Historisk arkiv

Radioaktivt avfall og helsevirkninger fra tidligere russiske prøvesprengninger

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Forsvarsdepartementet


P R E S S E M E L D I N G
Forsvarsdepartementet

Nr. 019/96
Dato: 17.04.96

Radioaktivt avfall og helsevirkninger fra tidligere russiske prøvesprengninger

Forsvarsdepartementet har innhentet opplysninger fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) om målingene instituttet ved hjelp av Forsvarets organisasjon foretok på bakgrunn av de sovjetiske prøvesprengningene på Novaja Semlja på 50- og 60-tallet. Det framgår av opplysningene om de innsamlede prøvene for å kartlegge radioaktiviteten i nedbør at grensene for tiltak ikke ble overskredet.

Selv de høyeste måleverdiene for radioaktivitet som følge av bombesprengninger var klart lavere enn de som senere ble målt i lokale områder i Norge etter Tsjernobyl-katastrofen. Vurderingene av tiltak for beskyttelse av befolkningen, og terskelverdier for iverksettelse av slike tiltak var ikke Forsvarets fagmyndighetsansvar. Dette ansvaret og utøvelsen lå hos Helsedirektoratet og i Statens institutt for strålehygiene. Et viktig koordinerende forum var Statens råd for strålehygieniske spørsmål, hvor FFI var representert ved nå avdøde forskningssjef Hvinden. Aftenpostens opplysninger 14 og 15 april om vurderingen av strålefare for mannskap på selfangstskuter og «G.O.Sars» stammer ikke fra FFI, men fra møtereferater i dette rådet.

FFI organiserte og drev en systematisk innsamling og måling av prøver for å kartlegge radioaktiviteten i nedbør og hvordan denne forplantet seg gjennom vegetasjon til dyr og næringsmidler fra midten av 50-årene til slutten av 60-årene. Innsamling av prøver ble i stor grad utført av ulike ledd i Forsvaret etter FFIs anvisninger. Man baserte seg på Forsvarets organisasjon, tilstedeværelse og transportapparat, spesielt i Nord-Norge og i nordlige farvann. Forsvaret hadde selvsagt ikke noe «monopol» på radioaktivitetsmålinger, men FFIs kartleggingsvirksomhet var den eneste systematiske. FFI studerte videre hvordan luftbårne radioaktive forurensninger kan spres med vind og nedbør, og beregnet risiko for forurensninger fra kjernevåpenspregninger.

FFI opplyser at prøvesprengningene over Novaja Semlja i 1958 ble utført i 10 000 - 12 000 meters høyde og at sprengninger i så stor høyde ikke produserer nærnedfall av betydning. Instituttet finner det derfor ikke sannsynlig av opphold i den avstand fra eksplosjonene som er oppgitt (50 km) skulle medføre strålefare. Dette synes også bekreftet av de målingene som ble utført på en presenning og luftfiltre fra «G.O.Sars». FFI finner det nærliggende å følge det samme ressonnementet for selfangernes del, men legger til at dette ikke kan vurderes med sikkerhet uten tilgang til mer nøyaktige opplysninger enn de som foreligger ved instituttet.

Alle rapportene som beskriver resultatene av radioaktivitetsmålingene er idag tilgjengelige ugradert. De er imidlertid mange, omfangsrike og lite leselige for andre enn fagfolk. Av praktiske grunner ser FFI det derfor ønskelig at adgang til dokumentene skjer ved frammøte ved instituttet på Kjeller.

Henvendelser kan skje til adm.dir. Nils Holme, tlf 63 80 71 00, mob 920 62 156.


Lagt inn 17 april 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen