Rundskriv M-66/1993

Saksnr. 1993/11965

17.11.1993

 

Valg av allmenningsstyre i bygdeallmenninger og statsallmenninger

1. Innledning

Landbruksdepartementet vil i dette rundskrivet gjøre nærmere rede for bestemmelsene om valg av allmenningsstyre og valgkomite etter de nye allmenningslovene, som trådte i kraft 1. januar 1993. De nye lovene er lov av 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger, og lov av 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene. Vedrørende ikrafttredelsen av disse byene (samt lov om opphevelse av og endringer i gjeldende lovgivning om allmenninger), vises til Landbruksdeparte­mentets rundskriv M-96/92.

Valgbestemmelsene i de to byene er nesten identiske, og behandles derfor under ett i dette rundskrivet. Den eneste forskjellen er at det i statsallmenningsloven er åpnet for at også virkesrett begrenset til spesielle behov kan gi stemmerett når dette bestemmes av departementet (delegert til Statskog SF).

Allmenningsstyret skal heretter velges på årsmøtet og valget skal holdes som flertallsvalg, ikke som forholdstallsvalg slik ordningen var etter valgloven for allmenningene av 1936. Denne loven er opphevet og valget kan nå bare avvikles slik det er foreskrevet i de nye byene. Tidligere gitte rundskriv om valg av allmenningsstyre etter 1936-loven er dermed blitt uaktuelle.

Valget tilrettelegges og ledes av en valgkomite som velges av årsmøtet, og ikke som tidligere av et valgstyre med lensmannen som leder. Lensmannen er nå helt fritatt for oppgaver i forbindelse med allmenningsstyrevalget. For valg av valgkomite gjelder stort sett de samme regler som for valg av allmenningsstyre.

2. Tidspunktet for avviklingen av valget. Antall som skal velges - funksjonstid.

( bygdeallmenningslovens §§ 3-14 nr. 3 og 4-5, statsallmenningslovens §§ 1-6 nr.2 og 3-5).

2-1. Tidspunkt for valget.

Valget skal avholdes annet hvert år, under årsmøtet. Årsmøtet skal holdes innen utgangen av april måned. Det første valget etter de nye reglene skal avholdes i 1994.

Departementet antar at det for enkelte allmenninger med et stort antall bruksberettigede kan være visse praktiske problemer knyttet til avvikling av valget under årsmøtet. Loven er ikke til hinder for at stemmegivningen avholdes særskilt, f.eks. tidlig på årsmøtedagen før øvrige årsmøtesaker behandles, men det er i tilfelle nødvendig at årsmøtet formelt settes før stemmegivningen tar til. Ideelt sett bør imidlertid valget avholdes etter at årsmøtet har behandlet årsmeldingen, regnskapet og orienteringen fra allmenningsstyret om kommende års virksomhet.

Nærmere bestemmelser om årsmøtet, dets innkalling, saker og myndighet er omhandlet i bygdeallmenningslovens §§ 3-13 og 3-14, og statsallmenningslovens §§ 1-5 og 1-6.

2.2. Antall som skal velges. Overgangsordning for valget i 1994.

Det skal normalt velges halvparten av det antall styremedlemmer som er fastsatt i bruksreglene, og minst et tilsvarende antall varamedlemmer, i det halvparten av de valgte trer ut hvert annet år. Ordningen med delvis utskiftning av styret opprettholdes altså etter de nye byene.

For det første valget etter lovenes ikrafttredelse, dvs. valget i 1994, er det imidlertid bestemt i bygdeallmenningslovens § 4-5 og statsallmenningslovens § 3-5 at det skal avgjøres ved loddtrekning hvem av de nyvalgte som skal tre ut etter to år for å få i gang ordningen med delvis utskiftning. Selve loddtrekningen skal skje på årsmøtet slik at valgresultatet er kjent når årsmøtet heves. Det nye styret trer i funksjon ved årsmøtets avslutning, og konstituerer seg i det første styremøte som avholdes etter dette. Bestemmelsene må for øvrig forstås slik at hele styret nå skal velges nytt. Hensynet til kontinuitet i styret må da ivaretas ved at valgkomiteen foreslår gjenvalg av hele eller deler av styret, eventuelt ved at de stemmeberettigede foreslår gjenvalg gjennom motforslag. I overgangsfasen mellom gammel og ny valgordning vil derfor ansvaret for kontinuitet i styret ligge hos de eiendoms- og bruksberettigede/virkesberettigede selv.

Loddtrekning skal ellers foretas når det skal velges et større antall styremedlemmer og/eller varamedlemmer enn tidligere. Dette vil gjelde der det er vedtatt å utvide antallet styremedlemmer og varamedlemmer, jfr. bygdeallmenningslovens § 3-1 og statsallmenningslovens §1-2. Skal styret f.eks. utvides fra fem til syv medlemmer må det foretas en loddtrekning mellom de to nye medlemmene.

2.3. Funksjonstid.

Funksjonstiden for styrets medlemmer er som før fire år. Som nevnt ovenfor vil imidlertid halvparten av det styret som velges i 1994 måtte tre ut etter to år, og de representanter som ble valgt i 1992 vil også måtte tre ut etter to år, fordi hele styret skal velges nytt i 1994.

3. Manntallet

( bygdeallmenningslovens § 4-8, statsallmenningslovens § 3-8)

Forut for valget skal det utarbeides et manntall. Grunnlaget for manntallet er det bruksretts­/virkesrettsregisteret som skal føres for hver allmenning, jfr. § 2-5 i både bygdeallmenningsloven og statsallmenningsloven.

Det påligger allmenningsstyret å sørge for at manntallet er korrekt og at det kunngjøres og legges ut til gjennomsyn på betryggende måte.

I manntallet skal stå oppført de personer som kan avgi stemme ved valget. Manntallet skal derfor inneholde opplysninger om:

• hvem som er eier av navngitt eiendom (gnr./bnr.) med tilliggende bruksrett,
• ektefelle dersom eieren er gift,
• forpakter, når denne utøver bruksretten og stemmeretten,
• forpakters ektefelle,
• eiers eller forpakters samboer dersom det er innlevert til styret en av begge undertegnet erklæring om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede,
• navn på samtlige eiere i et sameie, og deres eierparter,
• navn på den eller de ansvarlige for selskap, bo, stiftelse m.v. som eier bruksberettiget eiendom (m.a.o. hvem som er rette vedkommende til å gi fullmakt i forbindelse med stemmegivningen).

Manntallet skal legges ut til gjennomsyn innen utgangen av januar måned i valgåret. Det er ikke bestemt i byene hvor manntallet skal legges ut, men dette forutsettes å skje på et egnet sted, f.eks. på allmenningsstyrets kontor, eventuelt på ett eller flere steder sentralt beliggende i bygdelaget.

Et korrekt manntall er i stor utstrekning avhengig av at de bruksberettigede selv etterlever den opplysningsplikt de har etter begge lovers § 2-5. Ved utarbeidelsen av manntallet har allmenningsstyret likevel plikt til så langt mulig å skaffe tilveie de opplysninger som må antas å være relevante for stemmeretten. I tilfeller hvor det ikke foreligger opplysning om f.eks. ektefelle, og styret er i tvil om dette er riktig, bør den bruksberettigede normalt forespørres direkte. (GAB- registeret gir opplysninger om bl.a eierforhold, og kan være til hjelp i de tilfellene der eieren ikke svarer).

4. Klage over manntallet

( bygdeallmenningslovens § 4-9, statsallmenningslovens § 3-9)

En bruksberettiget som mener at det hefter feil ved manntallet har anledning til å påklage dette til allmenningsstyret. Klagen må fremsettes overfor allmenningsstyret senest 3 uker etter kunngjøring av utleggelsen. Allmenningsstyret skal behandle klagen snarest mulig og senest innen en uke før valget. Klageren og andre som måtte berøres av allmenningsstyrets avgjørelse, skal gis skriftlig underretning så snart avgjørelsen foreligger. Allmenningsstyrets avgjørelse i klagespørsmålet kan ikke påklages videre.

Når klagefristen for manntallet er utløpt, og allmenningsstyret har behandlet eventuelle klager, er manntallet endelig og skal legges til grunn ved stemmegivningen.

For allmenningsstyrene er det viktig å være oppmerksom på at en i forbindelse med utarbeidelsen av manntallet, ikke uten videre kan stryke bruksberettigede med den begrunnelsen at bruksretten må antas å være falt bort. Spørsmålet om bortfall av bruksrett, og dermed stemmerett, må vurderes særskilt i forhold til bygdeallmenningslovens § 2-6 eller statsallmenningslovens §§ 2-6 og 2-21, hvor det er gitt nærmere bestemmelser om vilkårene og-fremgangsmåten. Men utarbeidelsen av manntallet er selvfølgelig en anledning til å ta slike spørsmål opp for nærmere behandling i allmenningsstyret (i statsallmenningene i samråd med Statens skogforvaltning)

5. Valgkomiteens sammensetning og oppgaver, og dens forslag til nye styremedlemmer, varamedlemmer og ny valgkomite.

( bygdeallmenningslovens § 4-7, statsallmenningslovens § 3-7)

Valget skal tilrettelegges og ledes av en valgkomite, med fra 3 til 5 medlemmer, som velges på årsmøtet i forbindelse med styrevalget. Det nærmere antallet medlemmer fastsettes av årsmøtet. Valgkomiteen velger selv sin leder.

Valgkomiteen har altså ansvaret for den praktiske tilretteleggingen og gjennomføringen av valget. I den grad det er behov for det kan valgkomiteen forespørre noen av de bruksberettigede eller ansatte i allmenningen om bistand, f.eks. i forbindelse med opptellingen.

Valgkomiteen skal fremme forslag på nye medlemmer og varamedlemmer til styret i det antall som skal velges. Valgkomiteen kan altså ikke fremme forslag på et større eller mindre antall enn det som skal velges ved neste valg. For å få flere kandidater å velge mellom er en da avhengig av at det stilles motforslag fra de stemmeberettigede, jfr. pkt. 6. Valgkomiteen kan ikke foreslå at dens egne medlemmer velges inn i styret.

Valgkomiteen skal også fremme forslag til ny valgkomite. Komiteen kan her foreslå gjenvalg av seg selv eller foreslå helt nye medlemmer. Komiteen må også kunne foreslå overfor årsmøtet å øke eller minske antallet medlemmer i komiteen. En slik endring kan imidlertid ikke få virkning før fra neste valg.

Dersom en person som valgkomiteen har foreslått som medlem av valgkomiteen foreslås som medlem av styret ved motforslag, må valgkomiteen ta inn et nytt navn i forslaget til valgkomite.

Valgkomiteen forutsettes å legge frem en enstemmig innstilling til medlemmer i styre og valgkomite. Et medlem av komiteen som ikke får gjennomslag for sitt forslag kan fremme dette som motforslag.

Det er ikke sagt noe i byene om hvem som kan sitte i valgkomiteen, men departementet anser det mest hensiktsmessig at medlemmene i komiteen velges blant de som er valgbare til allmenningsstyret, jfr. pkt. 8. Lovene gir heller ingen anvisning på om det skal velges varamedlemmer til valgkomiteen. Det er opp til valgkomiteen om den vil foreslå flere navn enn det antall medlemmer som skal velges. Ved opptellingen av stemmene vil da de som får flest stemmer uten å bli medlem, bli varamedlemmer i det antall som ønskes.

Valgkomiteens forslag til nye styremedlemmer, varamedlemmer og ny valgkomite skal legges ut til gjennomsyn sammen med de øvrige årsmøtedokumentene, senest 3 uker før årsmøtet avholdes, jfr. bygdeallmenningslovens §§ 3-13 og 4-7 og statsallmenningslovens §§ 1-5 og 3-7.

6. Motforslag fra de stemmeberettgede

( bygdeallmenningslovens § 4-7 siste ledd, statsallmenningslovens § 3-7 siste ledd)

Forslag til medlemmer i allmenningsstyre og valgkomite kan fremmes av enhver stemmeberettiget. Forslagene må leveres valgkomiteen innen to uker før valget holdes. Forslag kan altså ikke fremmes på selve årsmøtet.

Når motforslag er innlevert må valgkomiteen undersøke om de foreslåtte personer er valgbare, og om de ønsker å påberope seg noen av fritaksgrunnene, jfr. pkt 9. Valgkomiteen må videre undersøke om forslagsstillerne er stemmeberettigede.

Valgkomiteen skal sørge for at forslagene er tilgjengelige for gjennomsyn senest en uke før årsmøtet (valget). Det er ikke nærmere bestemt i byene hvordan utleggelsen skal skje, men dette bør rimeligvis skje på samme måte og på samme sted som valgkomiteens egne forslag. Noe krav til kunngjøring er heller ikke oppstilt i byene, men det vil her være hensiktsmessig at en i kunngjøringen av utleggelsen av valgkomiteens forslag sier at eventuelle motforslag senere vil bli lagt ut samme sted.

Dersom en ektefelle, samboer eller sameier er foreslått av valgkomiteen og den annen ektefelle, samboer eller en annen sameier foreslås gjennom motforslag mener departementet at det må være den person som foreslås først som er valgbar.

For motforslagene er det ikke satt noen begrensninger for hvor mange som kan foreslås og her står derfor forslagsstillerne fritt.

7. Stemmeretten

( bygdeallmenningslovens §§ 4-1 og 4-2, statsallmenningslovens §§ 3-1 og 3-2).

7.1. Alminnelige bestemmelser om stemmeretten.

Allmenningsstyret skal i bygdeallmenningene velges av og blant de eiendomsberettigede-og bruksberettigede. I statsallmenningene skal allmenningsstyret velges av og blant de virkesberettigede.

Fra dette gjelder følgende unntak:

• I bygdeallmenninger har de ansatte rett til å la seg representere med inntil 2 medlemmer etter bestemmelsene i bygdeallmenningslovens § 3-1.
• Bruksrett/virkesrett begrenset til spesielle behov i forbindelse med seterdrift gir ikke den berettigede stemmerett.

Til det siste unntaket skal bemerkes at departementet kan bestemme at også begrenset virkesrett i statsallmenningene kan gi stemmerett. Det kreves m.a.o. at det tas en konkret avgjørelse om dette. Avgjørelsesmyndigheten er delegert til Statskog SF.

7.2. Stemmerettens innhold.

Det kan nå avgis to stemmer pr. bruksberettiget eiendom ved valg av allmenningsstyre og valgkomite. Ingen kan avgi mer enn to stemmer. Den som er alene om å ha stemmerett for en eiendom kan avgi begge stemmene. Der hvor to er sammen om å ha stemmerett for en eiendom kan de avgi hver sin stemme ved fremmøte.

For utøvelse av stemmeretten er det i byene fastsatt følgende regler:

• Ektefeller har begge stemmerett ved fremmøte.
  Samboere har begge stemmerett ved fremmøte når de har undertegnet en erklæring til allmenningsstyret om at begge skal stå i manntallet som stemmeberettigede.
• To sameiere har én stemme hver ved fremmøte.
  Flere enn to sameiere kan utøve stemmeretten ved at en eller to av dem fremlegger skriftlig fullmakt, gitt etter sameielovens bestemmelser om flertallsvedtak.
• For eiendom som eies av fylkeskommune, kommune, et selskap, en stiftelse, en forening, et bo e.l. utøves stemmeretten ved skriftlig fullmakt undertegnet av rette vedkommende.
• For eiendom som er forpaktet tilligger stemmeretten eieren, med mindre det er avtalt mellom eieren og forpakteren (jfr. både bygdeallm.l. og statsallm.l. §§ 2-4) at forpakteren skal utøve bruksretten, og det på valgdagen gjenstår minst to år av forpaktningstiden. Forpakterens ektefelle eller samboer vil ha stemmerett i samsvar med nr. 1 ovenfor.
• For umyndige personer utøves stemmeretten av vergen.

Til nr. 1: For ektefeller gjelder altså at de begge har stemmerett, men dette forutsetter at de begge møter frem ved valget. Dersom bare den ene av ektefellene møter har denne kun én stemme. Det er ikke adgang for ektefeller til å gi hverandre fullmakt til å stemme. Hvilket formuesforhold ektefellene har valgt - om de har felleseie eller særeie - er uten betydning. Det er imidlertid et krav at de ikke er separert eller skilt på valgdagen. Også samboere har begge stemmerett, under forutsetning av de har gitt slik melding til allmenningsstyret som nevnt ovenfor. Har samboerne ikke avgitt en slik erklæring, vil den av dem som er eier kunne avgi begge stemmene. Heller ikke samboere kan gi hverandre fullmakt.

Til nr. 2: Når to personer eier en eiendom sammen har de én stemme hver når de begge møter. Møter bare den ene kan vedkommende kun avgi én stemme. Er det flere enn to sameiere kan stemmeretten utøves av en eller to av dem, slik at den som møter alene kan avgi begge stemmene. Møter to kan de avgi én stemme hver. Det er imidlertid en forutsetning at det legges frem en skriftlig fullmakt fra de øvrige sameiere, gitt i overensstemmelse med sameielovens bestemmelser om flertallsvedtak. Manntallet skal inneholde opplysninger om hvor mange sameiere det er på den aktuelle eiendom, og hvor stor eierpart den enkelte sameier har. Fullmakten må således være undertegnet av et fler­tall av sameierne, eller av et slikt antall personer som sammen representerer flertallet eierparter.

Til nr. 3: Lovenes oppramsing av ulike institusjoner er ikke uttømmende, men de mest aktuelle er tatt med. Allmenningsstyret bør sørge for at manntallet i størst mulig utstrekning har opplysninger om hvem som er “rette vedkommende’ til å undertegne fullmakt for de enkelte institusjoner, slik at en unngår tvil om dette på valgdagen. Med “bo” menes dødsbo, konkurs- og akkordbo e.l., hvor det kan være aktuelt at bobestyreren eller en særskilt utpekt arving eller kreditor møter med fullmakt fra boets besluttende organer (skiftesamling, arvingene eller bostyret).

Til nr. 4: Dersom det følger av forpaktningsavtalen at forpakteren skal utøve bruksretten vil denne også ha stemmeretten. Er forpakteren gift vil ektefellen ha stemmerett. Tilsvarende vil også forpakterens samboer ha stemmerett når slik erklæring som nevnt under nr. 1 er innlevert allmenningsstyret. Dette følger ikke direkte av byene, men er i samsvar med Stortingets forutsetning om at samboere skal ha stemmerett på lik linje med ektefeller. En forutsetning for at forpakteren skal få avgi stemme vil være at det er gitt melding til allmenningsstyret om forpaktningsavtalen etter begge lovers § 2-5, slik at forpakteren og dennes eventuelle ektefelle eller samboer blir registrert i manntallet. Loven stiller ikke noe krav om at forpaktningsavtalen skal tinglyses.

Til nr. 5. I de tilfelle der både vergen og den umyndige har stemmerett kan vergen stemme både for seg selv og den umyndige. Dette er det eneste unntaket fra regelen om at ingen kan avgi mer enn to stemmer.

Oppstillingen nedenfor angir når en stemmeberettiget kan avgi to stemmer, og når det bare kan avgis én stemme:

2 stemmer har:

• Eier, ugift og uten innmeldt samboer.
• Forpakter, ugift og uten innmeldt samboer.
• Sameier med fullmakt fra øvrige sameiere.
• Eier av 2 eller flere bruk (også når vedkommende er gift; ektefellene vil da kunne stemme begge for begge/alle eiendommene og til sammen avgi 4 stemmer når begge møter).

1 stemme har:

• Eier, gift eller med innmeldt samboer.
• Forpakter, gift eller med innmeldt samboer.
• Eierens ektefelle eller innmeldte samboer.
• Forpakterens ektefelle eller innmeldte samboer
• Sameier, når det er 2 sameiere.

7.3. Stemmegivning og stemmesedler

Selve stemmegivningen kan bare skje skriftlig, på de stemmesedlene som utleveres på årsmøtet. Stemmesedlene kan utformes på flere måter:

• Det utleveres blanke stemmesedler hvor de stemmeberettigede kan føre opp de personer som ønskes valgt. Dette forutsetter at lister over alle foreslåtte personer til styre og valgkomite enten slås opp i valglokalet eller utleveres sammen med stemmesedlene. Eventuelt kan det øverst på stemmesedlene føres opp de foreslåtte personer og avsettes plass under, der de stemmeberettigede skal føre opp de navn som det stemmes på.
• Det føres opp alle foreslåtte personer på stemmesedlene slik at de stemmeberettigede selv kan stryke de som ikke ønskes valgt.
• Det føres opp alle foreslåtte personer på stemmesedlen og angis at de stemmeberettigede skal krysse av ved de personer som ønskes valgt.

Det er viktig at det angis tydelig hvilken fremgangsmåte som skal følges.

Alle stemmesedler som utleveres skal være av samme type, jfr. pkt. 10 nedenfor. Departementet anser det mest hensiktsmessig at styre og valgkomite velges med samme stemmeseddel. Det må da uttrykkelig angis hvem som er foreslått til styremedlemmer og hvem som er foreslått til valgkomiteen.

Når det gjelder rekkefølgen på forslagene mener departementet at valgkomiteen først skal føre opp sine forslag på stemmesedlene, og dernest motforslagene i den rekkefølge de kommer inn. Det skal ikke fremgå ved utleggelsen, på selve stemmeseddelen eller oppslaget/listen hvem som står bak de innkomne motforslag.

Det er opptellingen som avgjør hvem som blir valgt til de ulike verv (jfr. pkt. 10 nedenfor). Det er derfor ikke meningen at valgkomiteens innstilling skal skille mellom forslag til styrerepresentanter og vararepresentanter. ønsker valgkomiteen å markere hvem av de foreslåtte man ønsker i styret kan dette likevel gjøres ved at forslagene settes opp i prioritert rekkefølge på stemmesedlene eller på særskilt liste, eller ved at valgkomiteens oppfatning gjøres kjent på annen måte.

Ordningen med to stemmer pr. bruk bør gjennomføres ved at det utleveres to stemmesedler til den som har to stemmer og én stemmeseddel til den som kan avgi én stemme. Velges alternativ 1 ovenfor skal de stemmeberettigede altså ikke føre opp hver kandidat to ganger på samme stemmeseddel.

Ureglementerte stemmesedler skal vrakes. Vraking vil være aktuelt når det innleveres andre typer stemmesedler enn de som er delt ut av valgkomiteen, eller stemmesedlene er feil utfylt ved at det er strøket på stemmesedler som forutsetter avkryssing, krysset av på stemmesedler som forutsetter oppføring av navn osv. Vraking skal også skje der utleverte stemmesedler er merket på en slik måte at det fremgår hvem stemmegiveren er. Det vises for øvrig til pkt. 10 nedenfor om behandlingen av stemmesedlene i forbindelse med opptellingen.

7.4. Fullmakt til å avgi stemme. Forhåndsstemme.

Fullmakt til å avgi stemme kan bare gis i de tilfelle som er positivt nevnt i byene, dvs, mellom flere enn to sameiere, og der stemmeretten utøves for eiendom som eies av fylkeskommune, kommune, selskap, stiftelser, bo m.v. I andre tilfelle kan fullmakt ikke gis.

Det er ikke i noe tilfelle adgang til å avgi forhåndsstemme ved valget.

8. Valgbarhet og bortfall av valgbarhet i valgperioden. Innkalling av varamedlem.

( bygdeallmenningslovens §§ 4-3 og 4-4, statsallmenningslovens §§ 3-3 og 3-4)

8.1. Valgbarhet

Valgbare som medlemmer og varamedlemmer av styret er myndige personer som har stemmerett etter bygdeallmenningslovens § 4-1 og 4-2 eller statsallmenningslovens 3-1 og 3-2, eller som er sameiere i eiendom med tilliggende bruksrett/virkesrett i allmenningen, med følgende begrensninger:

1. Av flere personer som har stemmerett for en og samme eiendom er bare én valgbar.
2. En verge er ikke valgbar i egenskap av verge.
3. En forpakter med forpaktningsavtale som utløper i perioden er ikke valgbar.
4. Stemmeberettigede som er fast bosatte utenfor allmenningsbygdelaget er ikke valgbare.

Til nr. 1: Når ektefeller har stemmerett for én eiendom kan altså bare en av dem velges inn i styret. Har ektefellene stemmerett for to eller flere eiendommer vil de begge kunne velges inn. Tilsvarende vil gjelde for eiendommer som eies i sameie.

Til nr. 2: En verge kan ikke velges inn i egenskap av å være verge for en eier av bruksberettiget eiendom, men vedkommende vil selvfølgelig kunne velges inn i styret dersom han eller hun selv har stemmerett for bruksberettiget eiendom, og øvrige vilkår ikke er til hinder for valgbarhet.

Til nr. 3: Forpaktere kan ikke velges inn dersom forpaktningsavtalen løper ut i valgperioden, dvs. i løpet av funksjonstiden som er 4 år.

Til nr. 4: Det oppstilles her som vilkår for valgbarhet at vedkommende er bosatt i allmenningsbygdelaget. (Det har imidlertid ingen følger for stemmeretten at vedkommende er bosatt et annet sted). Med allmenningsbygdelaget menes det geografiske område eiendommer med tilliggende bruksrett er beliggende. Det er ikke noe vilkår at vedkommende bor på den bruksberettigede eiendommen, det er nok at han eller hun er bosatt i allmenningsbygdelaget.

For bygdeallmenningene er fastsatt at valgbarhet forutsetter full bruksrett. Dette gjelder i utgangspunktet også for statsallmenningene, men dersom det er vedtatt at begrenset virkesrett gir stemmerett vil de samme personer også være valgbare til styret.

Det er ikke bestemt noe i byene om hvordan det forholder seg med valgbarheten for stemmeberettigede for forskjellige typer bo m.v. Problemstillingen antas ikke å ha særlig praktisk betydning, men skulle den bli aktuell må en forutsetning for valgbarhet være at det godtgjøres at boet vil bestå hele valgperioden.

Lovene sier heller ikke noe om hvem som er valgbare til valgkomiteen, men departementet anser som nevnt foran at medlemmene bør velges blant de som er valgbare til allmenningsstyret.

8.2. Bortfall av valgbarhet i valgperioden. Innkalling av varamedlem.

Medlem eller varamedlem i styret som i løpet av valgperioden ikke lenger oppfyller vilkårene for valgbarhet skal tre ut av styret. Bortfall av valgbarhet kan tenkes å inntreffe på flere måter, f.eks ved, at bruksretten faller bort, ved at den valgte flytter ut av bygdelaget, eller ved at eiendommen selges, forpaktes bort med avtale også om bruksretten, eller på annen måte overføres til andre, f.eks. ved generasjonsskifte. Valgbarheten må også anses bortfalt i de tilfellene der en ektefelle/samboer er valgt inn som dette, og ekteskapet eller samboerforholdet opphører, samt i de tilfellene der det fullmaktsforhold som danner grunnlag for stemmerett og valgbarhet opphører.

Når et varamedlem må innkalles skal det fortrinnsvis være som stedfortreder for medlem som er valgt for samme valgperiode som varamedlemmet selv, og bare subsidiært for medlem valgt for en annen periode.

Som nevnt foran under pkt. 5 og 8.1 er spørsmålet om valgbarhet til valgkomiteen ikke regulert i byene. Spørsmålet om bortfall av valgbarhet er av den grunn heller ikke regulert. Departementet anser det mest hensiktsmessig at man velger medlemmer til valgkomiteen blant de som er valgbare til styret, men antar på den annen side at dette ikke får den konsekvens at et medlem av valgkomiteen må tre ut fordi om vedkommende skulle miste valgbarheten. Valgkomiteen er ikke som styret et myndighetsorgan, og departementet anser det ikke som særlig problematisk at en person fortsetter i valgkomiteen fordi om valgbarheten faller bort i perioden.

9. Plikten til å motta valg. Fritak.

( bygdeallmenningslovens § 4-6, statsallmenningslovens § 3-6).

Person som er valgbar og som er valgt som medlem eller varamedlem til styret plikter å motta valget, dvs, at vedkommende i utgangspunktet ikke kan nekte å tre inn som medlem/varamedlem av styret. Fritatt fra plikten til å motta valget er likevel personer som er fylt 65 år på valgdagen, og personer som ved utløpet av inneværende valgperiode har fungert som medlem i 4 år, dvs, har vært medlem av styret de siste 4 år før valget. Personer som har vært medlem av styret i en eller flere valgperioder før dette kan altså ikke bes seg fritatt. Lovene omtaler i det siste tilfellet bare medlemmer av styret og den som har fungert som varamedlem siste periode kan derfor ikke be seg fritatt med henvisning til 4-års-regelen.

Lovene etablerer ingen plikt til å motta valget som medlem i valgkomiteen.

10. Gjennomføring av valget - opptellingen av stemmer.

( bygdeallmenningslovens § 4-10, statsallmenningslovens § 3-10)

Gjennomføringen av valget på årsmøtet, som flertallsvalg, innebærer at valget nå skal skje mer direkte, på den måten at det stemmes på personer som er foreslått enten av valgkomiteen eller av de stemmeberettigede.

Valget foregår på følgende måte:

1. Det stemmes ved én og samme stemmeseddel på styremedlemmer og varamedlemmer i det antall som skal velges. Alle stemmesedler hvor minst én valgbar person står oppført telles med.
2. Stemmer på personer som ikke er valgbare settes ut av betraktning ved valgoppgjøret. Er et navn ført opp flere ganger regnes det som oppført bare én gang. Er det på en stemmeseddel oppført navn på flere valgbare personer enn det antall styremedlemmer og varamedlemmer som skal velges, anses de overskytende navn som står sist i rekkefølgen som ikke oppført.
3. Ved valgoppgjøret telles samtlige stemmer. De som har fått flest stemmer er valgt til styremedlemmer. De som deretter har fått flest stemmer er valgt til varamedlemmer.
4. I tilfelle stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.

Til nr. 1 og 2: I pkt. 7.3 er det gitt anvisning på flere muligheter for utformingen av stemmesedlene. Når valgkomiteen har bestemt seg for hvilken type som skal benyttes, skal det stemmes med samme type stemmeseddel. Det bør deles ut én stemmeseddel pr. stemme, slik at den som har to stemmer får to stemmesedler.

Med “valgbare personer” menes i denne sammenheng personer som både er valgbare etter de generelle bestemmelsene om valgbarhet, og som er foreslått på foreskreven måte av valgkomiteen eller de stemmeberettigede. Det kan som nevnt foran ikke fremmes forslag på personer under selve valgavviklingen.

Til nr. 3: Det vil altså være antallet stemmer på de forskjellige kandidater som avgjør hvem som skal anses valgt som henholdsvis styremedlemmer eller varamedlemmer. Det skal ikke stemmes over styremedlemmer og varamedlemmer for seg.

Til nr. 4: Spørsmålet om loddtrekning vil bli aktuelt der to eller flere har likt stemmetall og en må avgjøre hvem av disse som skal “tre ett trinn ned” i rekkefølgen. Dersom det ved valget skal velges tre styremedlemmer og tre varamedlemmer, og f.eks. de fire først valgte har likt stemmetall, må det avgjøres ved loddtrekning hvem av de fire som rykker ned på varamedlemsplass. De to som dernest har flest stemmer tar de resterende to varamedlemsplasser.

Etter ordlyden omhandler § 4-10/§ 3-10 bare valg av styremedlemmer og varamedlemmer. De samme regler for stemmerett og opptelling gjelder imidlertid også ved valg av valgkomite, så langt de passer.

Lovene gir ingen anvisning på hvordan avstemningen rent fysisk skal foregå, f.eks. om det skal benyttes stemmeurner og spesielle avlukker. Det er således opp til valgkomiteen å tilrettelegge valget på best mulig måte. Departementet vil imidlertid anbefale at de stemmeberettigede som ønsker det kan fylle ut, krysse eller gjøre strykninger i fred for andre.

11. Protokoll.

( bygdeallmenningslovens §§ 4-11, statsallmenningslovens §§ 3-11)

Valgresultatet og de beslutninger m.v. som treffes i forbindelse med valget skal føres inn i årsmøteprotokollen. Dette vil bl.a. gjelde opplysninger om tid og sted for valget, hvem som har sittet i valgkomiteen, valgkomiteens forslag, innkomne og godkjente motforslag, antall avgitte stemmer, forkastede stemmer, resultatet av loddtrekning - m.a.o. det som tidligere ble ført inn i særskilt valgprotokoll. Protokollen føres av valgkomiteens leder og leses opp ved årsmøtets slutt og undertegnes av to møtedeltagere som utpekes til dette, jfr. bygdeallmenningslovens § 3-13 siste ledd og statsallmenningslovens § 1-5 siste ledd.

Det skal således ikke lenger føres egen valgprotokoll, og ordningen med fylkesmannens godkjennelse av protokollen er også falt bort.

Det henstilles for øvrig til allmenningsstyrene om at de sikrer seg eldre valgprotokoller for oppbevaring i allmenningens arkiv

12. Omkostninger.

( bygdeallmenningslovens 5 4-12, statsallmenningslovens § 3-12)

Samtlige omkostninger forbundet med valget skal nå dekkes av allmenningskassen. Staten har tidligere dekket en del av utgiftene, men denne ordningen har falt bort i og med vedtagelsen av de nye allmenningslovene.

13. Ansattes valg av styremedlemmer

( bygdeallmenningslovens § 3-1 femte ledd)

For bygdeallmenningene er det bestemt at de ansatte har rett til å være representert i styret, etter følgende retningslinjer:

I bygdeallmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 30 ansatte, kan to tredjedeler av de ansatte kreve at ett styremedlem og ett varamedlem velges av og blant de ansatte. I bygdeallmenning som de siste tre regnskapsår gjennomsnittlig har hatt flere enn 50 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredjedel, dog minst to, av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte.

I de allmenninger der industridelen, eller annen virksomhet, er skilt ut som eget selskap vil ansatte ha representasjonsrett etter annet lovverk, og bestemmelsen i bygdeallmenningsloven kommer ikke til anvendelse for denne delen av virksomheten.

Ansattes representanter inngår i det antall styremedlemmer bruksreglene angir, og kommer ikke i tillegg til disse. Dersom de ansatte gjør krav på styreplasser vil dette altså ha betydning for hvor mange medlemmer som skal velges ved allmenningsstyrevalget. Det er derfor viktig at valgkomiteen og styret tar spørsmålet om representasjon opp med de ansatte så tidlig som mulig, slik at navnene er klare før valgkomiteen bekjentgjør sitt forslag til styremedlemmer og varamedlemmer overfor de bruksberettigede.

Loven går ikke nærmere inn på hvordan de ansatte skal gjennomføre valg av sine styremedlemmer, og det vil da være opp til de ansatte selv å finne en hensiktsmessig måte å gjøre dette på.

Bestemmelsen om styremedlemmenes funksjonstid vil gjelde tilsvarende for ansattes medlemmer.

14. Avslutning.

Avslutningsvis vil vi minne om de forskjellige frister som gjelder ved avviklingen av allmenningsstyrevalget:

31. januar: Siste frist for utleggelse av manntallet.

30. april: Siste frist for å avholde årsmøte.

Årsmøtet sammenkalles med tre ukers varsel.

Årsmøtedokumenter og valgkomiteens forslag legges ut til gjennomsyn senest tre uker før årsmøtet.

Motforslag må innleveres valgkomiteen senest to uker før valget/årsmøtet avholdes, og skal legges ut til gjennomsyn senest en uke før valget/årsmøtet

Den som vil kreve seg fritatt for valg må melde fra om dette til valgkomiteen innen tre uker fra utleggelsen av manntallet.

Med hilsen

Oluf Aalde
		Tom Saugnes