Statsbudsjettet 1996 Næringsrettet forskning og utvikling

P R E S S E M E L D I N G
Fiskeridepartementet

NR. 49/95, 4. oktober 1995

STATSBUDSJETTET 1996

Budsjettforslag for Fiskeridepartementet for 1996:

Næringsrettet forskning og utvikling

Regjeringen foreslår et budsjett for Fiskeridepartementet for 1996 med 1.683 millioner kroner i utgifter og 445 millioner i inntekter. Sammenlignet med budsjettrammene for 1995 innebærer forslaget for 1996 en økning av utgiftssiden på omlag 4,5 prosent. En eventuell støtte gjennom Fiskeriavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag er ikke regnet med.

Det overordnede mål for Regjeringens fiskeripolitikk er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring. Vern av ressursene i havet er grunnleggende i denne sammenhengen. Økt lønnsomhet i næringa er en viktig forutsetning for å kunne sikre arbeidsplassene og bosettinga. Fiskeri- og havbruksnæringa er en av de sektorer med størst potensiale for verdiskaping og det antas at disse næringene etter hvert vil få enda større samfunnsmessig betydning.

I 1996 legges det opp til fortsatt stor innsats på ressurskontroll. Dette gjelder kontroll både på sjø og land. Det er viktig å sikre at norsk og andre lands fiske på de samme ressursene blir underlagt like streng kontroll.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for å styrke sjøtransportens stilling innen norsk samferdsel blant annet ved å utvikle havner, farleder og annen infrastruktur, herunder trafikksentraler og navigasjonshjelpemidler.

- Fiskerinæringa er ei næring med betydelige vekstmuligheter, samtidig som næringa bidrar til økt sysselsetting og til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Budsjettet viser klart hvordan vi ønsker å satse, sier fiskeriminister Jan Henry T. Olsen. - Vi viderefører vår sterke innsats på ressurskontroll, vi setter ressurser inn for å utvikle nye oppdrettsarter som kamskjell og kveite, vi får en realøkning i bevilgningene til forskning og utviklingstiltak og vi øker både kontraktsrammen i Statens Fiskarbank og tilskuddet til fiskebåtkontrakter. Fiskeridepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet vil samarbeide for å se de to departementenes bevilgninger til henholdsvis fiskerihavner og havneformål i sammenheng, sier fiskeriministeren.

Utviklingstiltak i havbruk

Det bevilges 19 millioner kroner som tilskudd til utviklingstiltak for å fremme verdiskapinga i fiskerinæringa. Utviklingstiltak i havbruksnæringa er et prioritert område innenfor denne bevilgninga. I tråd med det som er sagt i Havbruksmeldinga (St.meld. nr. 48 1994-95) vil Fiskeridepartementet satse spesielt på ny næringsutvikling knyttet til oppdrett av kveite og kamskjell. Det gjelder bl.a. forskningsstøtte til utvalgte næringsutviklingsprosjekter og utvikling av helse- og kvalitetskontroll. Videre er det viktig å fremme næringsutvikling ved brubygging mellom fiskeri- og havbruksforskninga og finansieringsinstitusjonene, å fremme markedsforskning og markedsarbeid og å fremme samordning med sikte på best mulig effekt av de offentlige virkemidlene. Det vil også bli arbeidet med tiltak for næringsutvikling innen produksjon av utstyr til havbruksnæringa.

Forskning og utvikling

Det foreslås en realøkning i bevilgningen til forskning og utvikling, inklusiv en økning på 7,5 millioner kroner til utviklingstiltak. Fiskeridepartementets satsing dekker både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning. Forvaltningsrettet forskning og overvåking på fiskerisektoren utgjør et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, og Fiskeridepartementet vil derfor i 1996 videreføre innsatsen på dette området. Fiskeridepartementet vil det kommende året styrke den grunnleggende havbruksforskninga, videreføre den næringsrettede forskninga og styrke innsatsen rettet direkte mot næringsutvikling.

Forskningsmidlene fordeles på følgende måte:

• Havforskningsinstituttet 304 millioner kroner. Av dette er 95 millioner oppdragsforskning.
• Norsk Institutt for Fiskeri- og Havbruksforskning (Fiskeriforskning) 14,5 millioner kroner.
• Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt 16,6 millioner kroner. Av dette er 5 millioner oppdragsforskning.
• Tilskudd til utviklingstiltak 19 millioner kroner.
• Program for utvikling og stimulering av havbeite (PUSH) 12 millioner kroner.

Statens Fiskarbank

Fra 1.7.1995 ble renta i Statens Fiskarbank satt ned fra 8 til 7,5 prosent, og det foreslås å videreføre rentesatsen på 7,5 prosent i 1996. Låneramma foreslås til 300 millioner kroner. Innenfor fiskeripolitiske retningslinjer får Fiskarbanken fullmakt til å fordele låneramma mellom nybygg og større ombygginger og lån til andre formål. Det bevilges 20,8 millioner kroner til rentedekning og 15 millioner til dekning av tap.

I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1995 kom en ordning med tilskudd til fiskebåtkontrakter inn på Fiskeridepartementets budsjett. Bevilgningen til denne ordninga foreslås økt med 4 millioner til 34,5 millioner kroner, noe som gir rom for en kontraktsramme på 500 millioner kroner i 1996. Det er en økning på 50 millioner i forhold til 1995.

Kystforvaltning

Det foreslås 4 millioner kroner over Forsvarsdepartementets budsjett for å komme i gang med videreutviklinga av et meldings- og informasjonssystem i Kystverket i samsvar med Kystforvaltningsutvalgets forslag. Tjenesten forutsettes å bli det sentrale informasjonssystem bl.a. for det indre kystoppsyn, og vil bety en vesentlig effektivisering av informasjonsflyten i forbindelse med skipsbevegelser i norske farvann. Det kan også gi et forbedret grunnlag for statistikk, og gjennom dette forbedre grunnlaget for beslutninger i sjøtransport- og havnepolitikken. Kystverket vil samarbeide nært med Forsvaret og Toll- og avgiftsdirektoratet

i forbindelse med meldings- og informasjonssystemet. Kystverkets nye losformidlingssystem vil inngå som et vesentlig element.

Fyrtjeneste, lostjeneste og oppmerking og utdypning av farleder er viktige i arbeidet for sikker og effektiv sjøtransport, og Fiskeridepartementet skal bidra til å utforme en havnestruktur i samsvar med samfunnets behov. I fiskerihavnepolitikken bør strategien være å se havnenes, industriens og flåtens behov og muligheter i sammenheng.

Til fiskerihavner og farledsoppmerking bevilges 150,5 millioner kroner, som fordeles med 100,2 millioner til fiskerihavner, 16 millioner i tilskudd til fiskerihavneanlegg og 34,3 millioner kroner til farledsutbedringer. Til oppmerking av leder med hurtigbåttrafikk foreslås 2,5 millioner kroner.

---

Kontaktpersoner:

Havbruk
Rådgiver Ulf Magne Nilsen, tlf. 22 34 64 83

Forskning
Underdirektør Magnhild Bjørseth, tlf. 22 34 64 30

Kystforvaltning
Rådgiver Inger Lise Sogstad, tlf. 22 34 64 28

Flåte/ressurs
Avdelingsdirektør Torstein Hansen, tlf. 22 34 64 55

Generell info
Rådgiver Torun Reite, tlf. 22 34 64 27

---

Lagt inn 4 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen