Pressemelding

Nr: 051/96
25.09.1996

Historisk punktum for amerikansk våpenhjelp til Norge

Den amerikanske forsvarsminister Perry og forsvarsminister Jørgen Kosmo vil fredag 27 september undertegne en avtale som terminerer den amerikanske våpenhjelpavtalen for Norge. Dette markerer slutten på en viktig epoke for både Norge og USA. Omfanget av våpenhjelpen var meget stort, og har hatt stor betydning for oppbygging av et nasjonalt forsvar etter krigen og for vår materielle stridsevne under den kalde krigen. Den signerte termineringsavtalen innebærer at Norge kjøper eiendomsrettighetene til det gjenværende materiellet som ble overført til Forsvaret under Våpenhjelpavtalen.

Våpenhjelpavtalen er del av det amerikanske MAP-programmet (Miltary Assistance Program) som hadde til hensikt å bygge opp den materielle stridsevnen til en del NATO-nasjoner etter etablering av NATO. Avtalen termineres etter ønske fra både amerikansk og norsk side fordi en betydelig mengde av materiellet er foreldet og under avhending. Kjøpesummen er USD 1. 823. 246,- (omlag 12 mill kroner).

MAP-avtalen ble etablert i tiden etter undertegningen av Atlanterhavspakten i 1950. Da tilbød USA materiellhjelp til de landene som var med i pakten for oppbygging av landenes forsvar. Avtalen ble i Norge kjent som Våpenhjelpavtalen, og ble godkjent av Stortinget i 1950.

Norge mottok frem til syttiårene betydelige mengder forsvarsmateriell under denne avtalen, blant annet 7763 strids- og transportkjøretøyer, 479 artilleriskyts, 171 068 geværer og til sammen 624 fly og helikoptre. Materiellet forble imidlertid amerikansk eiendom, men kunne disponeres fritt av Forsvaret så lenge det blir brukt til forsvarsformål. I tillegg ble det under MAP-avtalen inngått en avtale for bygging av 50 marinefartøyer med delt norsk/amerikansk finansiering. Denne avtalen er kjent som Flåteplanen av 1960. Termineringsavtalen innebærer at vi kjøper den amerikanske eierandelen (50%) for fartøyene.

Materiellet som ble mottatt under våpenhjelpprogrammet har i lengre tid vært under utfasing, og for de fleste typer materiell er beholdningen betydelig redusert. Det resterende materiellet er i hovedsak fartøyer (blant annet fregattene), kjøretøyer, artilleri, sambandsutstyr og ammunisjon.

Når materiellet avhendes må det søkes om tillatelse til dette fra amerikanske myndigheter. Dette tar ofte svært lang tid, og fører til at materiell blir lagret i årevis lengre enn det som ellers ville vært tilfellet. I de tilfeller materiellet blir solgt, tilfaller 70% (50% for fartøyer) av salgsinntektene amerikanske myndigheter.

I likhet med alt materiell som er produsert i USA, må det også for fremtiden innhentes amerikansk tillatelse dersom det er aktuelt å selge sensitivt militært materiell som ble mottatt under Våpenhjelpavtalen til en tredje part. Sensitivt militært materiell kan nå avhendes ved destruksjon uten å innhente tillatelse fra amerikanske myndigheter.