Barne- og familieminister Grete Berget: Barneloven er moden for endringer

P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

25. oktober 1995

Barne- og familieminister Grete Berget:

Barneloven er moden for endringer

Barne- og familieminister Grete Berget legger nå fram høringsutkast til endringer i barneloven. Grete Berget ønsker blant annet å styrke rettsstillingen til barn født utenfor ekteskap, og likestille barn i samboerforhold med barn i ekteskap. Statsråden ønsker at alle interesserte skal kunne si sin mening på det omfattende forslaget til endringer i reglene for morskap, farskap, foreldreansvar og samværsrett.

- Det har skjedd store endringer i menns og kvinners liv og samliv de siste tiåra. Stadig flere velger å være samboende også når de får barn. I dagens Norge fødes 4 av 10 barn utenfor ekteskap, men 80 prosent av de ugifte mødrene bor sammen med barnefaren. Halvparten av de førstefødte barna fødes innen samboerskap. Etter dagens barnelov behandles alle barn født utenfor ekteskap som en gruppe. Fedre som bor sammen med barna og fedre som ikke har kontakt med barnet behandles likt.
Denne utviklingen tilsier en revidering av barneloven som blant annet kan styrke fedrenes rettigheter i forhold til barna, sier barne- og familieminister Grete Berget.

Hun som føder er moren

I høringsnotatet foreslår statsråden en lovhjemmel som slår fast at det er den kvinnen som føder barnet som skal regnes som barnets mor.
Spørsmålet om bestemmelse av morskap er i utgangspunktet ikke aktuelt i Norge, fordi verken egg-donasjon eller surrogatmødre er tillatt. Spørsmålet kan imidlertid komme opp i tilfelle der kvinner har fått utført eggdonasjon i land der dette er tillatt.

Felles foreldreansvar for samboende

I høringsnotatet foreslår barne- og familieministeren blant annet at menn som er samboende med moren skal regnes som barnets far, på samme måte som menn i ekteskap regnes som barnets far etter pater est-regelen. Dette betyr at rettsstillingen til barn født i samboerskap likestilles med barn født i ekteskap, og at samboende foreldre får felles foreldreansvar på linje med gifte.

Skal tredjeperson kunne gå til farskapssak?

Departementet vurderer også om menn som påstår å være barnets biologiske far skal få adgang til å gå til sak om farskapet når det allerede er etablert et farskap. Dette spørsmålet er blant annet aktualisert av den teknologiske utviklingen, som gjør at man i dag ved DNA-tester kan fastslå med sikkerhet hvem som er barnets biologiske far. Departementet ønsker høringsinstansenes syn før de tar endelig stilling til dette spørsmålet.

Hvis den ene forelderen dør

Dersom foreldrene har foreldreansvaret sammen, og den ene av dem dør, bør barnet flyttes til den andre, uten at det foretas noen domstolsprøving av spørsmålet, foreslår departementet.
Hvis andre ønsker å overta foreldreansvaret eller bo sammen med barnet, må vedkommende reise sak for retten og godtgjøre at en slik løsning vil være bedre for barnet.

Besteforeldre og samværsrett

Forslaget til endringer i barneloven gir ikke besteforeldre lovfestet samværsrett med barnebarna. I de tilfellene der barnets mor eller far er nektet samvær og ikke kan sørge for kontakten mellom besteforeldre og barnebarn, kan imidlertid besteforeldre få fastsatt en samværsordning. Samværsrett til besteforeldre fastsettes bare utfra hensynet til om det er til barnets beste.

Fortsatt frivillige avtaler om barna

Departementet ønsker å opprettholde foreldrenes frihet til å avtale hvor barnet skal bo. Det betyr at det ikke foreslås å endre barneloven slik at det gis anledning til å pålegge delt daglig omsorg for barna mot den ene av foreldrenes vilje. Høringsutkastet inneholder imidlertid forslag til en tydeligere og mer hensiktsmessig inndeling av det ansvaret som følger med å bo fast sammen med barnet og det som følger med å ha samvær.

Søksmål om farskap

I dag er det slik at fristen for søksmål om farskap i pater est-tilfellene er tre år etter barnets fødsel, og der farskap følger av vedgåing tre måneder etter at vedkommende ble kjent med opplysningene om farskapet, eller opplysninger som tyder på at vedgåingen ikke var bindende.
Høringsnotatet legger opp til en endring av disse søksmålsfristene, slik at den blir ett år både der farskap følger av ekteskap og av vedgåing.

Klargjøring av begrepene

Departementet ønsker å fastslå klarere hvem av foreldrene som skal ha beslutningsmyndighet i forskjellige spørsmål. Det bør klargjøres hvilke rettigheter og plikter som følger av foreldreansvaret, hvem barnet bor sammen med eller som følger av det å være sammen med barnet, enten under utøvelse av samvær eller fordi barnet er bosatt hos denne forelderen.

---

Lagt inn 26 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen