enn halvparten av de virkesberettigede ved

avstemning slutter seg til det.

Også statsallmenningsloven åpner for fastsettelse av begrensninger

i bruksrettene av hensyn til allmenningens yteevne, eller av hensyn

til naturmiljø og friluftsliv, jfr. § 4-1. Beslutningen om slike begrensninger

tas av Statens skogforvaltning, med samtykke fra allmenningsstyret

og fjellstyret. Dersom instansene ikke kommer frem

til enighet om dette spørsmålet skal det avgjøres av departementet.

Loven gir enhver bruksberettiget adgang til å påklage skogforvaltningens

avgjørelse til departementet. Bruksrettsbegrensninger skal

kunngjøres på hensiktsmessig måte, og trer i kraft fire uker etter

kunngjøringen hvis ikke et senere tidspunkt er angitt i kunngjØringen.

3.2 Forvaltning og administrasjon

Mellom stats- og bygdeallmenningene er det grunnleggende forskjeller

når det gjelder eierforhold, styringsorganer og kompetansefordeling.

I bygdeallmenningene er det bare ett styringsorgan, allmenningsstyret,

som velges av de eiendoms- og bruksberettigede. I

statsallmenningene er det to styringsorganer for bruksrettene; allmennings

styret og fjellstyret. Allmenningsstyret velges av og blant

de virkesberettigede, og har den myndighet som statsallmenningsloven

tillegger det. Fjellstyret velges av kommunestyret og har den

myndighet og de oppgaver det er tillagt i fjelloven. I tillegg er Statens

skogforvaltning tillagt en rekke oppgaver i loven. Ut over dette har

staten som grunneier den rådighet over statsallmenningene som kan

utøves uten å komme i konflikt med bruksrettene.

De sentrale bestemmelsene om forvaltning og administrasjon er

gitt i lovens kap. 1. Kapitlet har bestemmelser om Statens skogforvaltnings

rolle, om allmenningsstyrets sammensetning, myndighet

og oppgaver, om allmenningskasse, fond og regnskap og om årsmøtet

og dets saker og myndighet. Bestemmelsene samsvarer i det vesentlige

med de ordninger som praktiseres i dag, men spørsmålene

har til nå ikke vært lovregulert.

3.2.1 Statens skogforvaltning

I henhold til lovens § 1-1 forvaltes skogsdriften i statsallmenningene

av Statens skogforvaltning i samråd med allmenningsstyret, jfr.

§ 1-3, og etter de retningslinjer som fastsettes av departementet. Med

Statens skogforvaltning menes her Statsskog SF (etter 1. januar

1993) med underliggende distriktskontorer.

Statens skogforvaltnings oppgaver i statsallmenningene knytter

seg først og fremst til gjennomføring av drifter og anlegg, salg av virke,

skogkultur og skogpleie

blinking og fordeling av bruksrettsvirke,

faglig rådgivning overfor allmenningsstyrene og de bruksberetti=

gede m.v. Skogforvaltningen skal også føre regnskap for allmenningsfondet

fastsettelsen av

bruksrettsbegrensninger og utarbeidelse av skogbruksplan.

3.2.2 Allmenningsstyrets sammensetni

Lovens § 1-2 slår fast at det i statsallmenninger med virkesrett

knyttet til jordbrukseiendommer skal være et allmenningsstyre,

med mindre departementet på anmodning fra et flertall av de virkesberettigde

har bestemt noe annet

Allmenningsstyret skal bestå av

fra 3 til 7 medlemmer

Antallet skal fastsettes i bruksreglene jfr.

§ 2-17 bokstav b. Allmenningsstyret er beslutningsdyktig når flertallet

av medlemmene mØter, men styre med 3 medlemmer er bare beslutningsdyktig

når alle møter

. Ved likt

stemmetall gjør lederens

stemme utslaget.

Allmenningsstyret har plikt til å føre møtebok for styrets forhandlinger

og har til oppgave å ivareta deres felles interesser i forhold

til virkesretten

Allmenningsstyret skal avgi uttalelse i spørsmål

som skal forelegges det etter statsallmenningsloven eller annet lovverk

Styret har videre rett til å uttale seg

i alle spørsmål av betydning for virkesretten

Departementet eller

Statens skogforvaltning kan derfor ikke foreta disposisjoner av betydning

for virkesretten uten at allmenningsstyret er gitt anledning

til å uttale seg.

I § 1-3 tredje ledd er allmenningsstyrets beslutningsmyndighet

nærmere avgrenset

Allmenningsstyret har, innen rammen av lov og

bruksregler

alminnelig myndighet til å avgjøre spørsmål på vegne

av de virkesberettigede med bindende virkning for disse

Spørsmål

allmenningsstyret kan avgjøre er bruken av allmenningskassens

midler

(§

1-4), tildeling av virke (§ 2-7), fastsettelse av avgifter etter

§ 2-8 og omgjøring av tildelinger og krav om at virke leveres tilbake

etter

2-11. Sammen med Statens skogforvaltning skal allmenningsstyret

.a. utarbeide bruksregler (§§ 2-17 og 2-

18). Allmenningsstyret

skal videre sammen med departementet avgjøre spørsmålet om tilståelse

eller bortfall av bruksrett, jfr. § 2-21.

Avgjørelser allmenningsstyret tar kan ikke påklages, hverken til

departementet eller noe annet organ, jfr. § 1-3 siste ledd. Heller ikke

allmenningsstyrene i statsallmenningene er offentlige organer, og

forvaltningslovens bestemmelser om klageadgang m.v. får ikke anvendelse.

Virkesberettiget som er uenig i styrets avgjørelser må derfor

reise sak for de ordinære domstoler. Avgjørelser allmenningsstyret

tar sammen med departementet om tilståelse eller bortfall av virkesrett

kan heller ikke påklages, jfr. § 2-21 første ledd siste setning.

3.2.3 Skogbruksplan

Også for statsallmenningene er det krav om at det til en hver tid

skal foreligge en skogbruksplan, jfr. lovens § 4-3. Kravet til innholdet

i planen er det samme som i bygdeallmenningslovens § 3-6. Det vises

derfor til det som er sagt foran under pkt. 2.2.3. om dette. Statens

skogforvaltning er ansvarlig for at skogbruksplan utarbeides, og at

dette skjer i samråd med allmenningsstyret og fjellstyret.

3.2.4

Bruksregler

Lovens §§ 2-17, 2-18 og 2-19 har nærmere bestemmelser om hva

bruksreglene skal inneholde, hvordan de skal utarbeides og om forholdet

mellom bruksregler og vedtekter etter fjelloven.

Bestemmelsene i § 2-17 om bruksreglenes innhold er utformet på

samme måte som i bygdeallmenningsloven, men begrenser seg til

forhold knyttet til virkesretten. Første ledd bokstavene a til e sier hva

bruksreglene skal ha bestemmelser om, annet ledd bokstavene f til n

sier hva bruksreglene i tillegg kan inneholde av bestemmelser. Oppregningen

er ikke uttømmende, jfr. at det etter bokstav n også kan

gis bestemmelser om andre forhold det anses hensiktsmessig å regulere

i bruksreglene.

Bruksreglene skal utarbeides av allmenningsstyret og Statens

skogforvaltning i fellesskap, og skal godkjennes av departementet.

Godkjente bruksregler er bindende, og skal legges til grunn for forvaltning

og administrasjon av allmenningen og utøvelse av virkesretten

ved siden av lovens bestemmelser.

Før bruksreglene sendes departementet skal de legges ut til gjennomsyn

for de virkesberettigede i fire uker. Eventuelle uttalelser

som kommer inn skal sendes departementet sammen med bruksregelutkastet.

Nektes godkjennelse går de omstridte bestemmelser ut

av bruksreglene med mindre allmenningstyret går med på å endre

dem i tråd med departementets forslag. For å sikre at bruksreglene

får bestemmelser om forhold nevnt i § 2-17 bokstav a til e kan departementet

foreta nØdvendige endringer i utkastet.

Allmenningsstyret, Statens skogforvaltning og departementet er

pålagt å sørge for at bruksreglene ikke kommer i strid med vedtekter

etter fjellovens § 14. Lovens § 2-19 foreskriver at spØrmål som berører

forholdet til slike vedtekter eller som ellers har betydning for de rettigheter

som utøves etter fjelloven, skal avklares med fjellstyret. Er

det uenighet mellom instansene om et spørsmål skal reguleres av

vedtekter eller bruksregler må dette avgjøres av departementet.

3.2.5

ÅrsmØtet

Bestemmelser om årsmøtet og dets saker og myndighet er gitt i lovens

§§ 1-5 og 1-6. Utgangspunktet er at årsmøte skal holdes hvert år

innen utgangen av april måned, men det kan bestemmes i bruksreglene

at årsmøte bare holdes hvert annet år i forbindelse med valg av

allmenningsstyre. Loven foreskriver at møtet skal kunngjØres på betryggende

måte med minst tre ukers varsel. Senest tre uker før årsmøtet

skal allmenningsstyrets årsmelding, regnskap, sakliste, og annet

hvert år valgkomiteens forslag til styremedlemmer og varamedlemmer,

legges ut til gjennomsyn. Også utleggelsen skal kunngjØres,

og det vil være hensiktsmessig at dette skjer sammen med kunngjøringen

av selve årsmøtet. Det er ikke bestemt hvor årsmØtedokumentene

skal legges ut, men dette forutsettes gjort på betryggende

måte ved utleggelse ett eller flere steder hvor dokumentene lett kan

nås.

Departementet har rett til å være representert på årsmøtet, uten

stemmerett.

Årsmøtets oppgaver og myndighet er omhandlet i § 1-6. På samme

måte som i bygdeallmenningene har årsmøtet begrenset myndighet.

Egentlig beslutningsmyndighet har årsmøtet bare når det gjelder

valg av allmenningsstyre og fastsettelse av godtgjørelse for styrets

medlemmer, samt spørsmålet om revisjon av allmenningskassens

midler. Uttalelser fra årsmøtet er ellers kun av veiledende karakter

og binder ikke allmenningsstyret. Utskiftninger i styret kan bare

skje gjennom ordinært valg, og ikke f.eks. gjennom mistillitsforslag

på årsmøtet.

3.3 Valg av allmenningsstyre

Bestemmelsene om valg av allmenningsstyre i lovens kap. 3 er nesten

identiske med valgbestemmelsene i bygdeallmenningslovens

kap. 4. Det vises derfor til det som er sagt om valg foran i pkt. 2.3.

Den eneste forskjellen er at departementet i § 3-1 gis myndighet til å

bestemme at også virkesrett begrenset til spesielle behov i forbindelse

med seterdrift o.l. kan gi stemmerett.

3.4 Delegasjon

I kgl. res. av 13. november 1992 er den myndighet lovene legger til

departementet lagt til Landbruksdepartementet. Den myndighet

som i lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene er lagt til departementet

kan delegeres videre til Statskog SF, og departementet vil

komme tilbake til dette i egne delegasjonsbestemmelser.

4. HOVEDINNHOLDET I LOV OM OPPHEVELSE AV OG ENDRINGER

I GJELDENDE LOVGIVNING OM ALLMENNINGER

M.V.

Ved denne loven oppheves all eldre allmenningslovgivning, med

unntak av fjelloven. Dette innebærer bl.a. at Norske Lovs bestemmelser

om allmenninger fra 1687 ikke lenger skal gjelde. Men som

det er forutsatt i lovens forarbeider vil dette ikke rokke ved allmenningenes

og bruksrettenes rettslige stilling.

Når loven trer i kraft vil bruksrettsspØrsmålene i privatallmenninger

ikke lenger være lovregulert. I endrings- og opphevelseslovens

pkt. II er det imidlertid bestemt at departementet i nødvendig utstrekning

kan gi bestemmelser om valg av styreorgan for bruksretten

i slike allmenninger, og om hvilken myndighet og funksjon slike

styreorgan skal ha.

Når det gjelder utøvelsen av retten til jakt, fangst og fiske i bygdeallmenningene

er bestemt at reglene om dette skal stå i bygdeallmenningslovens

kapitler 7 og 8.

5. AVSLUTNING

Departementet tar sikte på å revidere denne oversikten over innholdet

i de nye allmenningslovene med noen tids mellomrom. Innspill

til slike revisjoner, og spørsmål i tilknytning til rundskrivet kan

for bygdeallmennigene rettes til:

Skoginspektøren for bygdeallmenningene

Landbruksdepartementet, Skogavdelingen,

Postboks 8007 Dep., 0030 Oslo i

og for statsallmenningene til:

Statsskog SF, 7800 Namsos (etter 1. januar 1993)

Landbruksdepartementet, Skogavdelingen.

Oslo, 30. november 1992.

Vedlegg 2

Allmenningslovene

1. Lov om bygdeallmenninger.

KAPITTEL 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER

§ 1-1 (bygdeallmenning)

Bygdeallmenning er allmenning hvor eiendomsretten tilligger

minst halvparten av de jordbrukseiendommer som fra gammel tid

har bruksrett i allmenningen.

Retter i bygdeallmenningene i kraft av særlig hjemmel går ikke

inn under loven.

§ 1-2 (salg og bortfeste)

Med de unntak som er nevnt i denne paragraf og i § 6-8, kan bygdeallmenningsgrunn

ikke selges eller festes bort.

Det kan selges eller festes bort parseller av bygdeallmenning til:

a) Oppdyrking, herunder dyrking av kulturbeite, til formål som

nevnt i lov av 18. mars 1955 nr. 2 om tilskiping av jordbruk (jordlova)

§ 1 annet ledd bokstavene a og b.

b) Formål som står i forbindelse med driften av allmenningen eller

med virksomhet som allmenningen deltar i.

c) Fremme av allmennyttige tiltak innen det bygdelag allmenningen

tilligger.

d) Tomter for oppføring av boliger og fritidshus. Som hovedregel

kan slike tomter bare festes bort, og bare i særlige tilfelle selges.

Når det er truffet vedtak om ekspropriasjon av grunn fra en bygdeallmenning,

kan salg foretas uavhengig av begrensningene i annet

ledd, for så vidt avståelsen ikke i vesentlig grad medfører innskrenkninger

i bruksrettene, eller det gis samtykke fra eierne av de eiendommer

hvis tilliggende bruksrett vesentlig innskrenkes.

§ 1-3

(pantsettelse)

Bygdeallmenningsgrunn kan ikke pantsettes.

Sagbruk og andre faste anlegg som en bygdeallmenning eier eller

er medeier i, kan likevel pantsettes. Ved pantsettelsen kan det medtas

en passende tomt.

§ 1-4 (jordskifte)

Bygdeallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i lov

av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 2 første ledd bokstavene

b og e.

Grenser mellom bygdeallmenning og statsallmenning, mellom

bygdeallmenninger, og mellom bygdeallmenning og annen tilstøtende

eiendom, kan klarlegges, oppmerkes og beskrives etter reglene i

jordskiftelovens §§ 88 og 89.

For øvrig får jordskiftelovens bestemmelser ikke anvendelse på

bygdeallmenninger, bortsett fra § 33 annet ledd om beiteordning.

§ 1-5 (sammenslåing)

Eierne av jordbrukseiendommer med tilliggende bruksrett kan

ved avstemning beslutte å slå flere bygdeallmenninger sammen. For

sammenslåing kreves to tredjedels flertall av de avgitte stemmer i

hver av de allmenningene det gjelder. Bestemmelsene i §§ 4-1 og 4-2

gjelder tilsvarende.

Før avstemningen må det foreligge en avtale mellom allmenningene

om de viktigste spørsmål i forbindelse med sammenslåingen, og

et av departementet godkjent utkast til bruksregler for den sammenslåtte

allmenningen. Avtalen og utkastet til bruksregler må være

gjort kjent for de bruksberettigede senest fire uker før avstemningen

holdes.

§ 1-6 (ervervet eiendom)

Ervervet eiendom kan innlemmes i bygdeallmenning ved å la tinglyse

en erklæring undertegnet av allmenningsstyret om at eiendommen

for fremtiden skal være undergitt de bestemmelser som gjelder

for bygdeallmenninger.

Ervervet eiendom som ikke innlemmes i allmenningen forvaltes

etter samme regler som denne, men anses for øvrig ikke som allmenningsgrunn.

Med hensyn til skogoppsyn og skogavgift gjelder for slike

eiendommer samme regler som for allmenningen.

§ 1-7 (forkynnelser m.v. i allmenningssaker)

Forkynnelser for et større eller et ubestemt antall bruksberettigede

i en bygdeallmenning kan foretas ved kunngjøring i Norsk Lysings

blad, uten at de enkelte bruksberettigede navngis. I tillegg skal

kunngjøring foretas lokalt på hensiktsmessig måte med henvisning

til fullstendig kunngjøring i Norsk Lysingsblad.

Det må uttrykkelig angis at kunngjøringen trer istedenfor ordinær

forkynnelse, og at forkynnelse ikke blir foretatt på annen måte. Medfører

forkynnelsen at en frist begynner å løpe, skal også tidspunktet

for fristens utløp angis. Fristen regnes fra dato for første kunngjøring

i Norsk Lysingsblad, med tillegg av syv dager.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for varsel om

bevisopptak etter tvistemålslovens § 223 første ledd, meddelelse om

oppfriskning etter samme lovs § 347 annet ledd, og for øvrig for andre

underretninger til parter i forbindelse med rettergang.

§ 1-8 (forliksklage og

stevning, anvendelse av rettsmidler)

Når et større eller et ubestemt antall bruksberettigede i en bygdeallmenning

skal innklages for forliksrådet eller stevnes for retten,

kan forliksklagen eller stevningen lyde på de bruksberettigede i allmenningen

uten angivelse av navn.

Ved forkynnelse av forliksklagen eller stevningen gjelder § 1-7 tilsvarende.

Fristen for tilsvar til stevning skal i dette tilfelle ikke settes

kortere enn fire uker fra kunngjøringen, medregnet tillegget på syv

dager i § 1-7 annet ledd.

Ved anvendelse av rettsmidler (anke, kjæremål, oppfriskning,

gjenopptagelse) mot bruksberettigede som nevnt i første ledd gjelder

bestemmelsene i denne paragraf tilsvarende, slik at de ordinære

rettsmiddelfrister alltid forlenges med syv dager, jfr. § 1-7 annet ledd.

KAPITTEL 2. BRUKSRETT I BYGDEALLMENNING

§ 2-1 (vilkår for bruksrett)

Bruksrett i bygdeallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen

det bygdelag som fra gammel tid har utøvd bruksrett i allmenningen.

Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket

areal

§ 2-2 (bruksrettens innhold)

Eier av eiendom med tilliggende bruksrett kan bare utøve retten til

dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten

skal kunne utøves på en måte som til enhver tid er i samsvar med rasjonell

bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene.

Gjenopptas jordbruksdriften på en eiendom hvor bruksretten er

falt bort etter første ledd nr. 1, gjelder § 2-1 tilsvarende`for ny bruksrett.

Bortfall av bruksrett etter denne paragraf inntrer først når allmenningsstyret

har truffet avgjørelse om dette, og eieren av vedkommende

eiendom er underrettet om avgjØrelsen. Allmenningsstyret har

plikt til å treffe avgjørelse som nevnt når vilkårene etter første ledd

foreligger. Blir det reist søksmål om avgjØrelsen, kan allmenningsstyret

bestemme at bruksretten skal bestå inntil spørsmålet er rettskraftig

avgjort.

§ 2-7 (betaling for ytelser)

Den som utøver bruksretten er ansvarlig overfor allmenningen for

riktig betaling av allmenningsytelsene. Ytelsene kan om nØdvendig

gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig betaling.

§ 2-8 (begrensninger i utøvelsen av bruksrettene)

Bruksrett i bygdeallmenning skal ikke være til hinder for at allmenningsstyret

beslutter og iverksetter slike begrensninger i utøvelsen

av bruksrettene som anses nødvendige for å opprettholde allmenningens

yteevne.

Begrensninger som nevnt i første ledd kan også gå ut på fredning

av deler av allmenningen mot bestemte slags bruk, eller begrensninger

i utøvelsen av bruksrettene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv.

Begrensninger i utøvelsen av bruksrettene etter første og annet

ledd kan gjelde for et angitt tidsrom eller inntil videre.

Allmenningsstyret skal besørge at begrensninger i utøvelsen av

bruksrettene blir kunngjort for de bruksberettigede på hensiktsmessig

måte. Begrensningene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort,

hvis ikke et senere ikrafttredelsestidspunkt er angitt i kunngjØringen.

KAPITTEL 3. FORVALTNING OG ADMINISTRASJON

§ 3-1 (allmenningsstyret)

Forvaltningen av en bygdeallmenning ligger til allmenningsstyret.

Allmenningsstyret skal bestå av fra tre til syv medlemmer. Antallet

styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes i bruksregler for den

enkelte allmenning, jfr. § 3-7. Allmenningsstyret er beslutningsdyktig

når flertallet av medlemmene møter. Allmenningsstyre med tre

medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmene

møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget.

Allmenningsstyret velges etter bestemmelsene i kapittel 4. Styret

velger selv leder og nestleder for to år om gangen.

Det skal føres møtebok for allmenningsstyrets møter. Møteboken

skal oppbevares på betryggende måte.

I bygdeallmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig

har hatt flere enn 30 ansatte, kan to tredjedeler av de ansatte kreve at

ett styremedlem og ett varamedlem velges av og blant de ansatte.

I allmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt

flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en

tredjedel, dog minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer

velges av og blant de ansatte. De ansattes styrerepresentanter har

rett til å uttale seg i alle saker som behandles av allmenningsstyret,

og har stemmerett i saker som ikke gjelder bruksrettsforhold.

§ 3-2 (allmenningsstyrets oppgaver og myndighet)

Allmenningsstyret representerer både eierinteressene og bruksrettsinteressene

i allmenningen, og har til oppgave å forestå forvaltningen

av allmenningen i samsvar med lover, bruksregler og skogbruksplan.

Forvaltningen skal ha som alminnelig siktemål å opprettholde

allmenningen som en fellesressurs for de eiendomsberettigede

og bruksberettigede, og dernest til beste for bosetting, næringsvirksomhet,

naturmiljø og friluftsliv ellers i det bygdelag allmenningen

ligger til.

Allmenningsstyret har myndighet til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse

med allmenningens forvaltning og drift, så langt ikke annet

er særskilt bestemt, og likeledes spørsmål om bruksrett.

Allmenningsstyrets avgjørelser kan ikke påklages.

§ 3-3

(fullmakt)

Allmenningsstyret kan i bestemte saker gi styrets leder sammen

med allmenningsbestyreren eller ett av styrets medlemmer fullmakt

til å opptre på styrets vegne.

§ 3-4

(fellesstyre)

For bygdeallmenninger som naturlig hører sammen eller som tidligere

har vært en allmenning, og hvor det i forbindelse med delingen

eller på annen måte er opprettholdt fellesbruk uavhengig av de

nye allmenningsgrenser, kan det etableres et fellesstyre til administrasjon

av slik fellesbruk. Beslutning om etablering av et fellesstyre

treffes av de allmenningsstyrer som spørsmålet berører. Ordningen

forutsetter tilslutning fra alle de allmenninger som inngår i det felles

bruksområde, og opphører hvis ett av allmenningsstyrene beslutter

å tre ut.

Fellesstyret består av lederne og nestlederne i de respektive allmenningsstyrene

, jfr. § 3-

2 annet ledd.

Fellesstyret skal sørge for at det i den enkelte allmennings bruksregler

så vidt mulig blir fastsatt ens bestemmelser om utøvelse av fellesbruken.

§ 3-5

Med mindre departementet etter forslag fra allmenningsstyret bestemmer

noe annet

skal det for hver bygdeallmenning være en fast

ansatt allmenningsbestyrer.

Allmenningsbestyreren ansettes av allmenningsstyret

Vedkommende

skal ha utdannelse i skogbruk

med mindre stillingen krever

andre kvalifikasjoner

I slike tilfelle kan departementet kreve at en

skogbruksutdannet person skal ha ansvaret for skogens forstlige

behandling og drift.

Allmenningsbestyreren er allmenningens daglige leder

Allmenningsbestyreren

har myndighet til på egen hånd å forestå skogens

forstlige behandling og drift innen rammen av skogbruksplanen, jfr.

§ 3-6. For øvrig er allmenningsbestyreren underlagt allmenningsstyret.

Instruks for stillingen skal utarbeides av allmennngsstyret.

Allmenningsbestyreren er allmenningsstyrets sekretær

og har rett

og plikt til å delta i styremøter og årsmøter. Bestyreren har rett til å

uttale seg i alle saker som blir behandlet

I saker som gjelder bestyrerens

egne tjenesteforhold kan allmenningsstyret bestemme at bestyreren

ikke skal være til stede under behandlingen.

§ 3-6

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel

av skogen i en bygdeallmenning

Skogbruksplanen skal inneholde

nødvendige opplysninger om skogen, og en plan for avvirkning

og investeringer

Hensynet til naturmiljø og friluftsliv skal være innarbeidet

i planen.

Allmenningsstyret og allmenningsbestyreren er ansvarlige for at

skogbruksplan blir utarbeidet.

Departementet kan overfor den enkelte bygdeallmenning fastsette

en frist for når skogbruksplan skal foreligge

og forestå utarbeidelse

av slik plan for allmenningens regning hvis fristen ikke overholdes.

§ 3-7 (bruksregler)

Det skal fastsettes bruksregler om forvaltning og bruk av allmenningen

jfr. § 6-3.

e) Nærmere regler om jakt og fang

,s jftr. § 7-6 første ledd,

og om fiske

som nevnt i § 8-7 for såvidt allmenningen disponerer fiskerett.

d) Bestemmelser om frister i forbindelse med utøvelse av virkesrett,

og om hva søknader om tildeling av ytelser må inneholde.

Bruksreglene kan dessuten inneholde:

e) Bestemmelser om hvordan det skal forholdes med bygninger m.v.

når bruksretten er falt bort eller en opptatt rett er falt bort, jfr.

jfr. § 3-

1 annet ledd.

b) Nærmere regler om beitebruk

Bruksreglene må ikke stride mot loven her.

Bruksreglene skal inneholde:

a) Bestemmelse om antall medlemmer og varamedlemmer i allmenningsstyret

§ 6-8.

f) Regler om prisavslag ved kjøp av trevirk

(veirkesrabatt )

når det er

innført fellesdrift for allmenningen, jfr.

§4 ,5 og eventuelt om tilskudd

ved bruk av trebesparende materialer i stedet for trevirke

fra allmenningen.

g) Nærmere vilkår for ytelser til gjenoppbygging og utbedring av

bygninger etter brann m.v., j

.f r§

5-8 annet ledd.

h) Nærmere bestemmelser om disponering av oversk

u jfdr.d § 3-12.

i) Nærmere regler om refusjon av allmenningsytelser, jfr. § 5-7.

j) Regler om motorisert ferdsel, jfr. lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel

i utmark og vassdrag § 10.

k) Bestemmelser om størrelse og standard på føderådsbygninger

som det gis ytelser til oppføring og vedlikehold av, jfr. § 5-10.

1) Nærmere bestemmelser om avgift

e jfrr. § 5-3.

m) Bestemmelser om at visse spørsmål skal avgjøres ved avstemning

blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede.

n) Andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved bestemmelser

i allmenningens bruksregler.

§ 3-8

Bruksregler utarbeides av allmenningsstyre

t og skal godkjennes

av departementet. Godkjente bruksregler er bindende for allmenningsstyret

og de eiendomsberettigede og bruksberettig

e odge legges

til grunn for forvaltning og administrasjon av allmenningen og

for utøvelse av bruksrettene ved siden av bestemmelsene i denne lov.

Før bruksreglene sendes departementet til godkjennelse, skal et

utkast ha vært utlagt til gjennomsyn for de eiendomsberettigede og

bruksberettigede i fire uker, etter forutgående kunngjøring om utleggelsen.

Uttalelser som kommer inn, sendes departementet sammen

med utkastet til bruksregler.

I den utstrekning godkjennelse blir nektet, utgår vedkommende

bestemmelser av bruksreglene, hvis ikke allmenningsstyret går med

på å endre dem overensstemmende med departementets forslag. Departementet

kan av eget tiltak foreta slike endringer som kreves til

oppfyllelse av bestemmelsene i § 3-7 annenledd bokstavene a til d.

Departementet kan også av eget tiltak fastsette bruksregler til oppfyllelse

av de nevnte bestemmelser dersom allmenningsstyret ikke

etterkommer pålegg om å utarbeide utkast til bruksregler overensstemmende

med fØrste og annet ledd innen en fastsatt frist.

§ 3-9

(kunngjøring, ikrafttredelse og endring av

bruksregler)

Bruksregler som er utarbeidet og godkjent overensstemmende

med § 3-8 skal allmenningsstyret besørge kunngjort for de eiendomsberettigede

og bruksberettigede. Bruksreglene trer i kraft fire uker

etter at de er kunngjort.

Bestemmelsene i § 3-8 og i denne paragrafs førsteledd gjelder tilsvarende

ved endring av bruksregler.

Bruksreglene skal gjennomgås og eventuelt endres minst hvert 20.

år.

§ 3-10

(allmenningskasse,

regnskap)

For hver bygdeallmenning

skal det være en allmenningskasse.

Allmenningsstyret skal føre regnskap over allmenningens økono

miske

virksomhet. For allmenninger som driver regnskapspliktig

virksomhet gjelder lov av 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v.

(regnskapsloven). For andre allmenninger fastsetter departementet

hvilke regler som skal gjelde for regnskapsførselen. For alle bygde

allmenningene

skal det i særskilte merknader til årsregnskapet gis

opplysninger om avsatte midler til skoginvesteringer, med angivelse

av hva som er brukt og hva midlene er brukt til.

3-11 (revisjon)

Årsmøtet velger revisor, som ska

vlære

registrert eller statsautorisert

i henhold til reglene i lov av 14. mars 1964 nr. 2 om revisjon og revisorer.

Til revisor kan også velges et selskap som driver revisjonsvirksomhet.

I tillegg til revisor som nevnt i første ledd kan årsmøtet velge en re-

visor blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede

Denne skal

være skogbrukskyndig.

Revisorene som velges må ikke stå

noe avhengighetsforhold til

allmenningsstyret eller noen av dets medlemmer.

Departementet kan etter forslag fra årsmøtet godkjenne andre revisjonsordninger.

§ 3-12 (disponering av overskudd)

Allmenningskassens overskudd skal benyttes til beste for allmenningen

og de eiendomsberettigede og bruksberettigede

etter allmenningsstyrets

nærmere bestemmelse og etter følgende retningslinjer:

a) Det avsettes først tilstrekkelig med midler til sikring og forbedring

av allmenningen

med sikte på en best mulig utnyttelse av

produksjonsmulighetene og dekning av de eiendomsberettigedes

og bruksberettigedes fremtidige behov

herunder ved innkjøp av

eiendom hvor dette kan være aktuelt.

b) Det kan avsettes midler til igangsetting

opprettholdelse og eventuelt

utvidelse av foredlingsvirksomhet og forretningsvirksomhet

i tilknytning til allmenningens drift.

c) Det kan avsettes midler til ulike tiltak knyttet til naturmiljø og friluftsliv.

d) Det kan avsettes midler til rabatt- og bidragsordninger.

e) Det kan avsettes midler til fond for spesielle formål.

f) Det kan bevilges tilskudd til allmennyttige formål innen allmenningsbygdelaget.

g) Det kan med departementets samtykke foretas utdeling av kontantutbytte.

For øvrig kan overskuddet disponeres innenfor rammen av vanlig

forretningsmessig drift.

§ 3-13 (årsmøte)

Årsmøte skal holdes av de eiendomsberettigede og bruksberettigede

hvert år innen utgangen av april måned

Møtet sammenkalles på

den måten som har vært vanlig i distriktet

, med minst tre ukers var

sel.

Allmenningsstyrets årsmelding og regnskap skal, sammen med sakliste

for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer

og varamedlemmer

(jfr. § 4-7 ),

legges ut til gjennomsyn for

de eiendomsberettigede og bruksberettigede senest tre uker før årsmøtet

holdes og med kunngjøring om utleggelsen

Nevnte dokumen-

ter skal

, senest samtidig med at de utlegges til gjennomsyn,

sendes

departementet

som har rett til å la seg representere på årsmøtet uten

stemmerett.

Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøt

e Mt øtet er

lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet.

For årsmØteforhandlingene og allmenningsstyrevalget skal det føres

en protokoll

som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av to

dertil valgte møtedeltagere.

§ 3-14

Årsmøtet skal:

1. Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og regnskap.

2. Avgi uttalelse til en orientering fra allmenningsstyret om planer

for kommende års virksomhet.

3. Velge allmenningsstyre og valgkomite etter bestemmelsene i

kapittel 4.

4. Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret.

5. Oppnevne revisorer for neste årsregnskap

for så vidt det ikke er

gitt slikt samtykke som nevnt i

§ 3-11 annet ledd,

og eventuelt

fastsette godtgjørelse for revisjonen.

6. Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse

til allmenningsstyret senest en uke før årsmøtet holdes,

har krevd behandlet.

7. Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret

med anmodning om uttalelse fra årsmøtet.

Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn valg

av allmenningsstyre og valgkomite og fastsettelse av godtgjørelse til

allmenningsstyrets medlemmer og eventuelt oppnevnelse og fastsettelse

av godtgjørelse til revisorene

Uttalelser fra årsmøtet er veiledende

og binder ikke allmenningsstyret.

§ 3-15 (revisjonsutvalg)

Årsmøtet kan velge et revisjonsutvalg på inntil fem medlemmer

blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede

Personer som er

medlemmer eller varamedlemmer av allmenningsstyret

eller som

ellers har spesiell tilknytning til allmenningsstyret eller revisorene,

er ikke valgbare.

Revisjonsutvalget skal fremlegge for neste årsmøte forslag til revisjonsordning

og eventuelt til oppnevnelse av revisorer

samt forslag

til godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret og eventuelt

for revisorene.

Revisjonsutvalget kan om nødvendig oppnevne midlertidige revisorer

for ett regnskapsår. Det skal i så fall omgående underrette allmenningsstyret

og departementet om oppnevnelsen og årsaken til

denne.

KAPITTEL

§ 4-1 (alminnelige regler om stemmerett)

Allmenningsstyre velges, med det unntak som fremgår av § 3-1

femte ledd, av og blant de eiendomsberettigede og bruksberettigede

i allmenningen. Bruksrett begrenset til spesielle behov i forbindelse

med seterdrift o.l., gir ikke den berettigede stemmerett.

§ 4-2 (stemmerettens innhold, stemmegivning og fu

tlill

m åa katvgi

stemme)

Det kan avgis to stemmer

for

hver eiendom bruksrett ligger til, enten

slik at den som alene har stemmerett kan avgi to stemmer, eller

slik at to som begge har stemmerett kan avgi hver sin stemme ved

fremmøte. Følgende regler gjelder for utøvelse av stemmeretten:

1. Ektefeller har begge stemmerett ved fremmØte. Det samme gjelder

samboere hvor begge har undertegnet erklæring til allmenningsstyret

om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede.

2. Eies den eiendom bruksretten ligger til i sameie mellom to personer,

har hver en stemme ved fremmøte. Ellers kan stemmeretten

utøves av en eller to av sameierne som fremlegger skriftlig fullmakt

gitt i henhold til reglene i lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige

§§ 4 til 7. For ektefeller som er sameiere gjelder nr. 1 ovenfor.

3. For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kommune, et selskap,

en stiftelse, en forening, et bo eller lignende, utøves stemmeretten

ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende.

4. For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren. med

mindre det overensstemmende med § 2-4 er avtalt at bruksretten

skal utøves av forpakteren, og det på valgdagen gjenstår minst to

år av forpaktningstiden. Når stemmeretten tilligger forpakteren

har også dennes ektefelle stemmerett i samsvar med nr. 1 ovenfor.

Stemmegivningen kan bare skje skriftlig på stemmesedler som utleveres

under årsmØtet. Stemmegivning ved fullmakt kan bare skje i

de tilfelle som er nevnt i første ledd nr. 2 og 3.

For umyndige personer utøves stemmeretten av vergen.

Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og

den umyndige har stemmerett, kan likevel vergen stemme både for

seg selv og den umyndige.

§ 4-3 (valgbarhet)

Valgbare som medlemmer og varamedlemmer av allmenningsstyret

er myndige personer som har stemmerett etter §§ 4-1 og 4-2, eller

som er sameiere i eiendom med tilliggende full bruksrett i allmenningen,

med følgende begrensninger:

1. Av flere personer som har stemmerett for en og samme eiendom,

er bare en valgbar.

2. En verge er ikke valgbar i egenskap av verge.

3. En forpakter med forpaktningsavtale som utløper i perioden er

ikke valgbar.

4. Stemmeberettigede som er fast bosatte utenfor allmenningsbygdelaget

er ikke valgbare.

§ 4-4 (bortfall av valgbarhet

i valgperioden, innkalling av varamedlem)

Hvis et medlem eller varamedlem av allmenningsstyret i lØpet av

valgperioden ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet, trer vedkommende

ut.

Varamedlem skal fortrinnsvis innkalles som stedfortreder for styremedlem

valgt for samme valgperiode som varamedlemmet selv, og

bare subsidiært for medlem valgt for en annen valgperiode.

§ 4-5 (tidspunkt

for valget, antall som skal

velges, funksjonstid)

Valg av allmenningsstyre holdes hvert annet år på årsmøtet. Funksjonstiden

for styrets medlemmer er fire år.

Det velges halvparten av det antall styremedlemmer som er fastsatt,

jfr. § 3-7 annet ledd bokstav a, og minst et tilsvarende antall varamedlemmer,

i det halvparten av de valgte trer ut hvert annet år.

Ved første gangs valg etter lovens ikrafttredelse, og når det skal velges

et større antall styremedlemmer og/eller varamedlemmer enn

tidligere, avgjøres det ved loddtrekning hvem av de nyvalgte som

skal tre ut etter to år. Er antallet et ulikt tall, trer den minste del ut

etter to år.

§ 4-6 (plikt

til å motta

valg, fritak)

Personer som er valgbare etter § 4-3 plikter å motta valg, med

mindre vedkommende enten vil være fylt 65 år på valgdagen, eller

ved utløpet av inneværende valgperiode vil ha fungert som medlem

av allmenningsstyret i fire år

Den som vil kreve seg fritatt, må melde

fra om dette til valgkomiteen innen tre uker fra utleggelsen av manntallet.

§ 4-7 (valgkomite

forslag på styremedlemmer og varamedlemmer,

motforslag)

Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomite på tre til fem medlemmer

som velges av de stemmeberettigede i forbindelse med styrevalget,

jfr. § 3

-14 første ledd nr.

3. Valgkomiteen velger selv sin leder.

Valgkomiteen skal fremme forslag på styremedlemmer og varamedlemmer

i det antall som skal velges, og forslag til medlemmer i

valgkomiteen.

Valgkomiteens forslag skal legges ut til gjennomsyn sammen med

de Øvrige årsmØtedokumenter

, jfr. § 3-

13 annet ledd. Eventuelle motforslag

kan innleveres valgkomiteen av enhver stemmeberettiget innen

to uker før valget avholdes, og skal være tilgjengelige for gjennomsyn

senest en uke før årsmøtet.

§ 4-8 (manntall)

Manntall over de stemmeberettigede utarbeides av allmenningsstyret.

Allmenningsstyret skal sørge for at manntallet legges ut til

gjennomsyn innen utgangen av januar måned i valgåret, og skal samtidig

kunngjøre utleggelsen.

§ 4-9 (klage over

Allmenningsstyret skal

behandle klagen snarest mulig, og senest innen en uke før valget.

Klageren

og i tilfelle de hvis stemmerett ellers berøres, gis skriftlig

underretning så snart avgjørelsen foreligger.

§ 4-10 (gjennomføring av valget)

Valg av allmenningsstyre foregår på følgende måte:

1. Det stemmes ved en og samme stemmeseddel på styremedlemmer

og varamedlemmer i det antall som skal velges. Alle stemmesedler

hvor minst en valgbar person står oppført

telles med.

2. Stemmer på personer som ikke er valgbare

settes ut av betraktning

ved valgoppgjøret. Er et navn ført opp flere ganger

regnes

det som oppført bare en gang. Er det på en stemmeseddel oppført

navn på flere valgbare personer enn det antall styremedlemmer

og varamedlemmer som skal velges, anses de overskytende navn

som står sist i rekkefølgen som ikke oppført.

3. Ved valgoppgjøret telles samtlige stemmer. De som har fått flest

stemmer er valgt til styremedlemmer. De som deretter har fått

flest stemmer er valgt til varamedlemmer.

4. 1 tilfelle av stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 4-11 (protokollføring)

Valgresultatet og de beslutninger som treffes i forbindelse med valget,

skal av valgkomiteens leder føres inn i årsmøteprotokollen, jfr.

§ 3-13 siste ledd.

§ 4-12 (omkostningene ved valget)

Samtlige omkostninger i forbindelse med valget dekkes av allmenningskassen.

KAPITTEL 5. VIRKESRETT

§ 5-1 (virkesrett)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1,

har rett til trevirke (virkesrett) til dekning av eiendommens jordbruksmessige

behov.

§ 5-2 (tildeling

og utvisning

ved enkeltmannsdrift)

Når de bruksberettigede selv er berettiget til å drive ut virke i allmenningen

(enkeltmannsdrift), kan avvirkning bare foretas etter tildeling

fra allmenningsstyret og utvisning av allmenningsbestyreren.

Virkningen av en gitt utvisning faller bort ett år etter at den ble

gjort kjent for den bruksberettigede, hvis ikke tidsfristen på grunn

av driftsforholdene eller av andre særlige grunner blir forlenget til to

år. Etter utløpet av fristen kan det utviste virket ikke felles uten at ny

utvisning er gitt. Felt virke som befinner seg i allmenningen eller på

opplagsplass som disponeres av allmenningen, og som den bruksberettigede

ikke har fjernet innen en gitt frist, kan allmenningsstyret

forføye over. Den bruksberettigede kan ikke som følge av slik forføyning

kreve betaling for hogst og fremdrift, og heller ikke refusjon av

betalte avgifter, jfr. § 5-3.

§ 5-3

(avgifter)

Når virkesrett utøves ved utvisning etter § 5-2, kan de bruksberettigede

pålegges å betale avgift i forhold til tildelt kvantum. Avgiften

skal dekke skogavgift etter lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skog-

vern kapittel VIII

samt allmenningsstyrets utgifter i forbindelse

med utvisningen og til nødvendig skogkultur for så vidt det ikke

dekkes av skogavgiftsmidler og offentlige tilskudd.

I den utstrekning det ikke på annen måte kan skaffes midler til

nødvendige investeringer

kan de bruksberettigede som får utvist

virke

også pålegges å betale en tilleggsavgift til slike investeringer i

forhold til tildelt kvantum.

§ 5-4 (andre driftsformer)

Allmenningsstyret kan beslutte at virkesrett i bygdeallmenning

skal utøves på annen måte enn etter

5-2. Før allmenningsstyret treffer

beslutning om dette, må de bruksberettigede ved avstemning ha

sluttet seg til ordningen med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer.

Det kan således bestemmes at virket skal drives ut og eventuelt

foredles for allmenningens regning

(fellesdrift ),

mot at de bruksberettigede

gis adgang til å kjøpe det virket de tilkommer med et prisavslag

som tilsvarer rotverdien

(

virkesrabatt).

Etter avstemning som nevnt i første ledd

kan allmenningsstyret

også treffe beslutning om andre driftsformer når det påses at de

bruksberettigede gis adgang til kjøp av virke på vilkår som nevnt.

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for overgang til annen

driftsform i bygdeallmenninger som på tidspunktet for lovens

ikrafttredelse praktiserer fellesdrift.

Ved avstemning etter denne paragraf gjelder bestemmelsene i

§§ 4-1 og 4

-2 vedrørende stemmerett ,

stemmegivning og fullmakt til å

avgi stemme.

Beslutning om endring av driftsform utøvet ved lovens ikrafttredelse

skal godkjennes av departementet.

§ 5-5 (tilskudd ved bruk av trebesparende materialer)

Allmenningsstyret kan yte tilskudd i penger til de bruksberettigede

ved bruk av materialer som erstatter virke fra allmenningen.

§ 5-6 (bruk og behandling

av mottatt virke

Mottatt virke må behandles forsvarlig

og skal benyttes innen rimelig

tid.

For øvrig plikter de bruksberettigede å anvende virke og andre

ytelser fra allmenningen til det formål som er forutsatt ved tildelingen.

Salg og enhver annen forføyning eller anvendelse til andre formål

uten etter samtykke fra allmenningsstyret er forbudt.

Før salg av bygninger som mottatt virke er benyttet til, eller som

det er gitt pengetilskudd til istedenfor virke

skal allmenningsstyret

underrettes

Dette gjelder likevel ikke når bygninger selges sammen

med den eiendom bruksretten ligger til eller en del av denne som

oppfyller vilkårene for bruksrett etter

2-1, og heller ikke hvis det er

gått 25 år eller mer fra ytelsen ble mottatt og til salget finner sted.

§ 5-7 (omgjøring av

tildeling ,

tilbakelevering, erstatning)

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 5-2 første ledd,

2§ 5annet

ledd annet punktum og

5-6, kan allmenningsstyret omgjøre tildeling

som er foretatt, og kreve virket tilbake eller virkesrabatt eller tilskudd

refundert

Verditap på virke som leveres tilbake kan vedkommende

bruksberettigede pålegges å erstatte hvis årsaken er at bestemmelsen

i § 5-6 første ledd ikke er iakttatt.

Ved salg av mottatt virke

eller hvor vedkommende bruksberettigedes

forhold ellers er sterkt kritikkverdig

kan allmenningsstyret, i

tillegg til de forføyninger som er nevnt i første ledd

nekte vedkommende

ny tildeling for et tidsrom av inntil fem år.

Ved salg av bygninger som nevnt i § 5-6 tredje ledd første punktum,

kan allmenningsstyret kreve refundert en forholdsmessig del

av bygningenes verdi på salgstiden

svarende til den del bruksrettsytelsen

representerer og avpasset etter hvor lang tid som er gått

siden ytelsen ble mottatt.

Tildelinger som ikke er mottatt når virkesretten faller bort etter

§ 2-6, anses som ikke gitt

Virke som på nevnte tidspunkt er mottatt,

men ikke benyttet

kan allmenningsstyret forføye over mot refusjon

av det vedkommende i tilfelle har betalt.

§ 5-8

(gjennoppføring og utbedring av bygninger etter brann eller

annen skade

forholdet til forsikring)

Det gis ikke utvisning

virkesrabatt eller tilskudd til bruk av trebesparende

materialer ved gjenoppføring eller utbedring av skadde

bygninger som har vært fullverdiforsikret

For bygninger som har

vært forsikret etter en lavere verdi, gjelder det samme for den del av

gjenoppføringen eller utbedringen som dekkes av forsikringssummen.

I bruksregler etter

3-7 kan det bestemmes at virkesretten ved

gjenoppføring og utbedring skal være videre enn nevnt i første ledd,

men også at bestemmelsene i første ledd skal gjelde i den utstrekning

bygningene kunne ha vært forsikret.

§ 5-9

(bygninger som ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig behov)

For nedlagte seterhus og andre bygninger som ikke lenger tjener

noe aktuelt jordbruksmessig behov, kan virkesretten ikke nyttes.

Allmenningsstyret kan likevel samtykke i at virkesrett utøves til

vedlikehold når vernehensyn, mulighetene for at bygningene senere

vil kunne tjene et aktuelt jordbruksmessig behov eller andre særlige

hensyn tilsier det. Det er et vilkår for slikt samtykke at vedkommende

eiendom oppfyller vilkårene for bruksrett etter § 2-1.

§ 5-10 (føderådsbygninger)

For eiendommer med tilliggende bruksrett omfatter virkesretten

også virke til oppføring og vedlikehold av føderådsbygning når eiendommens

jordbruksmessige betydning tilsier slik bolig.

I bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7, kan det fastsettes

nærmere bestemmelser om størrelse og standard for føderådsbygninger

som det gis ytelser til.

§ 5-11

(driftsbygninger for utvidet produksjon)

For driftsbygninger som er innrettet på eller planlagt for vesentlig

større produksjon enn eiendommens forgrunnlag- gir forutsetning

for, kan virkesrett bare utøves for en slik forholdsmessig del av oppføring

og vedlikehold som svarer til behovet ved vanlig jordbruksdrift

på eiendommen.

KAPITTEL 6. BEITE, SETER OG DYRKINGSJORD

§ 6-1 (beiterett)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning, jfr. § 2-1,

har rett til beite med så stor besetning som kan vinterfØs på eiendommen.

Allmenningsstyret kan samtykke i at det blir beitet med større besetning

enn nevnt i første ledd, når det kan skje uten vesentlig skade

for skogen eller for andre bruksberettigede.

§ 6-2

(disponering

av ledig beite)

Beite som ikke utnyttes av de bruksberettigede, kan allmenningsstyret

gi andre adgang til å gjøre bruk av. Vilkårene for bruken fastsettes

ved avtale. Tillatelse kan bare gis når beiting kan skje uten

vesentlig skade for skogen eller for noen bruksberettiget.

§ 6-3 (beiteordning)

Nærmere regler om ordning av beitebruken fastsettes i bruksreglene

for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. Reglene kan blant annet gå

ut på inndeling av beitet i felt, fastsettelse av beitetider, begrensnin-

ger i antall beitedyr av forskjellig slag innen de enkelte beitefelt og

organisert tilsyn og sanking.

Beiteordning som er fastsatt etter reglene i lov av 21

desember

1979 nr

. 77 om jordskifte o.a. § 33 annet ledd,

skal allmenningsstyret

besørge inntatt i bruksreglene for allmenningen

Slik godkjennelse

fra departementet som nevnt i

3-8 første ledd første punktum er i

dette tilfellet ikke nødvendig.

§ 6-4 (seter)

Eiendom med tilliggende bruksrett i bygdeallmenning

jfr. § 2-1,

har rett til å få utvist seter i allmenningen

enten alene eller sammen

med andre

(fellesseter ) -

når det godtgjøres at seter er nødvendig for

driften av eiendommen.

Utvisning etter første ledd foretas av allmenningsstyret

Det er et

vilkår at utvisning kan skje uten vesentlig skade for skogen eller for

de øvrige bruksberettigede

og at utvisning heller ikke vil være til

hinder for en hensiktsmessig inndeling og utnyttelse av beitet.

§ 6-5 (særbestemmelser om fellesseter)

Når det utvises seter til felles bruk for flere, jfr. § 6

4 første ledd,

skal adgangen til å være med så vidt mulig stå åpen for alle bruksberettigede.

For eiendommer som allerede har seter i allmenningen

kan deltakelse

i anlegg av fellesseter gjøres betinget av at den seter eiendommen

har oppgis.

Allmenningsstyret kan også gi eiendommer uten tilliggende

bruksrett i allmenningen anledning til å være med på anlegg av fellesseter

rett)

Utvist rett til seter faller bort hvis det ikke innen fem år etter utvisningen

er opptatt seterdrift overensstemmende med opplysninger

gitt i søknaden og eventuelle vilkår som er satt for utvisningen.

§ 6-7 (bortfall av opptatt

seter)

Rett til opptatt seter med setervoll og eventuelt tilliggende kulturbeite

faller bort:

a) Ved oppgivelse uten forbehold.

b) Når setra i et sammenhengende tidsrom av 20 år ikke har vært i

bruk til å dekke det jordbruksmessige behov til eiendom med tilliggende

bruksrett

likevel slik at retten ikke i noe tilfelle anses

bortfalt før fem år etter denne lovs ikrafttredelse.

c) Når bruksretten for den eiendom seterretten tilligger faller bort

etter § 2-6.

§ 6-8

(rett til seterhus ette brortfall av opptatt

seter)

Eieren av seterhus har rett til å ha dette stående som før også etter

at retten til opptatt seter er falt bort etter

6-7 bokstavene a eller b, så

lenge det vedlikeholdes på forsvarlig måte og tilhører eiendom med

tilliggende bruksrett

Retten omfatter en passende tomt, når dette ikke

er til hinder for andre bruksberettigedes utnyttelse av arealet. Det

er en betingelse at det opprettes festekontrakt med allmenningen.

Utvidelse av bebyggelsen

salg og bortleie kan bare finne sted med

samtykke fra allmenningsstyret. Ved salg av seterhus til fritidsformål

gjelder første ledd siste punktum tilsvarende.

De nærmere vilkår i festekontrakten avtales mellom eieren og allmenningsstyret

, jfr. § 3-

7, om innholdet i slike avtaler, og

om hvordan det skal forholdes med bygninger m.v. når rett er falt

bort etter § 6-6 og

6-7 bokstav c.

Hvis eieren ikke benytter sin rett etter denne paragraf eller det ikke

oppnås enighet om festekontrakt

får bestemmelsene i lov av

30. mai 1975 nr. 20 om tomtefeste

§§

20 og 21 om avvikling av festeforhold

tilsvarende anvendelse.

§ 6-9

(overføring

av rett til seter)

I forbindelse med salg av seterhus m.v. til eier av annen eiendom

med tilliggende bruksrett

kan allmenningsstyret overføre retten til

seteren til denne eiendommen når betingelsene ette

r 6-4 første ledd

foreligger.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også rett som er falt bort etter

§ 6-6 og § 6-7, hvis ikke annet er bestemt i bruksregler for den enkelte

allmenning

, jfr. § 3-7. Ved bortfall etter §

6-6 kan allmenningsstyret gi

eieren av bygninger m.v. pålegg om å overføre disse i forbindelse

med overføring av retten til en annen eiendom.

§ 6-10

(dyrkingsjord og kulturbeite)

Allmenningsstyret kan utvise egnede områder i bygdeallmenning

til oppdyrking eller til bruk som kulturbeite for en eller flere eiendommer

med tilliggende bruksrett

når slik utvisning kan skje uten

vesentlig skade for skogen eller for andre bruksberettigede.

Vilkårene for utvisning etter denne paragraf fastsettes ved avtale.

Med allmenningsstyrets godkjennelse kan rettighetene overføres til

andre bruksberettigede.

§ 6-11

(skjønn)

KAPITTEL 7. JAKT OG FANGST

Når allmenningsstyret har gitt samtykke etter § 6-1 annet ledd, tillatelse

etter § 6-2, eller foretatt utvisning etter § 6-4 annet ledd eller

§ 6-10 første ledd, eller festet bort setergrunn etter § 6-8 første ledd

annet punktum, og noen bruksberettiget mener vilkårene ikke foreligger,

kan vedkommende kreve dette spørsmålet avgjort ved rettslig

skjønn.

§ 7-1 (rett til jakt og fangst)

Rett til jakt og fangst av annet vilt enn hjortevilt og bever i bygdeallmenning

har den som utøver bruksrett i allmenningen for eiendom

med tilliggende bruksrett, jfr. § 2-1, samt ektefelle, barn og

eventuelle andre familiemedlemmer som bor sammen med og har

felles husholdning med denne.

Rett som nevnt i første ledd, har også føderådsfolk som bor på eiendommen,

samt andre personer som bor på eiendommen og er fast

knyttet til driften.

§ 7-2 (utvidet adgang til jakt og fangst)

Allmenningsstyret avgjør om andre personer enn de i § 7-1 nevnte

skal gis adgang til slik jakt og fangst som der nevnt, i hvilken utstrekning

og på hvilke vilkår. Er det fastsatt bestemmelser om dette i

bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 7-6, er allmenningsstyret

bundet av disse. Før avgjørelse treffes skal det innhentes

uttalelse fra viltnemnda.

§ 7-3 (felles viltområde)

Allmenningsstyret kan beslutte at bygdeallmenning eller del av

bygdeallmenning skal inngå i slike felles viltområder som omhandlet

i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet §§ 37 og 38.

§ 7-4 (driftsavtale)

Allmenningsstyret kan inngå avtale om at administrasjonen av

jakt i bygdeallmenning skal utøves av en organisasjon som har fremme

av jakt og viltpleie som formål.

Avtale som nevnt i denne paragraf kan inngås for inntil fem år om

gangen.

§ 7-5 (bortleie)

Allmenningsstyret kan, for så vidt ikke annet er bestemt i bruksregler

for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 7-6, inngå avtale om

bortleie av jakt i bygdeallmenning eller del av bygdeallmenning for

ett år om gangen.

Bruksberettiget som protesterer mot bortleie kan ikke utelukkes

fra slik rett til jakt og fangst som omhandlet i § 7-1. Utøvelsen av jakt

og fangst etter § 7-1 kan ved avtale som nevnt i første ledd likevel begrenses

til nærmere angitte områder i allmenningen eller til en del av

jakttiden.

Under ellers like vilkår skal organisasjon som har fremme av jakt

og viltpleie som formål ha fortrinnsrett til leie etter denne paragraf.

FØr avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt

viltnemnda til uttalelse.

§ 7-6 (nærmere regler

forvaltning m.v.)

Nærmere regler om forvaltningen av jakt og fangst i bygdeallmenning

- herunder hvordan det skal forholdes med jakt på hjortevilt og

bever - fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. 1

reglene kan det fastsettes begrensninger i antall jegere, i antall vilt av

ulike slag som tillates felt eller fanget, og begrensninger i tid, område

og måten for utøvelse av jakt og fangst.

Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de

bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt viltnemnda til uttalelse.

§ 7-7 (jaktkort)

Enhver som vil drive jakt eller fangst i bygdeallmenning skal løse

jaktkort. Vederlaget for jaktkort fastsettes av allmenningsstyret og

tilfaller allmenningskassen, for så vidt ikke annet følger av ordning

etter §§ 7-3, 7-4 og 7-5. Vederlaget kan settes forskjellig for dem som

har jaktrett etter § 7-1 og for andre. Det kan også settes forskjellig vederlag

for jakt på småvilt og for annen slags jakt og fangst.

KAPITTEL 8. FISKE

(fiskerett)

§ 8-1

Rett til fiske i bygdeallmenning har den som utøver bruksrett i allmenningen

for eiendom med tilliggende bruksrett, jfr. § 2-1, samt

ektefelle, barn og eventuelle andre familiemedlemmer som bor

sammen med og har felles husholdning med denne.

Rett som nevnt i første ledd, har også føderådsfolk som bor på eiendommen,

samt andre personer som bor på eiendommen og er fast

knyttet til driften.

§ 8-2 (hva fiskeretten omfatter)

Fiskerett etter § 8-1 omfatter fiske med krok uten faststående redskap

i innsjøer, vann, elver og bekker så langt rådigheten over fisket

tilligger allmenningen. Retten omfatter ikke fiske med oter.

Fiske med andre redskaper omfattes bare i den utstrekning det i

bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. §§ 3-7 og 8-7, er åpnet ad

gang

til slikt fiske.

§ 8-3

Allmenningsstyret kan bestemme at det

Allmenningsstyret kan beslutte å innføre slik ordning av felles fiske

i vassdrag som delvis ligger i bygdeallmenning som omhandlet i

lov av 6. mars 1964 om laksefisket og innlandsfisket § 25.

Når det anses formålstjenlig for utnyttelsen av fisket i allmenningen

kan allmenningsstyret også ellers bestemme at bygdeallmenning

eller del av bygdeallmenning skal inngå i et større fiskeområde

med felles kortsalg og felles oppsynsordning. Før avgjørelse treffes

skal saken forelegges innlandsfiskenemnda, og eventuelt laksestyret,

til uttalelse.

§ 8-5

Allmenningsstyret kan inngå avtale om at administrasjonen av fiske

i bygdeallmenning skal utøves av en organisasjon som har fremme

av fiske som formål.

Avtale som nevnt i denne paragraf kan inngås for inntil fem år om

gangen.

§ 8-6

Allmenningsstyret kan inngå avtale om bortleie av fiske i bygdeallmenning

for inntil ett år om gangen, og inntil fem år om gangen dersom

bortleie kombineres med driftsavtale etter § 8-5.

Bruksberettiget som protesterer mot bortleie kan ikke utelukkes

fra adgang til å fiske med krok i allmenningen. Utøvelsen av tiske

kan ved avtale som nevnt i første ledd likevel begrenses til nærmere

angitte vassdrag eller deler av vassdrag i allmenningen.

Under ellers like vilkår skal organisasjon med fremme av fiske

som formål ha fortrinnsrett til leie etter denne paragraf.

Før avtale etter denne paragraf inngås, skal et utkast ha vært forelagt

innlandsfiskenemnda, og eventuelt laksestyret, til uttalelse.

§ 8-7 (ncermere regler om forvaltning m.v.)

Nærmere regler om forvaltningen av fiske i bygdeallmenning - herunder

hvordan det skal forholdes med fiske i laksefØrende vassdrag

og slik enerett til fiske i sj øen som omhandlet i lov av 6. mars 1964 om

laksefisket og innlandsfisket § 44 og som tilligger bygdeallmenning -

fastsettes i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 3-7. I reglene

kan det fastsettes begrensninger med hensyn til tiden, området eller

måten for utøvelsen av fiske - eventuelt gis retningslinjer for allmenningsstyrets

regulering av utøvelsen.

Utkast til slike regler skal, før det legges ut til gjennomsyn for de

bruksberettigede etter § 3-8, ha vært forelagt innlandsfiskenemnda

og i tilfelle også laksestyret til uttalelse. Det samme gjelder begrensninger

i utøvelsen av fiske som allmenningsstyret beslutter å gjennomføre.

§ 8-8 (fiskekort)

Enhver som vil utøve fiske i bygdeallmenning skal løse fiskekort.

Vederlaget for fiskekort fastsettes av allmenningsstyret og tilfaller

allmenningskassen, hvis ikke annet følger av ordning etter §§ 8-4, 8-5

og 8-6. Vederlaget kan settes forskjellig for dem som har fiskerett etter

§ 8-1 og for andre. Det kan også settes forskjellig vederlag for

krokfiske og fiske med andre redskaper, og for fiske i lakseførende

og ikke lakseførende vassdrag.

KAPITTEL 9. AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

(forskrifter)

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring

av denne lov.

§ 9-2 (departementets godkjennelsesmyndighet og avgjørelser)

Avgjørelser truffet av departementet i medhold av denne lovs bestemmelser

kan ikke påklages.

§ 9-3

(straff

og påtale)

eller av påbud eller forbud gitt av departementet

eller av allmenningsstyret med hjemmel i denne lov, straffes

med bøter.

Både departementet og allmenningsstyret er påtaleberettiget.

§ 9-4 (ikrafttredelse)

Loven trer i kraft fra den tid Kongen

§ 9-5

(overgangsregler)

Eldre bruksregler blir fortsatt gjeldende inntil nye bruksregler er

kunngjort og trådt i kraft overensstemmende med § 3-9 førsteledd.

Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal det enkelte allmenningsstyre

ha utarbeidet et utkast til nye bruksregler for allmenningen.

Departementet kan for øvrig fastsette nærmere overgangsbestemmelser

i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

bestemmer.

II. Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene.

KAPITTEL 1. FORVALTNING OG ADMINISTRASJON

§ 1-1 (Statens

skogforvaltning)

Skogsdriften i statsallmenninger forvaltes av Statens skogforvaltning

i samråd med allmenningsstyret etter retningslinjer gitt av departementet,

og slik som bestemt i § 1-3.

§ 1-2 (allmenningsstyret)

For statsallmenninger hvor virkesrett ligger til jordbrukseiendommer,

jfr. kapittel 2, skal det være et allmenningsstyre, med mindre

departementet på anmodning fra et flertall av de virkesberettigede

har bestemt noe annet.

Allmenningsstyret skal bestå av fra tre til syv medlemmer. Antallet

styremedlemmer og varamedlemmer fastsettes i bruksregler for den

enkelte allmenning, jfr. § 2-17. Allmenningsstyret er beslutningsdyktig

når flertallet av medlemmene møter. Allmenningsstyre med tre

medlemmer er likevel bare beslutningsdyktig når alle medlemmene

møter. Ved likt stemmetall gjør lederens stemme utslaget.

Allmenningsstyre velges etter bestemmelsene i kapittel 3. Styret

velger selv leder og nestleder for to år om gangen. GodtgjØrelse til

medlemmene utredes av allmenningskassen.

Det skal føres møtebok for allmenningsstyrets møter. Møteboken

skal oppbevares på betryggende måte.

§ 1-3 (allmenningsstyrets oppgaver og myndighet)

Allmenningsstyret representerer de virkesberettigede i allmenningen,

og har til oppgave å ivareta deres felles interesser.

Styret skal avgi uttalelser om spørsmål som etter denne lov eller

andre lover skal forelegges det til uttalelse, eller som blir forelagt det

av departementet eller Statens skogforvaltning. Styret har rett til å få

uttale seg i spørsmål av betydning for virkesretten i allmenningen,

og til selv å ta opp slike spørsmål.

Allmenningsstyret har innen rammen av lov og bruksregler almin-

nelig myndighet til å avgjøre spørsmål på vegne av de virkesberettigede

og med bindende virkning for disse.

Allmenningsstyrets avgjørelser kan ikke påklages.

§ 1-4. (allmenningskasse, allmenningsfon

d regnskap)

Avgift etter

2-8 annet ledd går inn i en allmenningskasse som disponeres

av allmenningsstyret og som dette besørger ført regnskap

for.

Allmenningens øvrige inntekter knyttet til skogsdriften går inn i et

allmenningsfond som disponeres av allmenningsstyret og skogforvaltningen

i fellesskap, etter departementets nærmere bestemmelse.

Skogforvaltningen fører regnskap for fondet

Utskrift av regnskapet

skal ved hvert årsoppgjør meddeles allmenningsstyret.

Departementet kan bestemme at det for en allmenning ikke skal

være allmenningsfond

. Når slik bestemmelse er truffet,

er staten forpliktet

til å sørge for at de virkesberettigedes behov for trevirke blir

dekket helt ut til enhver tid.

§ 1-5 (årsmøte)

Årsmøte skal holdes av de virkesberettigede hvert år innen utgangen

av april måned

Det kan likevel bestemmes i bruksreglene at årsmøte

bare skal avholdes hvert annet år i forbindelse med valg av allmenningsstyre

sammen med sakliste

for årsmøtet og eventuelt valgkomiteens forslag til styremedlemmer

og varamedlemmer

, jfr. § 3-

7, legges ut til gjennomsyn for de

virkesberettigede senest tre uker før årsmØtet holdes og med kunngjøring

om utleggelsen

Departementet har rett til å la seg representere

på årsmøtet uten stemmerett.

Årsmøtet ledes av en møteleder som velges av årsmøt

e Mt øtet er

lukket, med mindre det selv bestemmer noe annet.

For årsmØteforhandlingene og allmenningsstyrevalget skal det

føres en protokoll

som oppleses ved møtets slutt og undertegnes av

to dertil valgte møtedeltagere.

§ 1-6 (årsmøtets saker og myndighet)

Årsmøtet skal:

1. Avgi uttalelse til allmenningsstyrets årsmelding og til regnskapene

for allmenningsfondet og for allmenningskassen

jfr. § 1-4, og

eventuelt treffe bestemmelse om revisjon av regnskapet for allmenningskassen.

2. Velge allmenningsstyre og valgkomite etter bestemmelsene i

kapittel 3.

3. Fastsette godtgjørelse for medlemmene av allmenningsstyret.

4. Avgi uttalelse i saker som noen med møterett ved skriftlig henvendelse

til allmenningsstyret senest en uke før årsmØtet holdes,

har krevd behandlet.

5. Avgi uttalelse i andre saker som fremlegges av allmenningsstyret.

Årsmøtet har ingen beslutningsmyndighet i andre saker enn valg

av allmenningsstyre og valgkomite og fastsettelse av godtgjørelse for

allmenningsstyrets medlemmer og eventuelt å treffe bestemmelser

om revisjon av regnskapet for allmenningskassen. Uttalelser fra årsmøtet

er veiledende og binder ikke allmenningsstyret.

KAPITTEL 2. VIRKESRETT

§ 2-1 (vilkår

for virkesrett)

Rett til trevirke (virkesrett) i statsallmenning ligger til jordbrukseiendommer

innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd virkesrett

i allmenningen.

Med jordbrukseiendommer forstås eiendommer som etter dyrket

areal, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. For

bureisingsbruk stilles ikke krav om eksisterende bebyggelse.

§ 2-2 (virkesrettens innhold)

Eier av eiendom med tilliggende virkesrett kan bare utøve retten

til dekning av eiendommens behov ved jordbruksmessig drift. Retten

skal kunne utØves på en måte som til enhver tid er i samsvar med

rasjonell bruk, og som er naturlig etter tiden og forholdene.

Er allmenningens avkastning utilstrekkelig til dekning av det samlede

virkesbehov, skal det foretas en forholdsmessig avkorting.

§ 2-3 (salg, fraskrivelse, avlØsning)

Virkesrett i statsallmenning kan ikke ved salg eller på annen måte

skilles fra den jordbrukseiendommen som retten tilligger. Virkesretten

kan heller ikke fraskrives, leies bort uten i forbindelse med forpaktning

av den berettigede eiendom, eller kreves avløst mot vederlag.

§ 2-4 (forpaktning)

Ved forpaktning av eiendom med tilliggende virkesrett, skal det

fremgå av skriftlig forpaktningsavtale om forpakteren helt eller del-

vis skal utøve virkesrett i allmenningen. Virkesretten kan ikke utØves

av forpakteren hvis ikke forpaktningsavtalen har minst to års

varighet.

Leieforhold som ikke er forpaktning etter lov av 25. juni 1965 nr. i

om forpakting

gir ikke leietakeren noen virkesrett i allmenningen.

§ 2-5 (virkesrettsregister, eierskifte m.v.)

Det skal for hver statsallmenning føres et register over eiendommer

med tilliggende virkesrett

Registeret skal inneholde opplysninger

om dyrket areal

om foretatte tildelinger av ytelser fra allmenningen

og hvem som til enhver tid utøver virkesretten.

Virkesrettsregisteret er grunnlaget for manntallet ved valg av allmenningsstyre,

jfr. kapittel 3.

Ved eierskifte og ved andre begivenheter som medfører endringer

med hensyn til utøvelse av virkesretten eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg

(

dødsfall

m.v.), skal det gis skriftlig underretning til allmenningsstyret.

§ 2-6 (bortfall

av virkesrett)

Virkesretten faller bort:

1. Hvis jordbruksdriften på eiendommen blir lagt ned, og

a) jorden tas i bruk til annet formål, eller

b) blir liggende nede i et sammenhengende tidsrom av fem år.

2. Hvis eiendommen ved frasalg

, annen frivillig avståelse ,

ekspropriasjon

eller omdisponering mister sin karakter av jordbruk etter

§ 2-1 annet ledd.

Gjenopptas jordbruksdriften på en eiendom hvor virkesvetten er

falt bort etter første ledd nr

. 1, gjelder §

2-1 tilsvarende for ny virkesrett

§ 2-21.

§ 2-7 (tildeling

utvisning ved enkeltmannsdrift)

Når de virkesberettigede selv er berettiget til å drive ut virke i allmenningen

(

I allmenninger hvor det ikke er allmenningsstyre, foretas både ut

Virkningen av en gitt utvisning faller bort ett år etter at den ble

gjort kjent for den virkesberettigede, hvis ikke tidsfristen på grunn

av driftsforholdene eller av andre særlige grunner blir forlenget til to

år. Etter utløpet av fristen kan det utviste virket ikke felles uten at ny

utvisning er gitt. Felt virke som befinner seg i allmenningen eller på

opplagsplass som disponeres av allmenningen, og som den virkesberettigede

ikke har fjernet innen en gitt frist, kan allmenningsstyret

forføye over. Den virkesberettigede kan ikke som følge av slik forfØyning

kreve betaling for hogst og fremdrift, og heller ikke refusjon av

betalte avgifter, jfr. § 2-8.

§ 2-8 (avgifter)

Når virkesretten utøves ved utvisning etter § 2-7, skal skogavgift

som er pålagt etter lov av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvern § 41

siste ledd innbetales til Statens skogforvaltning eller til allmenningsstyret

innen en frist som fastsettes i forbindelse med at den virkesberettigede

underrettes om tildelingen.

Foruten skogavgift etter skogbruksloven, kan de virkesberettigede

pålegges å betale en avgift til dekning av godtgjØrelse til allmenningsstyrets

medlemmer, utgifter i forbindelse med styrevalg og allmenningsstyrets

utgifter med administrasjon av virkesretten, i forhold

til tildelt kvantum.

I den utstrekning det ikke ved salgshogst, offentlige bidrag eller på

annen måte kan skaffes midler til nødvendige investeringer og til

skogkultur, kan de virkesberettigede pålegges å betale en særskilt

avgift til slike formål, i forhold til tildelt kvantum.

Avgift som nevnt i annet og tredje ledd fastsettes, utlignes og kreves

inn av allmenningsstyret, i den utstrekning bestemmelser ikke er

fastsatt i bruksregler for den enkelte allmenning, jfr. § 2-17. Med

mindre annet er bestemt, foretas ikke tildeling fØr pålagt avgift er betalt.

§ 2-9 (andre

driftsformer)

Departementet kan bestemme at virkesrett i statsallmenning skal

utøves på annen måte enn etter § 2-7. Det kan således bestemmes at

virket skal drives ut og eventuelt foredles for allmenningens regning

(fellesdrift), mot at de virkesberettigede gis adgang til å kjøpe det virket

de tilkommer med et prisavslag som tilsvarer rotverdien (virkesrabatt).

Også andre driftsformer kan bestemmes, når det påses at de virkesberettigede

gis adgang til kjøp av virke på vilkår som nevnt i første

ledd.

Før det treffes bestemmelse etter første eller annet ledd, må de

bruksberettigede ved avstemning på årsmøtet ha sluttet seg til ordningen

med vanlig flertall av de avgitte stemmer. Ved avstemning

gjelder bestemmelsene i §§ 3-1 og

23 vedrørende stemmerett, stemmegivning

og fullmakt til å avgi stemme.

§ 2-10 (bruk og behandling av mottatt v

Mottatt virke må behandles forsvarlig

, og skal benyttes innen ri

melig

tid.

For øvrig plikter de virkesberettigede å anvende virke og andre

ytelser fra allmenningen til det formål som er forutsatt ved tildelin

gen.

Salg og enhver annen forføyning eller anvendelse til andre for

mål

uten etter samtykke fra allmenningsstyret er forbudt.

Før salg av bygninger som mottatt virke er benyttet til, eller som

det er gitt pengetilskudd til istedenfor virke, skal allmenningsstyret

underrettes. Dette gjelder likevel ikke når bygninger selges sammen

med den eiendom virkesretten ligger til eller en del av denne som

oppfyller vilkårene for virkesrett etter § 2-1, og heller ikke hvis det er

gått 25 år eller mer fra ytelsen ble mottatt og til salget finner sted.

§ 2-11 (omgjøring av tildeling,

tilbakelevering ,

erstatning)

Ved overtredelse av bestemmelsene i § 2-7, første le

,d d§

2-7 tredje

ledd annet punktum og § 2-10, kan allmenningsstyret omgjøre tildeling

som er foretatt og kreve virket tilbake eller virkesrabatt eller til

skudd

refundert. Verditap på virke som leveres tilbake kan vedkom

mende

virkesberettigede pålegges å erstatte hvis årsaken er at

bestemmelsen i § 2-10 første ledd ikke er iakttatt.

Ved salg av mottatt virke, eller hvor vedkommende virkesberettigedes

forhold ellers er sterkt kritikkverdig, kan allmenningsstyret, i

tillegg til de forføyninger som er nevnt i første ledd, nekte vedkommende

ny tildeling for et tidsrom av inntil fem år.

Ved salg av bygninger som nevnt i § 2-10 tredje ledd første punk

av bygningenes verdi på salgstiden, svarende til den del virkesretts

den

ytelsen ble mottatt.

Tildelinger som ikke er mottatt når virkesretten faller bort etter

§ 2-6, anses som ikke gitt

Virke som på nevnte tidspunkt er mottatt,

men ikke benyttet, kan allmenningsstyret forføye over mot refusjon

av det vedkommende i tilfelle har betalt.

§ 2-12 (gjenoppføring

og utbedring av

bygninger etter brann eller

annen

skade -

forholdet til forsikring)

Det gis ikke utvisning

virkesrabatt eller tilskudd til bruk av trebesparende

materialer ved gjenoppføring eller utbedring av skadde

bygninger som har vært fullverdiforsikret. For bygninger som har

vært forsikret etter en lavere ver

d gi jelder det samme for den del av

gjennoppfØringen eller utbedringen som dekkes av forsikringssummen.

I bruksregler etter

2-17 kan det bestemmes at virkesretten ved

gjenoppføring og utbedring skal være videre enn nevnt i første ledd,

men også at bestemmelsene i første ledd skal gjelde i den utstrekning

bygningene kunne ha vært forsikret.

§ 2-13 (bygninger som

ikke tjener noe aktuelt jordbruksmessig be

hov)

e eltter forslag fra allmenningsstyret

samtykke i at virkesrett utøves til vedlikehold når vernehensyn,

mulighetene for at bygningene senere vil kunne tjene et aktuelt

jordbruksmessig behov eller andre særlige hensyn tilsier det. Det er

et vilkår for slikt samtykke at vedkommende eiendom oppfyller vilkårene

for virkesrett etter § 2-1.

§ 2-14 (føderådsbygninger)

For eiendommer med tilliggende virkesrett omfatter retten også

virke til oppføring og vedlikehold av føderådsbygning når eiendommens

jordbruksmessige betydning tilsier slik bolig.

I bruksregler for den enkelte allmenning

jfr. § 2-17, kan det fastsettes

nærmere bestemmelser om størrelse og standard for føderådsbygninger

som det gis ytelser til.

§ 2-15 (driftsbygninger for utvidet produksjon)

For driftsbygninger som er innrettet på eller planlagt for vesentlig

større produksjon enn eiendommens forgrunnlag gir forutsetning

for, kan virkesrett bare utøves for en slik forholdsmessig del av oppføring

og vedlikehold som svarer til behovet ved vanlig jordbruksdrift

på eiendommen.

§ 2-16 (virkesrett i flere allmenninger)

Har en eiendom tilliggende virkesrett til dekning av sammenfallende

bruksbehov i flere statsallmenninge

ning og bygdeallmenning, fastsetter allmenningsstyrene i samråd

med Statens skogforvaltning - etter å ha gitt den virkesberettigede

anledning til å uttale seg - hvor stor del av eiendommens virkesbehov

som skal kunne kreves dekket i hver av allmenningene, og hvordan

det for øvrig skal forholdes med utøvelse av virkesretten.

Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan det

skal forholdes ved uenighet om avgjørelser etter første ledd.

§ 2-17

§ 2-18 (utarbeidelse

Bruksregler utarbeides av allmenningsstyret og Statens skogforvaltning

i fellesskap, og skal godkjennes av departementet. Godkjen-

te bruksregler er bindende for Statens skogforvaltning

ailmenningsstyret

og de virkesberettigede

og legges til grunn for forvaltning og

administrasjon av allmenningen

og for utØvelse av virkesretten ved

siden av bestemmelsene i denne lov.

Før bruksreglene sendes departementet til godkjennelse

skal et

utkast ha vært utlagt til gjennomsyn for de virkesberettigede i fire

uker

, etter forutgående kunngjøring om utleggelsen .

Uttalelser som

kommer inn, sendes departementet sammen med utkastet til bruksregler.

I den utstrekning godkjennelse blir nektet, utgår vedkommende

bestemmelser av bruksreglene, hvis ikke allmenningsstyret går med

på å endre dem overensstemmende med departementets forslag. Departementet

kan av eget tiltak foreta slike endringer som kreves til

oppfyllelse av bestemmelsene i § 2-17 annet ledd bokstav a til e.

For statsallmenninger som ikke har allmenningsstyre, jfr. § 1-2

første ledd

kan departementet fastsette bruksregler etter at et utkast

har vært utlagt til gjennomsyn for de virkesberettigede i fire uker etter

forutgående kunngjøring om utleggelsen

Det samme gjelder også

ellers for bruksregler til oppfyllelse av bestemmelsene i § 2-17

bokstavene a til e

for så vidt pålegg om å utarbeide utkast overensstemmende

med første og annet ledd ikke blir etterkommet innen en

fastsatt frist.

§ 2-19 (forholdet

mellom bruksregler og vedtekter etter fjellovens

Allmenningsstyret, Statens skogforvaltning og departementet skal

påse at bruksregler ikke kommer i strid med vedtekter for allmenningen

fastsatt etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar

og lunnende m.m. i statsallmenningane

(fjellova ) §

14. Spørsmål som

berører forholdet til slike vedtekter, eller som ellers har betydning

for utøvelse av rettigheter etter fjelloven

skal søkes avklaret med

fjellstyret før utkast til bruksregier legges ut til gjennomsyn for de

virkesberettigede etter

§ 2-18 annet ledd.

Er det uenighet mellom allmenningsstyret

og fjellstyret om et spørsmål skal reguleres av vedtekter

etter fjelloven eller av bruksregler etter denne lov, avgjøres

dette av departementet.

§ 2-20 (kunngjøring

ikrafttredelse og endring av bruksregler)

Bruksregler som er utarbeidet og godkjent overensstemmende

med § 2

18 skal allmenningsstyretbesørge kunngjort for de virkesberettigede.

Bruksreglene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort.

8 65

Bestemmelsene i §§ 2-18 og 2-19 og i denne paragrafs første ledd

gjelder tilsvarende ved endring av bruksregler.

Bruksreglene skal gjennomgås og eventuelt endres minst hvert 20.

år.

§ 2-21 (behandling av spørsmål om virkesrett)

Spørsmål om tilståelse av virkesrett etter § 2-1 og om bortfall av

virkesrett etter § 2-6 avgjøres av departementet og allmenningsstyret

i fellesskap. For avgjørelse kreves det enighet mellom departementet

og allmenningsstyret. Avgjørelsen kan ikke påklages.

Er det uenighet mellom departementet og allmenningsstyret om

en eiendoms tilliggende virkesrett skal anses bortfalt etter § 2-6, kan

så vel departementet som allmenningsstyret kreve avgjort ved dom

om vilkårene foreligger.

Bortfall av virkesrett etter § 2-6 inntrer først når departementet og

allmenningsstyret har truffet avgjørelse om det og eieren av vedkommende

eiendom er underrettet om avgjørelsen. Dette gjelder også

når spørsmålet om vilkårene for bortfall foreligger er avgjort ved

dom uten noen forutgående avgjørelse. Blir det reist søksmål om avgjørelsen

kan departementet i samråd med allmenningsstyret bestemme

at virkesretten skal bestå inntil spørsmålet er rettskraftig avgjort

§ 2-22

(betaling

for ytelser)

Den som utøver virkesretten er ansvarlig overfor allmenningen for

riktig betaling av allmenningsytelsene. Ytelsene kan om nødvendig

gjøres betinget av at det stilles betryggende sikkerhet for riktig beta

ling.

KAPITTEL

3. VALG

AV ALLMENNINGSSTYRE

§ 3-1 (alminnelige regler

stemmerett)

Allmenningsstyre velges av og blant de virkesberettigede i allmenningen.

Virkesrett begrenset til spesielle behov i forbindelse med seterdrift

o.l., gir ikke den berettigede stemmerett med mindre departementet

bestemmer noe annet.

§ 3-2 (stemmerettens innhold, stemmegivning og fu l

tlil

m åa katvgi

stemme)

Det kan avgis to stemmer for hver eiendom bruksrett ligger til, enten

slik at den som alene har stemmerett kan avgi to stemmer, eller

slik at to som begge har stemmerett kan avgi hver sin stemme ved

fremmøte. Følgende regler gjelder for utøvelse av stemmeretten:

1. Ektefeller har begge stemmerett ved fremmøte

Det samme gjelder

samboere hvor begge har undertegnet erklæring til allmenningsstyret

om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede.

2. Eies den eiendom bruksretten ligger til i sameie mellom to personer,

har hver en stemme ved fremmøte

Ellers kan stemmeretten

utøves av en eller to av sameierne som fremlegger skriftlig fullmakt

gitt i henhold til reglene i lov av 18

juni 1965 nr. 6 om sameige

§§ 4 til 7

. For ektefeller som er sameiere gjelder nr.

1 ovenfor.

3. For eiendom som eies av en fylkeskommune, en kommune

et selskap

42 er avtalt at virkesretten

skal utøves av forpakteren, og det på valgdagen gjenstår minst to

år av forpaktningstiden. Når stemmeretten tilligger forpakteren

har også dennes ektefelle stemmerett i samsvar med

n 1r ovenfor.

Stemmegivningen kan bare skje skriftlig på stemmesedler som utleveres

under årsmøtet

Stemmegivning ved fullmakt kan bare skje i

de tilfelle som er nevnt i første ledd nr. 2 og 3.

For umyndige personer utøves stemmeretten av vergen.

Ingen kan avgi mer enn to stemmer

I tilfelle hvor både vergen og

den umyndige har stemmerett

kan likevel vergen stemme både for

seg selv og den umyndige.

§ 3-3

Valgbare som medlemmer og varamedlemmer av allmenningsstyret

er myndige personer som har stemmerett etter §§

- 31 og 3-

2, eller

som er sameiere i eiendom med tilliggende virkesrett i allmenningen,

med følgende begrensninger:

1. Av flere personer som har stemmerett for en og samme eiendom,

er bare en valgbar.

2. En verge er ikke valgbar i egenskap av verge.

3. En forpakter med forpaktningsavtale som utløper i perioden er ikke

valgbar.

4. Stemmeberettigede som er fast bosatte utenfor allmenningsbygdelaget

er ikke valgbare.

§ 3-4 (bortfall

av valgbarhet i valgperioden, innkalling av

varamedlem)

Hvis et medlem eller varamedlem av allmenningsstyret i løpet av

valgperioden ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet

trer vedkommende

ut.

Varamedlem skal fortrinnsvis innkalles som stedfortreder for styremedlem

valgt for samme valgperiode som varamedlemmet selv, og

bare subsidiært for medlem valgt for en annen valgperiode.

§ 3-5 (tidspunkt

for valget, antall som skal velges,

funksjonstid)

Valg av allmenningsstyre holdes hvert annet år på årsmøtet. Funksjonstiden

for styrets medlemmer er fire år.

Det velges halvparten av det antall styremedlemmer som er fastsatt

og når det skal velges

et større antall styremedlemmer og/eller varamedlemmer enn

tidligere

avgjøres det ved loddtrekning hvem av de nyvalgte som

skal tre ut etter to år

. Er antallet et ulikt tall ,

trer den minste del ut etter

to år.

§ 3-6 (plikt

til å motta valg, fritak)

Personer som er valgbare etter §

3-3 plikter å

motta valg, med

mindre vedkommende enten vil være fylt 65 år på valgdagen, eller

ved utløpet av inneværende valgperiode vil ha fungert som medlem

av allmenningsstyret i fire år

. Den som vil kreve seg fritatt,

må melde

fra om dette til valgkomiteen innen tre uker fra utleggelsen av manntallet.

§ 3-7 (valgkomite

forslag på styremedlemmer og varamedlemmer,

motforslag)

Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomite på tre til fem medlemmer

som velges av de stemmeberettigede i forbindelse med styrevalget

skal velges, og forslag til medlemmer i

valgkomiteen.

Valgkomiteens forslag skal legges ut til gjennomsyn sammen med

de øvrige årsmøtedokumenter

, jfr. § 1-5 annet ledd .

Eventuelle motforslag

kan innleveres valgkomiteen av enhver stemmeberettiget innen

to uker før valget avholdes

og skal være tilgjengelige for gjennomsyn

senest en uke før årsmøtet.

§ 3-8 (manntall)

Manntall over de stemmeberettigede utarbeides av allmenningsstyret

Klage over manntallet må fremsettes skriftlig overfor allmenningsstyret

senest tre uker etter kunngjøringen

Allmenningsstyret skal

behandle klagen snarest mul

ig og senest innen en uke før valget.

Klageren

og i tilfelle de hvis stemmerett ellers berøres, gis skriftlig

underretning så snart avgjørelsen foreligger.

§ 3-10 (gjennomføring av valget)

Valg av allmenningsstyre foregår på følgende måte:

1. Det stemmes ved en og samme stemmeseddel på styremedlemmer

og varamedlemmer i det antall som skal ve

lg Aelsle stemmesedler

hvor minsten valgbar person står oppført, telles med.

2. Stemmer på personer som ikke er valgb

a rseettes ut av betraktning

ved valgoppgjøret

. Er et navn ført opp flere gange,

r regnes

det som oppført bare en gan

gEr det på en stemmeseddel oppført

navn på flere valgbare personer enn det antall styremedlemmer

og varamedlemmer som skal velg

e asnses de overskytende navn

som står sist i rekkefølgen som ikke oppført.

3. Ved valgoppgjøret telles samtlige stemm

Dere som har fått flest

stemmer er valgt til styremedlemmer

De som deretter har fått

flest stemmer er valgt til varamedlemmer.

4. 1 tilfelle av stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

§ 3-11

Valgresultatet og de beslutninger som treffes i forbindelse med valget,

skal av valgkomiteens leder føres inn i årsmØteprotokollen, jfr.

§ 1-5 siste ledd.

§ 3-12 (omkostningene ved valget)

Samtlige omkostninger i forbindelse med valget dekkes av allmenningskassen.

KAPITTEL 4. FORSKJELLIGE

BESTEMMELSER

§ 4-1 (begrensninger i utøvelsen av bruksrettene)

Virkesrett etter kapittel 2 eller annen bruksrett i statsallmenning

skal ikke være til hinder for at Statens skogforvaltning, med samtykke

fra allmenningsstyret og/eller i tilfelle fra fjellstyret, beslutter og

iverksetter slike begrensninger i utøvelsen av bruksrettene som anses

nødvendige for å opprettholde allmenningens yteevne.

Begrensninger som nevnt i første ledd kan også gå ut på fredning

av deler av allmenningen mot bestemte slags bruk, eller begrensninger

i utøvelsen av bruksrettene av hensyn til naturmiljø og friluftsliv.

Begrensninger i utøvelsen av bruksrettene etter første og annet

ledd kan gjelde for et angitt tidsrom eller inntil videre.

Er det uenighet mellom skogforvaltningen og allmenningsstyret

og/eller fjellstyret om nødvendigheten av tiltak som nevnt i første og

annet ledd, eller om hvilket omfang de bør gis eller på hvilken måte

de bør iverksettes, avgjøres spørsmålet av departementet. For øvrig

kan enhver bruksberettiget påklage fastsatte begrensninger i utøvelsen

av bruksrettene til departementet.

Skogforvaltningen skal besørge begrensninger i utøvelsen av

bruksrettene kunngjort for de bruksberettigede på hensiktsmessig

måte. Begrensningene trer i kraft fire uker etter at de er kunngjort,

hvis ikke et senere ikrafttredelsestidspunkt er angitt i kunngjØringen.

Klage har ikke oppsettende virkning, med mindre departementet

bestemmer det.

§ 4-2 (jordskifte)

Statsallmenning kan inngå i slikt jordskifte som omhandlet i lov av

21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 2 første ledd bokstavene

b og e.

Grenser mellom statsallmenning og bygdeallmenning, mellom

statsallmenninger, og mellom statsallmenning og annen tilstøtende

eiendom, kan klarlegges, oppmerkes og beskrives etter reglene i

jordskiftelovens §§ 88 og 89.

For øvrig får jordskiftelovens bestemmelser ikke anvendelse på

statsallmenninger, bortsett fra § 33 annet ledd om beiteordning.

Krav om jordskifte som nevnt i første ledd, eller om grensegang etter

annet ledd, kan fremsettes av departementet, av allmenningsstyret

og av fjellstyret.

§ 4-3

(skogbruksplan)

Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel

av skogen i en statsallmenning. Skogbruksplanen skal inneholde

nødvendige opplysninger om skogen

og en plan for avvirkning og

investeringer

Hensynet til naturmiljø og friluftsliv skal være innarbeidet

i planen.

Statens skogforvaltning er ansvarlig for at skogbruksplan blir utarbeidet

og at dette skjer i samråd med allmenningsstyret og fjellsty

ret.

etter

fjelloven)

Når inntekter som etter lov av 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av

rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) skal tilfalle

fjellkassen må anses innvunnet på bekostning av virkesretten i allmenningen,

kan allmenningsstyret kreve å få disponere en forholds

av slike inntekter til skogfremmende tiltak.

Spørsmål om inntektsfordeling etter første ledd skal drøftes mellom

allmenningsstyret, fjellstyr

oegt Statens skogforvaltning. Opp

nås

ikke enighet

avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4-5 (overføring

av statsallmenning til administrasjon som byg

deallmenning

hva

skogsdrift og virkesrett angår)

Departementet kan bestemme

at statsallmenning

med hensyn til

skogsdrift og utøvelse av virkesrett skal forvaltes og administreres

etter de regler som gjelder for bygdeallmenninger, jfr. lov 19. juni

1992 nr

59 om bygdeallmenninger kapittel 5.

Før departementet treffer bestemmelse etter første ledd, må de vir

tredjedels flertall av de avgitte stemmer.

Ved avstemning gjelder bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 vedrørende

stemmerett, stemmegivning og fullmakt til å avgi stemme.

§ 4-6 (forkynnelse,

Om forkynnelse, forliksklage og stevning m.v. rettet til et større el

gjelder bestemmelsene

i lov 19

juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger §§ 1-7

og 1-8 tilsvarende.

§ 4-7 (forskrifter)

Departementet kan fastsette nærmere forskrifter til gjennomføring

av denne lov.

§ 4-8 (departementets

Med mindre annet er bestemt kan ikke avgjørelser truffet av departementet

i medhold av denne lov påklages.

§ 4-9 (straff

og påtale)

alovv bruksregler godkjent

av departementet

Statens skogforvaltning eller allmenningsstyret med hjemmel

i denne lov, straffes med bøter.

Både departementet og allmenningsstyret er påtaleberettiget.

(ikrafttredelse)

Overtredelse av bestemmelsene i denne

eller av påbud eller forbud gitt av departementet

§ 4-10

Loven trer i kraft fra

den tid Kongen bestemmer.

§ 4-11

For statsallmenninger hvor det ved lovens ikrafttredelse ikke er

allmenningsstyre

har krevd at et allmenningsstyre blir opprettet.

Eldre bruksregler blir fortsatt gjeldende inntil nye bruksregler er

kunngjort og trådt i kraft overensstemmende med § 2-20 første ledd.

Innen fem år etter lovens ikrafttredelse skal det enkelte allmenningsstyre

og Statens skogforvaltning ha utarbeidet et utkast til nye

bruksregler for allmenningen.

For statsallmenninger hvor ordning som nevnt i § 4-5 allerede er

gjeldende ved lovens ikrafttredelse vedblir ordningen å bestå inntil

departementet i tilfelle bestemmer noe annet.

Departementet kan for øvrig fastsette nærmere overgangsbestemmelser

i forbindelse med lovens ikrafttredelse.

III. Lov om opphevelse av og endringer i gjel

dende

lovgivning om allmenninger m.v.

1. OPPHEVELSER OG ENDRINGER

1. Norske Lov 15. april 1687 Tredje Bog 12 Cap:

Tredje Bog 12 Cap. oppheves.

2. Lov

9. juli 1851 om Forkyndelsesmaaden af Indkaldelser og Stev

ninger

i visse Sager angaande

Almindinger (samt

om Gebyrer

for

visse offentlige

Loven oppheves.

bestemmelser

Forretninger vedkommende saadanne Eiendomme):

3. Lov 12.

oktober 1857 indeholdende om Almindings

skove:

Loven oppheves.

4. Lov

22. juni 1863' om

Skovvæsenet:

5. Lov 23. juli

1894 om Adgang til Deling af

Loven oppheves.

6. Lov

§ 16 nr. 1 annet ledd skal lyde:

Eiere og rettighetshavere kan etter bestemmelse av Kongen stevnes

til ekspropriasjonsskjØnnet på

i d loevn 19. juni 1992 nr.

59 om

bygdeallmenninger § 1-8 foreskrevne måte. Forkynnelser m.v. kan

foretas på den måte som er foreskrevet i sa

lomvms e

§ 1-7.

7. Lov 10. juli

1936 nr. 4 om valg av styre for

bygdealmenninger og

for statsalm

Loven oppheves.

8. Lov 17. juni 1937 nr. 9 om tillegg til og forandring i lov om skog

vesenet

22. juni

1863:

Loven oppheves.

9. Lov 15. mars 1940

nr. 3 om vassdragene:

§ 130 nr. 4 skal lyde:

Til skjønn etter denne lov kan eiere og rettighetshavere etter bestemmelse

av Kongen stevnes på den måte som foreskrevet i lov

19. juni 1992 nr. 59

om bygdeallmenninger § 1-8.

Forkynnelser m.v.

kan foretas på den måte som er foreskrevet i samme lovs § 1-7.

10. Lov 15.

§ 21 skal lyde:

For fiske i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene

lov

i 19. juni

1992 nr.

59 om

bygdeallmenninger kap. 8.

11. Lov 6. juni

1975

nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i

statsallmenningane (fjellova):

§ 9 første punktum skal lyde:

Kjem det opp tvist mellom fjellstyret og allmenningsst

1992 nr.

60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene § 1-2 og

§ 1-3) om ordninga av allmenningsbruken, skal leiaren i fjellstyret

kalla inn dei to styra til eit fellesmøte.

§ 16 annet ledd skal lyde:

Fjellstyrevedtak etter første stykket kan havast inn for jordskifteretten

innan ein frist på 6 månader, jfr

§ 18 femte ledd skal lyde:

Er det utviste ikkje

eller med vilkår som i tilfelle er sette for ut

visinga

, fell retten bort.

§ 33 skal lyde:

Skjøn etter lova her er rettsleg skjøn. Stem

kan

§§ 1-7 og 1-8.

12. Lov 29. mai

1981 nr. 38 om viltet:

§ 30 skal lyde:

For jakt og fangst i bygdeallmenning gjelder bestemmelsene

l ov

19. juni

1992

nr. 59 om bygdeallmenninger kap. 7.

13.

Lov 7. juni 1985 nr. 51 om

utmarkskommisjon for Nordland og

Troms:

§ 12 fØrste ledd skal lyde:

Til alle saker som behandles etter loven her skal enhver rettighetshaver

med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, av

kommisjonen stevnes og innkalles på den måten som er bestemt i

lov

19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger §§ o1g-7

1-8.

II. PRIVATALLMENNINGER

I forbindelse med lovens ikrafttredels

eeller senere

kan departementet

gi nødvendige

bestemmelser

om valg av styreorgan for

bruksrett i privatallmenning, og om hvilke funksjoner og myndighet

slike styreorgan skal ha. Med privatallmennin

enes allmenning

hvor eiendomsretten tilligger færre enn halvparten av de jordbrukseiendommer

som fra gammel tid har bruks

i raeltlmt

enningen.

III. IKRAFTTREDELSE

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

skje etter reglane i lov 19. juni 1992 nr. 59

om bygdeallmenninger

ongin fg

orkynning m.v.

innan 5 år teke i bruk i samsvar

med opplysningar

gjeve i søknaden,

2. 1l.o dvesember 1979 om jord

skifte

o.a. § 33

andre stykket.

(yjfrre. t

lov

19. juni

mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.:

enninger:

Loven oppheves.

Bygdealmenninger:

14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer:

tet

bestemmer noe annet, eller til et flertall av de virkesberettigede

(

overgangsregler)

, vedblir denne ordning å bestå inntil departemen

godkjennelsesmyndighet og avgjørelser)

forliksklage,

stevning m.v.)

ler

et ubestemt antall bruksberettigede i statsallmenning

kesberettigede

ved avstemning ha sluttet seg til ordningen med to

messig

del

§ 4-4 (fordeling av inntekter

(protokollføring)

Allmenningsstyret skal sørge for at manntallet legges ut til

gjennomsyn innen utgangen av januar måned i valgåret, og skal samtidig

kunngjøre utleggelsen.

§ 3-9 (klage

over manntallet)

jfr. § 1-6 første ledd nr.

2. Valgkomiteen velger selv sin leder.

Valgkomiteen skal fremme forslag på styremedlemmer og varamedlemmer

i det antall som

i det halvparten av de valgte trer ut hvert annet år.

Ved første gangs valg etter lovens ikrafttredelse

jfr. § 2-

17 annet ledd bokstav b, og minst et tilsvarende antall varamedlemmer

(valgbarhet)

en stiftelse , en forening ,

et bo eller lignende, utøves stemmeretten

ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende.

4. For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren, med

mindre det overensstemmende med §

§ 14)

godkjennelse av bruksregler)

(bruksregler)

Det skal fastsettes bruksregler om utøvelsen av virkesretten i allmenningen.

Bruksreglene må ikke stride mot loven her.

Bruksreglene skal inneholde:

a) Retningslinjer om tildeling av virke, eventuelt om virkesrabatt og

om tilskudd ved bruk av materialer som erstatter uttak av virke.

b) Bestemmelse om antall medlemmer og varamedlemmer i allmenningsstyret,

jfr. § 1-2.

c) Bestemmelser om frister i forbindelse med utøvelse av virkesrett,

og om hva søknader om tildeling av ytelser må inneholde.

d) Bestemmelser om kontroll med anvendelse av ytelser til de virkesberettigede.

e) Bestemmelser om fordeling av oppgaver mellom skogforvaltningen

og allmenningsstyret.

Bruksreglene kan dessuten inneholde:

f) Retningslinjer for bruk av midler til ulike formål.

g) Bestemmelser om utarbeidelse av budsjett, og eventuelt om frister

o.l. i den forbindelse.

h) Bestemmelser om avgifter som nevnt i § 2-8.

i) Bestemmelser om at visse spørsmål skal avgjøres ved avstemning

blant de virkesberettigede.

j) Nærmere regler om refusjon etter § 2-11 første og tredje ledd.

k) Nærmere vilkår for ytelser til gjennoppbygging og utbedring av

bygninger etter brann m.v., jfr. § 2-12 annet ledd.

1) Bestemmelser om størrelse og standard på føderådsbygninger

som det gis ytelser til oppføring og vedlikehold av, jfr. § 2-14.

m) Bestemmelse om at årsmøtet bare skal avholdes hvert annet år.

n) Andre forhold som det anses hensiktsmessig å regulere ved

bestemmelser i allmenningens bruksregler.

r eller i både statsallmen-

For nedlagte seterhus og andre bygninger som ikke lenger tjener

noe aktuelt jordbruksmessig behov, kan virkesretten ikke nyttes.

Statens skogforvaltning kan likev

ytelsen

representerer og avpasset etter hvor lang tid som er gått si

tum,

kan allmenningsstyret kreve refundert en forholdsmessig del

ir aknevendelse av ytelser

fra allmenningen)

visning

og tildeling av Statens skogforvaltning.

enkeltm .

annsdrift), kan avvirkning bare foretas etter tildeling

fra allmenningsstyret og utvisning fra Statens skogforvaltning.

For behandlingen av spørsmål om bortfall av bruksrett gjelder

forpaktning, fraflytting ,

avvikling eller gjenopptagelse

av jordbruksdrift, inngåelse eller oppløsning av ekteskap

Årsmøtet skal kunngjøres på betryggende måte med

minst tre ukers varsel.

Allmenningsstyrets årsmelding og regnskap skal

Overtredelse av bestemmelsene i denne lov, av bruksregler godkjent

av departementet

§ 9-1

(bortleie)

(driftsavtale)

væskre

al alminnelig adgang

til å fiske med krok i allmenningen, eller i nærmere angitte

vassdrag eller deler av vassdrag i allmenningen.

Allmenningsstyret kan også bestemme at bare personer som er

fast bosatt i et nærmere angitt område skal ha slik adgang som nevnt

i første ledd.

Er det åpnet adgang til å fiske med andre redskaper enn krok, jfr.

§ 8-2 annet ledd, kan allmenningsstyret bestemme at adgang etter

denne paragraf også skal omfatte fiske med slike redskaper.

§ 8-4 (felles

fiskeområde)

(utvidet adgang til fiske)

Det kan gis nærmere bestemmelser i bruksreglene

for den enkelte allmenning

på vilkår som i tilfelle fastsettes ved avtale.

§ 6-6 (bortfall av utvist

anvendelse av ytelser

fra allmenningen)

manntallet)

Klage over manntallet må fremsettes skriftlig overfor ailmenningsstyret

senest tre uker etter kunngjØringen

4. VALG AV

ALLMENNINGSSTYRE

(årsmøtets saker og myndighet)

(utarbeidelse og godkjennelse av bruksregler)

(skogbruksplan)

eller den som etter foregående ledd ellers er gitt ansvaret

for skogen

(allmenningsbestyrer)

med oppnevnte styremedlemmer som varamedlemmer.

Fellesstyret har samme myndighet i spørsmål vedrørende fellesbruken

som et allmenningsstyre ellers har i spørsmål om bruksrett

innen den enkelte allmenning

, beliggenhet, bebyggelse og bruk har karakter av jordbruk. For

bureisingsbruk stilles ikke krav om eksisterende bebyggelse.

eks. fjelllovens §§

12 og 13), eller som forelegges det av departementet

eller skogforvaltningen

Møteboken skal oppbevares på betryggende måte. Dette gjelder

også eldre møtebøker.

Hovedreglene om allmenningsstyrets oppgaver og myndighet er

gitt i § 1-3. Allmenningsstyret representerer de virkesberettigede i

allmenningen

n ogppgaver og myndighet.

jfr. § 1-

4. For Øvrig er skogforvaltningen tillagt oppgaver

i forbindelse med utarbeidelsen av bruksregler

i statsallmenning . Innhold .

Bortfall

I motsatt fall avbrytes ikke femårsfristen for bortfall.

Når seterdrift er iverksatt

Også i slike tilfelle er det et vilkår at beitingen ikke er til vesentlig

skade for skogen eller for noen bruksberettiget.

Nærmere bestemmelser om beitebruken fastsettes i henhold til

§ 6-3 i bruksreglene

tt Dyrkingsjord

jfr. § 3-

8 første ledd.

Nærmere bestemmelser om bruksreglenes innhold er gitt i § 3-7

bokstav a til n. Paragrafen er utformet slik at bruksreglene skal ha

bestemmelser om de spørsmål som er nevnt under bokstav a til d. De

spørsmål som omhandles under bokstav e til n kan det gis bestemmelser

om dersom dette er Ønskelig

hogstklasser og treslag. I tillegg må skogens tilvekst ,

produksjonsevne

og balansekvantum beregnes.

skogbruksloven ) av 21. mai 1965 kap.

VI. Eiendomsopplysningene

vil omfatte areal- og volumoppgaver som viser fordeling på boniteter

naturmiljø og friluftsliv i det bygdelag allmenningen ligger til.

Men som det fremgår av bestemmelsens ordlyd blir slike formål av

mer sekundær karakter sammenlignet med hovedformålet.

Av paragrafens annet ledd fremgår at allmenningsstyret har myndighet

til å avgjøre alle spørsmål i forbindelse med forvaltningen av

allmenningen, herunder spørsmålet om bruksrett

I tillegg skal allmenningen forvaltes til beste for bosetting

annet ledd ).

Begrensningene kan gå ut på fredning av deler

av allmenningen mot bestemte former for bruksrettsutøvelse, og de

2-7). Betaling er aktuelt f.eks. for framdrevet og videreforedlet

virke når det utøves fellesdrift

Manglende underretning til styret kan få den

konsekvens at vedkommende ikke kommer i manntallet

i lovene nevnt foran under punktene 1, 2 og 3. Departementets

myndighet etter lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene

kan delegeres videre til Statsskog SF i den utstrekning

Landbruksdepartementet bestemmer.

5. Allmenningsstyrene skal fremme forslag om medlemmer av valgkomite

etter § 4-7 i lov om bygdeallmenninger og § 3-7 i lov om

skogsdrift m.v. i statsallmenningene for valg på årsmøtene vinteren/

våren 1993. Det første valg av allmenningsstyrer etter nevnte

lover skal holdes på årsmøtene i løpet av vinteren/våren 1994.

Skogavdelingen Jnr. LD S 11443/92

Oslo, 30. november 1992

I. Lov om bygdeallmenninger av 19. juni 1992 nr, 59 .................. 32

II. Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene av 19. juni 1992 nr. 60 . 57

III. Lov om opphevelse av og endringer i gjeldende lovgivning om

allmenninger m.v. av 19. juni 1992 nr. 61 ............................ 73