Historisk arkiv

Om forsvarets materiell-, bygg- og anleggsinvesteringer

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Forsvarsdepartementet


Forsvarsminister Jørgen Kosmo

Om Hærens lager- og verkstedorganisasjon

Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95) til St.prp.nr. 48 (1994-95)

Stortinget, Oslo, 12 juni 1995

Jeg er glad for at innstillingen fra komitéen så tydelig bærer preg av oppslutning om det som er Regjeringens linje på alle felt i forbindelse med materiellinvesteringer, prioriteringer, tverrprioriteringer og behovet for også å ha en satsing på en bevisst strategi for næringslivet.

I forbindelse med det som er sagt her om investeringer, særlig av komitélederen, føler jeg behov for å gi uttrykk for at inntil i dag er de investeringer som er planlagt gjennomført i Forsvaret, fylt opp til fulle. Vi er akkurat på kursen etter de langsiktige planene som foreligger. Hvordan vi skal klare dette også i framtida, avhenger av de enkelte budsjettbevilgninger og de prioriteringer vi greier å gjøre, forholdet mellom drift og materiellanskaffelser og også evne og vilje til å gå inn for rasjonelle, fornuftige og effektive materiellprosjekter, og at vi greier å skille mellom hva vi kan kjøpe ferdig utenlands, og hva vi må utvikle selv.

Det bringer meg inn på næringslivsstrategien. Jeg syns at Stortinget, når man nå gir sin tilslutning til den næringslivsstrategien vi legger opp til, må merke seg en ting, og det er at hvis det overhodet skal være fornuftig av den norske stat å satse på forskning og utvikling innenfor militære produkter, er forutsetningen at man selger også ute på markedet i tillegg til å selge til det norske forsvar. Ellers vil dette være en alldeles vanvittig satsing. Vi kommer i løpet av årene til å bruke ganske mange milliarder kroner på utvikling av produkter - til gode for det norske næringsliv, men også til gode for det norske forsvar, fordi vi innenfor totalforsvarskonseptet trenger den kompetanse som industrien etter hvert utvikler på disse områdene.

Når man sier a, må man også være forberedt på at man i neste omgang er nødt til å si b. Man velger her en strategi som man må være villig til å følge opp, men selvsagt innenfor de hovedretningslinjer som man har i Det norske storting og i det norske samfunn for salg av våpen til nasjoner som er i en slik situasjon at det vil være ufornuftig og uhensiktsmessig å bidra til at grupperinger innenfor disse nasjonene får tak i våpen. Men man kan ikke ha så stor dobbeltmoral at man sier at man skal utvikle materiell av hensyn til norske arbeidsplasser hvis man ikke samtidig ser i øynene at det behovet det norske forsvaret har, tross alt er så begrenset at man har behov for også å eksportere.

Jeg er glad for at vi nå gjennom denne behandlingen i Stortinget får gjennomslag for denne strategien. Vi har fra Regjeringen sagt helt klart fra - og Stortinget har også sagt klart fra - slik at norsk næringsliv vet hva de har å forholde seg til i framtida.

Avslutningsvis la meg bare si når det gjelder fremskyndelsen av fregattprosjektet, at vi gjør det fordi også Regjeringen selvsagt ser at sjøfartsnasjonen Norge og det norske forsvaret har meget stort behov for eskortefartøyer. Det er også en del av forutsetningen for vårt invasjonsforsvar. Vi skal nå få utredet de ulike alternativene som foreligger, enten utvikle prosjektet på egen hånd, kjøpe et ferdig prosjekt ute, eller bruke kombinasjoner av dette, og se hvor mye av det materiellet vi i dag har på de nåværende fregatter, som kan brukes i det nye fregattkonseptet. Så kommer vi tilbake til Stortinget med et konkret opplegg for hvordan disse skal finansieres, og når prosjektet skal settes i gang.

Lagt inn 12 juli 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen