P R E S S E M E L D I N G
Barne- og familiedepartementet

Referanse: 96094

07.08.1996

Menneskerettighetsdomstolen:

- En tankevekker mot for raske vedtak om samværsbrudd

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har i dag avsagt dom i saken mellom Adele Johansen og Norge. Domstolen fant at artikkel 8 om retten til familieliv i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen var krenket ved at Adele Johansen i 1990 ble fratatt samværsrett og foreldreansvar for sitt barn.

Domstolen uttaler imidlertid at selve omsorgsovertagelsen av Adele Johansens barn og plassering i fosterhjem ikke innebar noe brudd på konvensjonen eller krenkelse av Adele Johansens rettigheter. Menneskerettighetsdomstolen har ikke funnet noe å utsette på saksbehandlingen i barnevernet i Norge.

- Dommen i Strasbourg er en tankevekker i forhold til raske og definitive vedtak om samværsbrudd ved omsorgsovertagelser, slik at mulighetene for en senere gjenforening blir borte, understreker barne- og familieminister Grete Berget. - Samtidig konstaterer jeg at domstolen gir barnevernet medhold i at selve omsorgsovertagelsen var begrunnet og at retten ikke har noe å utsette på saksbehandlingen. Jeg er glad for at vi i mellomtiden har endret barnevernloven og tilført barnevernet økt kapasitet og kompetanse. Det har gitt oss en sikrere behandling av slike saker og ikke minst styrket rettssikkerheten påpeker Grete Berget.

Barnevernet fratok Adele Johansen omsorgen for sitt barn få dager etter fødselen og avbrøt kontakten mellom mor og barn omlag et halvt år senere. Barnet ble da plassert i fosterhjem med sikte på adopsjon. Derfor ble også foreldreansvaret frattatt moren.

Adele Johansen klaget vedtaket inn for fylkesmannen etter reglene i den daværende barnevernloven, og anla deretter sak for Oslo byrett, men nådde ikke fram.

Adele Johansen brakte saken inn for klageorganene i Strasbourg og hevdet at overtagelse av omsorgen for barnet var et brudd på hennes rett til familieliv etter den europeiske konvensjon om menneskerettigheter. Domstolen gir henne ikke medhold i dette, og aksepterer at barnevernet hadde tilstrekkelige grunner for å mene at hun ikke kunne ta omsorg for datteren slik situasjonen var i tiden etter fødselen og i 1991 da Oslo byrett fattet sin avgjørelse.

Domstolen finner imidlertid at den kommunale barnevernsnemnda gikk for langt da Adele Johansen også ble fratatt foreldreansvaret og kontakten med barnet, og barnet ble plassert hos fosterforeldre på ukjent adresse med sikte på adopsjon. Domstolen aksepterer at et slikt tiltak kan være nødvendig i ekstraordinære tilfeller, men at barnevernsnemnda i denne saken ikke kunne se bort fra at Adele Johansens evne til å ta omsorg for barnet ville bli forbedret. Det var derfor etter domstolens syn for drastisk å avslutte kontakten mellom mor og barn, og gjennom dette reduserte muligheten for en senere gjenforening.

De norske reglene om behandlingen av barnevernsaker har gjennomgått en omfattende endring siden Adele Johansens sak ble avgjort av norske myndigheter. Etter lov om barnevernstjenester av 1992 avgjøres nå spørsmål om omsorgsovertakelse av en fylkesnemnd, hvoretter saken kan bringes direkte inn for domstolene. I den nye loven er utgangspunktet at barn og foreldre har lovfestet rett til samvær. Det er også innført stramme tidsfrister for sakshehandlingen, og det er satt inn økte ressurser og kompetansehevingstiltak i barnevernstjenesten. Dette har ført til vesentlig kortere behandlingstid og mer betryggende behandling av barnevernssakene. Dessuten legges det nå stor vekt på forebyggende tiltak og hjelp fra barnevernet, for eksempel gjennom mødrehjem.

- Dommen i Strasbourg krever ingen endring i den nåværende norske barnevernloven. Vi vil sørge for at fylkesnemndene og barnevernet blir kjent med dommen og domspremissene, som vil inngå i det grunnlaget barnevernsnemndene og domstolene bygger på når saker skal avgjøres, sier statsråd Grete Berget.