Forslag til endringer i barneloven: Vurderer å gi flere menn adgang til å reise farskapssak

P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Forslag til endringer i barneloven:

Vurderer å gi flere menn adgang til å reise farskapssak

- For den som mener han er far til et barn kan det oppleves som sterkt urimelig at han ikke har adgang til å gå til sak om farskapet. Men en farsskapssak kan få uheldige følger for et allerede etablert farskap og samlivsforhold. Vi ønsker høringsinstansenes syn før vi tar stilling til dette spørsmålet, sier barne- og familieminister Grete Berget.

Etter dagens regler har ikke en mann som påstår å være barnets biologiske far anledning til å gå til farskapssak hvis barnet allerede har en far. Han står derfor uten mulighet til å bevise sitt farskap i saker der moren ønsker at en annen skal være barnets far, eller hun ikke ønsker at barnet skal ha noen far i det hele tatt.

Skal tredjeperson kunne få reise sak?

-Når det først er reist tvil om et farskap kan det være av stor betydning å få farskapet riktig fastsatt. Adgangen til DNA-testing gjør at det i dag er mulig å fastslå riktig farskap på en enkel måte. Dersom det er tvil om hvem som er far, men verken barnets mor eller dets juridiske far ønsker å gjøre noe med det, kan det derfor være en fordel for barnet at den som påstår å være faren gis mulighet til å reise sak, framhever Grete Berget. Hun ser imidlertid også at en slik lovendring vil kunne få klart uheldige følger.
-Tredjepersons rett til å reise sak er blant annet aktuell i tilfelle der moren ønsker et en annen enn den biologiske faren, for eksempel hennes ektemann, skal være barnets far. Tredjepersons rett til å gå til farskapssak kan rive opp et etablert far-barn-forhold. I slike situasjoner vil det kunne være til barnets beste å verne om den eksisterende familieenheten, mener barne- og familieministeren.

Hun som føder barnet er moren

Barne- og familiedepartementet mener også at det er behov for prinsippielle regler om hvem som skal regnes som barnets mor. Spørsmålet om morskap blir aktuelt i forbindelse med kunstig befruktning, eggdonasjon og bruk av surrogatmødre. Eggdonasjon er forbudt i Norge, men tillatt i andre land. Spørsmålet om hvem som skal regnes som barnets mor kan imidlertid komme opp dersom nordmenn får utført eggdonasjon i utlandet.
Departementet går derfor inn for å innføre en bestemmelse i barneloven som fastslår at den kvinnen som føder barnet er barnets mor. I tilknytning til dette foreslår departementet at avtaler om bruk av surrogatmødre ikke regnes som juridisk bindende avtaler. En kvinne som gjør avtale om å bære fram et barn for en annen kvinne, er dermed ikke bundet av denne avtalen dersom hun likevel ønsker å beholde barnet selv.