P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet
Regnskapslovutvalget

27 oktober 1995

Hovedpunkter i utredningen om ny regnskapslov

Regnskapslovutvalget legger i dag frem forslag til ny regnskapslov, som bl.a. skal være i samsvar med EUs fjerde og syvende selskapsrettsdirektiv, som er en del av EØS-avtalen.

Direktivene inneholder valgfrihet på mange områder. I mange sammenhenger er det uklart om valgfriheten angår lovgivende myndighet i medlemsstaten eller om den er tenkt å gjelde for de regnskapspliktige. Et flertall i utvalget mener at lovgiveren skal foreta de valg som kan gjøres innenfor direktivene. Et mindretall vil bevare en noe høyere grad av fleksibilitet i regnskapsavleggelsen enn det flertallet går inn for.

Årsregnskapet er et sentralt begrep i forslaget til ny regnskapslov. Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. For morselskap i konsern består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Formålet med konsernregnskapet er å vise de konsoliderte selskapene som en enhet. Årsberetningen skal ikke være en del av årsregnskapet.

Det foreslås en endring i regnskapsplikten slik at næringsvirksomhet foreslås å bortfalle som kriterium for regnskapsplikt. Dette betyr at personlige næringsdrivende ikke skal utarbeide årsregnskap etter regnskapsloven. Det foreslås imidlertid at bokføringsplikten videreføres for personlige næringsdrivende og sameier som skal levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven. Videre foreslås det at økonomiske foreninger skal ha regnskapsplikt, og likeledes andre foreninger når de er over en viss størrelse.

Konsernregnskapsplikt gjelder for morselskap i konsern. Det foreslås unntak fra konsernregnskapsplikten for morforetak i underkonsern, under visse betingelser. Det foreslås også unntak fra konsernregnskapsplikten for konserner som er små etter kriteriene for små foretak, men det er uenighet om denne forenklingsregelen også skal gjelde for aksjeselskaper. Det foreslås også visse regler om adgang til å utelate datterselskap fra konsolideringen.

Det foreslås et eget lovkapittel om grunnleggende regnskapsprinsipper. Disse omfatter b.l.a. bestemmelser om regnskapsføring av transaksjoner (transaksjonsprinsippet) og om inntektsføring og kostnadsføring (sammenstillingsprinsippet). Anvendelsen av forsiktighetsprinsippet bør begrenses til nedskrivningsplikten i de generelle vurderingsreglene og en bestemmelse om plikt til å resultatføre urealisert tap. Det skal tas hensyn til virkningen av sikring og porteføljestyring. Regnskapsstørrelser som er usikre, skal settes til forventet verdi. En bestemmelse om at årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med god regnskapsskikk foreslås videreført. Et mindretall har avvikende synspunkter b.l.a. på lovfesting av et transaksjonsprinsipp.

Hovedreglene for vurdering av eiendeler er laveste verdis prinsipp for omløpsmidler og historisk kost med betinget nedskrivingsplikt for anleggsmidler. Det foreslås imidlertid flere viktige unntak fra hovedreglene. Ett unntak er utvalgsflertallets forslag om partiell anvendelse av markedsverdiprinsippet for markedsbaserte finansielle omløpsmidler som inngår i en handelsportefølje. Et mindretall mener at dette forslaget ikke kan gjennomføres innenfor direktivets ramme. Utvalget foreslår ellers dagskursprinsippet for pengeposter i utenlandsk valuta.

Det foreslås at både fusjon og fisjon som hovedregel skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon. Etter utvalgets forslag innebærer det at overdragende selskaps eiendeler og gjeld skal regnskapsføres til virkelig verdi. Konserndannelse ved oppkjøp kal regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden. Både for fusjon og for konserndannelse gis det særregler om kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser. Et mindretall foreslår at fusjon fortsatt skal regnskapsføres etter kontinuitetsprinsippet i selskapsregnskapet.

Det gjennomføres en klarere arbeidsdeling mellom noter og årsberetning. De fleste av notene som er foreslått følger av direktivet eller videreføres fra gjeldende lov. En nyskapning er en alminnelig opplysningsplikt om forhold som er viktige for å bedømme stilling, som supplerer de konkrete notebestemmelsene.

Utvalget ble særskilt bedt om å se på utformingen av opplysningskrav for ytelser til ledende ansatte mv. Krav om denne typen opplysninger er samlet i én note og gitt en generell form. Opplysningsplikten gjelder daglig leder og styrets leder, og gjelder alle former for ytelser.

I den grad andre ansatte har krav på høyere ytelser enn daglig leder og styrets leder, antas dette å måtte oppgis etter den foreslåtte bestemmelsen om alminnelig opplysningsplikt om viktige forhold.

Utvalget foreslår at årsregnskapet og årsberetningen for alle regnskapspliktige (ikke bare aksjeselskapene) skal være offentlige. I tillegg til dette opprettholdes dagens ordning med at aksjeselskaper og store foretak innen en angitt frist skal sende inn årsregnskapet og årsberetningen til Regnskapsregisteret.

For små foretak foreslås det en rekke forenklete regler. Som små foretak regnes regnskapspliktige som oppfyller to av følgende tre kriterier: foretaket har mindre enn

20 mill. kroner i salgsinntekter, har mindre enn 20 mill. kroner i balansesum eller har mindre enn 20 ansatte. Bl.a. foreslås det at små foretak skal ha anledning til å nytte variabel tilvirkningskost, kostnadsføre FoU, kostnadsføre alle leieavtaler, anvende fullført kontrakt metode ved langsiktige tilvirkningskontrakter, unnlate regnskapsføring av utsatt skatt, og regnskapsføre fusjon til balanseførte verdier. Små foretak skal også ha færre notekrav, enklere årsberetning, og de skal slippe plikt til kontantstrømoppstilling og å omarbeide sammenligningstall.

---

Kontaktperson:
Informasjonssjef Janne-Gro Rygg, tlf: 22 34 41 09, priv: 22 92 15 94, personsøker: 966 38481

---

Lagt inn 31 oktober 1995 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen