P R E S S E M E L D I N G
Forsvarsdepartementet

Nr. 001/96
Dato: 08.01.96

RENT YRKESFORSVAR UTELUKKET

- Norge har et Forsvar og en krigsstruktur som det bare er mulig å realisere gjennom alminnelig verneplikt, slo forsvarsminister Jørgen Kosmo fast i et foredrag i Oslo Militære Samfund i kveld. Kosmo varslet likevel en vurdering av vernepliktsordningen i den kommende langtidsmeldingen om Forsvaret. På enkelte områder kan det være ønskelig og nødvendig å vurdere et økt innslag av vervet personell utover de 19 måneder som Stortinget har fastsatt som maksimal tjenestetid, uttalte Kosmo.

Forsvarsministeren understreket at det sentrale stikkordet for vårt planleggingsgrunnlag i årene framover synes å være en vedvarende usikkerhet omkring den videre sikkerhetspolitiske utvikling. Dette stiller oss overfor store krav, der vi må lære oss å tenke i alternativer og i ulike tidsrammer, der oppgavene og utfordringene er mange og sammensatte og vil kunne endres over tid, framholdt han.

-IFOR er noe langt mer enn det som umiddelbart faller en for øyet, sa forsvarsministeren og mente med det at NATOs fredsoperasjon i Bosnia-Hercegovina, IFOR, vil kunne få konsekvenser for den videre utvikling i NATO, den fremtidige utvidelsen av NATO, nordisk militært samarbeid og forholdet til Russland. Det forhold at en polsk bataljon deltar side om side med de nordiske land i en konkret militær operasjon under NATO-kommando vil kunne danne en ramme og et grunnlag for lignende aktiviteter i fremtiden.

Som et eksempel på den vanskelige balansegangen mellom å støtte den europeiske pillaren i NATO uten at dette går på bekostning av det tradisjonelle NATO-samarbeidet og de transatlantiske forbindelser, trakk Kosmo fram arbeidet med såkalte flernasjonale styrkepakker med deltakelse fra flere forsvarsgrener (CJTF). Kosmo mente den senere tids fremskritt med CJTF i praksis vil kunne forsterkes gjennom erfaringene med IFOR og av den tilnærmingen som Frankrike i den senere tid har foretatt til det forsvarspolitiske og til dels militære samarbeidet i NATO.

Forsvarsministeren understreket betydningen av de to avtalene om henholdsvis forsvarsrelatert samarbeid og bilateralt forsvarsrelatert miljøsamarbeid som ble undertegnet under hans besøk i Russland før jul ifjor.

Med hensyn til den videre utvikling av CFE-avtalen, sa Kosmo at Norge vil søke å opprettholde et vedvarende press på russiske og allierte myndigheter for å sikre støtte for bibehold av de aktuelle styrketak. I forlengelsen av dette vil Norge arbeide for en snarlig forhandlingsløsning i tråd med det allierte opplegg som allerede foreligger. Forsvarsministeren minnet også om at forsvarsminister Gratsjov under deres samtaler i desember uttalte at han anså spørsmålet om den norske tilpasningen av de selvpålagte restriksjonene i Finmark som oppklart og at dette ikke lenger var noe tema i de norsk-russiske forbindelser.

Kosmo mente den russiske forsvarsminister Gratsjovs uttalelser, der han kopler sammen nedrustningsavtaler, utplassering av russiske taktiske atomvåpen og utvidelse av NATO ikke bare må sees som en opptakt til den russiske presidentvalgkampen. Forsvarsministeren mente utspillet også må sees som et utslag av en reell militær vurdering i tilknytning til spørsmålet om NATO-utvidelse.

Kosmo framhevet at den reelle veksten i 1996-budsjettet på 1.6% i forhold til fjorårets budsjett, innebærer et brudd med utviklingen siden 1992 med reduserte budsjetter og framholdt at arbeidet med den positive utviklingen i 96-budsjettet vil bli fulgt opp. Han la til at den fremtidige budsjettutvikling vil være avgjørende for hvordan personellet i de kommende år blir i stand til å utføre de oppgaver de er pålagt og at det samme gjelder utfallet av den omfattende omstillingsprosessen som nå pågår i Forsvaret.

Om Forsvarets håndtering av omstillingsprosessen, sa han forøvrig blant annet at «utfordringene er møtt på en positiv måte, og med en evne til konstruktiv omstilling som har vært imponerende».

Forsvarsminister Kosmo fortalte at arbeidet med grunnlagsmaterialet for neste langtidsmelding er startet opp og at dette vil pågå i hele 1996. Den nye langtidsmeldingen forutsettes oversendt Stortinget i desember 1997, og behandlingen vil ventelig finne sted i løpet av våren 1998. I denne forbindelse varslet Kosmo at fleksibilitet til å kunne håndtere både større og mindre kriser med passende virkemidler må tillegges større vekt enn tidligere. En viktig del av neste langtidsmelding blir å kartlegge grunnlaget for opprettholdelsen av et invasjonsforsvar. - Enhver investering bør ta mål av seg å kunne forsvare sin plass i forsvarskonseptet, uttalte Kosmo, og la til at selv vedtatte prosjektutredninger må kunne tåle en kritisk gjennomgang målt opp mot ønsket krigsstruktur.