Forsvarsbudsjettet for 1996

P R E S S E M E L D I N G
Forsvarsdepartementet

FORSVARSBUDSJETTET FOR 1996

Forsvarsbudsjettet for 1996 uttrykker en sterk prioritering av Forsvaret og reflekterer Regjeringens vilje til å følge opp de langsiktige mål, sier forsvarsminister Jørgen Kosmo. Budsjettet er på 24,1 milliarder kroner og dette er en økning på 0,5 % i forhold til 1995. Regjeringen fastholder sitt mål om å realisere det forsvarskonsept og den krigsstruktur (dvs Forsvarets oppbygging i krig) som Stortinget har sluttet seg til.

For at vi skal klare å nå hovedmålene i omstillingspolitikkken er det er viktig at sparetiltakene på driftssiden gjennomføres raskt, sier Kosmo. Det legges derfor også i 1996 opp til innstramminger på driftsbudsjettet som ligger betydelig over det årlige gjennomsnittlige krav til driftsinnsparinger som var satt i langtidsmeldingen. Målet om å redusere driftsomkostningene med 2,2% er ambisiøst. Omstillingsprossessen er imidlertid i rute og avspeiler at organisasjonsendringene som er gjennomført gir tilsiktede effekter.

Innføring av ny styringsform og en målrettet satsing for å redusere utgiftene til drift og vedlikehold av materiell har også bidratt til vesentlige driftsreduksjoner. Som følge av materiell-administrative tiltak vil Forsvaret kunne spare ca 180 millioner kroner i 1996.

Regjeringen vil øke Kystvaktens budsjett med 10,2% og etablere et stående indre kystoppsyn fra 1 januar 1996. Regjeringen ønsker med dette å styrke fiskerikontrollen og etablere et mer effektivt oppsyn i indre kystområder.

Utgiftene til FN operasjoner øker med 5,6% blant annet som en følge av økt engasjement i Bosnia. Verkstedskompaniet ved FN-styrken i Libanon skal avvikles i løpet av mai 1996.

Regjeringen har som mål å bringe driftsutgiftene for bygg og anlegg ned til et nivå som i år 2002 vil ligge ca 25% lavere enn i 1992. Målsettingen er at eid og leid bygningsmasse på dette tidspunkt skal være redusert til ca 4,5 millioner kvadratmeter.

Investeringer

Materiellinvesteringsbudsjettet skal økes med 5,6% i 1996. Alle prosjekter skal konsekvensvurderes i forhold til gjeldende innfasingsplaner, eksisterende materiellstruktur og realistiske framtidige budsjetter. På denne måten skal Forsvaret få bedre balanse i materiellstrukturen.

Materiellinvesteringenes andel av budsjettet øker fra 26% i 1995 til 27,5% i 1996. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 mrd 1992 kroner for planperioden 1994-98. Tildelingen for 1996 vil for det meste benyttes til videre- og sluttføring av igangsatte prosjekter. Regjeringen foreslår imidlertid ett større materiellprosjekt for 1996. Prosjektet "soldat 2000" skal anskaffe materiell til Forsvaret for å styrke den enkelte soldats overlevelsesevne, stridsutholdenhet og mobilitet slik Hærens framtidige stridskonsept krever.

Regjeringen foreslår økte midler til nasjonalfinansierte bygg og anlegg. Reelt øker forslaget med 11,3% i forhold til 1995 og det er avsatt 1,1 mrd kroner til investeringer. Forsvaret skal prioritere prosjekter som er knyttet til omstillingen av Forsvaret og framtidig struktur, med vekt på flere funksjoner i større etablissementer.

Det legges også stor vekt på miljømessige forbedringer og Regjeringen foreslår å bruke 568 millioner kroner på rene miljøtiltak i Forsvaret i 1996.

NATO-finansierte bygge- og anleggsprosjekter i 1996 består i hovedsak av å videreføre igangsatte prosjekter. Varslingsradarene SINDRE II er nå kontrahert og installasjon er i gang på Njunis, Senja og Honningsvåg.

Framdriften av Forsvarets relokalisering Gardermoen går som planlagt. I henhold til framdriftsplanen skal anleggene til ny flystasjon på Gardermoen tas i bruk 1 desember 1996.

Virksomhet

Den omstillingen som St meld nr 16 (langtidsmeldingen) har lagt opp til er i rute. Regjeringens forslag til driftsreduksjoner er et av virkemidlene for å nå målet om et kvalitativt bedre forsvar med reduserte driftsutgifter. Førstegangstjenesten skal effektiviseres.Dette gir en betydelig innsparing av tjenestedager. Gjennomgående tjeneste ved utdanningsavdelingene i Nord-Norge har ført til en kvalitetsheving både når det gjelder trening, utdanning og øvinger. En lavere gjennomsnittsalder for deler av mobiliseringshæren påvirker også kvaliteten i positiv retning.

Tiltak mot soldatledighet prioriteres fortsatt høyt og Voksenopplæringens budsjett vil bli videreført på samme nivå som for 1995.

Regjeringen legger vekt på å holde et relativt høyt øvingsnivå. For Sjøforsvaret vil aktivitetsnivået i 1996 være i overkant av 1993-nivå, som er det nivå som Stortinget mener bør være retningsgivende. Luftforsvaret vil få en markert økning. Det tas sikte på å øve alle HV-avdelinger med prioriterte oppdrag, i første rekke avdelinger i Nord-Norge samt Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet.

For Hæren vil imidlertid aktivitetsnivået bli vesentlig lavere i 1996 enn i 1993. Dette skyldes at 1996 vil bli et spesielt kritisk år i omstillingsarbeidet. Stortinget har i 1994 og 1995 vedtatt en rekke større organisasjonsendringer for forsvarsgrenene, spesielt Hæren. For å få en kosteffektiv gjennomføring er det nødvendig å konsentrere aktiviteten omkring omstillingsprosessen. Det er nødvendig å sette inn store personellressurser for å unngå at dette avgjørende arbeidet blir forsinket. Når organisasjonsendringene er gjennomført vil antall tjenestedager for repetisjonstjeneste i Hæren øke og 1993-nivået planlegges passert i 1998.

Sikkerhetspolitiske rammebetingelser

Europa har på ingen måte falt til ro i kjølevannet av den kalde krigen, men faren for utbrudd av en stormaktskonflikt etter tradisjonelle konfliktlinjer er sterkt redusert. Endringene i de ytre rammene for Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk har samtidig endret Norges muligheter til å påvirke disse rammene. Hovedtilnærmingen er tilpasning, aktiv deltakelse og mest mulig påvirkning og innflytelse i de internasjonale samarbeidsprosesser som påvirker vår sikkerhet.

Blant de internasjonale begivenhetene som vil påvirke også Norges sikkerhetspolitiske situasjon i årene som kommer, er EUs regjeringskonferanse, tilsynskonferansen for avtalen om nedrustning av konvensjonelle våpen i Europa (CFE), parlamentsvalget i Russland og presidentvalgene i Russland og USA.

Som assosiert medlem av Den vesteuropeiske union (VEU) mener Norge at organisasjonen bør opprettholdes som en selvstendig organisasjon, men med styrkede forbindelser både til Den europeiske union (EU) og NATO.

Usikkerheten omkring den poltiske utviklingen i Russland og det fortsatte nærværet av en betydelig militær kapasitet nær Norges territorium vil i stor grad påvirke norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging også i de kommende år. Trelandssamarbeidet mellom USA, Russland og Norge om kartlegging og håndtering av militært relaterte miljøutfordringer er imidlertid et eksempel på at naboskapet til Russland kan gi nye perspektiver.

NATOs Partnerskap for fred-program, der alle de nordiske landene er med, gjør et tettere nordisk samarbeid naturlig. Det samme gjør Sverige og Finlands EU-medlemskap og observatørstatus i VEU, hvor Norge nå har meldt inn styrker. De nordiske landene samarbeider også nært om opprettelsen av en baltisk fredsbevarende bataljon.

I 1995 ble avtalen om forhåndslagring av utstyr for den amerikanske marineinfanteribrigaden (NALMEB) reforhandlet. Resultatet er at Norge vil dekke en større andel av drifts- og vedlikeholdsutgiftene for det forhåndslagrede materiellet. De totale amerikanske forpliktelser opprettholdes imidlertid uavkortet.

I fjorårets budsjettproposisjon ble det varslet at Forsvarsdepartementet ville gjennomgå de selvpålagte restriksjonene i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Dette er nå gjort. Base- og atomvåpenpolitikken vil bli opprettholdt. De detaljerte selvpålagte restriksjonene er avløst av generelle prinsipper for utenlandsk militær virksomhet i Norge. Disse prinsippene omfatter også virksomhet i regi av Partnerskap for fred-programmet. Senere vil det bli utarbeidet en ny Kongelig Resolusjon vedrørende anløp av militære fartøyer og fly som vil etablere generelle prinsipper for slike anløp. Bratteli-erkæringen inngår fortsatt som en integrert del av anløpspolitikken.

FORSVARSBUDSJETTET 1996

<hr>
                              Regnskap   Rev S III    
Forslag   % endr.    
Betegnelse                         1994        1995        1996   
95/96      
<hr>
Forsvarsdepartementet            89 154      99 080      95 370  
-3,7       
Forsvarets tele- og             208 005     230 703     235 350   
2,0       
datatjeneste                                                       
        
Tilskudd til                     36 919      36 861      38 497   
4,4       
organisasjoner                                                     
        
Fellesinstitusjoner og           39 136     282 493     305 626   
8,2       
-utgifter under FD                                                 
        
Felles ledelse og               678 242     774 554     788 541   
1,8       
kommandoapparat                                                    
        
Fellesinstitusjoner og          617 642     716 046     790 263  
10,4       
-utgifter under FO                                                 
        
Hæren                         3 957 098   4 294 670   4 176 877  
-2,7
Sjøforsvaret                  2 406 680   2 483 923   2 468 078  
-0,6
Luftforsvaret                 3 117 904   3 269 914   3 243 205  
-0,8      
Heimevernet                     527 326     551 399     546 685  
-0,9      
Forsvarets                      445 118     475 706     387 748 
-18,5      
etterretningstjeneste [1]                                          
        
Allierte lagre [2]               89 025      93 109     106 480  
14,4       
Nyanskaffelser av             7 976 076   7 657 250   8 279 978   
8,1        
materiell og nybygg og                                             
        
nyanlegg [3]                                                       
        
Forsvarets relokalisering       316 363   1 074 008     780 582 
-27,3      
Gardermoen                                                         
        
Kystvakten [4]                  489 538     465 591     548 857  
17,9       
Redningstjenesten               238 253     243 039     224 041  
-7,8       
FN-tjeneste [5]               1 081 474     760 323     823 123   
8,3        
Voksenopplæringen               107 356     106 859     109 048   
2,0        
Kulturelle og                    98 340      78 026     127 408  
63,3       
allmennyttige formål [6]                                           
       
Forsvarets                        1 285      18 097      47 064 
160,1      
ressursorganisasjon [7]                                            
       
<hr>Sum Militært forsvar         22 520 934  23 711 651  24
122 821    1,7
<hr>

Tabellen viser nominelle endringer i budsjettet, det vil si løpende priser.

1 Reduksjonen i kapitlet skyldes nedleggelse av stasjoner i 1995, og gjennomførte personellreduksjoner og organisasjonsmessige tilpasninger.
2 Økningen under Allierte lagre skyldes at Norge heretter vil dekke en større andel av drifts- og vedlikeholdskostnadene ved forhåndslagringen.
3 Økningen under investeringskapitlet (nyanskaffelser av materiell m v) skyldes at hovedmålet er å øke materiellinvesteringene for å nå de langsiktige strukturmål.
4 Den relativt store økningen på Kystvaktens budsjett skyldes etableringen av et stående indre kystoppsyn fra 1 januar 1996, i tillegg til økte midler til Kystvaktens ordinære budsjett.
5 FN-budsjettet øker som følge av det økte engasjementet i det tidligere Jugoslavia. At økningen under FN-budsjettet ikke er større skyldes innsparinger på budsjettet fordi verkstedskompaniet i Libanon skal avvikles innen mai 1996.
6 Det er en stor økning på budsjettet til kulturelle og allmennyttige formål fordi investeringer til disse formål er skilt ut fra investeringskapitlet. Midlene skal i første rekke brukes til investeringer ved nasjonale festningsverk.
7 Budsjettet til Forsvarets ressursorganisasjon viser den klart største relative økning. I takt med omstillingen i Forsvaret overføres flere forventet overtallige personer til ressursorgansiasjonen.

linkdoc#doc