Statsråd Grete Berget

Barne- og familiedepartementet

Regjeringens politikk i forhold til barnehageutvikling og brukertilpasset barnehagetilbud

Sunndal kommune, 24. september 1996

Takk for invitasjonen. Det er spennende (og godt) å komme til Sunndal kommune og til Møre og Romsdal igjen. Jeg er spesielt glad for å få møte både politikere, administrasjonsansatte og barnehageledere fra kommunene i hele fylket. Det er naturlig å snakke både om barnehageutvikling og brukertilpassing - ikke minst her i Sunndal kommune. Sunndal er jo en av femti deltakerkommuner i det statlige Utviklingsprogrammet for barnehagesektoren. Et program jeg har veldig store forventninger til - og derfor er det ekstra kjært å komme til en "utviklings-kommune" - som Sunndal er i denne sammenhengen.

La meg først slå fast; det er fortsatt Regjeringens syn at alle familier som ønsker det skal få et barnehagetilbud i løpet av 1990-årene. Vi har 3-4 år på oss. Det haster - for oss og for dere. For dette ansvaret har vi sammen. Virkemidlene i barnehagepolitikken har, så langt virket etter hensikten. Vi ville prioritere de eldste barna som trenger heldagsopphold. Av statistikken ser vi at dette har vi oppnådd.

Men - viktige premisser for barnehagesektoren er endret og andre er under endring. De to viktigste politiske premissene er utvidelsen av foreldrepermisjonen med muligheter for tidskontoordning og Grunnskolereformen -97. Disse to endringene har store konsekvenser for planleggingen av full barnehagedekning i kommunene. Resultatet blir nemlig at det er aldersgruppen fra ett til fem år som for framtida er mest aktuell for barnehagene.

I forbindelse med skolestart for 6-åringene, den utvidete foreldrepermisjonen (med tidskontoordningen) og den høye utbyggingstakten de seneste årene har barnehager endelig blitt et gode for flertallet av småbarnsfamilier. Dette er også en premiss som medfører at det stilles nye krav og utfordringer til barnehagene.

Med bakgrunn i dette startet Regjeringen Utviklingsprogrammet for barnehagesektoren i 1995. Programmet skal vare ut neste år. Programmet skal gi oss erfaringene om hvordan kommunene møter de nye utfordringene på barnehagesektoren.

Hovedutfordringene i utviklingsprogrammet er:

• Hvordan skal flere barn under 3 år få tilbud om barnehageplass?
• Hvordan skal vi organiserer barnehagene slik at de blir mer tilpasset brukernes behov?

Begge disse utfordringene må vi finne løsninger på. Disse endringene stiller store krav til barnehagesektoren både organisatorisk, pedagogisk, praktisk og ikke minst økonomisk.

Kostnadsnivået per barnehageplass vil bli høyere når småbarnsandelen øker. Men hvor mye høyere må det bli, eller kan det bli, før barnehageutbyggingen risikerer å stoppe opp?

Dette er spørsmål vi stiller i Utviklingsprogrammet, og vi har store forventninger til de løsningene som kommunene finner fram til. Sunndal kommune er en av kommunene som har meldt sin interesse for å arbeide med to av de viktigste områdene; nemlig familiebarnehager og tiltak for å dempe kostnadsveksten når andelen barn under 3 år øker. Vi forventer at både Sunndal og andre kommuner i løpet av programperioden, vil gjøre noen erfaringer som både staten og andre kommuner får ta del i og kan arbeide videre med.

Jeg håper at dere som representerer de kommunene som ikke er deltakere i det statelig utviklingsprogram er like opptatt av barnehageutvikling som de fire deltakerne i Møre og Romsdal (Kristiansund, Ålesund, Stranda og Sunndal). Utviklingen angår nemlig hele barnehage-Norge, enten kommunen deltar i programmet eller ikke.

Mange kommuner konsentrere seg mest om Grunnskolereformen i disse dager, det er på mange måter forståelig. Men vi må ikke glemme at Grunnskolereformen også utløser en "barnehagereform". Altfor mange kommuner har tenkt ; i år konsentrerer vi oss om 6-åringene - neste år ser vi hva vi skal gjøre med barnehagene. Det går ikke! Dette planleggingsarbeidet må gjøres parallelt, ellers kan dere få store overraskelser i kommunene. Barnehagen må ta konsekvensen av at andelen småbarn øker, noe som må få både pedagogiske og praktiske følger. Dere i kommunen må være forberedt på de økte kostnadene som følger av at de "billige" plassene etter 6-åringene blir erstattet med "dyre" småbarnsplasser.

Barnehageutvikling er for meg minst to ting. Den ene er å bygge ut de plassene som kommunene eventuelt mangler for å nå full behovsdekning. Det andre er å benytte de plassene som finnes i kommunene og som blir frigjort når 6-åringen begynner i skolen. Barnehageutvikling trenger planlegging.

Departementets kartlegging av kommunenes barnehageplaner tidligere i år, viser at Møre og Romsdal hverken er spesielt mye verre eller bedre stilt enn landet forøvrig. Det var bare 36% av kommunene i fylket som svarte; "Ja vi har planer for utbygging av sektoren i tråd med Regjeringens mål" (landsgjennomsnittet var 37%). 28% svarte; "nei, men vi holder på" (landsgjennomsnittet 28%), mens hele 33% svarte at de ikke har slike planer (landsgjennomsnittet 30%).

Jeg er bekymret over at 1/3 ikke har slike planer. Til tross for mine bekymringer ser det ut som om undersøkelsen i alle fall har hatt en positiv effekt ved at debatten om kommunenes barnehageplanlegging gikk høyt både i mange kommuner og i lokalpressen. Dette håper jeg kan bidra til at barnehageplanleggingen igjen blir satt på dagsorden.

Barnehageutvikling omhandler også forholdet mellom private og offentlige barnehager. Dette er jeg spesielt opptatt av og det bør dere også være. De private barnehagene har vært "redningen" for mange kommuner. I Norge har vi lange tradisjoner for både private og kommunale barnehager. Opprinnelig var det gjerne ideelle organisasjoner som bygget og drev barnehager. De fleste private barnehagene fikk kommunalt driftstilskudd, og ble drevet ganske likt de kommunale. I de senere årene har det blitt stadig flere ulike private "aktører" i barnehagemarkedet. Det er også en stadig økende andel private barnehager som ikke får kommunal driftsstøtte (denne kategorien har vokst mest i det siste). Som alle er kjent med, hadde Regjeringen i proposisjonen om ny barnehagelov et forslag om at kommunene skulle få adgang til å samordne kommunal og privat drift. Dette ble ikke vedtatt av Stortinget. Jeg oppfordrer dere i kommunene til å gi de private barnehagene kommunal støtte og samtidig å sette vilkår. På den måten får dere en mulighet til å samordne det samlede barnehagetilbudet. Jo høyere barnehagedekning det blir, jo større blir behovet for samordning. Det er derfor grunn til bekymring når bare 36% av kommunene i Møre og Romsdal sier at den kommunale barnehageplanen omfatter både kommunale og private barnehager (39% på landsplan - tall fra departementets kartlegging).

Omlag 59 % av alle 1-6-åringer har i dag en barnehageplass. Bare de siste ti årene har det blitt plass til 100 000 nye barn i barnehage. Dette fortjener kommuner og private eiere og utbyggere ros for!

MEN: det er fortsatt et godt stykke igjen til full behovsdekning; særlig for de yngste barna.

I dag har vi bare plasser til ca. 25% av barna under tre år. Å skaffe plass til våre yngste barn blir derfor den store utfordringen fremover.

Statstilskuddet til drift av barnehagene er vårt viktigste virkemiddel for å nå full behovsdekning. Statens bevilgninger har økt fra ca. 750 millioner kroner i 1986 til vel 4 milliarder kroner i 1996. Statens mål er å dekke 40% av driftsutgiftene, mens eier og foreldre hver skal dekke 30%. Staten har nådd sitt mål, men i takt med at staten og foreldrene har økt sine andeler har kommunene redusert sin. Regnskapstall viser at kommunenes andel både til egne og private barnehager har gått ned de siste årene. Den høye foreldrebetalingen i mange av de private og noen av de kommunale barnehagene, bekymrer meg. Vi vet at mange foreldre ikke etterspør barnehage fordi egenbetalingen er for høy. Utifra dette må kommunene være forsiktige med å si at ingen venteliste betyr full behovsdekning i kommunen. Regjeringen har ikke som mål å kvitte seg med ventelistene; men å gi småbarnsfamiliene den barnehageplassen de trenger til en pris de kan betale.

I Arbeiderpartiets forslag til prinsipp og arbeidsprogram, som nylig ble lagt frem, er ett av forslagene på barnehageområdet å innføre et omstillingstilskudd som kan brukes til å omgjøre plassene etter seksåringene til småbarnsplasser. Også andre stimuleringsordninger for å nå full behovsdekning foreslås vurdert. Videre heter det:"Når målet om full barnehagedekning er nådd i år 2000, vil vi gradvis bygge opp et tilbud om noe gratis tid i barnehagene for 3-5 åringene. Slik vil vi sikre at alle barn får mulighet til å nyte godt av det sosiale og pedagogiske tilbudet barnehagen gir, noe som er en viktig forberedelse til skolestart".

Barnefamilieutvalget (også kalt Longvautvalget) peker på noe av det samme. Dette forslag vil bli vurdere når målet om full behovsdekning er nådd.

Jeg vet at kommunene har mange oppgaver som skal løses og mye de skal bruke pengene sine til, men småbarnsforeldre og barn bør være en prioritert gruppe. Det er i kommunene de politiske mål skal omsettes til konkrete tiltak og ordninger som familier og barn skal ha glede og nytte av i hverdagen. Den kommunale oppvekstpolitikken - og barnehagens rolle i denne - må bygge på lokale forhold og behov. Det er den enkelte kommunes ansvar å trekke opp mål og strategier for full behovsdekning og for hvordan barnehagetilbudet skal utformes og organiseres.

Brukertilpassing kan være så mangt. Vi har nemlig flere brukere av barnehagene. Barna er selvfølgelig brukere, men vi velger også å definere foreldrene som brukere.

Brukertilpassing for BARNA er en pedagogisk utfordring. Det er ingen selvfølge at årsplaner som har vært i bruk for 0-3 års grupper eller 3-5 års grupper automatisk kan benyttes for nye alderssammensetninger. Ved aldersblandene grupper f.eks. for 1-5 års grupper, må en tenke og planlegge på nytt. Det vil også ligge nye pedagogiske og organisatoriske utfordringer ved at barna i større grad kommer og går til ulike tider. Det kan ikke bli bra for barna som f.eks. går tre dager i uka i barnehagen, dersom personalet lager pedagogiske opplegg som om alle var der fem dager i uka. Dagene må også organiseres på en annen måte dersom andelen av småbarn øker. De yngste barna har andre behov bl.a. for hvile og stell. Dette må tilpasses dagsrytmen. Rammeplanen er et godt verktøy for den pedagogiske planleggingen. I denne har samfunnet tatt stilling til de overornete rammene for barnehagens mål og innhold.

Tilbudet skal også tilpasses FORELDRENE som brukergruppe. Når Regjeringen står fast ved målet om at alle familier som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass innen århundreskiftet, så betyr det at vi må tilby ulike barnehageplasser i tråd med familienes behov. Fordi etterspørselen etter barnehageplasser har vært så stor, har utbyggingen til nå skjedd nesten uavhengig av behovsvurderinger. Nå er tiden inne til å spørre brukerne. Mange kommuner har nå foretatt behovsundersøkelser. Flere har blitt overrasket over utfallet. Heldigvis er mange kommuner og barnehage allerede i gang med ulike tiltak som vil gi oss nyttige erfaringer når det gjelder å tilby delinger av plasser og ulike oppholds- og åpningstider i barnehagene.

Brukertilpassing for både barn og foreldre handler også om å kunne velge ulike typer barnehage. Det kan være å velge mellom familiebarnehage, kortids-, deltids- og heldagsbarnehager. Noen prøver også ut kvelds- og nattåpne barnehager. Valget kan også stå mellom kommunale- eller private barnehager. I tillegg ønsker jeg at det skal bli mulig å velge barnehage etter "innhold"; f.eks. friluftsbarnehage, musikkbarnehage og barnehager med ulike pedagogisk og ideologisk forankring.

Det er denne formen for valgfrihet Regjeringen ønsker å legge opp til. Vi arbeider for at småbarnsfamiliene skal få;

• mer tid sammen
• at de som ønsker kan få barnehageplass
• at de skal kunne velge hvilke type barnehage de ønsker
• og å få velge hvor lang tid per dag og hvor mange dager de ønsker per uke!

Barn og småbarnsforeldre som innbyggere i kommunen, bør være en god nok grunn til å bygge og utvikle barnehager. Men som Andreas Hompeland sa i en avis i sommer; "Det ser ut til at barnehager først blir prioritert når det ikke lenger handler om barn". Barnehager kan nemlig være et virkemiddel for ulike mål, bl.a:

• gode oppvekstvilkår
• formidler av lokal kultur og tradisjoner
• bidra til sysselsetting ; særlig for kvinner
• skaffe spisskompetanse til kommunen
• påvirke bosettingsmøster og sammensetning av befolkningen (forhindre "forgubbing", som en ordfører sa)
• bidra til rekruttering av etterspurt arbeidskraft og dermed næringsutvikling

Samme hva grunnen eller grunnene er, må dere påse at det barnehagetilbudet dere har å tilby - er tilpasset de som skal bruke barnehagen

Til slutt vil jeg gjenta: Regjeringen barnehagepolitikk står fast: det er et offentlig ansvar at barnehager bygges ut i samsvar med barnas og foreldrenes behov. Vi vil arbeide for å utvikle fleksible barnehagemodeller tilpasset dagens og morgendagens samfunn. Selv om vi har et Utviklingsprogram som pågår i tre år fram til 1998, må ikke det forstås dithen at vi da er ferdig med å utvikle barnehagene. Nei, dette vil være en kontinuerlig prosess. Som en medarbeider sier; livet er et utviklingsprogram!

Jeg ønsker alle dere som arbeider i kommunen her i Møre og Romsdal lykke til både med barnehageutvikling og brukertilpassing i deres kommuner!

Lagt inn 26 september 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen