Pressehefte: Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementet:

Et kvalitativt bedre forsvar

-Forsvarsbudsjettet for 1996 uttrykker en sterk prioritering av Forsvaret og reflekterer Regjeringens vilje til å følge opp de langsiktige mål, sier forsvarsminister Jørgen Kosmo. Budsjettet er på 24,1 milliarder kroner og dette er en økning på 0,5 prosent i forhold til 1995. Regjeringen fastholder sitt mål om å realisere det forsvarskonsept og den krigsstruktur (dvs. Forsvarets oppbygging i krig) som Stortinget har sluttet seg til.

Virksomhet

Den omstilling som St. meld. nr. 16 (langtidsmeldingen) har lagt opp til, er i rute. Regjeringens forslag til driftsreduksjoner er et av virkemidlene for å nå målet om et kvalitativt bedre forsvar med reduserte driftsutgifter. Førstegangstjenesten skal effektiviseres. Dette gir en betydelig innsparing av tjenestedager.

Kvaliteten på Forsvarets utdanning, trening og øvinger skal heves.

Gjennomgående tjeneste ved utdanningsavdelingene i Nord- Norge har ført til en kvalitetsheving både når det gjelder trening, utdanning og øvinger. En lavere gjennomsnittsalder for deler av mobiliseringshæren påvirker også kvaliteten i positiv retning.

Tiltak mot soldatledighet prioriteres fortsatt høyt og Voksenopplæringens budsjett vil bli videreført på samme nivå som for 1995.

Regjeringen legger vekt på å holde et relativt høyt øvingsnivå. For Sjøforsvaret vil aktivitetsnivået i 1996 være i overkant av 1993- nivå, som er det nivå som Stortinget mener bør være retningsgivende. Luftforsvaret vil få en markert økning. Det tas sikte på å øve alle HV- avdelinger med prioriterte oppdrag, i første rekke avdelinger i Nord-Norge samt Sjøheimevernet og Luftvernheimevernet.

For Hæren vil imidlertid aktivitetsnivået bli vesentlig lavere i 1996 enn i 1993. Dette skyldes at 1996 vil bli et spesielt kritisk år i omstillingsarbeidet. Stortinget har i 1994 og 1995 vedtatt en rekke større organisasjonsendringer for forsvarsgrenene, spesielt Hæren. For å få en kosteffektiv gjennomføring er det nødvendig å konsentrere aktiviteten mot omstillingsprosessen. Det er nødvendig å sette inn store personellressurser for å unngå at dette avgjørende arbeidet blir forsinket.Når organisasjonsendringene er gjennomført vil antall tjenestedager for repetisjonstjeneste i Hæren øke, og 1993- nivået planlegges passert i 1998.

Drift

For at vi skal klare å nå hovedmålene i omstillingspolitikken, er det viktig at sparetiltakene på driftssiden gjennomføres raskt. Det legges derfor også i 1996 opp til innstramminger på driftsbudsjettet, som ligger betydelig over det årlige gjennomsnittlige krav til driftsinnsparinger som var satt i langtidsmeldingen. Målet om å redusere driftsomkostningene med 2,2 prosent er ambisiøst. Omstillingsprosessen er imidlertid i rute og avspeiler at organisasjonsendringene som er gjennomført gir tilsiktede effekter.

Arbeidet med omstilling i Forsvaret gir resultater. Et bedre forsvar for hver krone er målet.

Innføring av ny styringsform og en målrettet satsing for å redusere utgiftene til drift og vedlikehold av materiell har også bidratt til vesentlige driftsreduksjoner. Som følge av materielladministrative tiltak vil Forsvaret kunne spare om lag 180 millioner kroner i 1996.

Regjeringen vil øke Kystvaktens budsjett med 10,2 prosent og etablere et stående indre kystoppsyn fra 1. januar 1996. Regjeringen ønsker med dette å styrke fiskerikontrollen og etablere et mer effektivt oppsyn i indre kystområder.

Utgiftene til FN-operasjoner øker med 5,6 prosent blant annet som en følge av økt engasjement i Bosnia. Verkstedkompaniet ved FN-styrken i Libanon skal avvikles i løpet av mai 1996.

Regjeringen har som mål å bringe driftsutgiftene for bygg og anlegg ned til et nivå som i år 2002 vil ligge om lag 25 prosent lavere enn i 1992. Målsettingen er at eid og leid bygningsmasse på dette tidspunkt skal være redusert til om lag 4,5 millioner kvadratmeter.

Investeringer

Materiellinvesteringsbudsjettet skal økes med 5,6 prosent i 1996. Alle prosjekter skal konsekvensvurderes i forhold til gjeldende innfasingsplaner, eksisterende materiellstruktur og realistiske framtidige budsjetter. På denne måten skal Forsvaret få bedre balanse i materiellstrukturen.

Materiellinvesteringenes andel av budsjettet øker fra 26 prosent i 1995 til 27,5 prosent i 1996. Forsvaret er i rute for å nå målet om en samlet materiellinvestering på 30 milliarder 1992- kroner for planperioden 1994- 98. Tildelingen for 1996 vil for det meste benyttes til videre- og sluttføring av igangsatte prosjekter. Regjeringen foreslår imidlertid ett større materiellprosjekt for 1996. Prosjektet "Soldat 2000" skal anskaffe materiell til Forsvaret for å styrke den enkelte soldats overlevelsesevne, stridsutholdenhet og mobilitet slik Hærens framtidige stridskonsept krever.

Regjeringen foreslår økte midler til nasjonalfinansierte bygg og anlegg. Reelt øker forslaget med 11,3 prosent i forhold til 1995, og det er avsatt 1,1 milliarder kroner til investeringer. Forsvaret skal prioritere prosjekter som er knyttet til omstillingen av Forsvaret og framtidig struktur, med vekt på flere funksjoner i større etablissementer.

Det legges også stor vekt på miljømessige forbedringer, og Regjeringen foreslår å bruke 568 millioner kroner på rene miljøtiltak i Forsvaret i 1996.

NATO- finansierte bygge- og anleggsprosjekter i 1996 består i hovedsak av å videreføre igangsatte prosjekter. Varslingsradarene SINDRE II er nå kontrahert og installasjon er i gang på Njunis, Senja og i Honningsvåg.

Framdriften av Forsvarets relokalisering Gardermoen går som planlagt. I henhold til framdriftsplanen skal anleggene til ny flystasjon på Gardermoen tas i bruk 1. desember 1996.

Sikkerhetspolitiske rammebetingelser

Europa har på ingen måte falt til ro i kjølvannet av den kalde krigen, men faren for utbrudd av en stormaktskonflikt etter tradisjonelle konfliktlinjer er sterkt redusert. Endringene i de ytre rammene for Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk har samtidig endret Norges muligheter til å påvirke disse rammene. Hovedtilnærmingen er tilpasning, aktiv deltakelse og mest mulig påvirkning og innflytelse i de internasjonale samarbeidsprosesser som påvirker vår sikkerhet.

Blant de internasjonale begivenhetene som vil påvirke også Norges sikkerhetspolitiske situasjon i årene som kommer, er EU's regjeringskonferanse, tilsynskonferansen for avtalen om nedrustning av konvensjonelle våpen i Europa (CFE), parlamentsvalget i Russland og presidentvalgene i Russland og USA.

Som assosiert medlem av Den vesteuropeiske union (VEU) mener Norge at organisasjonen bør opprettholdes som en selvstendig organisasjon, men med styrkede forbindelser både til Den europeiske union (EU) og NATO.

Usikkerheten omkring den politiske utviklingen i Russland og det fortsatte nærværet av en betydelig militær kapasitet nær Norges territorium, vil i stor grad påvirke norsk sikkerhetspolitikk og forsvarsplanlegging også i de kommende år.

Trelandssamarbeidet mellom USA, Russland og Norge om kartlegging og håndtering av militært relaterte miljøutfordringer, er imidlertid et eksempel på at naboskapet til Russland kan gi nye perspektiver.

NATO's Partnerskap for fred- program, der alle de nordiske landene er med, gjør et tettere nordisk samarbeid naturlig. Det samme gjør Sverige og Finlands EU- medlemskap og observatørstatus i VEU, hvor Norge nå har meldt inn styrker. De nordiske landene samarbeider også nært om opprettelsen av en baltisk fredsbevarende bataljon.

I 1995 ble avtalen om forhåndslagring av utstyr for den amerikanske marineinfanteribrigaden (NALMEB) reforhandlet. Resultatet er at Norge vil dekke en større andel av drifts- og vedlikeholdsutgiftene for det forhåndslagrede materiellet. De totale amerikanske forpliktelser opprettholdes imidlertid uavkortet.

I fjorårets budsjettproposisjon ble det varslet at Forsvarsdepartementet ville gjennomgå de selvpålagte restriksjonene i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen. Dette er nå gjort. Base- og atomvåpenpolitikken vil bli opprettholdt. De detaljerte selvpålagte restriksjonene er avløst av generelle prinsipper for utenlandsk militær virksomhet i Norge. Disse prinsippene omfatter også virksomhet i regi av Partnerskap for fred- programmet. Senere vil det bli utarbeidet en ny Kongelig resolusjon vedrørende anløp av militære fartøyer og fly, som vil etablere generelle prinsipper for slike anløp. Bratteli- doktrinen inngår fortsatt som en integrert del av anløpspolitikken.

---

Pressekontakt:
Pressetalskvinne Kirsti Skjerven, tlf. 22 40 23 10, telefaks 22 40 23 02

---

linkdoc006005-990572#doclinkdoc#doclinkdoc006005-990780#doclinkdoc006005-990782#doc

---

Lagt inn 4 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen