Ny beredskapslovgivning ikke nødvendig

P R E S S E M E L D I N G
Forsvarsdepartementet

Ny beredskapslovgivning ikke nødvendig

I begynnelsen av februar i år ble et beredskapslovutvalg oppnevnt av Forsvarsdepartementet for å vurdere behovet for en oppdatering av deler av beredskapslovgivningen sett i lys av endrede forsvars- og sikkerhetspolitiske rammebetingelser.

Er dagens beredskapslovgivning forsvarlig i forhold til demokratisk kontroll og enkeltpersoners frihet og rettssikkerhet? Ivaretar beredskapslovgivningen, med utgangspunkt i dagens forsvars- og sikkerhetspolitiske utfordringer, de behov som foreligger for særlige tiltak i spesielle situasjoner?

Med disse spørsmålene som utgangspunkt har beredskapslovutvalget i dag avlevert sin innstilling til Forsvardepartement. Konklusjonen er at beredskapslovgivningen ikke trenger endringer, kun enkelte justeringer. Svein Efjestad, avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet, har vært utvalgets leder.

Sovjetunionens oppløsning har ført til at Norge nå står overfor helt andre militære utfordringer enn hva som var tilfelle da beredskapslovene ble laget i 1950. Sannsynligheten for en væpnet konflikt på norsk jord er liten. Men den største utfordringen for Norges sikkerhet er fortsatt knyttet til Russland som militærmakt og landets uforutsigbare politiske utvikling. NATOs nye strategi legger større vekt på krisehåndtering og samarbeid med tidligere motstandere, og Norge har økt sin deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Disse momentene har stått sentralt når utvalget har vurdert beredskapslovene.

Beredskapslovgivning defineres av utvalget som «vedtatt eller forbedret regelverk av lovgivningsmessig innhold, hvis iverksettelse er betinget av at riket er i krig, at krig truer riket, at rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, eller at det foreligger en annen ekstraordinær krisesituasjon av militær art som truer vesentlige norske interesser».

Utvalget mener det er tre vesentlige grunner for fortsatt behov for beredskapslovgivning:

• totalforsvarets troverdighet
  
• den uforutsigbare sikkerhetspolitiske situasjonen
  
• fordelene ved at offentligheten i størst mulig grad er forberedt på hvilke tiltak som kan være aktuelle i krise og krig

Utvalget ser ikke behov for vesentlige endringer i gjeldende beredskapslovgivning. Selv om lovene ble laget i den første etterkrigstiden, er lovteksten så generell at den vil være relevant også i en totalt endret sikkerhetspolitisk situasjon, men man kan ifølge utvalget ikke lenger basere seg på Justiskomiteens pålegg til Regjeringen i forbindelse med OT prp 78 (1950). Utvalget slår fast:

• egne beredskapslover anbefales fremfor å basere seg på nødrett
  
• fullmaktslover foretrekkes framfor spesifiserte særbestemmelser
  
• vilkår for å iverksette beredskapslovgivning er utformet så fleksibelt at de ikke utelukker muligheten for konkret vurdering i det enkelte tilfelle
  
• beredskapslovgivningen vil fortsatt være et tilfredsstillende verktøy for regjeringen til å kunne håndtere krisesituasjoner
  
• beredskapslovgivningen pr i dag gir ikke anledning til å anvende beredskapsbestemmelser i forbindelse med norsk deltakelse med militære styrker i internasjonale operasjoner dersom det råder fredelige forhold i våre nærområder, og slik bør det ifølge utvalget fortsatt være
  
• i ekstraordinære situasjoner vil det kunne være behov for å ta personer i forvaring, men forvaring kan ikke forberedes slik Justiskomiteen påla regjeringen i forbindelse med Ot prp nr 78 (1950)
  
• det er ikke lenger aktuelt å forberede forræderidomstoler som foreslått i Ot prp nr 78
  
• overfor media skal man basere seg på informasjon og rådgivning, ikke kontroll med trykte skrifter som foreslått i Ot prp nr 78
  
  
  

  Utvalget påpeker også at utformingen av beredskapsplanene er av vesentlig betydning. Det bør dessuten utarbeides særskilte manualer som på en systematisk måte kan gi oversikt over beredskapslovgivningen.

  Redusert beredskap i norske militære avdelinger vil kunne føre til at beredskapslovgivningen må benyttes tidligere i en krise enn hva som var tilfelle før. Dette kan gjelde saker som innkalling av mindre avdelinger, forsterkning av hovedkvarter og begrenset rekvisisjon av sivile ressurser. Utvalget konkluderer med at det vil være hjemmel for enkelttiltak tidlig i en krise hvis regjeringen finner det nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet.

  Lagt inn 16 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen